eRapport

Cerebral small vessel disease in native Norwegians and Non-Western immigrants

Prosjekt
Prosjektnummer
2010091
Ansvarlig person
Tormod Fladby
Institusjon
Akershus universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Neurological
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2016 - sluttrapport
Småkarsykdom i hjernen – en ny epidemi ved akutt hjerneslag.85% av hjerneslagene er hjerneinfarkt. Mer enn 1/3 av hjerneinfarktene har sannsynligvis bakgrunn i sykdom i små blodkar i hjernen(småkarsykdom). Vi ønsker å avdekke faktorer ved småkarsykdom som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å måle livskvalitet hos pasienter med ikke-vestlig bakgrunn. ? Småkarsykdom gir små infarkter (lakunære infarkter) dypt i hjernen, og kjennetegnes klinisk av isolert halvsidig lammelse eller nummenhet. Denne tilstanden er assosiert med metabolsk syndrom (overvekt, høy blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol), særlig høyt blodtrykk og diabetes(sukkersyke). Hos selekterte pasienter er det vist at økt motstand i hjernens blodkar (målt ved ultralydundersøkelse) kan foreligge ved småkarsykdom i hjernen, men det er ikke avklart om økt motstand kan brukes i diagnostikken av småkarsykdom. Det er kjent at småkarsykdom i hjernen kan føre til kognitiv svikt, men det er ukjent om det foreligger sammenheng mellom motstand i hjernens blodkar og kognitiv funksjon. En økende andel av pasienter med hjerneslag har ikke-vestlig bakgrunn. Dette kan ha sammenheng med at innvandrere fra disse land har større risiko for å utvikle metabolsk syndrom enn etniske nordmenn. Vi vet i dag svært lite om slagrammede innvandreres livskvalitet og emosjonelle/kognitive symptomer. Formålet med studien er å avdekke faktorer som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å kartlegge livskvalitet hos slagpasienter med ikke-vestlig bakgrunn. Vi ønsker å kartlegge følgende hos pasienter med lakunært infarkt: 1.Om det kliniske syndromet korrelerer til funn på MR Cerebrum. 2 Om det er en sammenheng mellom småkarsykdom og økt motstand i arteria cerebri media. 3.Om det er sammenheng mellom økt motstand i arteria cerebri media og kognitiv funksjon 4 Om det høyt blodtrykk er assosiert til lakunære infarkter. 5. Livskvalitet og emosjonelle symptomer etter hjerneslag hos Ikke-vestlige immigranter (mimimum 50/200 med ikke-vestlig bakgrunn). Framdriftsplan: Datainnsamling startet i januar 2011, og ble avsluttet januar 2013. Totalt ble 156 pasienter inkludert. Databearbeiding er utført. Punkt 5 i formål kan ikke besvares, da det ikke var mer enn 6 pasienter med ikke-vestlig bakgrunn som ble inkludert i prosjektet. 1. artikkel er publisert i Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases. Artikkel 2 publisert i Brain and Behavior juni 2015. Artikkel 3 er publisert i Journal of Neuroimaging januar 2016. Avhandlingen “Lacunar infarct. Clinical syndromes, risk factors and diagnostic aspects” ble levert inn juni 2015. I avhandlingen har Altmann og medarbeidere funnet at presisjonen ved den kliniske diagnosen lakunært infarkt er lav, og at det er nødvendig med MR-undersøkelse for å stille riktig diagnose. Riktig diagnose er avgjørende for å kunne gi riktig behandling. Altmann og medarbeidere har funnet at lakunære infarkter er uavhengig forbundet med høyere blodtrykk sammenliknet med ikke-lakunære infarkter med samme alvorlighetsgrad. Høyt blodtrykk som risikofaktor er kanskje tettere knyttet til lakunære infarkter. Videre har de i studien vist at høy pulsatilitetsindex målt ved ultralydundersøkelse av blodårene i hjernen er assosiert med dårlig score på kognitive tester. Ultralydundersøkelse kan være et viktig hjelpemiddel i tidlig diagnostikk av kognitive utfall hos denne pasientgruppen.Disputas avholdt 26.01,16. Bedre diagnostikk og behandling av pasienter med lakunære hjerneslag
2015
85% av hjerneslagene er hjerneinfarkt. Mer enn 1/3 av hjerneinfarktene har sannsynligvis bakgrunn i sykdom i små blodkar i hjernen(småkarsykdom). Vi ønsker å avdekke faktorer ved småkarsykdom som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å måle livskvalitet hos pasienter med ikke-vestlig bakgrunn.Småkarsykdom gir små infarkter (lakunære infarkter) dypt i hjernen, og kjennetegnes klinisk av isolert halvsidig lammelse eller nummenhet. Denne tilstanden er assosiert med metabolsk syndrom (overvekt, høy blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol), særlig høyt blodtrykk og diabetes(sukkersyke). Hos selekterte pasienter er det vist at økt motstand i hjernens blodkar (målt ved ultralydundersøkelse) kan foreligge ved småkarsykdom i hjernen, men det er ikke avklart om økt motstand kan brukes i diagnostikken av småkarsykdom. Det er kjent at småkarsykdom i hjernen kan føre til kognitiv svikt, men det er ukjent om det foreligger sammenheng mellom motstand i hjernens blodkar og kognitiv funksjon. En økende andel av pasienter med hjerneslag har ikke-vestlig bakgrunn. Dette kan ha sammenheng med at innvandrere fra disse land har større risiko for å utvikle metabolsk syndrom enn etniske nordmenn. Vi vet i dag svært lite om slagrammede innvandreres livskvalitet og emosjonelle/kognitive symptomer. Formålet med studien er å avdekke faktorer som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å kartlegge livskvalitet hos slagpasienter med ikke-vestlig bakgrunn. Vi ønsker å kartlegge følgende hos pasienter med lakunært infarkt: 1.Om det kliniske syndromet korrelerer til funn på MR Cerebrum. 2 Om det er en sammenheng mellom småkarsykdom og økt motstand i arteria cerebri media. 3.Om det er sammenheng mellom økt motstand i arteria cerebri media og kognitiv funksjon 4 Om det høyt blodtrykk er assosiert til lakunære infarkter. 5. Livskvalitet og emosjonelle symptomer etter hjerneslag hos Ikke-vestlige immigranter (mimimum 50/200 med ikke-vestlig bakgrunn). Framdriftsplan: Datainnsamling startet i januar 2011, og ble avsluttet januar 2013. Totalt ble 156 pasienter inkludert. Databearbeiding er utført. Punkt 5 i formål kan ikke besvares, da det ikke var mer enn 6 pasienter med ikke-vestlig bakgrunn som ble inkludert i prosjektet. 1. artikkel er publisert i Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases. Artikkel 2 publisert i Brain and Behavior juni 2015. Artikkel 3 er publisert i Journal of Neuroimaging januar 2016. Avhandlingen “Lacunar infarct. Clinical syndromes, risk factors and diagnostic aspects” ble levert inn juni 2015. I avhandlingen har Altmann og medarbeidere funnet at presisjonen ved den kliniske diagnosen lakunært infarkt er lav, og at det er nødvendig med MR-undersøkelse for å stille riktig diagnose. Riktig diagnose er avgjørende for å kunne gi riktig behandling. Altmann og medarbeidere har funnet at lakunære infarkter er uavhengig forbundet med høyere blodtrykk sammenliknet med ikke-lakunære infarkter med samme alvorlighetsgrad. Høyt blodtrykk som risikofaktor er kanskje tettere knyttet til lakunære infarkter. Videre har de i studien vist at høy pulsatilitetsindex målt ved ultralydundersøkelse av blodårene i hjernen er assosiert med dårlig score på kognitive tester. Ultralydundersøkelse kan være et viktig hjelpemiddel i tidlig diagnostikk av kognitive utfall hos denne pasientgruppen.Disputas avholdt 26.01,16. Sannsynligvis kommer det flere artikler fra materialet, men stipendiatperioden er over.
2014
85% av hjerneslagene er hjerneinfarkt. Mer enn 1/3 av hjerneinfarktene har sannsynligvis bakgrunn i sykdom i små blodkar i hjernen(småkarsykdom). Vi ønsker å avdekke faktorer ved småkarsykdom som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å måle livskvalitet hos pasienter med ikke-vestlig bakgrunn.Småkarsykdom er årsaken til akutt hjerneinfarkt hos opp til 42 %. Dette gir små infarkter (lakunære infarkter) dypt i hjernen, og kjennetegnes klinisk av isolert halvsidig lammelse eller nummenhet. Denne tilstanden er assosiert med metabolsk syndrom (overvekt, høy blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol), særlig høyt blodtrykk og diabetes(sukkersyke). Ved akutt hjerneslag gis i dag blodproppløsende behandling (trombolyse) dersom infarktets randsone (penumbra) kan reddes. Ved lakunært hjerneinfarkt er det ukjent om en slik randsone finnes. Hos selekterte pasienter er det vist at økt motstand i hjernens blodkar (målt ved ultralydundersøkelse) kan foreligge ved småkarsykdom i hjernen, men det er ikke avklart om økt motstand kan brukes i diagnostikken av småkarsykdom. Det er kjent at småkarsykdom i hjernen kan føre til kognitiv svikt, men det er ukjent om enkelte funn ved nevrologisk undersøkelse ved småkarsykdom (utløsbare primitivreflekser, parkinsonlignende symptomer etc) er assosiert med kognitiv svikt. Videre er det også lite kjennskap til om det er sammenheng mellom kognitiv funksjon og funn i cerebrospinalvæske etter hjerneslag. En økende andel av pasienter med hjerneslag har ikke-vestlig bakgrunn. Dette kan ha sammenheng med at innvandrere fra disse land har større risiko for å utvikle metabolsk syndrom enn etniske nordmenn. Vi vet i dag svært lite om slagrammede innvandreres livskvalitet og emosjonelle/kognitive symptomer. Formålet med studien er å avdekke faktorer som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å kartlegge livskvalitet hos slagpasienter med ikke-vestlig bakgrunn. Vi ønsker å kartlegge følgende hos pasienter med lakunært infarkt: 1.Om det kliniske syndromet korrelerer til funn på MR Cerebrum. 2 Om det er en sammenheng mellom småkarsykdom og økt motstand i arteria cerebri media. 3.Prevalens av nevrodegenerative kliniske funn (funn ved nevrologisk undersøkelse) hos pasienter med hjerneinfarkt og småkarsykdom. 4 Om det er sammenheng mellom ultralyd-funn (motstand i hjernekar) og kognitive funn 5. Livskvalitet og emosjonelle symptomer etter hjerneslag hos Ikke-vestlige immigranter (mimimum 50/200 med ikke-vestlig bakgrunn). Framdriftsplan: Datainnsamling startet i januar 2011, og ble avsluttet januar 2013. Totalt ble 156 pasienter inkludert. Databearbeiding er utført. 1. artikkel er publisert i Journal of Stroke and Cerebrovascular Diseases. Artikkel 2 er sendt inn til internasjonalt hjerneslagtidsskrift. Artikkel 3 er i sluttfasen. Det legges opp til 3-4 artikler i internasjonale tidsskrifter som ledd i PhD-graden for en stipendiat. Avhandling forventes innlevert i løpet av våren 2015.
2013
85% av hjerneslagene er hjerneinfarkt. Mer enn 1/3 av hjerneinfarktene har sannsynligvis bakgrunn i sykdom i små blodkar i hjernen(småkarsykdom). Vi ønsker å avdekke faktorer ved småkarsykdom som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å måle livskvalitet hos pasienter med ikke-vestlig bakgrunn.Småkarsykdom er årsaken til akutt hjerneinfarkt hos opp til 42 %. Dette gir små infarkter (lakunære infarkter) dypt i hjernen, og kjennetegnes klinisk av isolert halvsidig lammelse eller nummenhet. Denne tilstanden er assosiert med metabolsk syndrom (overvekt, høy blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol), særlig høyt blodtrykk og diabetes(sukkersyke). Ved akutt hjerneslag gis i dag blodproppløsende behandling (trombolyse) dersom infarktets randsone (penumbra) kan reddes. Ved lakunært hjerneinfarkt er det ukjent om en slik randsone finnes. Hos selekterte pasienter er det vist at økt motstand i hjernens blodkar (målt ved ultralydundersøkelse) kan foreligge ved småkarsykdom i hjernen, men det er ikke avklart om økt motstand kan brukes i diagnostikken av småkarsykdom. Det er kjent at småkarsykdom i hjernen kan føre til kognitiv svikt, men det er ukjent om enkelte funn ved nevrologisk undersøkelse ved småkarsykdom (utløsbare primitivreflekser, parkinsonlignende symptomer etc) er assosiert med kognitiv svikt. Videre er det også lite kjennskap til om det er sammenheng mellom kognitiv funksjon og funn i cerebrospinalvæske etter hjerneslag. En økende andel av pasienter med hjerneslag har ikke-vestlig bakgrunn. Dette kan ha sammenheng med at innvandrere fra disse land har større risiko for å utvikle metabolsk syndrom enn etniske nordmenn. Vi vet i dag svært lite om slagrammede innvandreres livskvalitet og emosjonelle/kognitive symptomer. Formålet med studien er å avdekke faktorer som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å kartlegge livskvalitet hos slagpasienter med ikke-vestlig bakgrunn. Vi ønsker å kartlegge følgende hos pasienter med lakunært infarkt: 1.Om det kliniske syndromet korrelerer til funn på MR Cerebrum. 2 Om det er en sammenheng mellom småkarsykdom og økt motstand i arteria cerebri media. 3.Prevalens av nevrodegenerative kliniske funn (funn ved nevrologisk undersøkelse) hos pasienter med hjerneinfarkt og småkarsykdom. 4 Om det er sammenheng mellom nevrodegenerative kliniske funn og kognitiv svikt, og mellom kognitiv funksjon og nevrodegenerative cerebrospinalvæske markører 5. Livskvalitet og emosjonelle symptomer etter hjerneslag hos Ikke-vestlige immigranter (mimimum 50/200 med ikke-vestlig bakgrunn). Framdriftsplan: Datainnsamling startet i januar 2011, og ble avsluttet januar 2013. Totalt ble 156 pasienter inkludert. Pasienter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn vil innkalles til en ekstra poliklinisk oppfølging etter 6 mnd. Inkludering av denne pasientgruppen pågår fortsatt. Databearbeiding er utført, og 1. artikkel er sendt inn til internasjonal hjerneslagtidsskrift. Artikkel 2 og 3 er påbegynt. Det legges opp til 3-4 artikler i internasjonale tidsskrifter som ledd i PhD-graden for en stipendiat. Avhandling forventes innlevert i løpet av 2014.
2012
85% av hjerneslagene er hjerneinfarkt. Mer enn 1/3 av hjerneinfarktene har sannsynligvis bakgrunn i sykdom i små blodkar i hjernen(småkarsykdom). Vi ønsker å avdekke faktorer ved småkarsykdom som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å måle livskvalitet hos pasienter med ikke-vestlig bakgrunn.Småkarsykdom er årsaken til akutt hjerneinfarkt hos opp til 42 %. Dette gir små infarkter (lakunære infarkter) dypt i hjernen, og kjennetegnes klinisk av isolert halvsidig lammelse eller nummenhet. Denne tilstanden er assosiert med metabolsk syndrom (overvekt, høy blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol), særlig høyt blodtrykk og diabetes(sukkersyke). Ved akutt hjerneslag gis i dag blodproppløsende behandling (trombolyse) dersom infarktets randsone (penumbra) kan reddes. Ved lakunært hjerneinfarkt er det ukjent om en slik randsone finnes. Hos selekterte pasienter er det vist at økt motstand i hjernens blodkar (målt ved ultralydundersøkelse) kan foreligge ved småkarsykdom i hjernen, men det er ikke avklart om økt motstand kan brukes i diagnostikken av småkarsykdom. Det er kjent at småkarsykdom i hjernen kan føre til kognitiv svikt, men det er ukjent om enkelte funn ved nevrologisk undersøkelse ved småkarsykdom (utløsbare primitivreflekser, parkinsonlignende symptomer etc) er assosiert med kognitiv svikt. Videre er det også lite kjennskap til om det er sammenheng mellom kognitiv funksjon og funn i cerebrospinalvæske etter hjerneslag. En økende andel av pasienter med hjerneslag har ikke-vestlig bakgrunn. Dette kan ha sammenheng med at innvandrere fra disse land har større risiko for å utvikle metabolsk syndrom enn etniske nordmenn. Vi vet i dag svært lite om slagrammede innvandreres livskvalitet og emosjonelle/kognitive symptomer. Formålet med studien er å avdekke faktorer som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å kartlegge livskvalitet hos slagpasienter med ikke-vestlig bakgrunn. Vi ønsker å kartlegge følgende hos pasienter med lakunært infarkt: 1. Om det kliniske syndromet korrelerer til funn på MR Cerebrum. 2 Om det er en sammenheng mellom småkarsykdom og økt motstand i arteria cerebri media. 3. Prevalens av nevrodegenerative kliniske funn (funn ved nevrologisk undersøkelse) hos pasienter med hjerneinfarkt og småkarsykdom. 4 Om det er sammenheng mellom nevrodegenerative kliniske funn og kognitiv svikt, og mellom kognitiv funksjon og nevrodegenerative cerebrospinalvæske markører 5. Livskvalitet og emosjonelle symptomer etter hjerneslag hos Ikke-vestlige immigranter (mimimum 50 med ikke-vestlig bakgrunn). Framdriftsplan: Datainnsamling startet i januar 2011, og ble avsluttet januar 2013. Totalt ble 156 pasienter inkludert. Pasienter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn vil innkalles til en ekstra poliklinisk oppfølging etter 6 mnd. Inkludering av denne pasientgruppen pågår fortsatt. Databearbeiding er nå påbegynt og skriving av artikler vil foregå i 2013. Det legges opp til 3-4 artikler i internasjonale tidsskrifter som ledd i PhD-graden for en stipendiat samt 2 artikler vedrørende ikke-vestlige innvandreres situasjon etter gjennomgått cerebral småkarsykdom.
2011
Hjerneinfarkt utgjør ca. 85% av alle hjerneslag, og deles inn i tre undergrupper utifra bakenforliggende årsak: Sykdom i store blodkar, sykdom i små blodkar (småkarsykdom) og blodpropp fra andre steder i kroppen. Tendensen i dag er økende grad av småkarsykdom i hjernen som årsak til hjerneslag.Småkarsykdom er årsaken til akutt hjerneinfarkt hos opp til 42 %. Dette gir små infarkter (lakunære infarkter) dypt i hjernen, og kjennetegnes klinisk av isolert halvsidig lammelse eller nummenhet. Denne tilstanden er assosiert med metabolsk syndrom (overvekt, høy blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol), særlig høyt blodtrykk og diabetes(sukkersyke). Ved akutt hjerneslag gis i dag blodproppløsende behandling (trombolyse) dersom infarktets randsone (penumbra) kan reddes. Ved lakunært hjerneinfarkt er det ukjent om en slik randsone finnes. Hos selekterte pasienter er det vist at økt motstand i hjernens blodkar (målt ved ultralydundersøkelse) kan foreligge ved småkarsykdom i hjernen, men det er ikke avklart om økt motstand kan brukes i diagnostikken av småkarsykdom. Det er kjent at småkarsykdom i hjernen kan føre til kognitiv svikt, men det er ukjent om enkelte funn ved nevrologisk undersøkelse ved småkarsykdom (utløsbare primitivreflekser, parkinsonlignende symptomer etc) er assosiert med kognitiv svikt. Videre er det også lite kjennskap til om det er sammenheng mellom kognitiv funksjon og funn i cerebrospinalvæske etter hjerneslag. En økende andel av pasienter med hjerneslag har ikke-vestlig bakgrunn. Dette kan ha sammenheng med at innvandrere fra disse land har større risiko for å utvikle metabolsk syndrom enn etniske nordmenn. Vi vet i dag svært lite om slagrammede innvandreres livskvalitet og emosjonelle/kognitive symptomer. Formålet med studien er å avdekke faktorer som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å kartlegge livskvalitet hos slagpasienter med ikke-vestlig bakgrunn. Vi ønsker å kartlegge følgende hos minst 200 pasienter med lakunært infarkt: 1. Om det eksisterer penumbra (randsone) rundt kjernen av infarktet. 2 Om det er en sammenheng mellom småkarsykdom og økt motstand i arteria cerebri media. 3. Prevalens av nevrodegenerative kliniske funn (funn ved nevrologisk undersøkelse) hos pasienter med hjerneinfarkt og småkarsykdom. 4 Om det er sammenheng mellom nevrodegenerative kliniske funn og kognitiv svikt, og mellom kognitiv funksjon og nevrodegenerative cerebrospinalvæske markører 5. Livskvalitet og emosjonelle symptomer etter hjerneslag hos Ikke-vestlige immigranter (mimimum 50/200 med ikke-vestlig bakgrunn). Framdriftsplan: Studien ble godkjent overflyttet fra OUS, Ullevål sykehus, til AHUS i slutten av 2010. Det ble sendt endringsmelding til REK, og denne ble godkjent januar 2011. Datainnsamling startet i januar 2011, og vil pågå inntil minimum 200 pasienter er inkludert. Alle pasienter som innlegges slagenheten, AHUS, med kliniske tegn på hjerneslag på bakgrunn av småkarsykdom inkluderes fortløpende. Pasienter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn vil innkalles til en ekstra poliklinisk oppfølging etter 6 mnd. Per i dag er det inkludert 67 pasienter. Inkludering vil fortsette fram mot høst 2012. Databearbeiding og skriving av artikler vil fortsette 2012 og 2013. Det legges opp til 3-4 artikler i internasjonale tidsskrifter som ledd i PhD-graden for en stipendiat samt 2 artikler vedrørende ikke-vestlige innvandreres situasjon etter gjennomgått cerebral småkarsykdom.
2010
Hjerneinfarkt utgjør ca. 85% av alle hjerneslag, og deles inn i tre undergrupper utifra bakenforliggende årsak: Sykdom i store blodkar, sykdom i små blodkar (småkarsykdom) og blodpropp fra andre steder i kroppen. Tendensen i dag er økende grad av småkarsykdom i hjernen som årsak til hjerneslag.Småkarsykdom er årsaken til akutt hjerneinfarkt hos opp til 42 %. Dette gir små infarkter (lakunære infarkter) dypt i hjernen, og kjennetegnes klinisk av isolert halvsidig lammelse eller nummenhet. Denne tilstanden er assosiert med metabolsk syndrom (overvekt, høy blodtrykk, diabetes og høyt kolesterol), særlig høyt blodtrykk og diabetes(sukkersyke). Ved akutt hjerneslag gis i dag blodproppløsende behandling (trombolyse) dersom infarktets randsone (penumbra) kan reddes. Ved lakunært hjerneinfarkt er det ukjent om en slik randsone finnes. Hos selekterte pasienter er det vist at økt motstand i hjernens blodkar (målt ved ultralydundersøkelse) kan foreligge ved småkarsykdom i hjernen, men det er ikke avklart om økt motstand kan brukes i diagnostikken av småkarsykdom. Det er kjent at småkarsykdom i hjernen kan føre til kognitiv svikt, men det er ukjent om enkelte funn ved nevrologisk undersøkelse ved småkarsykdom (utløsbare primitivreflekser, parkinsonlignende symptomer etc) er assosiert med kognitiv svikt. Videre er det også lite kjennskap til om det er sammenheng mellom kognitiv funksjon og funn i cerebrospinalvæske etter hjerneslag. En økende andel av pasienter med hjerneslag har ikke-vestlig bakgrunn. Dette kan ha sammenheng med at innvandrere fra disse land har større risiko for å utvikle metabolsk syndrom enn etniske nordmenn. Vi vet i dag svært lite om slagrammede innvandreres livskvalitet og emosjonelle/kognitive symptomer. Formålet med studien er å avdekke faktorer som kan bidra til å forbedre diagnostikk og behandling ved hjerneinfarkt, samt å kartlegge livskvalitet hos slagpasienter med ikke-vestlig bakgrunn. Vi ønsker å kartlegge følgende hos minst 200 pasienter med lakunært infarkt: 1. Om det eksisterer penumbra (randsone) rundt kjernen av infarktet. 2 Om det er en sammenheng mellom småkarsykdom og økt motstand i arteria cerebri media. 3. Prevalens av nevrodegenerative kliniske funn (funn ved nevrologisk undersøkelse) hos pasienter med hjerneinfarkt og småkarsykdom. 4 Om det er sammenheng mellom nevrodegenerative kliniske funn og kognitiv svikt, og mellom kognitiv funksjon og nevrodegenerative cerebrospinalvæske markører 5. Livskvalitet og emosjonelle symptomer etter hjerneslag hos Ikke-vestlige immigranter (mimimum 50/200 med ikke-vestlig bakgrunn). Framdriftsplan: Studien ble godkjent overflyttet fra OUS, Ullevål sykehus, til AHUS i slutten av 2010. Det ble sendt endringsmelding til REK, og denne ble godkjent januar 2011. Datainnsamling startet i januar 2011, og vil pågå inntil minimum 200 pasienter er inkludert. Alle pasienter som innlegges slagenheten, AHUS, med kliniske tegn på hjerneslag på bakgrunn av småkarsykdom inkluderes fortløpende. Pasienter med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn vil innkalles til en ekstra poliklinisk oppfølging etter 6 mnd. Databearbeiding og skriving av artikler vil fortsette 2012 og 2013. Det legges opp til 3-4 artikler i internasjonale tidsskrifter som ledd i PhD-graden for en stipendiat samt 2 artikler vedrørende ikke-vestlige innvandreres situasjon etter gjennomgått cerebral småkarsykdom.
Vitenskapelige artikler
Altmann M, Thommessen B, Rønning OM, Benth Jš, Reichenbach AS, Fure B

Middle Cerebral Artery Pulsatility Index is Associated with Cognitive Impairment in Lacunar Stroke.

J Neuroimaging 2016 Jul;26(4):431-5. Epub 2016 jan 22

PMID: 26800090 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Altmann M, Thommessen B, Rønning OM, Reichenbach AS, Fure B

Blood pressure differences between patients with lacunar and nonlacunar infarcts.

Brain Behav 2015 Aug;5(8):e00353. Epub 2015 jun 2

PMID: 26357587 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Altmann Marianne, Thommessen Bente, Rønning Ole Morten, Reichenbach Antje S, Fure Brynjar

Diagnostic accuracy and risk factors of the different lacunar syndromes.

J Stroke Cerebrovasc Dis 2014 Sep;23(8):2085-90. Epub 2014 aug 8

PMID: 25126698 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Doktorgrader
Marianne Altmann

Lacunar infarcts. Clinical syndromes, risk factors and diagnostic aspects

Disputert:
januar 2016
Hovedveileder:
Brynjar Fure
Deltagere
  • Marianne Altmann Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler