Allergy to peanuts - Is it possible to predict severity of clinical allergic reactions?
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2010044
- Ansvarlig person
- Kai-Håkon Carlsen
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Inflammatory and Immune System
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Oslo Peanøtt Allergi Studie - Sluttrapport
Peanøttallergi er et økende problem, både m.h.t. forekomst og alvorlighetsgrad. Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av påvisning av peanøtt spesifikk IgE i henholdsvis blod eller hud (prikktest). Påvisning av peanøtt spesifikk IgE påviser imidlertid bare sensibilisering og ikke nødvendigvis klinisk allergi fordi sensibilisering ofte kan foreligge utan at eksponering med peanøtt gir allergiske symptomer. For å finne ut om det er en sammenheng mellom påvist spesifikk IgE og klinisk allergi er det ofte nødvendig å gjennomføre en kostprovokasjon. Gullstandard for diagnostikk av matallergi er dobbelt blind placebokontrollert kostprovokasjon. Kostprovokasjon er tidkrevende, og medfører også risiko for allergisk reaksjon hos den som testes. Det foreligger således behov for nye og enklere metoder for diagnostikk av peanøttallergi og annen matallergi.
Vi undersøker to nye metoder for diagnostikk av peanøttallergi. Konjunktival provokasjons test (CPT) benyttes ved diagnostikk av inhalasjonsallergi. Vi undersøker om CPT er egnet til diagnostikk av peanøttallergi. Vi gjør CPT dobbelt blind placebokontrollert med peanøttekstrakt, og sammenholder resultatene med dobbelt blind placebokontrollert kostprovokasjon med peanøtt. Vi ser også på nytten av bruk av allergene komponenter, dvs. at vi ser på hvilke peanøttproteiner det foreligger sensibilisering mot og sammenholder resultatene av dette med resultatene av kostprovokasjon. Vi gjør også allergiutredning med prikktest og peanøtt spesifikk IgE, lungefunksjonsundersøkelser på barn som er 6-7 år og eldre, og undersøker også livskvalitet ved å bruke PedsQL og Food allergy quality of life: parental burden questionnaire fra Food Allergy & Anaphylaxis Network.
Studien er godkjent av Oslo Universitetssykehus, av personvernombud og av Regional etisk komite. Regional etisk komite har også godkjent opprettelse av biobank.
Pasienter og kontrolldeltagere inkludert i studien er barn i alder 4 – 17 år. Det er 122 barn som er inkludert i studien. Hver deltager har gjennomført 3 dager med allergologisk testing. Kontrollgruppen er undersøkt på samme måte som den opprinnelige gruppen, med unntak av kostprovokasjon med peanøtt er blitt gjort åpent.
Vi finner at CPT har god sensitivitet og spesifisitet. Testen er trygg, og den er enkel å gjennomføre.
Vi finner også en signifikant sammenheng mellom CPT og IgE mot peanøtt, prikktest og enkelte av de allergene komponentene, samt mellom kostprovokasjon, IgE mot peanøtt, prikktest og også her mot enkelte av de allergene komponentene.
På bakgrunn av dette konkluderer vi med at CPT er et lovende alternativ til kostprovokasjon for diagnostikk av klinisk peanøttallergi.
De første resultatene fra studien ble presentert med et abstract på kongressen AAAAI i San Diego i februar 2014.
Paper I: „Is conjunctival provocation test useful to diagnose peanut allergy in children?” har vært submittert til flere tidsskrift med gode tilbakemeldinger, men er foreløpig ikke akseptert for publisering.
Paper II: „Diagnosis of clinical peanut allergy - The diagnostic value of skin prick test, specific IgE to peanut and specific IgE to peanut allergen components“ planlegges innsendt til tidsskrift før påske.
Paper III: „Are regulatory T-cells and related immune markers in peripheral blood associated with clinical food allergy reactions to peanut?” planlegges innsendt til tidsskrift før sommeren.
Disse tre artiklene vil inngå i PhD prosjektet.
Konjunktival allergen provokasjon (CPT) er et lovende alternativ til kostprovokasjon for diagnostikk av klinisk peanøttallergi. CPT er enkel å gjennomføre. CPT kan gjøres utenfor sykehus, med mindre personale enn kostprovokasjon og den er dermed mindre kostnadskrevende enn kostprovokasjon. CPT gir også mindre risiko for alvorlige bivirkninger sammenliknet med kostprovokasjon. Bruk av CPT i diagnostikk av klinisk peanøttallergi vil dermed være en mindre belastning både for pasient og helsevesen enn hva kostprovokasjon er.
I studien undersøkes to nye metoder for diagnostikk av peanøttallergi; konjunktival provokasjonstest (CPT) og diagnostikk av allergene komponenter. Vi finner en signifikant sammenheng mellom CPT, enkelte av de allergene komponentene og kostprovokasjon. CPT er et lovende alternativ til kostprovokasjon for diagnostikk av klinisk peanøttallergi.Peanøttallergi er et økende problem, både m.h.t. forekomst og alvorlighetsgrad. Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av påvisning av peanøtt spesifikk IgE i henholdsvis blod eller hud (prikktest). Påvisning av peanøtt spesifikk IgE påviser imidlertid bare sensibilisering og ikke nødvendigvis klinisk allergi fordi sensibilisering ofte kan foreligge utan at eksponering med peanøtt gir allergiske symptomer. For å finne ut om det er en sammenheng mellom påvist spesifikk IgE og klinisk allergi er det ofte nødvendig å gjennomføre en kostprovokasjon. Gullstandard for diagnostikk av matallergi er dobbelt blind placebokontrollert kostprovokasjon. Kostprovokasjon er tidkrevende, og medfører også risiko for allergisk reaksjon hos den som testes. Det foreligger således behov for nye og enklere metoder for diagnostikk av peanøttallergi og annen matallergi.
Vi undersøker to nye metoder for diagnostikk av peanøttallergi. Konjunktival provokasjons test (CPT) benyttes ved diagnostikk av inhalasjonsallergi. Vi undersøker om CPT er egnet til diagnostikk av peanøttallergi. Vi gjør CPT dobbelt-blind placebokontrollert med peanøttekstrakt, og sammenholder resultatene med dobbelt-blind placebokontrollert kostprovokasjon med peanøtt. Vi ser også på nytten av bruk av allergene komponenter, dvs. vi undersøker hvilke peanøttproteiner det foreligger sensibilisering mot og sammenholder det med resultatene av kostprovokasjon. Vi gjør også allergiutredning med prikktest og peanøtt spesifikk IgE, lungefunksjonsundersøkelser på barn som er 6-7 år og eldre, og undersøker også livskvalitet ved å bruke PedsQL og Food allergy quality of life: parental burden questionnaire fra Food Allergy & Anaphylaxis Network.
Pasientene som er inkludert i studien er barn i alder 4 – 17 år, henvist fra privatpraktiserende pediatere eller fra sykehus.
Studien er godkjent av Oslo Universitetssykehus, av personvernombud og av Regional etisk komite. Regional etisk komite har også godkjent opprettelse av biobank.
I løpet av 2011 og 2012 har alle 100 deltagere blitt inkludert i studien. Hver deltager har gjennomført 3 dager med allergologisk testing. Da det viste seg at hoveddelen av deltagerne hadde en klinisk peanøttallergi ble det nødvendig også å inkludere en kontrollgruppe, d.v.s. en gruppe uten peanøttallergi. 28 personer er blitt inkludert i kontrollgruppen. Kontrollgruppen er undersøkt på samme måte som den opprinnelige gruppen, med unntak av kostprovokasjon med peanøtt er blitt gjort åpent.
Vi finner at CPT har god sensitivitet og spesifisitet. Testen er trygg, og den er enkel å gjennomføre.
Vi finner også en signifikant sammenheng mellom CPT og IgE mot peanøtt, prikktest og enkelte av de allergene komponentene, samt mellom kostprovokasjon, IgE mot peanøtt, prikktest og også her mot enkelte av de allergene komponentene.
På bakgrunn av dette konkluderer vi med at CPT er et lovende alternativ til kostprovokasjon for diagnostikk av klinisk peanøttallergi.
De første resultatene fra studien ble presentert på Kongressen AAAAI i San Diego i februar 2014.
Den første artikkelen; “Is conjunctival provocation test useful to diagnose peanut allergy in children?” er submittert til internasjonalt tidsskrift, og vi venter på tilbakemelding.
Analyser til artikkel nr. 2 er i all hovedsak ferdig, og vi arbeider med å skrive artikkelen.
Arbeidet med å analysere data til artikkel nr. 3 er i gang, men her gjenstår fortsatt en del analyser og skriving.
I studien undersøkes to nye metoder for diagnostikk av peanøttallergi, konjunktival allergen provokasjon og allergenkomponenter.Peanøttallergi er et økende problem, både m.h.t. forekomst og alvorlighetsgrad. Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av påvisning av peanøtt spesifikk IgE i henholdsvis blod eller hud (prikktest). Påvisning av peanøtt spesifikk IgE viser imidlertid at personen er sensibilisert, d.v.s. har disse IgE antistoffer, men det er imidlertid ikke ensbetydende med at personen har en klinisk peanøtt allergi. Flere studier har vist at mange barn har slike peanøtt spesifikke IgE antistoffer uten at de har en klinisk allergi. For å finne ut om det foreligger en sammenheng mellom påvist spesifikk IgE og klinisk allergi er det ofte nødvendig å gjennomføre en kostprovokasjon. Gullstandard for diagnostikk av matallergi er dobbelt blind placebokontrollert kostprovokasjon. Kostprovokasjon er tidkrevende, og medfører også risiko for allergisk reaksjon hos personen som testes. Det foreligger således behov for nye og enklere metoder for diagnostikk av peanøttallergi og annen matallergi.
Vi undersøker to nye metoder for diagnostikk av peanøttallergi. Konjunktival allergen provokasjon benyttes ved diagnostikk av allergi mot inhalasjonsallergener. Vi undersøker om konjunktival allergen provokasjon er egnet til diagnostikk av peanøttallergi. Vi gjør blinde konjunktivale provokasjoner med peanøttekstrakt, og sammenholder resultatene med dobbelt blind placebokontrollert kostprovokasjon med peanøtt. Vi ser også på nytten av bruk av rekombinante peanøttallergener, dvs. se på hvilke peanøttproteiner personen er sensibilisert mot og også sammenholde resultatene av dette med dobbelt blind kostprovokasjon. Vi gjør vanlig allergiutredning med prikktest og peanøtt spesifikk IgE, lungefunksjonsundersøkelser på barn som er 6-7 år og eldre, og undersøker også livskvalitet ved å bruke PedsQL og Food allergy quality of life: parental burden questionnaire fra Food Allergy & Anaphylaxis Network.
Pasientene som inkluderes i studien er barn i alder 1 – 17 år, henvist fra privatpraktiserende pediatere eller fra sykehus.
Studien er godkjent av Oslo Universitetssykehus, av personvernombud og av Regional etisk komite. Regional etisk komite har også godkjent opprettelse av biobank.
I løpet av 2011 og 2012 har alle 100 deltagere blitt inkludert i studien. Hver deltager har gjennomført 3 dager med allergologisk testing. Da det viste seg at hoveddelen av deltagerne hadde en klinisk peanøttallergi ble det nødvendig også å inkludere en kontrollgruppe, d.v.s. en gruppe uten peanøttallergi. 28 personer er blitt inkludert i kontrollgruppen. Kontrollgruppen er undersøkt på samme måte som den opprinnelige gruppen, med unntak av kostprovokasjon med peanøtt er blitt gjort åpent. Alle data er samlet inn.
De første resultatene fra studien vil bli presentert på AAAAI i slutten av februar 2014. Resultaene viser en signifikant sammenheng mellom konjunktivaltesten og IgE mot peanøtt, at konjunktivaltesten er enkel å gjennomføre, og at den medfører liten risiko.
I 2014 vil videre analyser av data gjennomføres, og vitenskapelige artikler bli skrevet.
Peanøttallergi er et økende problem, både m.h.t. forekomst og alvorlighetsgrad. Vi undersøker to nye metoder for diagnostisering av peanøttallergi.Peanøttallergi er et økende problem, både m.h.t. forekomst og alvorlighetsgrad. Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av påvisning av peanøtt spesifikk IgE i henholdsvis blod eller hud (prikktest). Påvisning av peanøtt spesifikk IgE viser imidlertid at personen er sensibilisert, d.v.s. har disse IgE antistoffer, men det er imidlertid ikke ensbetydende med at personen har en klinisk peanøtt allergi. Flere studier har vist at mange barn har slike peanøtt spesifikke IgE antistoffer uten at de har en klinisk allergi. For å finne ut om det foreligger en sammenheng mellom påvist spesifikk IgE og klinisk allergi er det ofte nødvendig å gjennomføre en kostprovokasjon. Gullstandard for diagnostikk av matallergi er dobbelt blind placebokontrollert kostprovokasjon. Kostprovokasjon er tidkrevende, og medfører også risiko for allergisk reaksjon hos personen som testes. Det foreligger således behov for nye og enklere metoder for diagnostikk av peanøttallergi og annen matallergi.
Vi undersøker to nye metoder for diagnostikk av peanøttallergi. Konjunktival allergen provokasjon benyttes ved diagnostikk av allergi mot inhalasjonsallergener. Vi undersøker om konjunktival allergen provokasjon er egnet til diagnostikk av peanøttallergi. Vi gjør blinde konjunktivale provokasjoner med peanøttekstrakt, og sammenholder resultatene med dobbelt blind placebokontrollert kostprovokasjon med peanøtt. Vi ser også på nytten av bruk av rekombinante peanøttallergener, dvs. se på hvilke peanøttproteiner personen er sensibilisert mot og også sammenholde resultatene av dette med dobbelt blind kostprovokasjon. Vi gjør vanlig allergiutredning med prikktest og peanøtt spesifikk IgE, lungefunksjonsundersøkelser på barn som er 6-7 år og eldre, og undersøker også livskvalitet ved å bruke PedsQL og Food allergy quality of life: parental burden questionnaire fra Food Allergy & Anaphylaxis Network.
Pasientene som inkluderes i studien er barn i alder 1 – 17 år, henvist fra privatpraktiserende pediatere eller fra sykehus.
Studien er godkjent av Oslo Universitetssykehus, av personvernombud og av Regional etisk komite. Regional etisk komite har også godkjent opprettelse av biobank.
Alle deltagerne i studien undersøkes 3 hele dager, først en dag på Ullevål Sykehus og så to dager på Rikshospitalet. I løpet av 2011 og 2012 har alle 100 deltagere blitt inkludert i studien, og hver av dem har gjennomført 3 dager med allergologisk testing i studien. Alle data er således samlet inn.
I 2013 vil analyse av data gjennomføres, og vitenskapelige artikler bli skrevet.
Peanøttallergi er et økende problem. I studien undersøkes nye diagnostiske metoder; konjunktival allergen provokasjon med peanøttekstrakt og analyse av IgE mot rekombinante allergener.Peanøttallergi er et økende problem, både m.h.t. forekomst og alvorlighetsgrad. Diagnosen stilles vanligvis på bakgrunn av påvisning av peanøtt spesifikk IgE i henholdsvis blod eller hud (prikktest). Påvisning av peanøtt spesifikk IgE viser imidlertid at personen er sensibilisert, d.v.s. har disse IgE antistoffer, men det er imidlertid ikke ensbetydende med at personen har en klinisk peanøtt allergi. Flere studier har vist at mange barn har slike peanøtt spesifikke IgE antistoffer uten at de har en klinisk allergi. For å finne ut om det foreligger en sammenheng mellom påvist spesifikk IgE og klinisk allergi er det ofte nødvendig å gjennomføre en kostprovokasjon. Gullstandard for diagnostikk av matallergi er dobbelt blind placebokontrollert kostprovokasjon. Kostprovokasjon er tidkrevende, og medfører også risiko for allergisk reaksjon hos personen som testes. Det foreligger således behov for nye og enklere metoder for diagnostikk av peanøttallergi og annen matallergi.
Vi undersøker to nye metoder for diagnostikk av peanøttallergi. Konjunktival allergen provokasjon benyttes ved diagnostikk av allergi mot inhalasjonsallergener. Vi undersøker om konjunktival allergen provokasjon er egnet til diagnostikk av peanøttallergi. Vi gjør blinde konjunktivale provokasjoner med peanøttekstrakt, og sammenholder resultatene med dobbelt blind placebokontrollert kostprovokasjon med peanøtt. Vi ser også på nytten av bruk av rekombinante peanøttallergener, dvs. se på hvilke peanøttproteiner personen er sensibilisert mot og også sammenholde resultatene av dette med dobbelt blind kostprovokasjon. Vi gjør vanlig allergiutredning med prikktest og peanøtt spesifikk IgE, lungefunksjonsundersøkelser på barn som er 6-7 år og eldre, og undersøker også livskvalitet ved å bruke PedsQL og Food allergy quality of life: parental burden questionnaire fra Food Allergy & Anaphylaxis Network.
Pasientene som inkluderes i studien er barn i alder 1 – 17 år, henvist fra privatpraktiserende pediatere eller fra sykehus.
Studien er godkjent av Oslo Universitetssykehus, av personvernombud og av Regional etisk komite. Regional etisk komite har også godkjent opprettelse av biobank.
Alle deltagere i studien undersøkes 3 hele dager, først en dag på Ullevål Sykehus og så to dager på Rikshospitalet. Første studiedeltager kom til undersøkelse på Ullevål Sykehus 04.04.11, og til Rikshospitalet 01.05.11. Så langt er 60 deltagere inkludert og har gjennomførst første dag på Ullevål Sykehus. 42 av deltagerne er ferdig med alle 3 undersøkelsesdager, mens ca 10 deltagere har gjennomført en av de to dagene på Rikshospitalet i tillegg til den første undersøkelsen på Ullevål Sykehus. Vi har gjort avtale med ytterligere ca 20 deltagere om tidspunkt for første undersøkelsesdag på Ullevål Sykehus.
Vi regner med at alle deltagerne skal ha gjennomført første undersøkelsesdag på Ullevål Sykehus innen utgangen av april 2012, og at alle studiedeltagerne er ferdig med alle 3 undersøkelsene innen utgangen av september 2012.
Analyse av data vil gjennomføres, og vitenskapelige artikler vil bli skrevet så snart alle studiedeltagerne har gjennomført alle tre undersøkelsesdager og alle data er samlet inn. Vi planlegger å inkludere ca 100 deltagere i studien.
For å bedre diagnostikk ved peanøttallergi vil man undersøke spesifikt IgE mot rekombinante monokomponent allergener i forhold til orale og conjunctivaleprovokasjoner. I løpet av 9 måneder etter oppstart er alle tillatelser innhentet, nødvendig utstyr innkjøpt, metoder utviklet og 72 pasienter rekruttert. Klart for studiestart.Oslo Peanøtt Allergi Studie - Sammendrag og oppnådde forskningsresultater
I Oslo Peanøtt Allergi Studie vil vi undersøke to nye metoder for diagnostikk av peanøttallergi. Vi vil undersøke om konjunktival allergen provokasjon er egnet til diagnostikk av peanøttallergi. Vi vil også undersøke nytten av å teste med rekombinante peanøttallergener, dvs. se på hvilke peanøttproteiner det foreligger sensibilisering mot. Vi vil sammenholde resultatene av begge testene med dobbelt blind kostprovokasjon. Vi vil også undersøke livskvalitet hos deltagerne i studien ved å bruke PedsQL fra Mapi Research Trust og Food allergy quality of life: parental burden questionnaire fra Food Allergy & Anaphylaxis Network.
Stipendiat ble ansatt i prosjektet 15.04.10.
Studien er nå godkjent av Oslo Universitetssykehus, av personvernombud og av regional etisk komite. Regional etisk komite har også godkjent opprettelse av biobank.
Det er gjort avtale med laboratorium som vil analysere komponentallergener i serum.
Protokoll for gjennomføring av allergen konjunktival provokasjon er utarbeidet etter europeisk standard. Allergenekstraktet vi vil bruke til konjunktival allergen provokasjon er testet ut. Protokoll for gjennomføring av dobbelt blind placebokontrollert kostprovokasjon er utarbeidet. Protokollen bygger på Position Paper utgitt av European Acadamy of Allergy and Clinical Immonology. Oppskriftene som vil bli brukt i kostprovokasjoene, både aktiv og placebo, er testet ut.
Utstyret som trengs til gjennomføring av prosjektet er kjøpt inn. Det gjelder spaltelampe til vurdering ved konjunktival allergen provokasjon, fotograferingsutstyr for å ta bilder etter konjunktival allergen provokasjon, samt annet utstyr som er nødvendig for å overvåke deltagerne i forbindelse med allergene provokasjoner.
PedsQL Generic Core Scales, spørreskjema til foreldre og barn for vurdering av livskvalitet, er innkjøpt fra Mapi Research Trust. Skjemaet er oversatt til norsk og klart til å bruke. Det er også innhentet tillatelse fra The Food Allergy & Anaphylaxis Network for bruk av deres spørreskjema utarbeidet for foreldre til barn med matallergi. Vi har oversatt skjemaet til norsk, og det er nå klart til å bruke.
Vi er nå klare til å starte med inklusjon av deltagere til studien. Vi har registrert 72 frivillige som er interessert i å delta i studien. Vi avventer oppstart til forskningssykepleier i Oraacle-gruppen er ansatt, men ansettelse vil skje meget raskt slik at inkludering av pasienter i studien vil starte i løpet av meget kort tid.
Som en egen del av prosjektet vil vi analysere data som er samlet inn i Miljø- og Barneastma studien. Vi vil se på data samlet inn ved 2 år, 10 år og 16 år for å se på forekomst av sensibilisering mot peanøtt og andre nøtter, samt korrelere disse data mot informasjon om kliniske symptomer. Vi har begynt å analysere dataene.
Deltagere
- Karin C. Lødrup Carlsen Medveileder
- Kai-Håkon Carlsen Hovedveileder
- Helene Lindvik Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport