eRapport

Social functioning in schizophrenia: the role of neurocognition, social cognition and self-efficacy

Prosjekt
Prosjektnummer
2010007
Ansvarlig person
Anja Vaskinn
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
1. Underpinning
Rapporter
2017 - sluttrapport
Formålet med denne studien har vært å studere kognitive faktorer som kan predikere sosial fungering hos personer med schizofreni for at disse faktorene på sikt skal kunne fungere som utgangspunkt for nye behandlingsintervensjoner. Vi har vist at menn med schizofreni for enkelte kognitive funksjoner har større svikt enn det kvinner med schizofreni har. Studien har videre gitt oss kunnskap om at kognitiv reduksjon er et kjennetegn også for personer med schizofreni med IQ over befolkningsgjennomsnittet, med de samme endringer i hjernestruktur som hos personer med schizofreni og normal eller lav IQ. Det er fremskaffet informasjon om at jo mindre forståelse en person med schizofreni har for egen sykdom, desto større er problemene med å forstå andres følelser. Vi har etablert at personer med schizofreni ikke er spesielt gode til å lese kroppsspråk og at dette har negative konsekvenser for å mestre hverdagslivets utfordringer. Det samme er tilfelle for personer med bipolar lidelse. Videre har vi funnet at negative symptomer til en viss grad har sitt utgangpunkt i manglende tro på egen mestringsevne i sosiale situasjoner, og at kvinner med schizofreni har store vansker med å forstå andres tanker og intensjoner, mens kvinner med borderline personlighetsforstyrrelse ikke har det. Vi har vist at det er viktig å skille mellom hvilke typer feil personer med schizofreni gjør når de mistolker andre. Til slutt har studien fremskaffet flere gode metoder til undersøkelse av sosial kognisjon i Norge. Studien viser at kognisjon, både nevropsykologiske vansker og sosialkognitiv svikt, er et kjennetegn ved schizofreni, også hos de med høy IQ. Studien har også vist at dette er knyttet til vansker i hverdagen. Prosjektets konsekvens for helsetjenesten er at kognisjon bør få en fremtredende rolle både når det gjelder utredning og behandling av psykoselidelser.

NEI

2016
Formålet med denne studien er å studere faktorer som kan predikere sosial fungering hos personer med schizofreni og som på sikt kan fungere som utgangspunkt for behandlingsintervensjoner og dermed bedre behandlingen av schizofreni. Studien er tilknyttet TOP-prosjektet ved NORMENT KG Jebsen Senter for psykoseforskning ved Oslo universitetssykehus.Personer med schizofreni har nevropsykologiske vansker, spesielt hva gjelder oppmerksomhet, hukommelse og problemløsningsevne. Disse vanskene vedvarer i symptomfrie faser, er til stede tidlig i forløpet og finnes hos slektninger som ikke er rammet av lidelsen. Nevropsykologiske vansker anses derfor som et hovedkjennetegn ved lidelsen og utgjør sammen med positive (hallusinasjoner og vrangforestillinger) og negative symptomer de tre gruppene av symptomer ved schizofreni. Studier har vist at nevropsykologisk fungering har en innvirking på evnen til å mestre dagliglivets utfordringer hos personer med schizofreni, såkalt dagliglivsfungering. Sosiale samhandlingsevner/sosial fungering er en type dagliglivsfungering.Flere studier har vist at nevropsykologisk funksjon påvirker dagliglivfungering indirekte via sosial kognsjon. Det betyr at nevropsykologiske vansker gir negative følger for hverdagslivet ved å påvirke sosialkognitive ferdigheter. Sosial kognisjon refererer til de mentale prosesser som er involvert når vi bearbeider informasjon om andre mennesker som for eksempel evnen til å oppfatte og korrekt identifisere følelser hos andre mennesker. Hensikten med denne studien er skaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom nevropsykologisk funksjon, sosialkognitiv evne og sosial fungering hos personer med schizofreni. Hovedhypotesen er at sosial kognisjon har større betydning for sosial fungering enn for ikke-sosial fungering. Metode: Diagnostisk utredning av personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse som mottar behandling ved Oslo universitetssykehus, etterfulgt av en nevropsykologisk utredning som også inkluderer flere eksperimentelle sosialkognitive tester. Status: Datainnsamling er fullført. Flere artikler er publisert og flere er under fagfellevurdering/utarbeidelse/planlagt.
2015
Formålet med denne studien er å studere faktorer som kan predikere sosial fungering hos personer med schizofreni og som på sikt kan fungere som utgangspunkt for behandlingsintervensjoner og dermed bedre behandlingen av schizofreni. Studien er tilknyttet TOP-prosjektet ved NORMENT KG Jebsen Senter for psykoseforskning ved Oslo universitetssykehus.Personer med schizofreni har nevropsykologiske vansker, spesielt hva gjelder oppmerksomhet, hukommelse og problemløsningsevne. Disse vanskene vedvarer i symptomfrie faser, er til stede tidlig i forløpet og finnes hos slektninger som ikke er rammet av lidelsen. Nevropsykologiske vansker anses derfor som et hovedkjennetegn ved lidelsen og utgjør sammen med positive (hallusinasjoner og vrangforestillinger) og negative symptomer de tre gruppene av symptomer ved schizofreni. Studier har vist at nevropsykologisk fungering har en innvirking på evnen til å mestre dagliglivets utfordringer hos personer med schizofreni, såkalt dagliglivsfungering. Sosiale samhandlingsevner/sosial fungering er en type dagliglivsfungering.Flere studier har vist at nevropsykologisk funksjon påvirker dagliglivfungering indirekte via sosial kognsjon. Det betyr at nevropsykologiske vansker gir negative følger for hverdagslivet ved å påvirke sosialkognitive ferdigheter. Sosial kognisjon refererer til de mentale prosesser som er involvert når vi bearbeider informasjon om andre mennesker som for eksempel evnen til å oppfatte og korrekt identifisere følelser hos andre mennesker. Hensikten med denne studien er skaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom nevropsykologisk funksjon, sosialkognitiv evne og sosial fungering hos personer med schizofreni. Hovedhypotesen er at sosial kognisjon har større betydning for sosial fungering enn for ikke-sosial fungering. Metode: Diagnostisk utredning av personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse som mottar behandling ved Oslo universitetssykehus, etterfulgt av en nevropsykologisk utredning som også inkluderer flere eksperimentelle sosialkognitive tester. Status: Datainnsamling er fullført. Flere artikler er publisert og flere er under utarbeidelse/planlagt.
2014
Formålet med denne studien er å studere faktorer som kan predikere sosial fungering hos personer med schizofreni og som på sikt kan fungere som utgangspunkt for behandlingsintervensjoner og dermed bedre behandlingen av schizofreni. Studien er tilknyttet TOP-prosjektet ved NORMENT KG Jebsen Senter for psykoseforskning ved Oslo universitetssykehus.Hensikten med denne studien er skaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom nevropsykologisk funksjon, sosialkognitiv evne og sosial fungering hos personer med schizofreni. Sosial kognisjon dreier seg om evne til å oppfatte og bearbeide sosial informasjon. Eksempler er å oppfatte følelser hos andre mennesker eller å dra slutninger om hvorfor andre mennesker sier eller gjør det de gjør. Vi mennesker holder på med dette hele tiden. Det gjør oss i stand til å forutse, iallfall til en viss grad, hva andre mennesker kommer til å gjøre eller si. Det er nyttig for oss. Eksempelvis vil det å oppfatte at en person er sint gjøre det lettere for oss å unngå en potensielt farlig situasjon. Sosial kognisjon er noe vi alle benytter oss av mer eller mindre konstant. Vi vet allerede at personer med schizofreni har vansker med sosial kognisjon og at disse vanskene har negative konsekvenser for deres hverdagsfunksjon. Imidlertid har vi mindre informasjon om detaljene for denne sammenhengen. Å oppnå mer kunnskap om dette er viktig fordi det kan brukes i behandling av schizofreni. Hovedhypotesen er at sosial kognisjon har større betydning for sosial fungering enn for ikke-sosial fungering. I tillegg er det grunn til å tro at mestringstro, eller "self-efficacy", er viktig. Hvis man mangler tro på at man kan lykkes i sosiale situasjoner vil man kanskje heller ikke utsette seg for sosiale situasjoner. Resultatet kan være sosial tilbaketrekning og muligens sosial isolasjon. I et samarbeid med amerikanske forskere har prosjektleder vist at slik mestringstro har en effekt på negative symptomer hos personer med schizofreni og at dette igjen var relatert til hverdagsfunksjon. De samme sammenhengene undersøkes for tiden også i et norsk materiale som del av denne studien. I tillegg til vansker med sosial kognisjon har det lenge vært kjent at denne gruppen har nevropsykologiske vansker. Disse symptomene har også en innvirkning på hverdagsfunksjon. Blant mennesker med schizofreni er det imidlertid stor variasjon i nevropsykologiske eller kognitive funksjoner, og noen har intellektuelle evner langt over gjennomsnittet i normalbefolkningen. Det er altså mulig å ha både schizofreni og meget gode intellektuelle evner. Et ubesvart spørsmål har vært om denne gruppen med svært høy IQ likevel har nevropsykologiske vansker. Vi har undersøkt dette i et stort utvalg med et bredt spekter av nevropsykologiske tester. Vi sammenlignet da personer med schizofreni med friske kontrolldeltagere med sammenlignbar IQ. Det var tre grupper; med høy, normal eller lav IQ. Resultatene viste at selv om personer med schizofreni og høy IQ ikke hadde nevropsykologiske vansker slik det vanligvis er definert - det vil si at de presterer såkalt signifikant svakere enn gjennomsnittet for normalbefolkningen - så hadde de det sammenlignet med kontrollpersoner med høy IQ. Dette har vi valgt å kalle for nevropsykologisk reduksjon ("decrements"). Et annet funn var at gruppen av mennesker med schizofreni og svært gode intellektuelle evner var like plaget med symptomer som andre personer med schizofreni, samt at de hadde like stor funksjonssvikt i hverdagslivet.
2013
Formålet er å studere faktorer som kan predikere sosial fungering hos personer med schizofreni og som på sikt kan fungere som utgangspunkt for behandlingsintervensjoner og dermed bedre behandlingen av schizofreni. Studien er tilknyttet TOP-prosjektet.Personer med schizofreni har nevropsykologiske vansker, spesielt hva gjelder oppmerksomhet, hukommelse og problemløsningsevne. Disse vanskene vedvarer i symptomfrie faser, er til stede tidlig i forløpet og finnes hos slektninger som ikke er rammet av lidelsen. Nevropsykologiske vansker anses derfor som et hovedkjennetegn ved lidelsen og utgjør sammen med positive (hallusinasjoner og vrangforestillinger) og negative symptomer de tre gruppene av symptomer ved schizofreni. Studier har vist at nevropsykologisk fungering har en innvirking på evnen til å mestre dagliglivets utfordringer hos personer med schizofreni, såkalt dagliglivsfungering. Sosiale samhandlingsevner/sosial fungering er en type dagliglivsfungering.Flere studier har vist at nevropsykologisk funksjon påvirker dagliglivfungering indirekte via sosial kognsjon. Det betyr at nevropsykologiske vansker gir negative følger for hverdagslivet ved å påvirke sosialkognitive ferdigheter. Sosial kognisjon refererer til de mentale prosesser som er involvert når vi bearbeider informasjon om andre mennesker som for eksempel evnen til å oppfatte og korrekt identifisere følelser hos andre mennesker. Hensikten med denne studien er skaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom nevropsykologisk funksjon, sosialkognitiv evne og sosial fungering hos personer med schizofreni. Hovedhypotesen er at sosial kognisjon har større betydning for sosial fungering enn for ikke-sosial fungering. Metode: Diagnostisk utredning av personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse som mottar behandling ved Oslo universitetssykehus, etterfulgt av en nevropsykologisk utredning som også inkluderer flere eksperimentelle sosialkognitive tester. Status: Datainnsamling er avsluttet. Analysering av data pågår.
2012
Formålet er å studere faktorer som kan predikere sosial fungering hos personer med schizofreni og som på sikt kan fungere som utgangspunkt for behandlingsintervensjoner og dermed bedre behandlingen av schizofreni. Studien er tilknyttet KG Jebsen Senter for psykoseforskning/TOP-prosjektet.Personer med schizofreni har nevropsykologiske vansker, spesielt hva gjelder oppmerksomhet, hukommelse og problemløsningsevne. Disse vanskene vedvarer i symptomfrie faser, er til stede tidlig i forløpet og finnes hos slektninger som ikke er rammet av lidelsen. Nevropsykologiske vansker anses derfor som et hovedkjennetegn ved lidelsen og utgjør sammen med positive (hallusinasjoner og vrangforestillinger) og negative symptomer de tre gruppene av symptomer ved schizofreni. Studier har vist at nevropsykologisk fungering har en innvirking på evnen til å mestre dagliglivets utfordringer hos personer med schizofreni, såkalt dagliglivsfungering. Sosiale samhandlingsevner/sosial fungering er en type dagliglivsfungering.Flere studier har vist at nevropsykologisk funksjon påvirker dagliglivfungering indirekte via sosial kognsjon. Det betyr at nevropsykologiske vansker gir negative følger for hverdagslivet ved å påvirke sosialkognitive ferdigheter. Sosial kognisjon refererer til de mentale prosesser som er involvert når vi bearbeider informasjon om andre mennesker som for eksempel evnen til å oppfatte og korrekt identifisere følelser hos andre mennesker. Hensikten med denne studien er skaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom nevropsykologisk funksjon, sosialkognitiv evne og sosial fungering hos personer med schizofreni. Hovedhypotesen er at sosial kognisjon har større betydning for sosial fungering enn for ikke-sosial fungering. Metode: Diagnostisk utredning av personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse som mottar behandling ved Oslo universitetssykehus, etterfulgt av en nevropsykologisk utredning som også inkluderer flere eksperimentelle sosialkognitive tester. Status: Datainnsamling er i ferd med å avsluttes.
2011
Formålet er å studere faktorer som kan predikere sosial fungering hos personer med schizofreni og som på sikt kan fungere som utgangspunkt for behandlingsintervensjoner og dermed bedre behandlingen av schizofreni. Studien er tilknyttet TOP-prosjektet.Personer med schizofreni har nevropsykologiske vansker, spesielt hva gjelder oppmerksomhet, hukommelse og problemløsningsevne. Disse vanskene vedvarer i symptomfrie faser, er til stede tidlig i forløpet og finnes hos slektninger som ikke er rammet av lidelsen. Nevropsykologiske vansker anses derfor som et hovedkjennetegn ved lidelsen og utgjør sammen med positive (hallusinasjoner og vrangforestillinger) og negative symptomer de tre gruppene av symptomer ved schizofreni. Studier har vist at nevropsykologisk fungering har en innvirking på evnen til å mestre dagliglivets utfordringer hos personer med schizofreni, såkalt dagliglivsfungering. Sosiale samhandlingsevner/sosial fungering er en type dagliglivsfungering.Flere studier har vist at nevropsykologisk funksjon påvirker dagliglivfungering indirekte via sosial kognsjon. Det betyr at nevropsykologiske vansker gir negative følger for hverdagslivet ved å påvirke sosialkognitive ferdigheter. Sosial kognisjon refererer til de mentale prosesser som er involvert når vi bearbeider informasjon om andre mennesker som for eksempel evnen til å oppfatte og korrekt identifisere følelser hos andre mennesker. Hensikten med denne studien er skaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom nevropsykologisk funksjon, sosialkognitiv evne og sosial fungering hos personer med schizofreni. Hovedhypotesen er at sosial kognisjon har større betydning for sosial fungering enn for ikke-sosial fungering. Metode: Diagnostisk utredning av personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse som mottar behandling ved Oslo universitetssykehus, etterfulgt av en nevropsykologisk utredning som også inkluderer flere eksperimentelle sosialkognitive tester. Status: Datainnsamling pågår.
2010
Formålet er å studere faktorer som kan predikere sosial fungering hos personer med schizofreni og som på sikt kan fungere som utgangspunkt for behandlingsintervensjoner og dermed bedre behandlingen av schizofreni. Studien er tilknyttet TOP-prosjektet.Personer med schizofreni har nevropsykologiske vansker, spesielt hva gjelder oppmerksomhet, hukommelse og problemløsningsevne. Disse vanskene vedvarer i symptomfrie faser, er til stede tidlig i forløpet og finnes hos slektninger som ikke er rammet av lidelsen. Nevropsykologiske vansker anses derfor som et hovedkjennetegn ved lidelsen og utgjør sammen med positive (hallusinasjoner og vrangforestillinger) og negative symptomer de tre gruppene av symptomer ved schizofreni. Studier har vist at nevropsykologisk fungering har en innvirking på evnen til å mestre dagliglivets utfordringer hos personer med schizofreni, såkalt dagliglivsfungering. Sosiale samhandlingsevner/sosial fungering er en type dagliglivsfungering.Flere studier har vist at nevropsykologisk funksjon påvirker dagliglivfungering indirekte via sosial kognsjon. Det betyr at nevropsykologiske vansker gir negative følger for hverdagslivet ved å påvirke sosialkognitive ferdigheter. Sosial kognisjon refererer til de mentale prosesser som er involvert når vi bearbeider informasjon om andre mennesker som for eksempel evnen til å oppfatte og korrekt identifisere følelser hos andre mennesker. Hensikten med denne studien er skaffe mer kunnskap om sammenhengen mellom nevropsykologisk funksjon, sosialkognitiv evne og sosial fungering hos personer med schizofreni. Hovedhypotesen er at sosial kognisjon har større betydning for sosial fungering enn for ikke-sosial fungering. Metode: Diagnostisk utredning av personer med schizofreni eller schizoaffektiv lidelse som mottar behandling ved Oslo universitetssykehus, etterfulgt av en nevropsykologisk utredning som også inkluderer flere eksperimentelle sosialkognitive tester. Status: Datainnsamling pågår.
Vitenskapelige artikler
Engelstad KN, Sundet KS, Andreassen OA, Vaskinn A

Body language reading of emotion in schizophrenia: Associations with symptoms and functional outcome.

Scand J Psychol 2017 Oct;58(5):359-366. Epub 2017 aug 22

PMID: 28833180

Vaskinn A, Fiske AP, Green MF

Enhancing tolerability of a measure of social perception in schizophrenia: comparison of short and long Norwegian versions of the Relationships Across Domains test.

Cogn Neuropsychiatry 2017 May;22(3):254-262. Epub 2017 mar 27

PMID: 28346041

Vaskinn A, Lagerberg TV, Bjella TD, Simonsen C, Andreassen OA, Ueland T, Sundet K

Impairment in emotion perception from body movements in individuals with bipolar I and bipolar II disorder is associated with functional capacity.

Int J Bipolar Disord 2017 Dec;5(1):13. Epub 2017 jun 21

PMID: 28332121

Skåtun KC, Kaufmann T, Brandt CL, Doan NT, Alnæs D, Tønnesen S, Biele G, Vaskinn A, Melle I, Agartz I, Andreassen OA, Westlye LT

Thalamo-cortical functional connectivity in schizophrenia and bipolar disorder.

Brain Imaging Behav 2018 Jun;12(3):640-652.

PMID: 28444556

Berg AO, Melle I, Zuber V, Simonsen C, Nerhus M, Ueland T, Andreassen OA, Sundet K, Vaskinn A

Modelling difficulties in abstract thinking in psychosis: the importance of socio-developmental background.

Cogn Neuropsychiatry 2017 Jan;22(1):39-52. Epub 2016 des 22

PMID: 28005457

Steen NE, Aas M, Simonsen C, Dieset I, Tesli M, Nerhus M, Gardsjord E, Mørch R, Agartz I, Melle I, Vaskinn A, Spigset O, Andreassen OA

Serum concentrations of mood stabilizers are associated with memory, but not other cognitive domains in psychosis spectrum disorders; explorative analyses in a naturalistic setting.

Int J Bipolar Disord 2016 Dec;4(1):24. Epub 2016 des 9

PMID: 27858347

Fretland RA, Andersson S, Sundet K, Andreassen OA, Melle I, Vaskinn A

Theory of mind in schizophrenia: error types and associations with symptoms.

Schizophr Res 2015 Mar;162(1-3):42-6. Epub 2015 jan 23

PMID: 25623602

Vaskinn A, Antonsen BT, Fretland RA, Dziobek I, Sundet K, Wilberg T

Theory of mind in women with borderline personality disorder or schizophrenia: differences in overall ability and error patterns.

Front Psychol 2015;6():1239. Epub 2015 aug 24

PMID: 26379577

Vaskinn A, Ventura J, Andreassen OA, Melle I, Sundet K

A social path to functioning in schizophrenia: From social self-efficacy through negative symptoms to social functional capacity.

Psychiatry Res 2015 Aug 30;228(3):803-7. Epub 2015 mai 29

PMID: 26089018

Vaskinn A, Hartberg CB, Sundet K, Westlye LT, Andreassen OA, Melle I, Agartz I

Brain structure characteristics in intellectually superior schizophrenia.

Psychiatry Res 2015 Apr 30;232(1):123-9. Epub 2015 feb 24

PMID: 25754688

Vaskinn A, Hartberg CB, Sundet K, Westlye LT, Andreassen OA, Melle I, Agartz I

To the editors: Reply to Anna R. Docherty.

Psychiatry Res 2015 Sep 30;233(3):497.

PMID: 26319295

Steen NE, Aas M, Simonsen C, Dieset I, Tesli M, Nerhus M, Gardsjord E, Mørch R, Agartz I, Melle I, Vaskinn A, Spigset O, Andreassen OA

Serum level of venlafaxine is associated with better memory in psychotic disorders.

Schizophr Res 2015 Dec;169(1-3):386-92. Epub 2015 okt 26

PMID: 26516101

Haatveit B, Vaskinn A, Sundet KS, Jensen J, Andreassen OA, Melle I, Ueland T

Stability of executive functions in first episode psychosis: One year follow up study.

Psychiatry Res 2015 Aug 30;228(3):475-81. Epub 2015 jun 25

PMID: 26165960

Vaskinn A, Sundet K, Østefjells T, Nymo K, Melle I, Ueland T

Reading Emotions from Body Movement: A Generalized Impairment in Schizophrenia.

Front Psychol 2015;6():2058. Epub 2016 jan 14

PMID: 26834672

Vaskinn Anja, Ueland Torill, Melle Ingrid, Agartz Ingrid, Andreassen Ole A, Sundet Kjetil

Neurocognitive Decrements are Present in Intellectually Superior Schizophrenia.

Front Psychiatry 2014;5():45. Epub 2014 mai 7

PMID: 24847284

Ventura Joseph, Subotnik Kenneth L, Ered Arielle, Gretchen-Doorly Denise, Hellemann Gerhard S, Vaskinn Anja, Nuechterlein Keith H

The relationship of attitudinal beliefs to negative symptoms, neurocognition, and daily functioning in recent-onset schizophrenia.

Schizophr Bull 2014 Nov;40(6):1308-18. Epub 2014 feb 21

PMID: 24561318

Vaskinn Anja, Sundet Kjetil, Ueland Torill, Agartz Ingrid, Melle Ingrid, Andreassen Ole A

Social cognition and clinical insight in schizophrenia and bipolar disorder.

J Nerv Ment Dis 2013 Jun;201(6):445-51.

PMID: 23686158

Jónsdóttir H, Opjordsmoen S, Birkenaes A B, Simonsen C, Engh J A, Ringen P A, Vaskinn A, Friis S, Sundet K, Andreassen O A

Predictors of medication adherence in patients with schizophrenia and bipolar disorder.

Acta Psychiatr Scand 2013 Jan;127(1):23-33. Epub 2012 aug 17

PMID: 22900964

Haukvik Unn K, Rimol Lars M, Roddey J Cooper, Hartberg Cecilie B, Lange Elisabeth H, Vaskinn Anja, Melle Ingrid, Andreassen Ole A, Dale Anders, Agartz Ingrid

Normal birth weight variation is related to cortical morphology across the psychosis spectrum.

Schizophr Bull 2014 Mar;40(2):410-9. Epub 2013 feb 18

PMID: 23419977

Vaskinn Anja, Wilsgård Ingun, Holm Arne, Wootton Richard, Elvevåg Brita

A feasibility study of a telephone-based screening service for mild cognitive impairment and its uptake by elderly people.

J Telemed Telecare 2013 Jan;19(1):5-10. Epub 2013 feb 6

PMID: 23390214

Vaskinn Anja, Johnsen Erik, Jørgensen Hugo A, Kroken Rune A, Løberg Else-Marie

Prospective and concurrent correlates of emotion perception in psychotic disorders: a naturalistic, longitudinal study of neurocognition, affective blunting and avolition.

Scand J Psychol 2013 Jun;54(3):261-6. Epub 2013 mar 1

PMID: 23448554

Bratlien Unni, Øie Merete, Lien Lars, Agartz Ingrid, Lie Romm Kristin, Vaskinn Anja, Ueland Torill, Andreassen Ole A, Melle Ingrid

Social dysfunction in first-episode psychosis and relations to neurocognition, duration of untreated psychosis and clinical symptoms.

Psychiatry Res 2013 May 15;207(1-2):33-9. Epub 2012 nov 13

PMID: 23153893

Vaskinn Anja, Sundet Kjetil, Simonsen Carmen, Hellvin Tone, Melle Ingrid, Andreassen Ole A

Sex differences in neuropsychological performance and social functioning in schizophrenia and bipolar disorder.

Neuropsychology 2011 Jul;25(4):499-510.

PMID: 21463042

Engh John A, Sundet Kjetil, Simonsen Carmen, Vaskinn Anja, Lagerberg Trine V, Opjordsmoen Stein, Friis Svein, Andreassen Ole A

Verbal learning contributes to cognitive insight in schizophrenia independently of affective and psychotic symptoms.

Prog Neuropsychopharmacol Biol Psychiatry 2011 Jun;35(4):1059-63. Epub 2011 mar 15

PMID: 21392553

Vaskinn A, Egeland J

Testbruksundersøkelsen: En oversikt over tester brukt av norske psykologer

Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2012;49:658-665.

Vaskinn A, Sele P, Larsen FAE, Dal A

Talk is not cheap: a narrative approach to the successful discharge of a "dangerous man with schizophrenia" ....

Clinical Case Studies, 10 (3), 247-258

Vaskinn A, Egeland J, Høstmark Nielsen G, Høstmælingen A

Norske psykologers bruk av tester

Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 47 (11), 1010-1016

Ringen PA, Vaskinn A, Sundet K, Engh J A, Jónsdóttir H, Simonsen C, Friis S, Opjordsmoen S, Melle I, Andreassen O A

Opposite relationships between cannabis use and neurocognitive functioning in bipolar disorder and schizophrenia

Psychol Med 2010, 40(8):1337-47

Simonsen C, Sundet K, Vaskinn A, Ueland T, Romm KL, Hellvin T, Melle I, Friis S, Andreassen OA

Psychosocial function in schizophrenia and bipolar disorder: Relationship to neurocognition and clinical symptoms.

J Int Neuropsychol Soc 16(5):771-83

Jónsdóttir H, Opjordsmoen S, Birkenaes AB, Engh JA, Ringen PA, Vaskinn A, Aamo TO, Friis S, Andreassen OA

Medication adherence in outpatients with severe mental disorders: relation between self-reports and serum level.

J Clin Psychopharmacol 30(2):169-75.

Hellvin T, Sundet K, Vaskinn A, Simonsen C, Ueland T, Andreassen OA, Melle I

Validation of the Norwegian version of the Social Functioning Scale (SFS) for schizophrenia and bipolar disorder

Scand J Psychol 51(6):525-33.

Deltagere
  • Katharina Sørvang Nymo Prosjektdeltaker
  • Anja Vaskinn Prosjektleder
  • Ragnhild A. Fretland Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler