Long term vascular changes in type 1 Diabetes- Clinical aspects and biological markers.

Long term vascular and neurological complications in type 1 diabetes-clinical aspects and biological markersI dette doktorgradsprosjektet har doktorgradsstipendiat og lege Kari Anne Sveen og leger og forskermedarbeidere fra Oslo Universitetssykehus sett på langtidseffekten av intensivert blodsukkerkontroll på hjerte-kar og nevrologiske senkomplikasjoner hos en gruppe pasienter med type 1 diabetes av gjennomsnittlig 40 års varighet.I doktorgradsprosjektet " Long term vascular and neurological complications in type 1 diabetes-clinical aspects and biological markers" har vi sett på langtidseffekten av intensivert blodsukkerkontroll på hjerte-kar og nevrologiske senkomplikasjoner hos en gruppe pasienter med type 1 diabetes av gjennomsnittlig 40 års varighet. Vi har vært spesielt interessert i å se om avansert proteinglykering (kobling mellom sukker og eggehvitestoff) er assosisert med disse senkomplikasjonene. En gruppe personer med type 1 diabetes har vært fulgt gjennom 27 år i « Oslo studien». Disse deltakerne gjennomgikk kliniske undersøkelser, inkludert hjerte-kar-og nevrologiske spesialundersøkelser samt hudbiopsier og blodprøvetaking. Vi har i vår studie funnet en sterk assosiasjon mellom avanserte glykerte proteiner i hud og blod og stivhet i blodårer og hjerte. Tidlig stivhet av blodårene i tillegg til blant annet høyt blodsukker og oksideringsprodukter ser ut til å være markører for akselerert åreforkalkning. Vi fant også at personer med langvarig diabetes har redusert blodgjennomstrømning i hjertet i forbindelse med aktivetet/stress sammenliknet med jevnaldrende uten diabetes. Dette kan tyde på at langvarig diabetes også kan gi småkarsykdom i hjertet. Vi har også funnet en sterk assosiasjon mellom langtids blodsukkerkontroll og nevrologiske senkomplikasjoner. Vi fant at hele 80 % av personene med type 1 diabetes hadde skader på sine tynne nervefibre i beina etter 40 års varighet av sykdommen, og at disse skadene var mer utbredt enn skader på de tykke nervefibrene. Økt avansert proteinglykering var assosiert med tynnfiberskade hos disse pasientene med langvarig type 1 diabetes. Denne studien viser at det er viktig med langvarig intensiv insulinbehandling for å redusere forkeomsten av hjerte-kar og nevrologiske senkomplikasjoner. ved type 1 diabetes. Studien gir også økt kunnskap om hvordan avansert proteinglykering kan bidra i utviklingen av disse senkomplikasjonene.

Long term vascular changes in type 1 diabetes- Clinical aspects and biological markersAkselerert aterosklerose sees hos personer med type 1 diabetes. Flere studier har vist at hyperglykemi gir økt sjanse for mikro-og makrovaskulære senkomplikasjoner, men til tross for intensiv forskning innenfor feltet vet man fortsatt ikke i detalj hvordan høyt blodsukker fører til skader av åreveggen.I doktorgradsprosjektet " Long term vascular complications in type 1 diabetes-clinical aspects and biological markers" har doktorgradsstipendiat og lege Kari Anne Sveen og leger og forskermedarbeidere fra Oslo Universitetssykehus sett på langtidseffekten av intensivert blodsukkerkontroll på hjerte-kar og nevrologiske senkomplikasjoner hos en gruppe pasienter med type 1 diabetes av gjennomsnittlig 40 års varighet. Vi har vært spesielt interessert i å se om avansert proteinglykering (kobling mellom sukker og eggehvitestoff) er assosisert med disse senkomplikasjonene. En gruppe personer med type 1 diabetes har vært fulgt gjennom 27 år i « Oslo studien». Disse deltakerne gjennomgikk kliniske undersøkelser, inkludert hjerte-kar-og nevrologiske spesialundersøkelser samt hudbiopsier og blodprøvetaking. Vi har i vår studie funnet en sterk assosiasjon mellom avanserte glykerte proteiner i hud og blod og stivhet i blodårer og hjerte. Tidlig stivhet av blodårene i tillegg til blant annet høyt blodsukker og oksideringsprodukter ser ut til å være markører for akselerert åreforkalkning. Vi fant også at personer med langvarig diabetes har redusert blodgjennomstrømning i hjertet i forbindelse med aktivetet/stress sammenliknet med jevnaldrende uten diabetes. Dette kan tyde på at langvarig diabetes også kan gi småkarsykdom i hjertet. Vi har også funnet en sterk assosiasjon mellom langtids blodsukkerkontroll og nevrologiske senkomplikasjoner. Vi fant at hele 80 % av personene med type 1 diabetes hadde skader på sine tynne nervefibre i beina etter 40 års varighet av sykdommen, og at disse skadene var mer utbredt enn skader på de tykke nervefibrene. Økt avansert proteinglykering var assosiert med tynnfiberskade hos disse pasientene med langvarig type 1 diabetes. Denne studien viser at det er viktig med langvarig intensiv insulinbehandling for å redusere forkeomsten av hjerte-kar og nevrologiske senkomplikasjoner. ved type 1 diabetes. Studien gir også økt kunnskap om hvordan avansert proteinglykering kan bidra i utviklingen av disse senkomplikasjonene.

Langtids vaskulære forandringer ved type 1 diabetes.Aksellerert aterosklerose sees hos personer med type 1 diabetes.Flere studier har vist at hyperglykemi gir økt sjanse for mikro-og makrovaskulære senkomplikasjoner, men til tross for intensiv forskning innenfor feltet vet man ikke i detalj hvordan høyt blodsukker fører til skader av åreveggen.Dette er noe av bakgrunnen til hvorfor vi nå i en studie fiansiert av Helse Sør-Øst ser på langtifdeffekten av intensivert insulinbehandling hos en gruppe pasienter med type 1 diabetes. Denne gruppen personer har blitt fulgt opp siden 1982 i ”Oslo studien”. Tidligere resultater fra denne studien har blant annet vist at av de 29 personene som gjenomgikk undersøkelser med intravaskulær ultralyd av hjertet, var det 10 (34%) som hadde signifikant aterosklerotisk sykdom og mer enn 50% hadde en eller flere signifikante kransåreforsnevringer påvist ved røntgenundersøkelse . Dette til tross for at ingen av dem rapporterte symptomer på kransåresykdom og kun seks personer hadde positvt uslag på sykkeltest som brukes i vanlig klinisk praksis. Vi gjør nå en ny oppfølging av disse personene med kartlegging av senkomplikasjoner, hvor enkelte av dem har hatt sin diabetes i over 40 år. Studien blir ledet av professorene Kristian F. Hanssen og Knut Dahl- Jørgensen, Oslo Universitetssykehus. Det daglige ansvaret har stipendiat/lege Kari Anne Sveen, OUS, Aker. Oslo studien-bakgrunn og undersøkelser. Opprinnelig ble 45 personer tilfeldig valgt til å delta i Oslo studien i 1982. En gruppe ble trukket til å få intensiv insulinbehandling i form av insulinpumpe, en annen gruppe fikk flerinjeksjonsbehandling og den siste gruppen fikk datidens insulinbehanding som var to injeksjoner med insulin daglig. Etter fire år så man at de to gruppene som hadde fått intensiv insulinbehanling hadde signifikant lavere andel av senkomplikasjoner, og alle startet opp enten med insulinpumpe eller multiinjeksjonsbehandling. Det er nå 33 personer som deltar i en ny runde av undersøkelser i Oslo studien. Undersøkelsene foregår ved Oslo universitetssykehus. Prosjektet tar nå sikte på å evaluere progresjonen av senkomplikasjoner i løpet av de siste 10 år med spesielt fokus på åreforklakning og faktorer som bidrar til progresjon av koronarsykdom, særlig avansert protein glykering. Resultater Det har vært en flott innsats av studiedeltakerne, og alle undersøkelsene er gjennomført.Vi er i full gang med å se på alle resultatene og de endelige resultatene av studien vil foreligge i 2013. Aksellerert aterosklerose sees både hos personer med type 1- og type 2 diabetes. I klinisk praksis har det inntil nå vært en tendens til at man fokuserer på mikrovaskulære komplikasjoner, slik som for eksempel øyeskader ved type 1 diabetes, og makrovaskulære komplikasjoner som for eksempel hjerteproblemer hos de med type 2 diabetes. Dette ønsker vi nå å sette søkelyset på ved hjelp av vår studie. Flere tidligere studier viser at selv om man tar høyde for alder vil den relative risikoen for å utvikle hjertesykom være høyere hos en person med type 1 diabetes enn en med type 2. Unge kvinner med type 1 diabetes har ti ganger høyere riskiko for å utvikle hjertesykdom enn sine medsøstre. Man tror at tidlig stivhet av blodårene kan være med på utviklingen av akselllerert åreforkalkning i tillegg til at sirkulerende faktorer som bla høyt blodsukker og oksideringsprodukter kan bidra til utviklingen. Imidlertid gjenstår mye forskning på dette feltet før man kan si dette med sikkerhet. Vi håper at vår studie vil gi ny og viktig kunnskap om hvordan det går med personer med type 1 diabetes som har gjennomført langvarig intensiv insulinbehandling i over 20 år, og bidra til enda bedre diagnostikk av senkomplikasjoner og behandlingen av denne pasientgruppen i fremtiden.

LONG TERM VASCULAR CHANGES IN TYPE 1 DIABETESAksellerert aterosklerose sees hos personer med type 1 diabetes.Flere studier har vist at hyperglykemi gir økt sjanse for mikro-og makrovaskulære senkomplikasjoner, men til tross for intensiv forskning innenfor feltet vet man ikke i detalj hvordan høyt blodsukker fører til skader av åreveggen.Dette er noe av bakgrunnen til hvorfor vi nå i en studie fiansiert av Helse Sør-Øst ser på langtifdeffekten av intensivert insulinbehandling hos en gruppe pasienter med type 1 diabetes. Denne gruppen personer har blitt fulgt opp siden 1982 i ”Oslo studien”. Tidligere resultater fra denne studien har blant annet vist at av de 29 personene som gjenomgikk undersøkelser med intravaskulær ultralyd av hjertet, var det 10 (34%) som hadde signifikant aterosklerotisk sykdom og mer enn 50% hadde en eller flere signifikante kransåreforsnevringer påvist ved røntgenundersøkelse . Dette til tross for at ingen av dem rapporterte symptomer på kransåresykdom og kun seks personer hadde positvt uslag på sykkeltest som brukes i vanlig klinisk praksis. Vi gjør nå en ny oppfølging av disse personene med kartlegging av senkomplikasjoner, hvor enkelte av dem har hatt sin diabetes i over 40 år. Studien blir ledet av professorene Kristian F. Hanssen og Knut Dahl- Jørgensen, Oslo Universitetssykehus. Det daglige ansvaret har stipendiat/lege Kari Anne Sveen, OUS, Aker. Oslo studien-bakgrunn og undersøkelser. Opprinnelig ble 45 personer tilfeldig valgt til å delta i Oslo studien i 1982. En gruppe ble trukket til å få intensiv insulinbehandling i form av insulinpumpe, en annen gruppe fikk flerinjeksjonsbehandling og den siste gruppen fikk datidens insulinbehanding som var to injeksjoner med insulin daglig. Etter fire år så man at de to gruppene som hadde fått intensiv insulinbehanling hadde signifikant lavere andel av senkomplikasjoner, og alle startet opp enten med insulinpumpe eller multiinjeksjonsbehandling. Det ble foretatt et etterundersøkelse av de gjenlevende personene som ønsket å delta i 1999/2000 (39). Det er nå 35 personer som deltar i en ny runde av undersøkelser i Oslo studien. Undersøkelsene foregår ved Oslo universitetssykehus. Prosjektet tar nå sikte på å evaluere progresjonen av senkomplikasjoner i løpet av de siste 10 år med spesielt fokus på åreforklakning og faktorer som bidrar til progresjon av koronarsykdom, særlig avansert glykering. Resultater Det har vært en fantastisk innsats av studiedeltakerne, og vi er nå ferdige med de undersøkelsene deltakerne skal igjennom som innebefatter klinisk undersøkelse, nervetester, øyeundersøkelser, undersøkelser av hjertet og kransårene samt blod-og urinprøver. Vi er i gang med å se på alle resultatene og de endelige resultatene av studien vil foreligge i 2012. Aksellerert aterosklerose sees både hos personer med type 1- og type 2 diabetes. I klinisk praksis har det inntil nå vært en tendens til at man fokuserer på mikrovaskulære komplikasjoner, slik som for eksempel øyeskader hos type 1 diabetikere, og makrovaskulære komplikasjoner som for eksempel hjerteproblemer hos de med type 2 diabetes. Dette ønsker vi nå å sette søkelyset på ved hjelp av vår studie. Flere tidligere studier viser at selv om man tar høyde for alder vil den relative risikoen for å utvikle hjertesykom være høyere hos en person med type 1 diabetes enn en med type 2. Unge kvinner med type 1 diabetes har ti ganger høyere riskiko for å utvikle hejrtesykdom enn sine medsøstre. Man tror at tidlig stivhet av blodårene kan være med på utviklingen av akselllerert åreforkalkning i tillegg til at sirkulerende faktorer som bla høyt blodsukker og oksideringsprodukter kan bidra til utviklingen. Imidlertid gjenstår mye forskning på dette feltet før man kan si dette med sikkerhet. Vi håper at vår studie vil gi ny og viktig kunnskap om hvordan det går med personer med type 1 diabetes som har gjennomført langvarig intensiv insulinbehandling i over 20 år, og bidra til enda bedre diagnostikk av senkomplikasjoner og behandlingen av denne pasientgruppen i fremtiden.

“LONG TERM VASCULAR CHANGES IN TYPE 1 DIABETESDiabetes er et økende problem i Norge og over 250 .000 personer har sykdommen. Forekomsten av type 1 diabetes i Norge er den tredje høyeste i verden. Diabetes kan føre til komplikasjoner som deles inn i mikrovaskulære( øyne, nerve- og nyreskader) og makrovaskulære(aterosklerose) i kransåre/hjerte-, hjerne- og perifere kar.Til tross for intensiv forskning innenfor feltet vet man ikke i detalj hvordan høyt blodsukker fører til skader av åreveggenDette er noe av bakgrunnen til at vi nå i en studie finansiert av helse Sør-Øst ser på langtid virkningen av intensivert insulinbehandling hos en gruppe pasienter med type 1 diabetes. Denne gruppen personer har blitt fulgt opp siden 1982 i ”Oslo studien”. Tidligere resultater fra denne studien har blant annet vist at av de 29 personene som gjenomgikk undersøkelser med intravaskulær ultralyd av hjertet, var det 10 (34%) som hadde signifikant aterosklerotisk sykdom og mer enn 50% hadde en eller flere signifikante kransåreforsnevringer påvist ved røntgenundersøkelse . Dette til tross for at ingen av dem rapporterte symptomer på kransåresykdom og kun seks personer hadde positvt uslag på sykkeltest som brukes i vanlig klinisk praksis. Vi gjør nå en ny oppfølging av disse personene med kartlegging av senkomplikasjoner, hvor enkelte av dem har hatt sin diabetes i over 40 år. Studien blir ledet av professorene Kristian F. Hanssen og Knut Dahl- Jørgensen, Oslo Universitetssykehus. Det daglige ansvaret har stipendiat/lege Kari Anne Sveen, OUS, Aker. Oslo studien-bakgrunn og undersøkelser. Opprinnelig ble 45 personer tilfeldig valgt til å delta i Oslo studien i 1982. En gruppe ble trukket til å få intensiv insulinbehandling i form av insulinpumpe, en annen gruppe fikk flerinjeksjonsbehandling og den siste gruppen fikk datidens insulinbehanding som var to injeksjoner med insulin daglig. Etter fire år så man at de to gruppene som hadde fått intensiv insulinbehanling hadde signifikant lavere andel av senkomplikasjoner, og alle startet opp enten med insulinpumpe eller multiinjeksjonsbehandling. Det ble foretatt et etterundersøkelse av de gjenlevende personene som ønsket å delta i 1999/2000 ( 39). Det er nå 35 personer som deltar i en ny runde av undersøkelser i Oslo studien. Undersøkelsene foregår ved Oslo universitetssykehus. Prosjektet tar nå sikte på å evaluere progresjonen av senkomplikasjoner i løpet av de siste 10 år med spesielt fokus på åreforklakning og faktorer som bidrar til progresjon av koronarsykdom, særlig avansert glykering. Resultater Det har vært en fantastisk innsats av studiedeltakerne, og vi er nå nærmest ferdig med de undersøkelsene deltakerne skal igjennom som innbefatter klinisk undersøkelse, nervetester, øyeundersøkelser, undersøkelser av hjertet og kransårene samt blod-og urinprøver. Vi er i gang med å se på alle resultatene og de første resultatene av studien vil foreligge i 2011. Aksellerert aterosklerose sees både hos personer med type 1- og type 2 diabetes. I klinisk praksis har det inntil nå vært en tendens til at man fokuserer på mikrovaskulære komplikasjoner, slik som for eksempel øyeskader hos type 1 diabetikere, og makrovaskulære komplikasjoner som for eksempel hjerteproblemer hos de med type 2 diabetes. Denne oppfatningen ønsker vi nå å utfordre ved hjelp av vår studie. Flere tidligere studier viser at selv om man tar høyde for alder vil den relative risikoen for å utvikle hjertesykom være høyere hos en person med type 1 diabetes enn en med type 2. Unge kvinner med type 1 diabetes har ti ganger økt riskiko for å utvikle hjertesykdom enn sine medsøstre. Vi tror at tidlig stivhet av blodårene kan være med på utviklingen av akselllerert åreforkalkning i tillegg til at sirkulerende faktorer som bla høyt blodsukker og oksideringsprodukter kan bidra til utviklingen.Vi har derfor et samarbeid om måling i vev og blod av glykerte proteiner og oksydasjonsprodukter i denne studien med prof. Monnier i Cleveland som er verdens fremste ekspert på området. Vi tror vår studie vil gi ny og viktig kunnskap om hvordan det går med personer med type 1 diabetes som har gjennomført langvarig intensiv insulinbehandling i over 20 år, og bidra til enda bedre diagnostikk av senkomplikasjoner og behandlingen av denne pasientgruppen i fremtiden.

Langtids vaskulære endringer hos personer med type 1 diabetesProsjektet er en videre oppfølging av Oslo studien,en kohort av personer med type 1 diabetes som startet i 1982. Deltakerne ble etterundersøkt i 1999/2000.Vi tar nå sikte på å evaluere progresjonen av senkomplikasjoner i løpet av de siste 10 år med spesielt fokus på åreforkalkning og faktorer som bidrar til progresjon av koronarsykdom.Flere studier har vist at høyt blodsukker gir økt sjanse for mikro-og makrovaskulære senkomplikasjoner, men på tross av mye forskning vet man ikke mekanismen bak hyperglykemiindusert åreveggsskade. Det er også en underfokusert sammenheng mellom type 1 diabetes og hjertesykdom.Dette prosjektet er en videre oppfølging av Oslo studien, en prospektiv studie av 45 personer med type 1 diabetes som startet i 1982. Etterundersøkelsen har som formål å undersøke progresjonen av senkomplikasjoner i løpet av de siste 10 år, hvor vi vil kartlegge komplikasjoner innenfor disse kategoriene: 1. Kartlegging av åreforkalking/stille iskemi/hjertesykdom 2. Metabolsk kontroll/ klinisk kjemiske prøver 3. Øyeskade 4. Nerveskade 5. Nyreskade Foruten klinisk kartlegging av komplikasjoner med ulike metoder, gjøres studier på blodprøver og vevsprøver for å se om vi kan finne faktorer som bidrar til progresjon av senkomplikasjoner hos personer med type 1 diabetes. Pr. idag har 35 deltakere blitt inkludert i oppfølgingsstudien. Innsamling av dette materialet er per tiden under arbeid. Vi vil komme tilbale med de foreløpige resultatene når datainnsamlingen er komplett, noe vi regner med at den vil være i løpet av våren/sommer 2010. Resyme: Dette prosjektet er en videre oppfølging av Oslo studien, en kohort av personer med type 1 diabetes som startet i 1982. Pasientene ble etterundersøkt i 1999/2000.Prosjektet tar nå sikte på å evaluere progresjonen av senkomplikasjoner i løpet av de siste 10 år med spesielt fokus på åreforkalkning og faktorer som bidrar til progresjon av koronarsykdom, særlig avanserte glykeringsprodukter (AGE).Etterundersøkelsen er nå godt i gang, og foreløpige resultater av studien vil forhåpentligvis være klare våren/sommeren 2010.