Trauma and Resilience. A Refugee Perspective

Avhandlingens tittel: POST-TRAUMATIC SURVIVAL: A STUDY OF CAMBODIAN RESILIENCE Innlevert av Gwynyth Øverland som monografi ved UiA Overordnet mål: å bidra til å forbedre møtet mellom helse- og sosialarbeidere og krigsoverlevere ved å samle og bearbeide ny kunnskap om resilience, definert som evnen til komme seg igjen etter risiko og motstand. Hovedmål: å avdekke, forstå og forklare overlevelsen og normaliseringen av motstandsdyktige kambodsjanere etter traumatiske hendelser og grove menneskerettighetsbrudd. Hvilke egenskaper, ferdigheter og ressurser – både indre og ytre - betydde mest for overlevelsen? Hva hjalp og hvordan? Delmålene - instrumentalisering av hovedmålene: 1. informantenes biografiske narrativer ble registrert og analysert 2. ressurser, egenskaper, strategier eller evner de brukte ble identifisert 3. assistansen de hadde mottatt som hadde betydd noe ble registrert 4. kunnskapen ble systematisert og gjort tilgjengelig for fagfolk. AVHANDLINGENS DISPOSISJON Studien følger to parallelle spor. • Det første er bestemt av det overordnede målets praktiske betydning: å utvikle metoder og redskap som kan brukes i forhold til andre grupper. • Det andre er bestemt av hovedmålets teoretiske hensikt: å forstå, forklare og generere ny substantiv kunnskap om resilience. I 2. kapittel beskrives krigskohortens historisk bakgrunn, for å tydeliggjøre omfanget av traumatisk erfaring og de ulike kontekstene hvor utvalgene bor i dag – landsbyen i Kambodsja og forstad i Norge. I kapittel 3 utdypes nøkkelbegrepene traume og resilience med utgangspunkt i psykologisk litteratur og forskning. I forhold til traume, blir diagnosen for Post Traumatisk Stress Disorder (PTSD), dets kriterier, årsaker og symptomer presentert (DSM IV 2000). I forhold til diagnosen skiller prosjektet mellom 1) de som er patologisk traumatisert, og 2) de som har hatt traumatisk erfaring uten å påvise symptomene, eller har utvist resilience. Forskere har utviklet forklaringsmodeller på resilience, men få aktørforklaringer er registrert. Kapittel 4 beskriver den metodologiske gjennomføring. Etter en vitenskapsfilosofisk refleksjon, beskrives en multi-strategi tilnærming til teori-generering, hvor biografiske intervjuer og deltakende observasjon er hoved datakilder. I kapittel 5 blir dataene analysert for innhold ved bruk av mikroanalyse (grounded theory) i NVivo (Version 7). Valgene de tok, handlingene, ressursene, strategiene og kvaliteter som kom fram i beretningene blir registrert. Kodene som er produsert blir strukturert og sortert. De selv-rapporterte handlingene til deltakerne (”hva de gjorde”) samt hvordan de forklarte og fortolket egne handlinger (”hvorfor og hvordan de gjorde det”) blir samlet under tre historiske perioder. I kapittel 6 drøftes betydningen for psykososialt arbeid av å få tilgang til overleveres egne kulturelle og religiøse forklaringsmodeller. Emnet er tatt opp i en intervjurunde med eksperter i transkulturell psykiatri. Denne trianguleringen av funnene bringer fokuset tilbake til det overordnede målet: å bidra til å forbedre møtet mellom helse- og sosialarbeidere og krigsoverlevere ved å samle og bearbeide ny kunnskap om resilience. Argumentene oppsummeres ved bruk av diagrammer etterfulgt av en retorisk dialog med tenkbare innvendinger. Kapittel 7 relaterer funnene til prosjektets teoretisk grunnlag. Første del oppsumerer konklusjonene og forklarer hvordan den aktuelle resilience fungerte. Implikasjonene av funnene for aktuell traumeteori og behandling av krigsoverlevere presenteres. I kapittel 8 presenterer forslag til hvordan funnene kan anvendes i forhold til helse- og sosial personal for å bidra til å forbedre arbeidet med nye grupper krigsoverlevere. Anbefalingene basert på funnene, inkludert innspill fra ekspert helsearbeidere, er innarbeidet i et Kulturelt resilience intervju outline, som ble utviklet i trials med førstelinje hjelpere i regionen ifm presentasjoner om Resiliens i fluktperspektiv. Resultatene understreker betydningen for psykososialt arbeid med krigsflyktninger ved å få tilgang til overleveres egne kulturelle og religiøse forklaringsmodeller. Det ”Kulturell resilience intervjuet” har fått gode tilbakemeldinger fra førstelinje hjelpere samt høgskole- og universitetsstudenter i forbindelse med det regionale traumesenterets undervisningsvirksomhet (RVTS-Sør). Øverlands ”Kulturell resilience intervju” er løsningsorientert heller enn problemfokusert. Det enkle verktøyet kan anvendes av helse- og sosial personell for å bidra til at møtet med nye grupper krigsoverlevere får et forebyggende og helsefremmende fokus. Prosjektets mulig bidrag til helsetjenesten er at tilstrømningen av traumatiserte flyktninger til spesialist helsetjenesten kan reduseres, og kvaliteten og kostnadseffektiviteten i tjenestene dermed økes.