Psykobiologiske faktorer ved inflammatoriske tarmlidelser

psykobiologiskefaktorer ved ulcerøs kolitt og Crohn's sykdomKan psykologiske stressmestring bedre forløpet Ulcerøs kolikk og Crohn's sykdom? En randomisert multisenter intervensjonsstudie.Inflammatorisk tarmsykdom omfatter i hovedsak sykdomsgruppene ulcerøs kolitt (UC) og Crohn's sykdom (CD). Både pas og gastromedisinere anser at stress betydning for forløp av IBD. Det er prospektive studier som viser en klar sammenheng mellom økt opplevd stressnivå og tilbakefall, særlig ved UC, men hittil har psykologiske intervensjonsstudier ikke hatt ønsket effekt på forløp av IBD. Vi har inkludert 114 IBD pas med forøket opplevd psykologisk stressnivå. I tillegg hadde disse pasientene hatt en viss sykdomsaktivitet siste 18 mnd som gjør at de har høyere risiko for å få tilbakefall. Pas ble randomisert til kun vanlig behandling eller vanlig behandling +tillegg av psykologisk stressmestringsintervensjon bestående av gruppebasert 3x3 timer psykoedukasjon, opplæring i strukturert problemløsning og praktisering av metoden og opplæring i avslappingsøvelser og deretter 6-9 timer individuell psykoterapeutisk intervensjon basert på kognitive atferdsmessige prinsipper. I tillegg fikk pasientene 1-3 timer individuell psykoterapi ved 6 og 12mnd undersøkelsestidspunkt. Pasientene ble fulgt over 18 måneder, og pas ble blindt undersøkt av gastroenterolog ved 0, 3, 6, 12 og sluttevaluert ved 18 måneder av gastroenterolog og psykiater/psykolog som var blindet mht behandlingsgruppe. Studien ble avsluttet 2007, og man holder på å publisere fra resultatene. Pasientene ble fylte ut en rekke selvutfyllingsskjema gjennom studien i forhold til livskvalitet, symptombelastning og personlighet. I tillegg ble det tatt forskjellige blodprøver og spyttprøver for å måle sykdomsaktivitet og stresshormoner. Pas var generelt positive til intervensjonen. Vi har invitert deltagende pasienter til et informasjonsmøte om resultatene av studien og kontrollgruppen fikk tilbud om å delta i samme intervensjon som intervensjonsgruppen har fått. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Gastromedisinske avdelinger ved Haukeland Universitetssykehus, Aker universitetssykehus og gastromedisinsk avdeling Rikshospitalet, psykiatrisk institutt i Bergen, Lübeck universitetsklinikk, avdeling for psykosomatisk medisin og avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin Rikshospitalet. Professor Michael Sharpe, Universitetet i Edinburgh bidrar i forhold til intervensjonen i studien. Studiens hovedmål er å studere psykobiologiske faktorers betydning ved inflammatorisk tarmsykdom (IBD), omfattende subgruppene ulcerøs kolitt (UC) og Crohn’s sykdom (CD). Foreløpig er 2 artikler publisert fra studien i forhold til personlighetsbetydning for livskvalitet Personligheten til pasienter med ulcerøs kolitt og Crohn’s sykdom var stort sett er sammenfallende og lik den man finner ved andre kroniske lidelser. I tillegg til demografiske og sykdomsrelaterte faktorer som har betydning for livskvalitet, har personligheten betydning for livskvalitet hos både ulcerøs kolitt og Crohn’s pasienter, men totalt sett synes betydningen å være noe større ved ulcerøs kolitt enn ved Crohn’s sykdom, og personlighet har noe ulik betydning ved de to lidelsene. Foreløpige resultat antyder at intervensjonen særlig hadde gunstig effekt på livskvalitet ved ulcerøs kolitt pas hvor intervensjonen førte til klar bedring av livskvalitet, mens ved Crohn’s sykdom synes ikke psykologisk intervensjon å kunne påvirke sykdommen. Dette understreker at disse lidelsene synes å være forskjellige psykobiologisk.