Langtids terapiutbytte for agorafobi

Langtids terapiutbytte agorafobiLangtids (13-21 års) utbytte av institusjonsbaserte kognitive og atferdsorienterte behandlinger for agorafobiSAMMENDRAG Langtids utbytte av institusjonsbaserte kognitive og atferdsorienterte behandlinger for agorafobi Bakgrunn Agorafobi (med eller uten panikkforstyrrelse) er en utbredt og invalidiserende lidelse. Denne lidelsen har på kort sikt vist seg å respondere på kognitive og atferdsorienterte behandlinger, men undersøkelser av langtidsutbyttet mangler. Prosjektets målsetting 1. Å undersøke utbyttet av kognitive og atferdsorienterte behandlinger med en oppfølgingsperiode fra 13 til 21 år 2. Kartlegge bruken av psykososial og medikamentell behandling i oppfølgingsperioden 3. Undersøke den modererende innflytelsen av personlighetsforstyrrelser på utbyttet. Metode Tre kohorter av pasienter (total N = 141) som har mottatt kognitive eller atferdsorienterte behandlinger er blitt kontaktet, intervjuet og vurdert. Utbyttet i de tre kohortene mht agorafobisymptomer, generelle symptomer, bruk av behandling, og nærvær av kliniske syndromer og personlighetsforstyrrelser blir undersøkt og sammenlignet. Vitenskapelig betydning Det foreliggende totalutvalget er unikt mht til å ha mottatt medikamentfrie og manualiserte psykologiske behandlinger og mht å ha gjennomgått en diagnostisk kartlegging av metodemessig høy kvalitet ved inntak. Langtidsutbyttet av slike behandlinger evalueres. Betydningen av personlighetsforstyrrelser for utbyttet vurderes. Status Det har vist seg vanskelig å få publisert sammenligninger av de tre kohortene pga mange ulikheter mellom dem. Satser nå på å publisere resultatene for disse kohortene enkeltvis: Sammenligne panikk med agorafobi (n = 25) og agorafobi uten panikk (n = 13) i første kohort, sammenligne kognitiv terapi (n = 16) og veiledet mestring (n = 15) i andre kohort (randomisert studie) (Hoffart et al. (in press)).

Langtids terapiutbytte for agorafobiUnderstudie: Kognitiv terapi og veiledet mestring for panikklidelse med agorafobi - 18 års etterundersøkelse av en randomisert studieFørtiseks pasienter med panikklidelse med agorafobi ble randomisert til enten kognitiv terapi eller veiledet mestring i 6 ukers institusjonsbehandling. Ved ett års etterundersøkelse hadde kognitiv terapi pasientene bedret seg mer enn pasientene som fikk veiledet mestring. Ved 18 års etterundersøkelse deltok 31 av de 46 pasientene og det var ingen forskjell i utfall mellom de to gruppene. Den kognitive modellen antar at troen på at angstfornemmelser har katastrofale konsekvenser opprettholder lidelsen, mens veiledet mestring modellen antar at lav mestringtro mht til å utføre de fryktede aktivitetene er opprettholdende årsak. I samsvar med en kognitive modellen, så predikerte endring i troen på at bestemte kroppslige fornemmelser har katastrofale konsekvenser under behandling nivået av angstsymptomer gjennom etterundersøkelsesperioden (ett år, to år og 18 år etter behandlingsavslutning). Sammenhengen mellom tro og symptomer ble imidlertid mindre over tid. Endring i mestringstro under behandling viste ingen sammenheng med langtidsutfall. Resultatene fra de to andre kohortene vil bli beskrevet i senere rapporter. Det gjelder 1. Pasienter med panikklidelse og agorafobi (n = 25) versus pasienter med agorafobi uten panikklidelse (n = 13) som fikk eksponeringsterapi og psykodynamisk terapi. 2. Panikklidelse med agorafobi pasienter som fikk kognitiv terapi og skjematerapi (n = 27). Generelle prediktorer (varighet av lidelse, medikamentbruk, arbeidsfunksjon, komorbide lidelser ved innkomst) for langtidsutfall vil studeres i de tre kohortene samlet.

