eRapport

Heparansulfat og kronisk nyresykdom

Prosjekt
Prosjektnummer
2008091
Ansvarlig person
Trond Jenssen
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Nytt flerårig forskningsprosjekt
Helsekategori
Renal and Urogenital
Forskningsaktivitet
2. Aetiology
Rapporter
2009
Heparansulfat er en gruppe molekyler som utgjør en viktig byggesten i kroppens membraner. Ved nyresykdom kan både heparan sulfat mengde og struktur endres, og proteiner kan passere gjennom karnøstenes membraner ut i urinen. Ved hjelp av nyrebiopsier undersøker vi dette. Biopsianalysene er optimalisert på dyrevev, og humant materiale samles.Heparansulfat er gruppe molekyler som består en kjede av sukkermolekyler som utgjør en viktig del av kroppens celler og membraner. Plasseringen av sulfat i rekken av sukkermolekyler gir kroppsmembranene (blant annet basalmembranen som kler kroppens minste blodårer) en spesiell struktur og ladning. Dersom sammensetningen i heparasulfatkjeden endres, for eksempel i nyrene, vil nyresykdom kunne oppstå, og proteiner lekke ut fra blodkarene til urinen. Vi vet at dette skjer ved diabetisk nyreskade, men ikke hvor stor grad dette skjer ved annen nyresykdom. Prosjektet går ut på å forbedre våre analysemetoder for måling av struktur og mengde av heparansulfat. Vi måler så mengde og struktur av heparansulfat i biopsier fra pasienter med ikke-diabetisk nyresykdom, for eksempel glomerulonefritter, autoimmune sykdommer (Wegener, lupus), og nyreskade etter høyt blodtrykk. Dette sammenligner vi med grad av proteinlekkasje i urinen, og også nyrefunksjon målt med en nøyaktig isotopteknikk. Vi har forbedret metodene for analyser av heparan sulfat struktur i biopiser. Den første del av dette arbeidet er gjort på biopsier fra diabetiske mus. I tillegg er det gjort tester på deler av nyrebiopsier fra menneske. Dette er gjort for å finne ut hvor store mengder biopsi vi trenger for å få gjort analysene på en større antall biopsier fra humane nyrer. Analyser gjort det siste året viser at vi kan klare oss med ca 1/5 del av en nålbiopsi for å få den strukturinformasjon vi trenger. Strukturanalyser er også gjort på material fra humane endotelceller og dette skrives nå sammen i to separate publikasjoner. Vi har også testet ut flere antistoffer mot ulike heparan sulfat proteoglykaner i immunhistokjemi på nyresnitt. Vi har nå innarbeidet og etablert metoder for å måle proteoglykanene syndekan-1, perlekan og dekorin. Dette gjør det mulig å fortsette slike analyser på biopsimaterialet som samles inn fram til påske 2010. Forhøyede nivåer av proteoglykanet syndekan-1 er observert i blodprøver fra pasienter med type 1 diabetes og mikroalbuminuri. Vi har målt nivået av syndekan-1 i blodprøver fra pasienter med type 2 diabetes. Vi fant ingen relasjon til mikroalbuminuri i denne diabetsgruppen, men det ble funnet forhøyede nivåer hos som hadde hatt diabetes lenge. Disse data skal skrives sammen i en ”Short report” i løpet av våren. Vi vil videre måle syndekan-1 i blodprøver fra pasienter med ikke-diabetiske nyresykdommer.
2008
Nyreskade ved forskjellige typer nyresykdommer innebærer at byggestenene i de små blodkarenes membran (basalmembranen) endrer struktur og mengde. Dette prosjektet tar sikte på å kartlegge hittil ukjente endringer i disse byggestenene for basalmembranen, kalt glukosaminoglykaner.Kronisk nyresvikt er en vanlig sykdom i Norge, hvert år tas ca. 600 nye personer i dialyse eller får transplantert nyre. Årsaken til nyresvikt er vanligvis arteriosklerose i nyrenes blodkar, diabetes, ikke-infeksiøse autoimmune betennelser i nyrekarene (glomerulonefritter) og ikke-infeksiøse betennelser i kroppens blodkar generelt, inkludert nyrene (Wegeners granulomatose, lupus). Det er gode holdepunkter for at alle disse nyreskadene har felles molekylære mekanismer ved at byggestenene såsom sulfaterte glukosaminoglykaner endrer struktur og mengde i membranen. Derved slippes proteiner ut i urinen, og nyreskaden progredierer, gjerne til terminal nyresvikt. I dette prosjektet ser vi på nyrebiopiser fra forskjellige grupper pasienter med nyreskader (arteriosklerose, glomerulonefritter, Wegeners granulomatose, lupus) og sammenligner dem med biopsier fra friske nyrer, hentet fra donornyrer ved transplantasjon. Gjennom Helse SørØst har vi finansiert en egen forsker som siden mai-2008 har utviklet en nøyaktig metode som bestemmer disse byggestenene selv ut fra meget små vevsmengder i en nålebiopsi hentet fra nyren. Eksperimentelt undersøkte vi i begynnelsen biopiser fra gris, og senere fra menneske. Metoden er nøyaktig på selv små mengder vev, og gjør at vi kan bestemme struktur på forskjellige glukosaminoglykaner såsom heparan sulfat og kondroitin sulfat. Innhenting av biopsimateriale fra pasienter er nå i gang. Konklusjon: I løpet av prosjektperioden kommer vi til å innhente biopsimateriale fra i alt 80 pasientnyrer med de nevnte diagnosene, og sammenligne disse med biopsimateriale fra 20 friske donornyrer. I Norge utføres totalt 500 nyrebiopsier årlig på pasienter med nyresykdom. Vi forventer at materialet er ferdig innsamlet og analysert i løpet av våren 2010.
Vitenskapelige artikler
Gharagozlian Sedegheh, Svennevig Katja, Bangstad Hans-Jacob, Winberg Jan-Olof, Kolset Svein Olav

Matrix metalloproteinases in subjects with type 1 diabetes.

BMC Clin Pathol 2009;9():7. Epub 2009 sep 16

PMID: 19758433

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler