18F-fluorodexyglucose (FDG) positron emission tomography (PET) in the management of patients with thyroid cancer

Opptak av FDG i benigne og maligne sykdommer i skjoldkjertelen.Hensikten med prosjektet er å bidra til en klargjøring av betydningen av tilfeldige funn av diffust og fokalt økt opptak i skjoldkjertelen ved FDG PET og videre undersøke verdien av FDG PET ved kreftformer i skjoldkjertelen hvor det foreligger mangelfull dokumentasjon på nytteverdi (anaplastisk og medullær thyreoidea cancer).Det finnes mange kasuistikker som rapporterer om at diffust opptak i skjoldkjertelen skyldes akutt eller kronisk thyroiditt, men det finnes få og kun små systematiske studier. Hensikten med det første arbeidet som inngår i graden var kartlegge betydningen av diffust økt FDG opptak i skjoldkjertelen i en større gruppe pasienter med eller uten kjent godartet sykdom i skjoldkjertelen. Diffust økt opptak av FDG ble funnet hos 138 (2.9%) av 4732 pasienter. Funnet var assossiert med kronisk thyroiditt. Opptaksintensiteten korrelerte ikke med grad av hypotyreose eller med nivå av anti-TPO. Opptaksintensiteten var ikke påvirket av tyroksinbehandling. Hos 19/138 pasienter (14%) ble klinisk eller subklinisk hypotyreose oppdaget ved utredning igangsatt på bakgrunn av det tilfeldige PET-funnet, og hos 12 av disse ble det startet opp med tyroksinsubstitusjon. Ved tilfeldig funn av diffust økt FDG opptak i skjoldkjertelen hos pasient uten kjent thyreoideasykdom bør FT4, TSH og anti-TPO måles. Tilfeldig funn av fokalt økt opptak av FDG i skjoldkjertelen forekommer hos 1-3% av pasienter undersøkt med FDG PET. Omkring 40% representerer en primær eller sekundær kreft i skjoldkjertelen, vanligst er papillær thyreoideacancer. Det er uvisst hvorvidt intensiteten av FDG opptaket kan benyttes for å skille maligne fra benigne lesjoner. I arbeid nummer to har vi studert knuter i skjoldkjertelen med økt FDG opptak oppdaget tilfeldig på PET i en stor pasientgruppe. Vi fant knuter med økt FDG opptak i 79 (1.1%) av 7347 fortløpende pasienter. Bekreftet eller suspekt malignitet forelå hos 35% av pasientene med adekvat oppfølging av PET-funnet. Det forelå ingen signifikant forskjell i opptaksintensiteten av FDG mellom benigne og maligne lesjoner. Kun et fåtall kasusistikker har rapportert om bruk av FDG PET hos pasienter med ATC. Målet med arbeid nummer 3 var å studere mulig nytteverdi av FDG PET hos pasienter med ATC. Seksten pasienter ble studert. Alle primærlesjoner, metastaser, viable restlesjoner etter gjennomgått kjemoradiering og alle recidiver viste høyt FDG opptak. Hos halvparten av pasientene indikerte journalnotater at resultat av FDG PET hadde påvirket valg av behandlings og oppfølgingsregime. Vi konkluderte med at FDG PET kan være nyttig ved primær stadieinndeling, for påvisning av restsykdom etter gjennomgått initial behandling og for tidlig påvisning av recidiv hos pasienter med ATC. Det er publisert en rekke artikler om bruk av FDG PET sammenlignet med andre nukleærmedisinske og radiologiske avbildingsteknikker. Betydningen av FDG-opptak som prognostisk indikator ved MTC er ukjent. Målet med arbeid nummer 4 var å studere den prognostiske verdien av FDG-opptaket i restsykdom eller recidiv av MTC. Pasienter med forhøyet kalsitonin etter kirurgisk primærbehandling ble studert. Tjue-ni pasienter ble inkludert. Pasientene ble fulgt opp i 1-94 måneder. Pasienter med FDG positive lesjoner hadde aggressiv sykdom og dårlig prognose, mens FDG negative pasienter hadde stabil, okkult sykdom. Vi konkluderte at FDG-opptaket ser ut til å være en viktig prognostisk indikator hos pasienter med MTC med persisterende forhøyet kalsitonin. I løpet av 2009 er arbeid nummer 4 avslutte, og artikkelen sendt inn og publisert i Journal of Molecular Imaging and Biology. Dermed er alle fire arbeider som skal inkluderes i graden publisert. Jeg har kommet langt på sammenskriving av arbeidene, og innlevering planlegges rett over sommeren 2010.