Selvmordsstatistikkens pålitelighet i Skandinavia

Denne studien har ikke ført til innovasjon i form av utvikling og implementering av nye produkter, diagnostikk- og behandlingsmetoder, tjenester og organisatoriske løsninger (innovasjon). I denne studien har vi funnet at selvmordsstatistikken i Norge, Sverige od Danmark er ganske pålitelig, med en mulig feilmargin på 10-20%. Ulike kjente risikofaktorer for selvmord, blant annet psykiske lidelser som depresjon, er viktig å forebygge. For å kunne evaluere effekten av forebyggende tiltak og behandling innen psykisk helsevern, er det grunnleggende å vite om tallene statistikken baserer seg på er pålitelige. Dette bidrar denne studien til.

Hensikten med studien er å studere påliteligheten av selvmordsstatistikken internt i Norge, Sverige og Danmark, og mellom landene. Norge hadde i mange tiår en selvmordsrate som lå under det halve av ratene i Sverige og Danmark. Ratene i Danmark og Sverige har imidlertid gått vesentlig mye mer ned enn i Norge de siste 10–15 år, og ratene er nå jevnstore i de tre skandinaviske landene.

En del av nedgangen i selvmordsratene som er registrert i Skandinavia kan skyldes dårligere kvalitet på dødsårsaksstatistikken, blant annet på grunn av nedgangen i obduksjonsfrekvensen. Det vil være av stor klinisk, epidemiologisk og helsepolitisk betydning å undersøke dette spørsmålet.

I samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Socialstyrelsen og Danmarks statistik vil vi fra alle dødsfall i 2008 (som vil være det siste år som er ferdig klassifisert når undersøkelsen igangsettes) trekke ut cases, der dødsfallene i utgangspunktet er blitt klassifisert som selvmord, ulykke eller naturlig død. Det blir til sammen trukket ut 600 case fra hvert land (Norge, Sverige og Danmark).

Totalt 1800 dødsfall vil bli vurdert av fagpersoner uavhengig av hverandre på grunnlag av tilsendt tilgjengelig materiale i form av dødsmelding samt obduksjonsrapport, politirapport og medisinsk tilleggsinformasjon bl.a. fra behandlende lege i den grad det er ønskelig. Dødsfallene klassifiseres deretter med hensyn til dødsmåte av to personer fra avdødes hjemland og en fra et av nabolandene i et rotasjonssystem som er tilfeldig. Fra Norge vil en med kompetanse svarende til offisiell koder, en med rettsmedisinsk kompetanse og en psykiater klassifisere uavhengig av hverandre. Fra de andre landene vil tre personer med tilsvarende kompetanse delta. Derved kan det skje en sammenligning både innad i de enkelte land og mellom landene.

Hensikten med studien er å studere påliteligheten av selvmordsstatistikken internt i Norge, Sverige og Danmark, og mellom landene. Norge hadde i mange tiår en selvmordsrate som lå under det halve av ratene i Sverige og Danmark. Ratene i Danmark og Sverige har imidlertid gått vesentlig mye mer ned enn i Norge de siste 10–15 år, og ratene er nå jevnstore i de tre skandinaviske landene.

En del av nedgangen i selvmordsratene som er registrert i Skandinavia kan skyldes dårligere kvalitet på dødsårsaksstatistikken, blant annet på grunn av nedgangen i obduksjonsfrekvensen. Det vil være av stor klinisk, epidemiologisk og helsepolitisk betydning å undersøke dette spørsmålet.

I samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Socialstyrelsen og Danmarks statistik vil vi fra alle dødsfall i 2008 (som vil være det siste år som er ferdig klassifisert når undersøkelsen igangsettes) trekke ut cases, der dødsfallene i utgangspunktet er blitt klassifisert som selvmord, ulykke eller naturlig død. Det blir til sammen trukket ut 600 case fra hvert land (Norge, Sverige og Danmark).

Totalt 1800 dødsfall vil bli vurdert av fagpersoner uavhengig av hverandre på grunnlag av tilsendt tilgjengelig materiale i form av dødsmelding samt obduksjonsrapport, politirapport og medisinsk tilleggsinformasjon bl.a. fra behandlende lege i den grad det er ønskelig. Dødsfallene klassifiseres deretter med hensyn til dødsårsak av to personer fra avdødes hjemland og en fra et av nabolandene i et rotasjonssystem som er tilfeldig. Fra Norge vil en med kompetanse svarende til offisiell koder, en med rettsmedisinsk kompetanse og en psykiater klassifisere uavhengig av hverandre. Fra de andre landene vil tre personer med tilsvarende kompetanse delta. Derved kan det skje en sammenligning både innad i de enkelte land og mellom landene.

Hensikten med studien er å studere påliteligheten av selvmordsstatistikken internt i Norge, Sverige og Danmark, og mellom landene. Norge hadde i mange tiår en selvmordsrate som lå under det halve av ratene i Sverige og Danmark. Ratene i Danmark og Sverige har imidlertid gått vesentlig mye mer ned enn i Norge de siste 10–15 år, og ratene er nå jevnstore i de tre skandinaviske landene.

En del av nedgangen i selvmordsratene som er registrert i Skandinavia kan skyldes dårligere kvalitet på dødsårsaksstatistikken, blant annet på grunn av nedgangen i obduksjonsfrekvensen. Det vil være av stor klinisk, epidemiologisk og helsepolitisk betydning å undersøke dette spørsmålet.

I samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Socialstyrelsen og Danmarks statistik vil vi fra alle dødsfall i 2008 (som vil være det siste år som er ferdig klassifisert når undersøkelsen igangsettes) trekke ut cases, der dødsfallene i utgangspunktet er blitt klassifisert som selvmord, ulykke eller naturlig død. Det blir til sammen trukket ut 600 case fra hvert land (Norge, Sverige og Danmark).

Totalt 1800 dødsfall vil bli vurdert av fagpersoner uavhengig av hverandre på grunnlag av tilsendt tilgjengelig materiale i form av dødsmelding samt obduksjonsrapport, politirapport og medisinsk tilleggsinformasjon bl.a. fra behandlende lege i den grad det er ønskelig. Dødsfallene klassifiseres deretter med hensyn til dødsårsak av to personer fra avdødes hjemland og en fra et av nabolandene i et rotasjonssystem som er tilfeldig. Fra Norge vil en med kompetanse svarende til offisiell koder, en med rettsmedisinsk kompetanse og en psykiater klassifisere uavhengig av hverandre. Fra de andre landene vil tre personer med tilsvarende kompetanse delta. Derved kan det skje en sammenligning både innad i de enkelte land og mellom landene.

Vi planlegger at studien fullføres i løpet av 2014

Hensikten med studien er å studere påliteligheten av selvmordsstatistikken internt i Norge, Sverige og Danmark, og mellom landene. Norge hadde i mange tiår en selvmordsrate som lå under det halve av ratene i Sverige og Danmark. Ratene i Danmark og Sverige har imidlertid gått vesentlig mye mer ned enn i Norge de siste 10–15 år, og ratene er nå jevnstore i de tre skandinaviske landene.

En del av nedgangen i selvmordsratene som er registrert i Skandinavia kan skyldes dårligere kvalitet på dødsårsaksstatistikken, blant annet på grunn av nedgangen i obduksjonsfrekvensen. Det vil være av stor klinisk, epidemiologisk og helsepolitisk betydning å undersøke dette spørsmålet.

I samarbeid med Statistisk sentralbyrå, Socialstyrelsen og Danmarks statistik vil vi fra alle dødsfall i 2008 (som vil være det siste år som er ferdig klassifisert når undersøkelsen igangsettes) trekke ut cases, der dødsfallene i utgangspunktet er blitt klassifisert som selvmord, ulykke eller naturlig død. Det blir til sammen trekt ut 600 case fra hvert land (Norge, Sverige og Danmark).

Totalt 1800 dødsfall vil bli vurdert av fagpersoner uavhengig av hverandre på grunnlag av tilsendt tilgjengelig materiale i form av dødsmelding samt obduksjonsrapport, politirapport og medisinsk tilleggsinformasjon bl.a. fra behandlende lege i den grad det er ønskelig. Dødsfallene klassifiseres deretter med hensyn til dødsårsak av to personer fra avdødes hjemland og en fra et av nabolandene i et rotasjonssystem som er tilfeldig. Fra Norge vil en med kompetanse svarende til offisiell koder,en med rettsmedisinsk kompetanse og en psykiater klassifisere uavhengig av hverandre. Fra de andre land vil tre personer med tilsvarende komptetanse delta. Derved kan det skje en sammenligning både innad i de enkelte land og mellom landene.

Studien er godkjent av REK, personvernombudet OUS Ullevål, riksadvokaten og ssb. I Danmark og Sverige har det ikke vært nødvendig å søke for å få ut materialet derfra.

Første artikkel i prosjektet er akseptert, men ikke publisert enda. Dette er en systematisk oversiktsartikkel over studier som er gjort tidligere der en har undersøkt/vurdert om selvmorsstatistikken er pålitelig.

Vi planlegger at andre artikkel til prosjektet er klar for innsending i løpet av våren 2012.

Prosjektet forventes å være ferdig i 2013/2014.

Hensikten med studien er å undersøke om selvmordsstatistikken i Norge, Sverige og Danmark er blitt mindre pålitelig de siste årene. Studien ble noe forsinket fordi vi ikke hadde stipendiat på søknadstidspunktet. Derfor kom vi først i gang juli 2008,og søkte om å få et halvt års forlengelse. I tillegg har det vært forandringer i samarbeidspersoner i Danmark og Sverige. I tillig har stipendiaten søkt og fått godekjnnelse av Helse Sør-ØST RHF til å endre tidsplanen ved å redusere sin stilling. Sluttdato er satt til 14.6.2013. Alle søknader er nå godkjente (REK, personvernombudet OUS Ullevål, riksadvokaten og ssb). I Danmark og Sverige behøver man ikke søke noen instanser for å hente ut datamaterialet. Det norske materialet er avidentifisert og klart for re-evaluering. Det danske og svenske materialet forespeiles å være klart for re-evaluering innen mars 2011. Stipendiaten holder på å skrive en oversiktsartikkel, som en del av doktrogradsavhandlingen, som er klar for innsending om kort tid.

Problemstillinger:

1. I hvilken grad er det samsvar mellom en uavhengig fagperson med kompetanse på å klassifisere dødsårsaker (for eksempel dansk embedslege) og den offisielle klassifikasjon i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark?

2. I hvilken grad fagpersoner med kodekompetanse i Norge, Sverige og Danmark er enige i klassifikasjon av selvmord, ulykker og naturlig død?

3. I hvilken grad er det samsvar mellom rettsmedisinernes vurdering av offisiell klassifikasjon, og innbyrdes vurderinger?

4. I hvilken grad er det samsvar mellom psykiateres vurdering av offisiell klassifikasjon, og innbyrdes vurderinger?

5. I hvilken grad det er samsvar mellom embedsleges (eller tilsvarende ”koder”), rettsmedisiners og psykiateres vurderinger?

Metode: I samarbeid med Statistisk sentralbyrå vil vi fra alle dødsfall i 2008 (som vil være det siste år som er ferdig klassifisert når undersøkelsen igangsettes) trekke ut cases, der dødsfallene i utgangspunktet er blitt klassifisert som selvmord, ulykke eller naturlig død. Det blir til sammen trekt ut 600 case fra hvert land (Norge, Sverige og Danmark.

Totalt 1800 dødsfall vil bli vurdert av fagpersoner uavhengig av hverandre på grunnlag av tilsendt tilgjengelig materiale i form av dødsmelding samt obduksjonsrapport, politirapport og medisinsk tilleggsinformasjon bl.a. fra behandlende lege i den grad det er ønskelig. Dødsfallene klassifiseres deretter med hensyn til dødsårsak av to personer fra avdødes hjemland og en fra et av nabolandene i et rotasjonssystem som er tilfeldig. Fra Norge vil en med kompetanse svarende til offisiell koder,en med rettsmedisinsk kompetanse og en psykiater klassifisere uavhengig av hverandre. Fra de andre land vil tre personer med tilsvarende komptetanse delta. Derved kan det skje en sammenligning både innad i de enkelte land og mellom landene.

Hensikten med studien er å undersøke om selvmordsstatistikken i Norge, Sverige og Danmark er blitt mindre pålitelig de siste årene. Studien ble noe forsinket fordi vi ikke hadde stipendiat på søknadstidspunktet. Derfor kom vi først i gang juli 2008, men har søkt om å få et halvt års forlengelse. I tillegg har det vært forandringer i samarbeidspersoner i Danmark og Sverige. Vi er godt i gang med søkeprosessen, og vi har nå fått godkjennelse fra REK og personvernombudet ved OUS Ullevål. Vi er i gang med søkeprosessen i Danmark og Sverige, og stipendiaten holder på å skrive en oversiktsartikkel, som en del av doktrogradsavhandlingen.

Problemstillinger:

1. I hvilken grad er det samsvar mellom en uavhengig fagperson med kompetanse på å klassifisere dødsårsaker (for eksempel dansk embedslege) og den offisielle klassifikasjon i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark?

2. I hvilken grad fagpersoner med kodekompetanse i Norge, Sverige og Danmark er enige i klassifikasjon av selvmord, ulykker og naturlig død?

3. I hvilken grad er det samsvar mellom rettsmedisinernes vurdering av offisiell klassifikasjon, og innbyrdes vurderinger?

4. I hvilken grad er det samsvar mellom psykiateres vurdering av offisiell klassifikasjon, og innbyrdes vurderinger?

5. I hvilken grad det er samsvar mellom embedsleges (eller tilsvarende ”koder”), rettsmedisiners og psykiateres vurderinger?

Metode: I samarbeid med Statistisk sentralbyrå vil vi fra alle dødsfall i 2007 (som vil være det siste år som er ferdig klassifisert når undersøkelsen igangsettes) trekke ut cases, der dødsfallene i utgangspunktet er blitt klassifisert som selvmord, ulykke eller naturlig død. Det blir til sammen trekt ut 600 case fra hvert land (Norge, Sverige og Danmark.

Totalt 1800 dødsfall vil bli vurdert av fagpersoner uavhengig av hverandre på grunnlag av tilsendt tilgjengelig materiale i form av dødsmelding samt obduksjonsrapport, politirapport og medisinsk tilleggsinformasjon bl.a. fra behandlende lege i den grad det er ønskelig. Dødsfallene klassifiseres deretter med hensyn til dødsårsak av to personer fra avdødes hjemland og en fra et av nabolandene i et rotasjonssystem som er tilfeldig. Fra Norge vil en med kompetanse svarende til offisiell koder,en med rettsmedisinsk kompetanse og en psykiater klassifisere uavhengig av hverandre. Fra de andre land vil tre personer med tilsvarende komptetanse delta. Derved kan det skje en sammenligning både innad i de enkelte land og mellom landene.

Hensikten med studien er å undersøke om selvmordsstatistikken i Norge, Sverige og Danmark er blitt mindre pålitelig de siste årene. Studien er noe forsinket fordi vi ikke hadde stipendiat på søknadstidspunkt. Derfor kom vi først i gang juli 2008, men har søkt om å få et halvt års forlengelse. I tillegg har det vært forandringer i samarbeidspersoner i Sverige. Vi er nå i siste i fase av de praktiske forberedelser.

Problemstillinger:

1. I hvilken grad er det samsvar mellom klinikeres vurdering av selvmord, ulykker og naturlig død og den offisielle klassifikasjon i henholdsvis Norge, Sverige og Danmark?

2. I hvilken grad er det samsvar mellom en uavhengig koder, den offisielle klassifikasjon og klinikernes vurdering av de samme kategorier i de samme landene?

3. I hvilken grad er det samsvar mellom tre skandinaviske klinikeres vurdering av selvmord, ulykker og naturlig død i de skandinaviske land?

4. I hvilken grad er det samsvar mellom uavhengige skandinaviske kodere med hensyn til de samme kategorier i de samme landene?

Metode: For 150 døde som er klassifisert som selvmord og 150 som ulykker hentes tilgjengelig informasjon som dødsmeldinger, politirapporter, rettsmedisinske journaler og annen relevant informasjon. Dødsfallene klassifiseres deretter med hensyn til dødsårsak av to personer fra avdødes hjemland og en fra et av nabolandene i et rotasjonssystem som er tilfeldig. Fra Norge vil en med kompetanse svarende til offisiell koder,en med rettsmedisinsk kompetanse og en psykiater klassifisere uavhengig av hverandre. Fra de andre land vil tre personer med tilsvarende komptetanse delta. Derved kan det skje en sammenligning både innad i de enkelte land og mellom landene.