Chronic pain, individual differences in pain sensitivity and cardiovascular physiology
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2009075
- Ansvarlig person
- Audun Stubhaug
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Neurological
- Forskningsaktivitet
- 2. Aetiology
Rapporter
Lege og forsker Roy Bjørkholt Olsen har i en stor befolkningsundersøkelse undersøkt hvordan blodtrykk og smerte påvirker hverandre. Mer enn 10 000 personer har gjennomgått måling av smertefølsomhet og blodtrykk som en del av den sjette Tromsøundersøkelsen (2007/2008).
I sin avhandling Functional interactions between the cardiovascular and pain regulatory systems. Findings from a cross-sectional study, with special reference to blood pressure-related hypoalgesia and impact of chronic pain har Roy Bjørkholt Olsen og hans medarbeidere vist at personer med økt blodtrykk i hvile, har lavere smertefølsomhet målt med isvannstest enn personer med lavere blodtrykk. Dette fenomenet kalles blodtrykksrelatert hypoalgesi. Sammenliknet med tidligere, mindre studier har de for første gang vist denne sammenhengen i et stort, uselektert utvalg av en befolkning. Kvinner hadde en betydelig større grad av blodtrykksrelatert hypoalgesi enn menn.
Alle deltakerne i studien ble spurt om de hadde kroniske smerter. Olsen og medarbeidere fant økt forekomst av høyt blodtrykk blant deltakerne med kroniske smerter. De som rapporterte å ha kroniske smerter, hadde også halvert grad av blodtrykksrelatert hypoalgesi. Endringer i blodtrykk og puls under isvannstesten ble også sammenliknet hos de med og uten kronisk smerte, uten at man fant noen forskjeller av sikker betydning.
Avhandlingen har avdekket nærmere forholdet mellom blodtrykk og smertefølsomhet, sammenhengen mellom blodtrykk og kroniske smerter og forskjeller mellom menn og kvinner. Resultatene bekrefter en smertedempende effekt av høyere blodtrykk innenfor normalområdet, men mindre effekt av blodtrykk utenfor normalområdet (hypertensjon). Effekten er tydeligere hos kvinner enn hos menn. Langvarig smerte ser ut til å være risikofaktor for utvikling av høyt blodtrykk. Kunnskap om disse sammenhengene kan være avgjørende for forståelsen av årsaksfaktorer for både kronisk smerte og høyt blodtrykk og for utviklingen av ny behandling.
30% av befolkningen har kroniske smerter. Individuell variasjon i smertefølsomhet er viktig som risikofaktor for utvikling av kroniske smerter. Høyt blodtrykk er forbundet med lav smertefølsomhet. Kronisk smerte øker risikoen for høyt blodtrykk. I denne befolkningsstudien kartlegges sammenhengen mellom smertefølsomhet, blodtrykk og kronisk smerteDenne studien er en delstudie av befolkningsstudien Tromsø-6 (http://uit.no/tromsoundersokelsen)
Alle deltakerne i Tromsø 6 besvarte spørsmål om helsetilstand, medikamentbruk, og kroniske smerter. Smertefølsomhet ble testet med standardisert kuldebelastning med samtidig konstant måling av puls og blodtrykk (hjerteslag for hjerteslag)
12 984 personer, 30-87 år, 53,4% kvinner deltok i perioden september 2007 til desember 2008. Av disse gjennomgikk 10501 kuldesmerte-testen.
Bruk av blodtrykksenkende midler, hvileblodtrykk, samt blodtrykksreaktivitet under smertetestingen ble registrert. Videre ble det registrert registrert pulsvariasjon, og endringer i hjertets pumpeevne og blodkarenes tonus under og like etter kuldebelastingen . Under kuldetesten ble smertefølsomhet målt ved at deltakerne angav smerteintensitet på en skala mens de holdt hånden i sirkulerende vann på 3 grader C i inntil 110 sekunder.
Resultatene har blitt analysert mht sammenhengen mellom blodtrykk og smertefølsomhet, sammenhengen mellom blodtrykk og kroniske smerter og forskjeller mellom menn og kvinner. Resultatene bekrefter en smertedempende effekt av høyere blodtrykk innenfor normalområdet, men mindre effekt av blodtrykk utenfor normalområdet (hypertensjon). Effekten er tydeligere hos kvinner enn hos menn. Langvarig smerte ser ut til å være risikofaktor for utvikling av høyt blodtrykk. Kunnskap om disse sammenhengene kan være avgjørende for forståelsen av årsaksfaktorer for både kronisk smerte og høyt blodtrykk og for utviklingen av ny behandling.
30% av befolkningen har kroniske smerter. Individuell variasjon i smertefølsomhet er viktig som risikofaktor for utvikling av kroniske smerter. Høyt blodtrykk er forbundet med lav smertefølsomhet. Kronisk smerte øker risikoen for høyt blodtrykk. I denne befolkningsstudien kartlegges sammenhengen mellom smertefølsomhet, blodtrykk og kronisk smerteDenne studien er en delstudie av befolkningsstudien Tromsø-6 (http://uit.no/tromsoundersokelsen)
Alle deltakerne i Tromsø 6 besvarte spørsmål om helsetilstand, medikamentbruk, og kroniske smerter. Smertefølsomhet ble testet med standardisert kuldebelastning med samtidig konstant måling av puls og blodtrykk (hjerteslag for hjerteslag)
12 984 personer, 30-87 år, 53,4% kvinner deltok i perioden september 2007 til desember 2008. Av disse gjennomgikk 10501 kuldesmerte-testen.
Bruk av blodtrykksenkende midler, hvileblodtrykk, samt blodtrykksreaktivitet under smertetestingen ble registrert. Videre ble det registrert registrert pulsvariasjon, og endringer i hjertets pumpeevne og blodkarenes tonus under og like etter kuldebelastingen . Under kuldetesten ble smertefølsomhet målt ved at deltakerne angav smerteintensitet på en skala mens de holdt hånden i sirkulerende vann på 3 grader C i inntil 110 sekunder.
Resultatene har blitt analysert mht sammenhengen mellom blodtrykk og smertefølsomhet, sammenhengen mellom blodtrykk og kroniske smerter og forskjeller mellom menn og kvinner. Resultatene bekrefter en smertedempende effekt av høyere blodtrykk innenfor normalområdet, men mindre effekt av blodtrykk utenfor normalområdet (hypertensjon). Effekten er tydeligere hos kvinner enn hos menn. Langvarig smerte ser ut til å være risikofaktor for utvikling av høyt blodtrykk. Kunnskap om disse sammenhengene kan være avgjørende for forståelsen av årsaksfaktorer for både kronisk smerte og høyt blodtrykk og for utviklingen av ny behandling.
30% av befolkningen har kroniske smerter. Individuell variasjon i smertefølsomhet er viktig som risikofaktor for utvikling av kroniske smerter. Høyt blodtrykk er forbundet med lav smertefølsomhet. I denne befolkningsstudien kartlegges sammenhengen mellom smertefølsomhet, blodtrykk og kronisk smerteDenne studien er en delstudie av befolkningsstudien Tromsø-6 (http://uit.no/tromsoundersokelsen)
Alle deltakerne i Tromsø 6 besvarte spørsmål om helsetilstand, medikamentbruk, og kroniske smerter. Smertefølsomhet ble testet med standardisert kuldebelastning med samtidig konstant måling av puls og blodtrykk (hjerteslag for hjerteslag)
12 984 personer, 30-87 år, 53,4% kvinner deltok i perioden september 2007 til desember 2008. Av disse gjennomgikk 10501 kuldesmerte-testen.
Bruk av blodtrykksenkende midler, hvileblodtrykk, samt blodtrykksreaktivitet under smertetestingen ble registrert. Videre ble det registrert registrert pulsvariasjon, og endringer i hjertets pumpeevne og blodkarenes tonus under og like etter kuldebelastingen . Under kuldetesten ble smertefølsomhet målt ved at deltakerne angav smerteintensitet på en skala mens de holdt hånden i sirkulerende vann på 3 grader C i inntil 110 sekunder.
Resultatene vil bli analysert på sammenhengen mellom blodtrykk og smertefølsomhet, sammenhengen mellom blodtrykk og kroniske smerter, og effekten av blodtrykksenkende medikamenter. Foreløpig har vi analysert data som studerer sammenhengen mellom blodtrykk og smertefølsomhet. Det viser en smertedempende effekt av høyere blodtrykk innenfor normalområdet, men mindre effekt av blodtrykk utenfor normalområdet. Selv om genetiske analyser ikke er en del av denne studien på det nåværende stadium, vil det også kunne bli aktuelt å gå videre og undersøke nærmere genetiske faktorer som kan forklare sammenhengen mellom smertefølsomhet og blodtrykk. Kunnskap om disse sammenhengene kan være avgjørende for forståelsen av årsaksfaktorer for kronisk smerte og for utviklingen av ny behandling.
30% av befolkningen har kroniske smerter. Individuell variasjon i smertefølsomhet er viktig som risikofaktor for utvikling av kroniske smerter. Høyt blodtrykk er forbundet med lav smertefølsomhet. I denne befolkningsstudien kartlegges sammenhengen mellom smertefølsomhet, blodtrykk og kronisk smerteDenne studien er en delstudie av befolkningsstudien Tromsø-6 (http://uit.no/tromsoundersokelsen)
Alle deltakerne i Tromsø 6 besvarte spørsmål om helsetilstand, medikamentbruk, og kroniske smerter. Smertefølsomhet ble testet med standardisert kuldebelastning med samtidig konstant måling av puls og blodtrykk (hjerteslag for hjerteslag)
12 984 personer, 30-87 år, 53,4% kvinner deltok i perioden september 2007 til desember 2008. Av disse gjennomgikk 10501 kuldesmerte-testen.
Bruk av blodtrykksenkende midler, hvileblodtrykk, samt blodtrykksreaktivitet under smertetestingen ble registrert. Videre ble det registrert registrert pulsvariasjon, og endringer i hjertets pumpeevne og blodkarenes tonus under og like etter kuldebelastingen . Under kuldetesten ble smertefølsomhet målt ved at deltakerne angav smerteintensitet på en skala mens de holdt hånden i sirkulerende vann på 3 grader C i inntil 110 sekunder.
Resultatene vil bli analysert på sammenhengen mellom blodtrykk og smertefølsomhet, sammenhengen mellom blodtrykk og kroniske smerter, og effekten av blodtrykksenkende medikamenter. Selv om genetiske analyser ikke er en del av denne studien på det nåværende stadium, vil det også kunne bli aktuelt å gå videre og undersøke nærmere genetiske faktorer som kan forklare sammenhengen mellom smertefølsomhet og blodtrykk. Kunnskap om disse sammenhengene kan være avgjørende for forståelsen av årsaksfaktorer for kronisk smerte og for utviklingen av ny behandling. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Tromsø.
30% av befolkningen har kroniske smerter. Individuell variasjon i smertefølsomhet er viktig som risikofaktor for kroniske smerter. Høyt blodtrykk er forbundet med lav smertefølsomhet og redusert risiko for kroniske smertetilstander. I denne befolkningsstudien kartlegges sammenhengen mellom smertefølsomhet, blodtrykk og kronisk smerte30% av befolkningen har kroniske smerter. Individuell variasjon i smertefølsomhet er viktig som risikofaktor for kroniske smerter. Høyt blodtrykk er forbundet med lav smertefølsomhet og redusert risiko for kroniske smertetilstander. I denne befolkningsstudien kartlegges sammenhengen mellom smertefølsomhet, blodtrykk og kronisk smerte.
Studien er en delstudie av befolkningsstudien Tromsø-6 (http://uit.no/tromsoundersokelsen)
Alle deltakerne i Tromsø 6 besvarte spørsmål om helsetilstand, medikamentbruk, og kroniske smerter. Smertefølsomhet ble testet med standardisert kuldebelastning under konstant måling av puls og blodtrykk (hjerteslag for hjerteslag)
12 984 personer, 30-87 år, 53,4% kvinner deltok i perioden september 2007 til desember 2008. Av disse gjennomgikk 10501 kuldesmerte-testen.
Resultatene fra målingene blir nå analysert. Bruk av blodtrykksenkende midler, hvileblodtrykk, samt blodtrykksreaktivitet under smertetestingen blir registrert. Videre registreres pulsvariasjon, og endringer i hjertets pumpeevne og blodkarenes tonus. Samtidig måles smertefølsomhet med en standardisert smertetest der hånden holdes i sirkulerende vann på 3 grader C i inntil 96 sekunder.
Resultatene vil bli analysert på sammenhengen mellom blodtrykk og smertefølsomhet, sammenhengen mellom blodtrykk og kroniske smerter, og effekten av blodtrykksenkende medikamenter. Selv om genetiske analyser ikke er en del av denne studien på det nåværende stadium, vil det også kunne bli aktuelt å gå videre og undersøke nærmere genetiske faktorer som kan forklare sammenhengen mellom smertefølsomhet og blodtrykk. Kunnskap om disse sammenhengene kan være avgjørende for forståelsen av årsaksfaktorer for kronisk smerte og for utviklingen av ny behandling. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Tromsø.
Vitenskapelige artikler
Olsen Roy Bjørkholt, Bruehl Stephen, Nielsen Christopher Sivert, Rosseland Leiv Arne, Eggen Anne Elise, Stubhaug Audun
Chronic pain and cardiovascular stress responses in a general population: the Tromsø Study.
J Behav Med 2014 Dec;37(6):1193-201. Epub 2014 mai 3
PMID: 24793322 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Olsen Roy Bjørkholt, Bruehl Stephen, Nielsen Christopher Sivert, Rosseland Leiv Arne, Eggen Anne Elise, Stubhaug Audun
Gender differences in blood pressure-related hypoalgesia in a general population: the Tromsø Study.
J Pain 2013 Jul;14(7):699-708.
PMID: 23809360 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Olsen Roy Bjørkholt, Bruehl Stephen, Nielsen Christopher Sivert, Rosseland Leiv Arne, Eggen Anne Elise, Stubhaug Audun
Hypertension prevalence and diminished blood pressure-related hypoalgesia in individuals reporting chronic pain in a general population: the Tromsø study.
Pain 2013 Feb;154(2):257-62. Epub 2012 nov 2
PMID: 23245863 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Olsen RB, Bruehl S, Nilesen CS, Rosseland LA, Eggen AE, Stubhaug A
Hypertension prevalence and diminished blood pressure-related hypoalgesia in individuals reporting chronic pain in a general pop
Pain EPub 2012 nov 2
Olsen RB, Nielsen CS, Johansen A, Rosseland LA, Stubhaug A
RELATIONSHIP BETWEEN RESTING BLOOD PRESSURE AND COLD PAIN SENSITIVITY IN A GENERAL POPULATION. THE TROMSØ STUDY
EFIC, Berlin, September 2011
Olsen,RB, Rosseland LA, Nielsen LA, Johansen A, Eggen AE, Stubhaug A
IS THE COLD PRESSOR TEST A SAFE PROCEDURE? INCIDENCE OF SYNCOPE IN A LARGE POPULATION-BASED STUDY (N=10,501)
World Congress on Pain, Montreal 2010
Doktorgrader
Roy Bjørkholt Olsen
Functional interactions between the cardiovascular and pain regulatory systems.
- Disputert:
- desember 2014
- Hovedveileder:
- Audun Stubhaug
Deltagere
- Christopher Sivert Nielsen Biveileder
- Leiv Arne Rosseland Biveileder
- Audun Stubhaug Hovedveileder
- Anne Elise Eggen Prosjektdeltaker
- Stephen Bruehl Biveileder
- Roy Bjørkholt Olsen Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport