Selvmordsstatistikkens pålitelighet i Skandinavia

Formålet med Dødsårsaksregisteret er å overvåke dødsårsaker og å belyse endringer over tid. Et pålitelig dødsårsaksregister er viktig for å overvåke befolkningens helsetilstand, kvalitetssikre helsetjenester og forske på årsaker til sykdom. Hensikten med studien, «selvmordsstatistikkens pålitelighet i Skandinavia», var å studere påliteligheten av selvmordsstatistikken internt i Norge, Sverige og Danmark, og mellom landene. I denne studien hentet vi ut all tilgjengelig informasjon fra dødsårsaksregisteret i Norge, Sverige og Danmark for totalt 1800 dødsfall i 2008. Fra hvert land trakk vi ut et tilfeldig utvalg på 600 dødsfall, som i utgangspunktet hadde blitt klassifisert som selvmord, ulykke eller naturlig død i dødsårsaksregisteret. Alle dødsfallene ble avidentifisert før åtte fagpersoner (rettsmedisinere, psykiatere og fagpersoner med kodekompetanse innen dødsårsakskoding) fra de tre landene, uavhengig av hverandre, reklassifiserte dødsmåte og dødsårsak for et utvalg av dødsfallene. I tillegg gjorde hver fagperson en vurdering av hvor sikker dem var på denne vurderingen (sikker, sannsynlig, usikker, for lite informasjon til å vurdere dødsmåte og dødsårsak). To av fagpersonene gjorde en ny vurdering av et utvalg av dødsfallene fra Norge og Sverige, der politirapport og den rettsmedisinske rapporten var tilgjengelig. For de norske dødsfallene var dette det samme utvalget av dødsfall som ble vurdert i første runde, der det var gjort en rettsmedisinsk undersøkelse ved rettsmedisinsk institutt i Oslo. For de svenske dødsfallene var dette det samme utvalget av dødsfall som ble vurdert i første runde i tillegg til alle som var kodet som «undetermined intent» i det svenske dødsårsaksregisteret. Totalt ble 81%, 88% og 90% av alle dødsfall som var registrert som selvmord i dødsårsaksregisteret også reklassifisert som selvmord av fagpersonene hhv i det svenske, norske og danske materialet. Omtrent 1-2 % av dødsfallene som var registrert som selvmord i de tre landene ble reklassifisert til gruppen ulykke eller naturlig dødsfall, mens de øvrige 8-19 % registrerte selvmord ble reklassifisert til gruppen «undetermined intent». Omtrent 3 % av dødsfallen som var registrert i gruppen ulykke eller naturlig død, ble reklassifisert til selvmord av fagpersonene. De to fagpersonene som fikk tilgang til politirapport og rettsmedisinsk rapport for et utvalg dødsfall fra Sverige og Norge i den andre evaluerings-runden reklassifiserte flere ulykker og naturlige dødsfall til selvmord (9%) i det norske materialet. I det svenske materialet ble 21 % av dødsfallene som var registrert som «undetermined intent» i det svenske dødsårsaksregisteret reklassifisert il selvmord. Fagpersonene vurderte graden av sikkerhet for at dødsfallet var forårsaket av selvmord til å være 87%, 77% og 92% hhv i det norske, svenske og danske materialet. Høyest usikkerhet var rapportert blant forgiftning-selvmord. Oppsummert: En høy andel av registrerte selvmord ble reklassifisert som selvmord. Det var få ulykkedødsfall og naturlige dødsfall som ble reklassifisert som selvmord. Totalt sett, fant vi ikke en økt andel selvmord ved denne evalueringen enn det som var klassifisert i dødsårsaksregisteret. Denne studien har ikke ført til innovasjon i form av utvikling og implementering av nye produkter, diagnostikk- og behandlingsmetoder, tjenester og organisatoriske løsninger (innovasjon). I denne studien har vi funnet at selvmordsstatistikken i Norge, Sverige od Danmark er ganske pålitelig, med en mulig feilmargin på 10-20%. Ulike kjente risikofaktorer for selvmord, blant annet psykiske lidelser som depresjon, er viktig å forebygge. For å kunne evaluere effekten av forebyggende tiltak og behandling innen psykisk helsevern, er det grunnleggende å vite om tallene statistikken baserer seg på er pålitelige. Dette bidrar denne studien til.