Langtids terapiutbytte for agorafobiAgorafobi anses som en alvorlig lidelse som uten behandling ofte har et kronisk forløp. Vi vil undersøke langtids utfall for pasienter som har mottatt spesialisert behandling for agorafobi ved Modum Bad i perioden 1989 til 1997.Bakgrunn Agorafobi (med eller uten panikkforstyrrelse) er en utbredt og invalidiserende lidelse. Denne lidelsen har på kort sikt vist seg å respondere på kognitive og atferdsorienterte behandlinger, men undersøkelser av langtidsutbyttet mangler. Prosjektets målsetting 1. Å undersøke utbyttet av kognitive og atferdsorienterte behandlinger med en oppfølgingsperiode fra 13 til 21 år 2. Kartlegge bruken av psykososial og medikamentell behandling i oppfølgingsperioden 3. Undersøke den modererende innflytelsen av personlighetsforstyrrelser på utbyttet. Metode Tre kohorter av pasienter (total N = 141) som har mottatt kognitive eller atferdsorienterte behandlinger er blitt kontaktet, intervjuet og vurdert. Utbyttet i de tre kohortene mht agorafobisymptomer, generelle symptomer, bruk av behandling, og nærvær av kliniske syndromer og personlighetsforstyrrelser blir undersøkt og sammenlignet. Vitenskapelig betydning Det foreliggende totalutvalget er unikt mht til å ha mottatt medikamentfrie og manualiserte psykologiske behandlinger og mht å ha gjennomgått en diagnostisk kartlegging av metodemessig høy kvalitet ved inntak. Langtidsutbyttet av slike behandlinger evalueres. Betydningen av personlighetsforstyrrelser for utbyttet vurderes. Status Det har vist seg vanskelig å få publisert sammenligninger av de tre kohortene pga mange ulikheter mellom dem. Satser nå på å publisere resultatene for disse kohortene enkeltvis: Sammenligne panikk med agorafobi (n = 25) og agorafobi uten panikk (n = 13) i første kohort, sammenligne kognitiv terapi (n = 16) og veiledet mestring (n = 15) i andre kohort (randomisert studie).

Langtids terapiutbytte for agorafobiAgorafobi anses som en alvorlig lidelse som uten behandling ofte har et kronisk forløp. Vi vil undersøke hvordan det har gått med personer som har mottatt spesialisert behandling for agorafobi i perioden 1989 til 1997.Modum Bad har i mange år tilbudt grupebehandling for pasienter med panikklidelse og agorafobi. Ulike behandlingstyper (kombinasjon av eksponering og psykodynamisk terapi, kognitv terapi og veiledet mestringsterapi, kombinasjon av kognitiv terapi og skjemafokusert terapi)har vært testet for å se om visse typer behandlinger gir bedre utbytte, på kort og lang sikt, enn andre. Resultatene ved de tidlige etterundersøkelsene har vært oppløftende. Agorafobi er ansett som en kronsik lidelse og faren fo tilbakefall etter behandling vurderes som stor. På 1990 tallet ble pasientene kognitiv terapi, som da var en ny og lovende behandlingsform for denne diagnostiske gruppen. Langtidseffekten av denne behandlingen er i liten grad blitt undersøkt. I denne studien ønsker vi å se om den initielle behandlingseffekten varer over tid, og om det er forskjell på de fire ulike behandlingstypene Studien omfatter 95 respondenter av 140 aktuelle pasienter. Tjueåtte av ikke-respondentene var døde, alvorlig somatisk syke eller umulig å spore opp. Sytten trakk seg fra langtids etterundersøkelse. Respondentene ble diagnostisert med et omfattende standardisert intervju med tanke på å avdekke om personen fortsatt har symptomlidelser eller personlighetsforstyrrelser. De har også fylt ut spørreskjemaer der livskvalitet, funksjonsnivå og ulike aspekter ved angst og depresjon blir målt. Status: Fullførte intervjuene i 2010. Fullført innlegging på PC, gjør nå analyser og skriver første artikkel. Videre framdriftsplan: Innsende første artikkel om utfall våren 2012. Innsende andre artikkel om prediktorer av forløp høsten 2012.

Langtids terapiutbytte for agorafobiAgorafobi er ansettt som en alvorlig ldelse, som uten behandling ofte har et kronisk forløp. Vi vil undersøke hvordan det har gått med personer som har mottatt e\behandling for agorafobi tidlig på 1990-tallet.Modum Bad har i mange år tilbudt gruppebehandling for pasienter med panikklidelse og agorafobi. Ulike behandlingstyper (skjemafokusert behandling, kognitiv terapi og veiledet mestringsterapi, samt en kombinasjon av eksponering og psykodynamisk tilnærming) har vært testet for å se om visse typer behandlinger gir bedre utbytte, på kort og lang sikt, enn andre. Resultatene etter de første etterundersøkelsene har vært oppløftende, selv for mennesker som har hatt angst i mange år. Agorafobi er ansett som en kronisk lidelse, og det kan synes som om en betydelig andel av pasientene får tilbakefall. Det er derfor viktig å utvikle behandlingsmetoder som er resistente mot slike tilbakefall. På 1990-tallet ble pasientene systematisk tilbudt kognitiv terapi, som på den tiden var en relativt ny behandlingsmetode. Langtidseffekten av denne behandlingen har enda ikke blitt undersøkt her i landet, og det er også få internasjonale studier. I denne studien ønsker vi å se på om den initielle behandlingseffekten varer over tid, og om det er forskjell på de ulike bhandlingsoppleggene. Studien omfatter 97 personer. er blitt diagnostisert med et omfattende standardisert intervju med tanke på å avdekke om personene fortsatt har symptomlidelser eller personlighetsforstyrrelser. De har også fylt ut spørreskjemaer der livskvalitet, funksjonsnivå og ulike aspekter ved angst og depresjon blir målt. Status: Vi gjennomførte og avsluttet intervjuingen i 2010, og 97 personer er inkludert i studien. Videre framdriftsplan: Dataene blir i disse dager innlagt på PC, og sleve analysene blir gjennomført etter planen i inneværende år.

Langtids terapiutbytte for agorafobiAgorafobi er ansett som en alvorlig lidelse, som uten behandling ofte har et kronisk forløp. Vi vil undersøke hvordan det har gått med personer som har mottatt behandling for agorafobi tidlig på 1990-tallet.Modum Bad har i mange år tilbudt gruppebehandling for pasienter med panikklidelse og agorafobi. Ulike behandlingstyper (skjemafokusert behandling, kognitiv terapi og veiledet mestringsterapi) har vært testet ut for å se om visse typer behandlinger gir bedre utbytte enn andre. Resultatene har vært oppløftende, selv for mennesker som har hatt angst i mange år. Agorafobi er ansett som en kronisk lidelse, og det kan synes som om en betydelig andel av pasientene får tilbakefall. Det er derfor viktig å kunne utvikle behandlingsmetoder som er resistente mot slike tilbakefall. I begynnelsen av 1990 årene ble pasientene systematisk tilbudt kognitiv terapi, som på den tiden var en relativ ny behandlingsmetode. Langtidseffekten av denne behandlingsmetoden har enda ikke blitt undersøkt her i landet, og det er også få studier internasjonalt. I denne studien ønsker vi å se på om den initielle behandlingseffekten varer over tid, og om det er forskjell på de ulike behandlingsoppleggene. Studien vil omfatte 120 personer. Disse vil bli diagnostisert med et omfattende standardisert intervju med tanke på å avdekke om personene fortsatt har symptomlidelser eller personlighetsforstyrrelser. De blir også bedt om å fylle ut spørreskjemaer der livskvalitet, funksjonsnivå, og ulike aspekter ved angst og depresjon blir målt. Etterat alle nødvendige tillatelser var innhentet begynte intervjuingen i desember 2009. Pr. dags dato er 40 personer ferdig intervjuet. Videre framdriftsplan: I 2010 vil intervjuingen fortsett og dataene innlagt på PC. Selve analysene av dette materialet vil kunne bli gjennomført i 2010 og 2011, slik at skriving av artikler vil bli gjort i 2012.