A prospective national study of side effects and quality of life in patients undergoing radical prostatectomy (NUCG VII /PROLIV)

Det er for mange sykehus i Norge som utfører prostatectomi. Radikalilteten av inngrepet er assosiert med antall prostatectomier som urologen utfører hvert år.

Om pasienten opereres med robot eller med åpen teknikk har mindre betydning .

Det vesentligste er at kirurgisk behandling av prostatakreft i Norge må forgå på færre steder enn det er tillfelle idag.

Hver operatør bør foreta minst 50 operasjoner per år.

Det bør opprettes prostatacancer sentre hvor multimodale team arbeider sammen.

I en skandinavisk studie har doktorgradsstipendiat E. Andreas Svaboe Steinsvik vist at leger ofte undervurderer pasientenes vedvarende bivirkninger etter stråle- og hormonbehandling. I en norsk studie analyserte han risiko for bivirkninger og positive kirurgiske marginer blant 703 pasienter som i 2008/2009 fikk fjernet prostata grunnet kreft. Ett år etter operasjonen hadde fire av fem pasienter markert seksuell dysfunksjon (ikke i stand til å ha samleie). To av tre pasienter hadde moderate eller store problemer med seksualfunksjonen. Risikoen for å oppleve seksuell dysfunksjon som et problem var størst blant menn med aktivt seksualliv før operasjonen. En av fem pasienter opplevde problemer med urinlekkasje og dobbelt så mange måtte bruke et beskyttende innlegg på grunn av ufrivillig vannlating.

Hver fjerde operasjon for prostatakreft utført i Norge i 2008/2009 resulterte i positive kirurgiske marginer vurdert ved mikroskopisk undersøkelse av operasjonspreparatet. Risikoen for positive kirurgiske marginer økte hvis kirurgen foretok mindre enn 20 prostatakreftoperasjoner årlig og hvis det forelå en aggressiv prostatakreft. Resultatene tydet ikke på at operasjon med robot-teknikk i seg selv medførte mindre bivirkninger enn åpen teknikk, men kirurgene som opererte med robot utførte flere prostatakreftoperasjoner årlig.

Konklusjonen er at bivirkninger etter behandling for prostatakreft bør vurderes av pasienten selv ved hjelp av anerkjente spørreskjema. Resultatene av den norske studien med henblikk på bivirkninger og risikoen for positive kirurgiske marginer bør tas hensyn til når pasienten informeres om operasjon for prostatakreft.

Bakgrunn

Den internasjonale litteraturen om seksuelle problem etter operasjon for prostatakreft viser sprikende funn. Det er behov for forskningsbasert kunnskap ut fra nasjonale data for å kunne gi realistisk pasientinformasjon til norske pasienter før operasjon. I en prospektiv nasjonal undersøkelse av menn som blir operert for prostatakreft, undersøker vi om seksuelle problem kan predikeres før operasjon.

Metode

NUCG VII/PROLIV studien registrerte 703 pasienter som ble operert for prostatakreft i 2008-2009 ved 14 urologiske avdelinger i Norge. Pasientene besvarte spørsmål i spørreskjemaet EPIC-50, sammen med andre validerte skjemaer. Denne delstudien omfatter 453 pasienter som før og 1 år etter operasjon besvarte samtlige EPIC-50-spørsmål om seksualfunksjon og seksuelle problem. Preoperativt ble pasientene klassifisert som ”seksuelt aktive ”eller ”seksuelt inaktive” avhengig av om de hadde hatt samleie eller ikke de siste 4 ukene. Vi beregnet forekomsten av seksualproblem (definert som moderate eller store) før og etter operasjon samt andelen pasienter med dårlig seksualfunksjon (definert som dårlig eller veldig dårlig) etter operasjon som opplevde dette som et problem.

Resultater

1 år etter prostatakreftoperasjon rapporterte 84 % av pasientene dårlig seksualfunksjon og 66 % rapporterte at de hadde et seksualproblem. Andelen pasienter, med dårlig seksualfunksjon etter operasjon som opplevde dette som et problem var 83 % blant menn som hadde vært seksuelt aktive før operasjon sammenlignet med 63 % blant menn med som før operasjon hadde vært seksuelt inaktive.

Most Norwegian patients with low-risk PCa undergo RP(1), but recent publications show that even patients with high-risk tumors may benefit from RP(2). Immediately after RP most patients experience urinary incontinence and erectile dysfunction, both of which improve during the following 3-6 months (3,4). Post-RP persistent urinary incontinence of variable degree is reported in 10-20% of the patients. RP-associated erectile dysfunction seems to persist in 30-70% of the patients. Such published figures are often based on the evaluation by the responsible urologist rather than by the patient himself, and published results show a great inter-observer variability. It has further been shown that the level of AEs is related to the annual number of RPs performed by a urological unit a proposed minimum of number being 27 (5). In addition, post-treatment fatigue, depression and anxiety are reported in up to 30% one year after curative treatment for PCa, affecting the patient`s overall QoL and probably also his work ability. In most published series grading of the level of AEs are based on doctor`s evaluation, based on internationally accepted scales. There is, however, a growing understanding that doctors tend to under-estimate cancer patients` subjectively experienced AEs, thus emphasizing the need of regular toxicity assessment by the patients (6,7). Such assessments have to be done to by validated questionnaires.

This national prospective study aims to assess the incidence, prevalence and inter-hospital variability of AEs after RP and predictive factors among Norwegian PCa patients. 95% of the country`s hospitals participate in the study. The results will provide data which improve pre-treatment counseling and add knowledge how to avoid post-RP AEs.

References

1.Hernes E, Kyrdalen A, Kvåle R, et al. Initial management of prostate cancer: first year expericne with the Norwegian National Cancer Registry (NoPCR). BJUI, accepted pending on revision.

2.Van der Kwast TH, Bolla M, Van Poppel H, et al. Identification of patients with prostate cancer who benefit from immediate postoperative radiotherapy: EORTC 22911. J Clin Oncol 2007;25:4178-86.

3.Potosky AL, Davis WW, Hoffman RM, et al. Five-year outcomes after prostatectomy or radiotherapy for prostate cancer: the prostate cancer outcomes study. J Natl Cancer Inst 2004;96:1358-67.

4.Stanford JL, Feng Z, Hamilton AS, et al. Urinary and sexual function after radical prostatectomy for clinically localized prostate cancer. JAMA 2000;283:354-60.

5.Walz J, Montorsi F, Jeldres C, et al. The effect of surgical volume, age and comorbidities on 30-day mortality after radical prostatectomy: a population-based analysis of 9208 consecutive cases. BJU Int 2008;101:826-32.

6.Vistad I, Cvancarova M, Fosså SD, Kristensen GB. Postradiotherapy morbidity in long-term survivors after locally advanced cervical cancer: how well do physicians` assessments agree with those of their patients? Int J Radiat Oncol Biol Phys 2008;71:1335-42.

7.Henderson A, Andreyev HJN, Stephens R, Dearnaley D. Patient and physician reporting of symptoms and health-related quality of life in trials of treatment for early prostate cancer: Considerations for future studies. Clin Oncol 2006;18:735-43.