NORSTIM / Nevropsykiatriske og kognitive aspekter ved DBS hos pasienter med Parkinsons sykdom.

I løpet av 2015 er 2 artikler og submittet 1 paper. Paper I Personlighetsforandringer etter dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom. Objectives. Dyp hjernestimulering av subthalamisk kjerne er en anerkjent behandling som forbedrer motoriske symptomer ved Parkinsons sykdom. Men lite er kjent om dens innvirkning på personlighet. Vi har studert personlighetstrekk før og etter STN-DBS i PD pasienter. Metode. 40 pasienter med avansert PD ble vurdert med Temperament og karakter Inventar: den Upps, og nevrotisisme og løgnen delskalaene av Eysenck Personality Questionnaire før operasjonen og etter 3 måneder med STN-DBS. Informant opplysninger på UPPS ble også rapportert. Resultater. Til tross for forbedring motorisk funksjon og reduksjon i dopaminerge dosering, rapporterte pasienter lavere score på TCI Persistence and Self-Transcendence skalaer, etter tre måneder med STN-DBS, sammenlignet med utgangspunktet. Slektninger rapporterte betydelig økt score på UPPS Mangel på Premeditation skala ved oppfølging. Konklusjon. STN-DBS hos PD pasienter er assosiert med personlighetsendringer i retning av økt impulsivitet Paper II Selvrapportert Executive funksjon i hverdagen ved Parkinsons sykdom etter tre måneder med subthalamic dyp hjernestimulering. Objektiv. Studier på effekten av subthalamic dyp hjernestimulering på executive funksjon ved Parkinsons sykdom er fortsatt kontroversielt. I denne studien sammenlignet vi selvrapportert executive funksjon hos PD pasienter før og etter tre måneder med STN-DBS. Vi undersøkte også om om hvorvidt executive funksjon i hverdagen var assosiert med motoriske symptomer, apati, og psykiatriske symptomer. Metode. 40 PD pasienter ble undersøkt med BRIEF-A, SCL-90-R, og AES. Resultater. PD pasienter rapporterte signifikant bedring av executive funksjon etter 3 måneder med STN-DBS. Angst skårer var significant redusert, mens andre psykiatriske symptomer forble uforandret. Forbedring av selvrapportert executive funksjon korrelerte ikke med forbedring motor skårer etter STN-DBS. Apati score forble uendret etter operasjonen. Bare preoperativ depresjonsskårer hadde prediktiv verdi i forhold til forbedring av executive funksjon og ser ut til å hindre potensielt gode resultater fra STN-DBS på enkelte aspekter av executive funksjon. Konklusjon. PD pasienter blir som utredes mtp STN-DBS kirurgi bør vurderes med hensyn til selvrapportert utøvende funksjon. Depressive symptomer hos PD pasienter bør behandles preoperativt. Utfyllende informasjon om dagliglivet executive funksjon hos PD pasienter kan forbedre ytterligere behandling planlegging av STN-DBS. Paper III Nevropsykiatrisk utfall ved Parkinsons sykdom ett år etter dyp hjernestimulering av subthalamic Nucleus. Objektiv. Nevropsykiatriske effekter av subthalamic dyp hjernestimulering ved Parkinsons sykdom er ennå ikke fullt ut forstått. I denne studien, vurderte vi utbredelsen av psykiske lidelser, nevropsykiatriske symptomer og mentale helsen til PD pasienter ved baseline og etter ett års STN-DBS. Metode. 60 PD pasienter ble evaluert preoperativt og ved 1-års-oppfølging. De ble undersøkt med Mini International Nevropsykiatrisk Intervju, kliniske intervjuer og selvutfyllingsskalaer. Pårørende ble intervjuet med Neuropsychiatric Inventory. Resultater. Ved studiestart, parkinsonpasienter er valgt for STN-DBS presenteres færre nevropsykiatriske symptomer enn den generelle PD befolkningen. Etter ett år med STN-DBS pasienter rapporterte signifikant færre psykiatriske klager og presentert mindre somatiske problemer i forhold til preoperativt. Angst og søvnforstyrrelser ble betydelig forbedret av STN-DBS. Konklusjon. Ifølge våre resultater, synes STN-DBS å være en trygg prosedyre for pasienter med avansert PD i forhold til nevropsykiatriske aspekter. Ph.d avhandling til doktoranden, Uyen Pham skal innleveres UIO i løpet av februar 2016. Den kliniske implikasjonen av dette Ph. D studien er at grundig nevropsykiatriske og nevropsykologisk undersøkelse, inkludert personlighetsvurderinger, før og under STN-DBS kan hjelpe klinikere til å identifisere atferdsendringer hos parkinson pasienter. Utredning bør optimalt inneholde standardiserte nevropsykiatriske intervjuer, selv utfyllingsskjemaer og en informant-baserte skalaer. Når nevropsykiatriske lidelser, som angst, depresjon, psykose eller bipolar lidelse er til stede, bør dette behandles og optimaliseres før operasjon. Informant opplysninger om pasientens personlighetstrekk og nevropsykiatriske atferd ble funnet å kunne gi nyttig utfyllende informasjon, og bør spesielt vurderes ved vurderingen av pasienter med redusert kognitiv funksjon. Basert på våre funn mener vi at vellykket STN-DBS kirurgi krever en tverrfaglig tilnærming. Vi anbefaler derfor at nevropsykiatrisk vurdering bør være en sentral komponent i prosessen med seleksjon av PD pasienter for STN-DBS. Fremtidige studier vedrørende nevropsykiatriske effekter av STN-DBS bør fortrinnsvis inneholde kontrollgruppe med PD pasienter som er medikamentell behandlet. Studier av impulsivitet forbundet med STN-DBS bør gjennomføres med langsiktige observasjoner sammen med standardiserte og eksperimentelle atferds oppgaver med vurdering av respons hemming og beslutningsprosesser for å utdype vår forståelse av ulike aspekter av impulsivitet. Fremtidige studier om effekten av STN-DBS på executive funksjon i hverdagen for parkinson pasienter bør fortrinnsvis også omfatte standardiserte nevropsykologiske tester av executive funksjon. I tillegg kan kognitiv svikt påvirke selvrapportert executive funksjon. En manglende innsikt kan være relatert til graden av kognitiv svekkelse, noe som resulterer i underrapportering av kognitive symptomer. Informant basert vurdering vil kunne gi en utfyllende tilnærming.