Kvalitetsevaluering av trombocyttprodukter og optimalisering av trombocyttransfusjoner
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2008110
- Ansvarlig person
- Annette Vetlesen
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Blood
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Transfusjon av ulike blodprodukter er en viktig del av dagens pasientbehandling. Blodplater transfunderes for å stanse blødninger, men disse celler kan maksimalt oppbevares i 7 dager ved 20 grader i blodbankene. Med denne studien ønsker vi å forbedre tapping og lagringsforhold for blodplater, så kvaliteten økes og pasientene får bedre utbytte av transfusjonen.I 2008-9 utviklet vi flere nye laboratorieanalyser for å kunne følge overlevelsen av transfunderte blodplater i pasientens sirkulasjon ved å spore, teste og telle ulike HLA (human leukocyte antigen) molekyler på pasientens egne blodplater og de transfunderte blodplater. Metodene ble ferdigstilt og kvalitetstestet.
Tidligere forsøk med litt eldre teknikker har konkludert med at HLA molekyler på blodplatene ikke var så fast forankret i cellemembranen, men hellere ble adsorbert fra plasma og kanskje også ble løst til plasma igjen. Før testing av prøver fra transfunderte pasienter startet, valgte vi å sette i gang en rekke eksperimenter med en nyere teknikk kallet flowcytometri for å undersøke hvorvidt vi kunne påvise om disse HLA molekyler var fast integrert i blodplatenes membran eller om de
Plasma og blodplater fra en del forskjellige blodgivere med ulike HLA spesifisiteter ble blandet parvis avhengig av HLA type for å tillate en eventuell adsorpsjon av HLA molekyler til blodplatene og eventuell løsning til plasma (eluering). Blandingene ble lagret ved 20-22°C som blodplateprodukter til transfusjon og i tillegg ved 37°C for å illudere situasjonen i blodsirkulasjonen. Vi tok prøver av disse blandinger hver dag i 5 dager og målte uttrykket av HLA molekyler på overflaten av blodplatene.
Våre resultater indikerte at adsorpsjon av HLA molekyler til cellemembranen og eluering fra cellemembranen er minimal og at HLA molekylene er fast integrert i blodplatenes membran.
For å følge overlevelsen av transfunderte blodplater kunne vi da starte med testing av prøver fra pasienter som skulle gjennomgå allogen stamcelle transplantasjon og i denne forbindelse motta transfusjoner av blodplater som ledd i behandlingen.
Prøver fra pasientene ble analysert før behandlingen starter, rett før blodplatetransfusjon, 1 time og 6 timer etter hver transfusjon og de etterfølgende 6 dager etter hver transfusjon. Våre resultater er så langt ganske klare. Våre metoder gjør det mulig å følge overlevelsen av blodplatene ved å skjelne de transfunderte fra pasientens egne, og senere i forløpet kan de ulike populasjoner av transfunderte blodplater også skjelnes fra hverandre og følges individuelt.
I tillegg har vi kunnet måle såkalte aktiveringsmarkører på de ulike blodplate populasjoner, hvilket viser hvor funksjonsdyktige og effektive de er i stansingen av blødning.
Når transplantasjon av stamceller er vellykket vil det starte en ny produksjon av blodceller. Våre metoder har gitt mulighet for raskere å kunne måle at den nye produksjon har startet, sammenliknet med tradisjonelle metoder.
Våre foreløpige resultater ble presentert ved årsmøtet for the American Association of Hematology i New Orleans i desember måned og vi vil fortsette med testing av ytterligere pasientprøver noen måneder fremover.
Analysene vil kunne anvendes ved evaluering og videreutvikling av tappe-, prosesserings og oppbevaringsmetoder for blodplater og dermed optimalisere kvaliteten av transfusjonsproduktene.
Transfusjon av ulike blodprodukter er en viktig del av dagens pasientbehandling. Blodplater transfunderes for å stanse blødninger, men disse celler kan maksimalt oppbevares i 7 dager ved 20 grader i blodbankene. Med denne studien ønsker vi å forbedre tapping og lagringsforhold for blodplater, så kvaliteten økes og pasientene får bedre utbytte av transfusjonen.Mange pasienter trenger blodtransfusjon som et ledd i behandlingen, dette gjelder både ved kirurgiske inngrep og ved blod- eller kreftsykdommer. Etter tapping kan de røde blodlegemene oppbevares i blodbanken i 35 dager ved 4 grader, mens holdbarheten for blodplatene er begrenset til 7 dager ved 20 grader. Blodplatene er de celler i blodet som bidrar til å stanse blødninger. Pga den korte lagringstid er det vesentlig å optimalisere metodene for tapping og lagring, så kvaliteten på produktet er på topp og blodplatene fungerer maksimalt ved transfusjon. I denne studien forsøker vi å forbedre produksjons- og lagerforholdene for blodplatene, noe som vil kunne føre til utvidet lagringstid og bedre kvalitet.
Tidligere i projektet har vi undersøkt virkningen av ulike typer oppbevaringsløsninger på blodplatenes funksjon og levetid, både for transfusjon til voksne pasienter og for premature barn. Sistnevnte må transfunderes med mer konsentrerte blodplateprodukter i et lite volum, for å unngå overbelastning av barnets blodsirkulasjon.Våre undersøkelser viste at blodplatene lagres langt bedre i oppbevaringsløsninger, som inneholder ekstra tilsetningsstoffer, som f.eks glukose, acetat, fosfat, kalium og magnesium. Den riktige tilsetning av disse stoffene medførte at holdbarheten for de konsentrerte blodplater til premature barn kunne utvides fra 24 timer til flere døgn.Publisert i 2005.
Vi har også evaluert en ny automatisert metode for utvinning av blodplater fra donorblod og sammenliknet denne med den manuelle metode som vanligvis anvendes i våre blodbanker. Evalueringen tok for sig både kvalitet, tidsforbruk og økonomiske aspekter og viste at det var tilnærmet samme kvalitet på blodplatene uansett anvendt metode. Dog ville vi kun anbefale den automatiserte metoden til rutinebruk i mindre blodbanker. Ved stor daglig produksjon er dagens manuelle fremstillingsmetode mer tidseffektiv og økonomisk mer konkurransedyktig.Publisert i 2007.
Blodgivere blir testet for evt blodbåren smitte hver gang de gir blod. Ved evt positive funn blir blodproduktene kassert. En ny behandling for inaktivering av eventuelle smittestoffer i blodplatekonsentrater har blitt introdusert. I løpet av 2007-08 har vi testet denne metodens innvirkning på blodplatenes kvalitet og funksjon i forhold til ubehandlede blodplater. De undersøkelser vi har gjort, viser at inaktiveringsmetoden ikke har noen negativ påvirkning på blodplatenes funksjon.Manuskript under utarbeidelse.
I 2008 utviklet vi flere nye laboratorieanalyser for å kunne følge overlevelsen av transfunderte blodplater i pasientens sirkulasjon. Ved hjelp av disse metodene vil vi undersøke blodprøver fra pasientene i timene og dagene etter en transfusjon med henblikk på å telle de tilførte blodplater. Det er vårt håp at disse nye metodene i fremtiden vil kunne anvendes ved evaluering av blodplateprodukter som er tappet, prosessert og oppbevart på forskjellig måte. Slike metoder vil være helt sentrale for å finne frem til optimale tapping- og lagringsforhold og for å forbedre kvaliteten av transfusjonsproduktene. Metodene er nå ferdigstilt og kvalitetstestet og pasienter vil bli inkludert i studien våren 2009.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport