eRapport

Billeddiagnostikk ved håndartrose

Prosjekt
Prosjektnummer
2008071
Ansvarlig person
Tore K. Kvien
Institusjon
Diakonhjemmet Sykehus AS
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Musculoskeletal
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2012 - sluttrapport
Vi har utviklet det første MR scoringssystemet for håndartrose. Dette scoringssystemet inneholder ulike funn som er typiske for håndartrose: synovitt, flexor tenosynovitt, erosjoner, osteofytter, leddspalteavsmalning og benmargslesjoner (0-3 skala), og fravær/tilstedeværelse av cyster, feilstillinger og patologi i sideligamenter. Vi presenterte scoringssystemet med et tilhørende atlas samt reliabilitetsdata. Reliabilitetsøvelser viste at scoringssystemet hadde god reliabilitet (både mellom ulike lesere og samme leser) (artikkel 1). Vi undersøkte hvorvidt MR var mer sensitivt enn konvensjonell røntgen i å oppdage ulike strukturelle forandringer ved håndartrose. Vi fant at MR oppdaget cirka dobbelt så mange ledd med osteofytter og erosjoner sammenliknet med røntgen. Videre viste vi at forekomsten av de fleste MR funn økte med økende grad av røntgenologisk artrose. Synovitt var imidlertid mer vanlig i ledd med mild røntgenologisk artrose enn i ledd med moderat/alvorlig artrose (artikkel 2). Vi studerte hvilke MR funn som var assosiert med smerte, og fant at moderat/alvorlig synovitt (OR=2.4; p<0.001), benmargslesjoner (OR=1.5; p=0.06), erosjoner (OR=1.4; p=0.05), benattrisjon (OR=2.5; p<0.001) og osteofytter (OR=1.4; p=0.10) var assosiert med smerte i det samme leddet, uavhengig av hverandre. Det var ingen sammenheng mellom summen av MR funn i hånden (åtte fingerledd inkludert) og generell håndsmerte eller -funksjon. Bruken av MR i diagnostikken av håndartrose er foreløpig begrenset da vi ikke har noe sykdomsmodifiserende behandling. I framtiden, når vi sannsynligvis har tilgjengelige artrose-modifiserende behandling, vil imidlertid MR ha en viktig rolle pga høyere sensitivitet enn konvensjonell røntgen (sannsynligvis oppdage artrose ved et tidligere tidspunkt) og evnen til å vise multiple artroseforandringer som er assosiert med smerte (som ikke sees på røntgen).
2011
Håndartrose er vanlig i den generelle befolkningen og kan gi betydelige plager i form av smerter, stivhet og nedsatt funkjon. Både strukturelle forandringer og inflammasjon har vist seg å spille en rolle for pasients opplevde plager. MRI har fordelen av å kunne demonstrere alle leddets komponenter, men lite forskning gjort på MRI ved håndrtrose.I denne studien ønsket vi å finne ut om MRI kan være nyttig for å studere leddforandringer ved håndaartrose. Vi ønsket å studere om MRI kan oppdage forandringer i større grad enn konvensjonell røntgen. I tillegg ønsket vi å studere sammenhengen mellom MRI funn og pasientens opplevde smerte og funksjon. Dette kan bidra til å bedre forstå hvilke forandringer som er av betydning for pasientens symptomer. Første ledd i dette arbeidet var å utvikle et scoringsystem for MRI ved håndartrose som på en reliabel måte kunne gradere forandringer ved håndartrose. Dette scoringsystemet inkluderte både strukturelle og inflammatoriske forandringer. Vi fant at typiske forandringer som benpåleiringer og leddspalteavsmalning var svært hyppig. MRI var i stand til å oppdage små osteofytter også i ledd som var uten osteofytter på røntgen. MRI kunne også oppdage erosive forandringer (benskade) i ledd som var ikke-erosive på røntgen. Dette skyldes mest sannsynlig at MRI viser leddet i flere plan. Også inflammatoriske forandringer var hyppig tilstede, også i ledd uten eller med kun lettgradig artrose. Såkalte benmargslesjoner (sett som forøket signalintensitet på STIR sekvensen) var særlig tilstede i ledd med moderat til uttalt artrose. Vi fant erosjoner, inflammasjon (synovitt) og benmargslesjoner var assosiert med smerte i det samme leddet. Det var kun svake sammenhenger mellom totalmengden av MRI forandringer i hånden og pasientens opplevde smerte og funksjonstap. Vi kan oppsummere med følgende: MRI er mer sensitiv enn røntgen i å oppdage osteofytter og erosjoner ved håndartrose. MRI har også vist at inflammasjon er vanlig. Inflammsjon, erosjoner og benmargslesjoner virker å være de viktigste forandringene som gir smerte, og kan derfor være mål for behandling.
2010
Håndartrose er svært vanlig og det er mangelfull kunneksap om hvordan sykdomsutvikling skal dokumenteres. Dette prosjektet fokuserer på utvikling og validering av nye billeddiagnostiske metoder, spesielt MR.Røntgen er den mest brukte billedmodaliteten ved håndartrose. Imidlertid er det dårlig samsvar mellom røntgenfunn og pasients plager. Man har i større og større grad benyttet ultralyd ved håndartrose, mens lite forskning er gjort på MR ved håndartrose. De få studiene som foreligger har heller ikke benyttet seg av et standardisert scoring system. På bakgrunn av dette ønsket vi å utvikle et MR scoringssystem som inkluderte nøkkelfunn ved håndartrose, både i forhold til strukturelle forandringer i ben/brusk og inflammasjon. Vi utførte en reliabilitetsøvelse der 3 lesere uavhengig av hverandre scoret MR bildene hos 10 pasienter iht til det foreslåtte systemet. Øvelsen ble gjentatt etter 1 uke. Vi fant da at scoringsystemet på en reliabel måte kunne vurdere nøkkelfunn ved håndartrose. Haugen var en av tre leseere som deltok i øvelsen, og er 1. forfatter på artikkelen. Dette ble presentert som abstract på EULAR og ACR 2010, og er submittert til Annals of Rheumatic Diseases (revidert artikkel er artikkel er nettopp akseptert i 2011) Vi har videre scoret alle våre pasienter i Oslo håndartrosekohort iht til det foreslåtte scoringsystemet, og vil videre teste systemets validitet i forhold til røntgengunn og kliniske variabler. Med utgangspunkt i data fra den generelle befolkningen i Framingham, USA, har vi beskrevet prevalensen, insidensen og progresjonen av røngtenologisk håndartrose. Dette er den første studie i sitt slag som beskriver både røntgenologisk, symptomatisk og erosiv artrose i et longitudinelt perspektiv. Haugen deltok i scoring av røngtenbilder (n=1026) under et forskningsopphold i Boston sommer 2010, og er førsteforfatter på artikkelen. Denne artikkelen er submittert til Annals of Rheumatic Diseases (major revision per dags dato). Med utgangspunkt i data fra Osteoarthritis Initiative har vi sett på sammenhengen mellom røntgenologisk håndartrose og brusktykkelse i kneet. Vi fant at det var en signifikant ammenheng, som støttet at det er en systemisk predisposisjon. Haugen scoret 765 røntgenbilder i dette prosjeket, og er 1. medforfatter på artikkelen. Artikkelen er submittert til Osteoarthritis and Cartilage (under review per dags dato).
2009
Oslo Håndartrose-kohort består av 209 pasienter ved baseline (2000-2002) og 128 pasienter ved follow-up (2008-2009). Pasientene har fylt ut spørreskjemaer og blitt undersøkt klinisk og ved hjelp av rtg ved både baseline og follow-up, samt MR og UL ved follow-up.2 artikler er submittert, men ikke akseptert ennå: Artikkel 1 (The construct validity of AUSCAN using Rasch analysis) omhandler validiteten av AUSCAN, som er det mest brukte spørreskjemaet ved håndartrose og inneholder spørsmål om smerte, funksjon og stivhet. Artikkel 2 (Performance of AUSCAN, AIMS3 and FIHOA evaluated by Rassch analysis) sammenlikner validiteten av 3 spørreskjemaer som måler håndfunksjon. Absstract ACR 2009: The associations between ultrasound, joint counts and symptoms in hand osteoarthritis (poster presentasjon). Det oppdages mer osteofytter ved ultralyd enn ved klinisk undersøkelse, mens bløtdelshevelse var mer vanlig enn ultralydoppdaget leddhinnebetennelse (synovitt). det var imidlertid lite samsvar mellom ultralydfunn og kliniske symptomer. Det er submittert 5 abstract til EULAR 2010: - The construct validity of the OARSI scoring system using Rasch analysis: Omhandler validiteten av et røntgen scoringsystem ved håndartrose - The concordance of osteophytes assessed by conventional radiographs, ultrasound and clinical examintion: Omhandler konkordansen av benede leddpåleiringer vurdert ved 3 metoder; røntgen, ultralyd og klinisk undersøkelse. Ultralyd oppdaget ca dobbelt så mange ledd som røntgen, mens få ledd demonstrere benede påleiringer på røntgen og ikke ultralyd. Klinisk undersøkelse var mer sensitiv enn røntgen, men det kan være vanskelig ved klinisk undersøkelse å skille benet og bløtdelshevelse - The longitudindal associations between radiographic features and measures of pain and function: Flere tverrsnittstudier har vist liten sammenheng mellom røntgenfunn og kliniske variabler. Det var også liten sammenheng mellom progresjon av røntgenfunn og økte symptomer. Erosjoner var imidlertid assosiert med økt stivhet og nedsatt gripestyrke. - The development of a preliminary MRI scoring system in hand osteoarthritis: Basert på MRI scoringsystemet for psoriasisartritt og OARSI røntgen scoringsystem ved håndartrose har vi utviklet et forslag til scoringsystem ved håndartrose som inkluderer synovitt, flexortenosynovitt, kollateral ligament patologi, benpåleiringer, leddspalteavsmalning, erosjoner, cyster, benmargslesjoner og malalignment. - The inter-reader reliability of a preliminary MRI scoringsystem in hand osteoarthritis: Det ble arrangert en scoringsøvelse hvor 10 pas ble uavhengig scoret av 3 lesere. Det var god til svært god inter-reader reliabilitet for alle inkluderte subskalaer med unntak av flexor tenosynovit og kollateral-ligament patologi.
2008
Billeddiagnostikk har blitt fremhevet som viktige forskningsområder innenfor håndartrose. Vår studie med omfattende data på kliniske variabler samt bruk av 3 billeddiagnostiske modaliteter (konvensjonell røntgen, ultralyd og MR) vil være banebrytende i dette arbeidet.Hovedmålsettingen er å vurdere stukturelle MR-forandringer ved håndartrose, inkludert brusktap, synovitt, erosjoner, benmargsødem, og relatere disse funnene til funn ved konvensjonell røntgen, ultralyd og kliniske variabler. Følgende 4 problemstillinger vil besvares og hver av disse problemstillingene vil resultere i en artikkel som vil inngå i et doktorgradsarbeid (PhD): Validering av røntgenologiske scoringsmetoder, deskriptiv vurdering av MR-funn, sammenlikning av billeddiagnostiske funn og kliniske variabler, og vurdering av forløp og prognostiske faktorer. Ved å sammenlikne ulike billeddiagnostiske metoder samt relatere disse funn til kliniske symptomer er målet å bidra til utvikling av bedre scoringsmetoder innenfor både røntgendiagnostikk samt nye modaliteter som MR og UL. Som eneste studie med tre billeddiagnostiske modaliteter og et stort datamateriale på symptomer og funn ved klinisk undersøkelse vil studien kunne gi oss nyttig informasjon om hvilke funn ved de ulike modalitetene som bør vektlegges i diagnostikken av artrose. Denne kunnskapen kan bidra til økt samsvar mellom symptomer / kliniske funn og billeddiagnostiske forandringer, og dermed lette diagnostikken. I tillegg vil studien bidra til økt kunnskap om hvilke strukturer som er assosiert med symptomer og hvilke strukturer som er involvert i patogenesen med muligheter for utvikling av bedre symptommodifiserende behandling, samt av sykdomsmodifiserende behandling (jfr DMARD ved inflammatoriske ledd- og bindevevssykdommer). Oppfølgingsstudien vil også gi unike muligheter til å angi røntgenologiske funn med prognostisk verdi.
Vitenskapelige artikler
Haugen Ida Kristin, Bøyesen Pernille, Slatkowsky-Christensen Barbara, Sesseng Sølve, van der Heijde Désirée, Kvien Tore K

Associations between MRI-defined synovitis, bone marrow lesions and structural features and measures of pain and physical function in hand osteoarthritis.

Ann Rheum Dis 2012 Jun;71(6):899-904. Epub 2011 nov 25

PMID: 22121126 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Haugen Ida K, Bøyesen Pernille, Slatkowsky-Christensen Barbara, Sesseng Sølve, Bijsterbosch Jessica, van der Heijde Désirée, Kvien Tore K

Comparison of features by MRI and radiographs of the interphalangeal finger joints in patients with hand osteoarthritis.

Ann Rheum Dis 2012 Mar;71(3):345-50. Epub 2011 okt 11

PMID: 21989543 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Haugen Ida K, Lillegraven Siri, Slatkowsky-Christensen Barbara, Haavardsholm Espen A, Sesseng Sølve, Kvien Tore K, van der Heijde Désirée, Bøyesen Pernille

Hand osteoarthritis and MRI: development and first validation step of the proposed Oslo Hand Osteoarthritis MRI score.

Ann Rheum Dis 2011 Jun;70(6):1033-8. Epub 2011 mar 24

PMID: 21436160 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Haugen Ida Kristin, Moe Rikke Helene, Slatkowsky-Christensen Barbara, Kvien Tore Kristian, van der Heijde Désirée, Garratt Andrew

The AUSCAN subscales, AIMS-2 hand/finger subscale, and FIOHA were not unidimensional scales.

J Clin Epidemiol 2011 Sep;64(9):1039-46. Epub 2011 mar 16

PMID: 21411282

Haugen I K, Slatkowsky-Christensen B, Lessem J, Kvien T K

The responsiveness of joint counts, patient-reported measures and proposed composite scores in hand osteoarthritis: analyses from a placebo-controlled trial.

Ann Rheum Dis 2010 Aug;69(8):1436-40. Epub 2009 jun 8

PMID: 19508966

I.K. Haugen, P. Bøyesen, B. Slatkowsky-Christensen, S. Sesseng, D. van der Heijde, T.K. Kvien

Associations between radiographic and clinical osteoarthritis features and MRI defined bone marrow lesions in the finger joints

Ann Rheum Dis 2012;71(Suppl3):299

A. Mathiessen, I.K. Haugen, P.S. Robinson, C.N. Engen, N. Østerås, L. Engebretsen, T.K. Kvien, H.B. Hammer

Relationship of ultrasonographic measurement of osteophytes and femoral cartilage thickness to radiographic severity of knee OA

Ann Rheum Dis 2012;71(Suppl3):579

I.K. Haugen, B. Slatkowsky-Christensen, P. Bøyesen, D. van der Heijde, T.K. Kvien

The cross-sectional and longitudinal associations between radiographic features and joint tenderness in hand osteoarthritis

Ann Rheum Dis 2012;71(Suppl3):419

I.K. Haugen, B. Slatkowsky-Christensen, P. Bøyesen, D. van der Heijde, T.K. Kvien

Erosive evolution in hand OA is associated with incident tenderness independent of MRI-defined bone marrow lesions and synovitis

Arthritis Rheum 2012;64(suppl)

I.K. Haugen, P. Bøyesen, B. Slatkowsky-Christensen, S. Sesseng, D. van der Heijde, T.K. Kvien

Radiographic joint space narrowing, malalignment and clinical soft tissue swelling are associated with MRI-defined BMLs

Osteoarthritis Cartilage 2012;20(Suppl1):S14-S15

Haugen IK

Magetic Resonance Imaging (MRI) in hand osteoarthritis

Ann Rheum Dis 2011;70(Suppl3):11

Haugen IK, Bøyesen P, Slatkowsky-Christensen B, Sesseng S, van der Heijde D, Kvien TK

Structural features and synovitis are frequently seen with Magnetic Resonance Imgaing (MRI) i patients with hand osteoarthritis

Ann Rheum Dis 2011;70(Suppl3):376

Haugen IK, Bøyesen P, Slatkowsky-Christensen B, Sesseng S, van der Heijde D, Kvien TK

Magnetic Resonance Imaging (MRI) detected synovitis is associated with pain in hand osteoarthritis

Ann Rheum Dis 2011;70(Suppl3):173

Haugen IK, Bøyesen P, Slatkowsky-Christensen B, van der Heijde D, Kvien TK

Tender joint count is associated with measures of pain, physical disability and grip strength in hand osteoarthritis

Ann Rheum Dis 2011;70(Suppl3):387

Mathiessen A, Haugen IK, Bøyesen P, Slatkowsky-Christensen B, Kvien TK, Hammer HB

Osteophytes can reliably be assessed with use of ultrasound atlas in patients with hand osteoarthritis

Ann Rheum Dis 2011;70(Suppl3):376

Haugen IK, Bøyesen P, Slatkowsky-Christensen B, Sesseng S, van der Heijde D, Kvien TK

MRI-detected synovitis and bone marrow lesions are associated with joint tenderness in hand osteoarthritis

Arthritis Rheum 2011;63(Suppl10):S634

Haugen IK, Bøyesen P, Slatkowsky-Christensen B, Sesseng S, van der Heijde D, Kvien TK

Comparison of structural features by MRI and radiographs in patients with hand osteoarthritis

Osteoarthritis Cartilage 2011;19(Suppl1):S167

Doktorgrader
Ida Kristin Haugen

The Reliability and Validity of Magnetic Resonance Imaging in Patients with Hand Osteoarthritis.

Disputert:
april 2012
Hovedveileder:
Tore Kristin Kvien

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler