eRapport

Treating blindness using novel tissue storage technology

Prosjekt
Prosjektnummer
2010092
Ansvarlig person
Torstein Lyberg
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Forskerstilling
Helsekategori
Eye
Forskningsaktivitet
1. Underpinning
Rapporter
2016 - sluttrapport
Forskergruppen har tidligere som den første i verden etablert utstyr og metode for lagring av limbale epiteliale celler. Stamcellesvikt i øyets overflate skyldes en rekke tilstander, fra skader, kroniske infeksjoner eller medfødte sykdommer som aniridi. Pluripotente stamceller som kan differensiere videre til hornhinne-epitelceller ligger i overgangssonen mellom hornhinnen (cornea) og bindevevshinnen (konjunktiva); et område kalt limbus. Når stamcellene blir ødelagt kan ikke det ytre epitelet i hornhinnen nydannes. Resultatet blir stadig tilbakevennende sår, betennelse og arrvev i hornhinnen, som gir smerter og dårlig syn. For disse pasientene fungerer ikke konvensjonell hornhinnetransplantasjon. Enkelte kan imidlertid behandles med en metode første gang publisert av Pellegrini et al i Lancet 1997. Metoden innebærer høsting av en ca 1-3 x 3 millimeter bit fra et friskt område av limbus, som festes på en fosterhinne og dyrkes i organkulturmedium i 2- 3 uker. Fosterhinnen dekkes med limbale epiteliale celler med en høy andel umodne celler, som etter dyrkning transplanteres tilbake til pasientens syke øye. På denne måten kan stamcellepopulasjonen re-etableres, hornhinneepitelet tilheles og synet forbedres. På Oslo Universitetssykehus Ullevål ble transplantasjon av ex vivo ekspanderte limbale epiteliale celler startet opp i 2007. Det er behov for forskning på hvordan metoden kan gjøres tryggere og mer tilgjengelig. Vi har samarbeidet med en gruppe forskere i Barcelona ved en øyeklinikk som blant annet hyppig utfører hornhinnetransplantasjoner hvor donorvev fra avdøde benyttes. Limbalt vev har etter informert samtykke fra pårørende blitt sendt til Oslo Universitetssykehus, og vi har derfor hatt anledning til å designe og utføre sammenlignende, ikke-kliniske eksperimenter: 1) Vi har sammenlignet dyrkning fra limbalbiter med ulik størrelse (1x3mm og 3x3 mm) for å finne minste mulige størrelse for å unngå å utsette pasienten for unødig risiko ved høsting av limbalt vev (infeksjonsrisiko, risiko for lege-indusert limbal stamcellesvikt i det friske øyet) Resultat: Dataene er ennå ikke publisert, men vi har funnet at minste størrelse (1x3 ) mm gir like god vekst som største størrelse (3x3mm). 2) Vi har utført eksperimenter der vi har lagret limbalt epitelialt vev på fosterhinne under varierende temperaturer og lagringsmedier. Resultat: Vi har funnet at 23 grader celsius er egnet temperatur for limbale celler og at HEPES-MEM med tilsetning av antibiotika (gentamicin og amphotericin) var et optimalt lagringsmedium. 3) Vi har simulert transportsituasjoner ved bruk av en ristemaskin forut for lagring av limbalt epitelialt vev, for å se hvordan vevet tåler transport, og hvilke transportbetingelser som er de minst skadelige for vevet. Resultat: Vi fant at vevet kunne transporteres i 36 timer under kraftig risting (220rpm) med intakte, levende cellelag uten endring av phenotype dersom flaskene var fylt til randen med medium. Studien har til nå resultert i 3 artikler hvor av de to første er publisert og den siste er ferdig skrevet. Disse vil inngå i en PhD-avhandling hvor alle artikler foreligger og hvor arbeidet med sammenskrivning er i gang, og vil bli ferdig innen to måneder. Innen året vil PhD-graden avlegges. Det er materiale for ytterligere en artikkel som ikke er skrevet ferdig ennå. Som en spin-off av det omfattende arbeidet med epiteliale celler i øyets overflate har gruppen opparbeidet seg forskningskompetanse også innen tørre øyne og sykdommer som rammer øyets overflatte. Forskergruppen deltar nå i samarbeid med andre grupper om to kliniske studier av henholdsvis pasienter med Sjøgren og aniridi. En artikkel er publisert med kandidaten som medforfatter (Aqrawi et al 2017) og en er submittert med kandidat som medforfatter: Landsend et al. Dry Eye Disease in Aniridia. Helsetjenesten kan dra nytte av forskningsresultatene til dette prosjektet i form av at dyrkede limbale epitheliale celler kan lagres i romtemperatur i 4 dager forut for kirurgi. Dette tidsrommet er tilstrekkelig til at kirurgi kan planlegges bedre og mulliggjør kvalitetssikring av de dyrkede limbale cellene. F.eks. kan man dyrke en prøve fra lagringsmediet for å unngå å transplantere infisert materiale. På sikt kan man også finne metoder for vurdering av grad av umodenhet av celler i 4-dagersintervallet, som er den viktigste parameteren for kvaliteten på transplantatet. Vi vet også at det trengs et svært lite område av limbus for å oppnå et godt dyrkningsresultat (kun 1x1 mm), og unngår derfor å fjerne et for stort område av friskt vev når vi skal høste for dyrkning. Vi har også funnet ut at cellene kan lagres serumfritt, og dermed unngås risiko for smitteoverføring fra dyr til mennesker, siden kalveserum normalt benyttes icelledyrkning. Sist har vi funnet at den viktigste parameteren for kvaliteten på transplantatet; antallet umodne celler; ikke påvirkes av de ulike lagringsmediene som ble benyttet, og holder seg over tid også ut over 7 dager. Vi har også fremstilt en metode for hvordan dyrkede limbale celler kan utholde kraftig risting i 36 timer, noe som åpner opp for transport av cellene. Vi har funnet praktiske detaljer for transportering, f.eks. at man bør la de dyrkede cellene bli værende på membranen de er dyrket på under transport, og at membrane bør henge fritt fra korken og være fullstendig dekket med medium for å beskytte cellene, og at en stor mengde medium (47 mL) er fordelaktig. Samlet vil resultatene fra studien kunne anvendes til en betydelig tryggere kjede for framstilling av limbale celler til bruk ved limbal stamcelletransplantasjon, hvor infeksjon og mislykkede forsøk på transplantasjon kan reduseres. Samtidig gjør vi metoden mer praktisk anvendbar i form av at kirurgi kan planlegges og at man åpner opp for produksjon av celler på et sentralt laboratorium med ekspertise og førsteklasses utstyr, for deretter å sendes f.eks. med fly til øyeklinikken som behandler pasientene. I tråd med målene for studien har vi bidratt til å gjøre metoden med transplantasjon av limbale celler tryggere og mer tilgjengelig.
2015
Forskergruppen arbeider med en sammensatt gruppe øyeskader og øyesykdommer som har stamcellesvikt i øyets overflate som fellesnevner. Translasjonsforskningen dreier seg om å forbedre og øke tilgjengeligheten av en allerede etablert behandling som innebærer høsting, dyrkning og transplantasjon av limbale epiteliale stamceller.Forskergruppen har tidligere som den første i verden etablert utstyr og metode for lagring av limbale epiteliale celler. Stamcellesvikt i øyets overflate skyldes en rekke tilstander, fra skader, kroniske infeksjoner eller medfødte sykdommer som aniridi. Pluripotente stamceller som kan differensiere videre til hornhinne-epitelceller ligger i overgangssonen mellom hornhinnen (cornea) og bindevevshinnen (konjunktiva); et område kalt limbus. Når stamcellene blir ødelagt kan ikke det ytre epitelet i hornhinnen nydannes. Resultatet blir stadig tilbakevendende sår, betennelse og arrvev i hornhinnen, som gir smerter og dårlig syn. For disse pasientene fungerer ikke konvensjonell hornhinnetransplantasjon. Enkelte kan imidlertid behandles med en metode første gang publisert av Pellegrini et al i Lancet 1997. Metoden innebærer høsting av en ca 1-3 x 3 millimeter bit fra et friskt område av limbus, som festes på en fosterhinne og dyrkes i organkulturmedium i 2- 3 uker. Fosterhinnen dekkes med limbale epiteliale celler med en høy andel umodne celler, som etter dyrkning transplanteres tilbake til pasientens syke øye. På Oslo Universitetssykehus Ullevål ble transplantasjon av ex vivo ekspanderte limbale epiteliale celler startet opp i 2007. Det er behov for forskning på hvordan metoden kan gjøres tryggere og mer tilgjengelig. Vi har samarbeidet med en gruppe forskere i Barcelona ved en øyeklinikk som blant annet hyppig utfører hornhinnetransplantasjoner hvor donorvev fra avdøde benyttes. Limbalt vev har etter informert samtykke fra pårørende blitt sendt til Oslo Universitetssykehus, og vi har derfor hatt anledning til å designe og utføre sammenlignende, ikke-kliniske eksperimenter: 1)Vi har utført eksperimenter der vi har lagret limbalt epitelialt vev på fosterhinne under varierende temperaturer og lagringsmedier. 2) Vi har simulert transportsituasjoner ved bruk av en ristemaskin forut for lagring av limbalt epitelialt vev, for å se hvordan vevet tåler transport, og hvilke transportbetingelser som er de minst skadelige for vevet. All datainnsamling og databearbeiding er gjennomført. Første omfattende manuskript innen lagring av limbale epiteliale celler som vil inngå i doktoravhandlingen er i 2015 akseptert i tidsskriftet PlosOne. Også et annet større beslektet manuskript der man har studert lagring av konjunktiva er trykket i 2015 med phd-kandidat som medforfatter i Current Eye Research. Disse vil inngå i phd-avhandlingen sammen med et manus som er under sluttføring for submittering i disse dager, med tittel “Transportation of cultured limbal epithelial sheets for worldwide treatment of limbal stem cell deficiency”. Gruppen har sendt inn et manus til tidsskriftet Ocular Tissue Engineering vedrørende hypoterm lagring av limbale stamceller i November-15, som nylig er akseptert, men ennå ikke publisert. Tittel er “Transcriptome Analysis of Cultured Limbal Epithelial Cells on Intact Amniotic Membrane Following Hypothermic Storage in Optisol-GS”. Som en spin-off av det omfattende arbeidet med epiteliale celler i øyets overflate har gruppen opparbeidet seg forskningskompetanse også innen tørre øyne og sykdommer som rammer øyets overflate. Arbeidet med tørre øyne har i 2015 resultert i en rekke submitterte abstracts, samt 1 publisert abstract med phd-kandidat som hovedforfatter og 4 med phd-kandidat som medforfatter på den europeiske forskerkonferansen European Association for Vision and Research i Nice fra 7—10. oktober 2015.
2014
Forskergruppen arbeider med en sammensatt gruppe øyeskader og øyesykdommer som har stamcellesvikt i øyets overflate som fellesnevner. Translasjonsforskningen dreier seg om å forbedre og øke tilgjengeligheten av en allerede etablert behandling som innebærer høsting, dyrkning og transplantasjon av limbale epiteliale stamceller.Forskergruppen har tidligere som den første i verden etablert utstyr og metode for lagring av limbale epiteliale celler. Stamcellesvikt i øyets overflate skyldes en rekke tilstander; skader, kroniske infeksjoner eller medfødte sykdommer som aniridi. Pluripotente stamceller som kan differensiere videre til hornhinne-epitelceller ligger i overgangssonen mellom hornhinnen (cornea) og bindevevshinnen (konjunktiva); et område kalt limbus. Når stamcellene blir ødelagt kan ikke det ytre epitelet i hornhinnen nydannes. Resultatet blir stadig tilbakevendende sår, betennelse og arrvev i hornhinnen, som gir smerter og dårlig syn. For disse pasientene fungerer ikke konvensjonell hornhinnetransplantasjon. Enkelte kan imidlertid behandles med en metode første gang publisert av Pellegrini et al i Lancet 1997. Metoden innebærer høsting av en ca 1-3 x 3 millimeter bit fra et friskt område av limbus, som festes på en fosterhinne og dyrkes i organkulturmedium i 2- 3 uker. Fosterhinnen dekkes med limbale epiteliale celler med en høy andel umodne celler, som etter dyrkning transplanteres tilbake til pasientens syke øye. På denne måten kan stamcellepopulasjonen re-etableres, hornhinneepitelet tilheles og synet forbedres. På Oslo Universitetssykehus Ullevål ble transplantasjon av ex vivo ekspanderte limbale epiteliale celler startet opp i 2007. Det er behov for forskning på hvordan metoden kan gjøres tryggere og mer tilgjengelig, og med dette som formål har forskergruppen utført følgende eksperimenter: 1) Vi har sammenlignet dyrkning fra limbalbiter med ulik størrelse (1x3mm og 3x3 mm) for å finne minste mulige størrelse for å unngå å utsette pasienten for unødig risiko ved høsting av limbalt vev (infeksjonsrisiko, risiko for lege-indusert limbal stamcellesvikt i det friske øyet) 2) Vi har utført eksperimenter der vi har lagret limbalt epitelialt vev på fosterhinne under varierende temperaturer og lagringsmedier 3) Vi har simulert transportsituasjoner ved bruk av en ristemaskin forut for lagring av limbalt epitelialt vev, for å se hvordan vevet tåler transport, og hvilke transportbetingelser som er de minst skadelige for vevet. All datainnsamling og databearbeiding inkludert statistiske beregninger er gjennomført. Orginalartikler: 1) Utheim OA et al: Serum-Free and Xenobiotic-Free Preservation of Cultured Human Limbal Epithelial Cells (nummer PONE-D-14-36137R1) akseptert for publikasjon i Plos One januar-15. 2) Eidet JR et al: The impact of storage temperature on the morphology, viability, cell number and metabolism of cultured human conjunctival epithelium. (E-publikasjon i 2014, trykket i Current Eye Reserach i januar-15). Ytterligere et manuskript vedrørende transport av dyrkede limbale epiteliale celler er under bearbeiding. Abstracts: Stem Cell Therapy of the Ocular Surface – Current Possibilities and Limitations for Kongsberg Vision Meeting i 2014 (muntlig presentasjon). Manuskriptene vil danne grunnlaget for en PhD-avhandling som planlegges å fullføres i 2015. Underveis i PhD-arbeidet har man lyktes i å kople immunohistokjemiske data med morfologiske analyser, som antall cellelag, tykkelse og mekanisk styrke. Dette har gitt ny kunnskap som kan benyttes for å vurdere kvalitet av de dyrkede epitelene før tilbaketransplantasjon til øyet. Blant annet har vi funnet at mengden stamceller og umodne celler er uavhengig av det dyrkede vevets tykkelse., samt optimale betingelser for lagring og transport.
2013
Forskergruppen arbeider med en sammensatt gruppe øyeskader og øyesykdommer som har stamcellesvikt i øyets overflate som fellesnevner. Translasjonsforskningen dreier seg om å forbedre og øke tilgjengeligheten av en allerede etablert behandling som innebærer høsting, dyrkning og transplantasjon av limbale epiteliale stamceller.Forskergruppen har tidligere som den første i verden etablert utstyr og metode for lagring av limbale epiteliale celler. Stamcellesvikt i øyets overflate skyldes en rekke tilstander, fra skader, kroniske infeksjoner eller medfødte sykdommer som aniridi. Pluripotente stamceller som kan differensiere videre til hornhinne-epitelceller ligger i overgangssonen mellom hornhinnen (cornea) og bindevevshinnen (konjunktiva); et område kalt limbus. Når stamcellene blir ødelagt kan ikke det ytre epitelet i hornhinnen nydannes. Resultatet blir stadig tilbakevendende sår, betennelse og arrvev i hornhinnen, som gir smerter og dårlig syn. For disse pasientene fungerer ikke konvensjonell hornhinnetransplantasjon. Enkelte kan imidlertid behandles med en metode første gang publisert av Pellegrini et al i Lancet 1997. Metoden innebærer høsting av en ca 1-3 x 3 millimeter bit fra et friskt område av limbus, som festes på en fosterhinne og dyrkes i organkulturmedium i 2- 3 uker. Fosterhinnen dekkes med limbale epiteliale celler med en høy andel umodne celler, som etter dyrkning transplanteres tilbake til pasientens syke øye. På denne måten kan stamcellepopulasjonen re-etableres, hornhinneepitelet tilheles og synet forbedres. På Oslo Universitetssykehus Ullevål ble transplantasjon av ex vivo ekspanderte limbale epiteliale celler startet opp i 2007. Det er behov for forskning på hvordan metoden kan gjøres tryggere og mer tilgjengelig. Vi har samarbeidet med en gruppe forskere i Barcelona ved en øyeklinikk som blant annet hyppig utfører hornhinnetransplantasjoner hvor donorvev fra avdøde benyttes. Limbalt vev har etter informert samtykke fra pårørende blitt sendt til Oslo Universitetssykehus, og vi har derfor hatt anledning til å designe og utføre sammenlignende, ikke-kliniske eksperimenter: 1) Vi har sammenlignet dyrkning fra limbalbiter med ulik størrelse (1x3mm og 3x3 mm) for å finne minste mulige størrelse for å unngå å utsette pasienten for unødig risiko ved høsting av limbalt vev (infeksjonsrisiko, risiko for lege-indusert limbal stamcellesvikt i det friske øyet) 2) Vi har utført eksperimenter der vi har lagret limbalt epitelialt vev på fosterhinne under varierende temperaturer og lagringsmedier 3) Vi har simulert transportsituasjoner ved bruk av en ristemaskin forut for lagring av limbalt epitelialt vev, for å se hvordan vevet tåler transport, og hvilke transportbetingelser som er de minst skadelige for vevet. All datainnsamling og databearbeiding inkludert statistiske beregninger er gjennomført, samt at manuskripter er under bearbeiding før submittering for de to første artiklene. Manuskriptene vil danne grunnlaget for en PhD-avhandling som planlegges å fullføres innen utgangen av 2014. Underveis i PhD-arbeidet har man jobbet mye med å forbedre og kvalitetssikre de immunhistokjemiske analysene, som har gitt ny kunnskap om sammensetningen av det dyrkede limbale vevet. Blant annet har vi sett at ved dyrkning av limbale celler, vil tilstrekkelig mengde stamceller oppnås i omtrent 70 % av dyrkningene. Dette funnet kan være med på å forklare hvorfor transplantasjon av limbale epitheliale celler er vellykket nettopp i ca 70 % av tilfellene.
2012
Forskergruppen arbeider med en sammensatt gruppe øyeskader og øyesykdommer som har stamcellesvikt i øyets overflate som fellesnevner. Translasjonsforskningen har som mål å forbedre og øke tilgjengeligheten av en allerede etablert behandling som innebærer høsting, dyrkning og transplantasjon av limbale epiteliale stamceller.Forskergruppen har tidligere som den første i verden etablert utstyr og metode for lagring av dyrkede limbale epiteliale stamceller. Prosjektet er nært beslektet med HSØ-prosjektet ”Treating blindness by stem cells - Engineering of conjunctival epithelial transplants”, og disse to rapportene kan gjerne leses i sammenheng. Stamcellesvikt i øyets overflate kan skyldes en rekke tilstander, herunder etseskade, infeksjoner, autoimmune sykdommer og arvelige sykdommer. Stamceller befinner seg i overgangssonen mellom den gjennomsiktige hornhinnen (cornea) og bindevevshinnen (konjunktiva); et ringformet område kalt limbus. Når disse stamcellene blir ødelagt eller svekket, kan ikke nye hornhinneceller dannes. Stamcellesvikt i hornhinnen kan resultere i dårlig syn eller blindhet på grunn av arrvev på hornhinnen og sterke smerter som følge av stadig tilbakevennende sår. Disse pasientene vil ikke ha glede av konvensjonell hornhinnetransplantasjon da denne operasjonen ikke tilfører nye stamceller. En del av pasientene kan imidlertid behandles med en metode som for første gang ble beskrevet i Lancet i 1997. Metoden innebærer høsting av en liten vevsbit fra et friskt område av limbus som dyrkes på en egnet membran i 2 - 3 uker. Membranen dekkes gradvis med dyrkede celler som deretter transplanteres tilbake til pasientens syke øye. På denne måten kan stamcellepopulasjonen reetableres, hornhinnen tilheles og synet forbedres. Ved Oslo universitetssykehus, Ullevål ble transplantasjon av ex vivo dyrkede limbale epiteliale celler for første gang utført i 2007 basert på et tidligere doktorgradsarbeid for to leger i forskergruppen. Det er imidlertid behov for mer forskning på hvordan metoden kan gjøres tryggere, mer effektiv og mer tilgjengelig. For å oppnå økt tilgjengelig er det viktig å utvikle en god metode for lagring og transport av dyrkede stamceller. For å nå våre mål har vi fokusert utført følgende eksperimenter: 1) Vi har sammenliknet dyrkning fra limbale vevsbiter av ulike størrelse for å optimalisere dyrkningsprotokollen. Ved å høste en unødvendig stor vevsbit utsetter man pasienten for unødig risiko (økt infeksjonsrisiko og risiko for lege-indusert limbal stamcellesvikt i det friske øyet). Samtidig er det viktig å høste en tilstrekkelig stor vevsbit til å sikre tilstrekkelig antall dyrkede celler for transplantasjon. 2) Vi har utført eksperimenter der vi har lagret dyrket limbalt epitelialt vev under varierende temperaturer og lagringsmedier. 3) Vi har simulert transportsituasjoner ved bruk av rystemaskin under lagring av vev i den hensikt å kunne optimalisere lagrings- og transportmetoden. All datainnsamling og databearbeiding for PhD-prosjektet er fullført og manuskriptene som planlegges å inngå i avhandlingen er langt på vei ferdig skrevet.
2011
Forskergruppen arbeider med en sammensatt gruppe øyeskader og øyesykdommer som har stamcellesvikt i øyets overflate som fellesnevner. Translasjonsforskningen dreier seg om å forbedre og øke tilgjengeligheten av en allerede etablert behandling som innebærer høsting, dyrkning og transplantasjon av limbale epiteliale stamceller.Forskergruppen har tidligere som den første i verden etablert utstyr og metode for lagring av limbale epiteliale stamceller i en uke i romtemperatur. Prosjektet er nært beslektet med HSØ-prosjektet ”Treating blindness by stem cells - Engineering of conjunctival epithelial transplants”, og disse to rapportene kan gjerne leses i sammenheng. Stamcellesvikt i øyets overflate kan skyldes en rekke tilstander, fra skader (etseskader, termisk skade), kroniske infeksjoner eller medfødte tilstander som den arvelige sykdommen aniridi. Stamceller som kan gi opphav til hornhinne-epitelceller, ligger i overgangssonen mellom den ytre gjennomsiktige hornhinnen (cornea) og bindevevshinnen (konjunktiva); et ringformet område kalt limbus. Når disse stamcellene blir ødelagt eller svekket, kan ikke nye epitelceller dannes. Felles for pasienter med stamcellesvikt i hornhinnen er at de utvikler dårlig syn eller blindhet i tillegg til sterke smerter som følge av stadig tilbakevendende sår, betennelse og dannelse av arrvev i øyets hornhinne. For disse pasientene fungerer ikke konvensjonell hornhinnetransplantasjon. En del av pasientene kan imidlertid behandles med en metode som ble første gang publisert av Pellegrini et al. i Lancet 1997. Metoden innebærer at man høster en 1-3 x 3 millimeter bit fra et friskt område av limbus, som man fester på en fosterhinne og dyrker i 2- 3 uker. Fosterhinnen dekkes med limbale epiteliale celler med en høy andel umodne celler, som etter dyrkning transplanteres tilbake til pasientens syke øye. På denne måten kan stamcellepopulasjonen re-etableres, hornhinneepitelet tilheles og synet forbedres. Ved Oslo Universitetssykehus Ullevål ble transplantasjon av ex vivo ekspanderte limbale epiteliale celler startet opp i 2007. Det er behov for forskning på hvordan metoden kan gjøres tryggere og mer tilgjengelig. Vi har samarbeidet med en gruppe forskere i Barcelona der man har et etablert system for å innhente informert samtykke fra pårørende til å høste hornhinnevev og limbalt vev fra avdøde til bruk innen hornhinnetransplantasjon og forskning. Derfor har vi hatt anledning til å designe og utføre sammenlignende, ikke-kliniske eksperimenter med dyrkning av humant limbalt vev på fosterhinne: 1) Vi har sammenlignet dyrkning fra limbalvevsbiter med ulik størrelse (1x3mm og 3x3 mm). Ved å bruke en liten vevsbit, vil man redusere risikoen for å indusere stamcellesvikt hos pasienten. 2) Vi har utført eksperimenter der vi har lagret limbalt epitelialt vev på amnionhinne under varierende temperaturer og lagringsmedier 3) Vi har simulert transportsituasjoner ved bruk av en rystemaskin under lagring av dyrket limbalt epitelialt vev, for å se hvordan vevet tåler transport, og hvilke transportbetingelser som er de minst skadelige for vevet. All datainnsamling og databearbeiding er gjennomført. Fire manuskripter er ”in preparation”. Disse manuskriptene vil være med å danne grunnlaget for en PhD-avhandling som planlegges å fullføres innen utgangen av 2013. Originalartikkel relatert til prosjektet publisert i 2011 (Epub 2011, trykket 2012): “Effects of serum-free storage on morphology, phenotype, and viability of ex vivo cultured human conjunctival epithelium.” Eidet JR, Utheim OA, Raeder S, Dartt DA, Lyberg T, Carreras E, Huynh TT, Messelt EB, Louch WE, Roald B, Utheim TP. Exp Eye Res. 2012 Jan;94(1):109-16. Epub 2011 Dec 3
2010
Forskergruppen har som de første i verden utviklet utstyr og metoder for å lagre og transportere dyrkede hornhinnestamceller i en uke i romtemperatur. Teknologien vil kunne øke utbredelsen av regenerativ medisin, og har resultert i omfattende internasjonalt samarbeid, herunder Harvard Medical School, og flere innovasjons-/forskningspriser. Nå vil vi teste ut metoden på nye vevstyper for å hjelpe enda flere pasienter.Forskergruppen på Kompetansesenter for klinisk forskning på Oslo Universitetssykehus har under ledelse av Torstein Lyberg etablert et nytt behandlingstilbud for blindhet. I stedet for å dyrke hornhinnestamceller ved en rekke mindre laboratorier med varierende nivå på både utstyr, erfaring og kompetanse, kan man med den nye teknologien sentralisere virksomheten til ett eller noen få laboratorier i verden. Dette vil gi betydelige innsparinger og mer effektiv produksjon, samtidig som det dyrkede vevet trolig vil være av gjennomgående høyere kvalitet. Strenge EU-direktiv for celledyrkning vil også fremme sentralisering i alle fagfelt, noe som vil gi økt behov for lagring og transport av dyrket vev både i og utenfor øyet. Uavhengig av sentralisering vil høy produksjon alene bygge kompetanse og muliggjøre tilgang på state-of-the art technology. Hvis metoden også kan brukes på relaterte vevstyper vil den få ytterligere anvendelse. Bindehinnen er det overfladiske laget som dekker det hvite på øyet og baksiden av øyelokkene. Dette vevet kan skades ved for eksempel etseskader og autoimmune sykdommer og kan resultere i alt fra tørre øyne til blindhet avhengig av alvorlighetsgraden av skaden. Slike skader kan behandles med transplantasjon av dyrket bindehinne, men man er i dag avhengig av nærhet til spesialiserte laboratorier som kan dyrke ut transplantatene. Vi ønsker å lagre dyrket bindehinnevev som de første i verden for å kunne transportere slikt vev fra dyrkingslaboratoriene til øyeklinikkene. Dette vil kunne øke tilgangen på behandling av bindehinneskader og kan bidra til å redde synet, samt minimere plagene, til pasienter over hele verden. Lagringsteknologi gir ytterligere muligheter for å sikre høy kvalitet på vevet før transplantasjon, da lagring i en lukket beholder åpner for kvalitets- og sterilitetskontroll. Muligheten for å lagre vevet vil også gi økt fleksibilitet for kirurgen og være kostnadsbesparende for sykehusene ved å gi bedre pasientflyt. For å kunne lagre vev med høyest mulig kvalitet, må også dyrkingen av vevet være optimal. Dette har våre forskere jobbet med både på Oslo universitetssykehus og hos ledende eksperter på området ved Harvard Medical School. Arbeidet ble presentert på verdens største øyefaglige konferanse i Florida i 2010. En forsker i gruppen har i 2010 gjennomgått dataene fra dette arbeidet som vil resultere i to separate publikasjoner vedrørende optimalisering av produksjonsprosessen av bindehinnevev. Kunnskapen fra dette vil bidra til mer målrettet uthenting av bindehinne-vev for dyrking av egnede transplantater med best mulig vekstevne. Slik kunnskap vil kunne være av stor betydning ved å minimere antall mislykkede behandlingsforsøk med dyrkede bindehinne-transplantater. En av studiene tar også for seg en metode som kan hindre unødvendig skade ved uthenting av bindehinne-biopsier til dyrking. Parallelt med forskningen på optimalisering av dyrkingsprosessen har gruppen i 2010 jobbet med lagring av bindehinne-vev. Resultatene er lovende og vi holder nå på med å ferdigstille de siste analysene. Dette prosjektet vil bli avsluttet i løpet av 2011. Flere ledende forskningsmiljøer har vist meget stor interesse for vår lagringsteknologi, herunder Harvard Medical School, USA; Massachussets Institute of Technology, USA; Kyoto Prefectural University of Medicine, Japan; Transplant Services Foundation, Spania; University of Reading, Storbritania; og El centro de Oftalmologia Barraquer, Spania. Seks forskere fra Ullevål har så langt jobbet på Harvard med prosjektet, noe som gir håp om at teknologien fra Ullevål vil gjøre det mulig å lagre enda flere dyrkede celletyper for behandling av sykdommer både i og utenfor øyet. Dette gir metoden potensial for vidstrakt utbredelse innen regenerativ medisin. Prosjektet har resultert i både nasjonale og internasjonale forskningspriser. Dessuten har prosjektet oppnådd innovasjonspriser i form av DNB Nor Innovasjonspris 2010 (finalist, region Oslo), Medinnovas idépris for 2008 og 2.plass ved Medinnovas idepriskonkurranse i 2007). Teknologien er beskyttet i fire patentsøknader, hvorav en i samarbeid med Harvard Medical School. To av patentsøknadene ble innlevert i 2010.
Vitenskapelige artikler
Utheim TP, Salvanos P, Utheim ØA, Ræder S, Pasovic L, Olstad OK, de la Paz MF, Sehic A

Transcriptome Analysis of Cultured Limbal Epithelial Cells on an Intact Amniotic Membrane following Hypothermic Storage in Optisol-GS.

J Funct Biomater 2016 Feb 18;7(1). Epub 2016 feb 18

PMID: 26901233

Utheim O, Islam R, Lyberg T, Roald B, Eidet JR, de la Paz MF, Dartt DA, Raeder S, Utheim TP

Serum-free and xenobiotic-free preservation of cultured human limbal epithelial cells.

PLoS One 2015;10(3):e0118517. Epub 2015 mar 3

PMID: 25734654

Eidet JR, Utheim ØA, Islam R, Lyberg T, Messelt EB, Dartt DA, Utheim TP

The impact of storage temperature on the morphology, viability, cell number and metabolism of cultured human conjunctival epithelium.

Curr Eye Res 2015 Jan;40(1):30-9. Epub 2014 apr 21

PMID: 24750037

Sehic A, Utheim ØA, Ommundsen K, Utheim TP

Pre-Clinical Cell-Based Therapy for Limbal Stem Cell Deficiency.

J Funct Biomater 2015;6(3):863-88. Epub 2015 aug 28

PMID: 26343740

Fostad I G, Eidet J R, Shatos M A, Utheim T P, Utheim O A, Raeder S, Dartt D A

Biopsy harvesting site and distance from the explant affect conjunctival epithelial phenotype ex vivo.

Exp Eye Res 2012 Nov;104():15-25. Epub 2012 sep 26

PMID: 23022405

Eidet Jon R, Fostad Ida G, Shatos Marie A, Utheim Tor P, Utheim Øygunn A, Raeder Sten, Dartt Darlene A

Effect of biopsy location and size on proliferative capacity of ex vivo expanded conjunctival tissue.

Invest Ophthalmol Vis Sci 2012 May;53(6):2897-903. Epub 2012 mai 14

PMID: 22491407

Eidet J R, Utheim O A, Raeder S, Dartt D A, Lyberg T, Carreras E, Huynh T T, Messelt E B, Louch W E, Roald B, Utheim T P

Effects of serum-free storage on morphology, phenotype, and viability of ex vivo cultured human conjunctival epithelium.

Exp Eye Res 2012 Jan;94(1):109-16. Epub 2011 des 3

PMID: 22154551

Utheim, OA, Islam R, Lyberg T, Roald B, Eidet JR, de la Paz M, Dartt D, Raeder S, Utheim TP

Culture of Immature Limbal Epithelial Cells from Human Limbal Explants and Storage in Serum-free Versus Xeno-free Storage Media

In manuscript

Rygh OM; Eidet JR; Chen X; Utheim TP, Thyholdt A; Utheim OA; Stojanovic F; Stojanovic A; Raeder S

Symptoms and Findings in a Norwegian Cohort of Patients with Meibomian Gland Dysfunction

Invest. Ophthalmol. Vis. Sci. 2013 E-abstract

Utheim TP, Eidet JR, Chen X, Utheim OA, Rygh OM, Thyholdt A, Stojanovic F, Stojanovic A, Raeder S

Comparison of symptoms and signs of Norwegian dry eye disease patients with and without Meibomian gland dysfunction"

SOE 2013 Congress, Copenhagen, Denmark.

Eidet JR, Chen X, Utheim TP, Utheim OA, Stojanovic A, Stojanovic F, Raeder S

Correlations between severity of dry eye symptoms and the use of systemic prescription drugs in a cohort of dry eye patients.

TFOS, Sicily, Italy, 2013

Utheim OA, Lyberg T, Eidet JR, Messelt E, Roald B, de la Paz M, Dartt D, Raeder S, Utheim TP

Transportation of Cultured Limbal Epithelial Cells

In manuscript

Utheim TP, Utheim OA, Eidet JR, Messelt E, de la Paz M, Roald B, Dartt DA, Lyberg T.

A novel transportation system for cultured human limbal epithelial cells

5th Military Research Symposium on Ocular and Vision Injury, Schepens Eye Research Institute, Massachusetts Eye and Ear, Harvard Medical School, Boston, MA, USA, 2012

Utheim TP, Utheim OA, Eidet JR, de la Paz M, Roald B, Dartt DA, Lyberg T

The impact of storage temperature and storage media on cultured human limbal epithelial cells

5th Military Research Symposium on Ocular and Vision Injury, Schepens Eye Research Institute, Massachusetts Eye and Ear, Harvard Medical School, Boston, MA, USA, 2012

Utheim TP, Raeder S, Utheim OA, Eidet JR, de la Paz M, Messelt E, Roald B, Dartt DA, Lyberg T

Storage and transportation of cultured limbal and conjunctival epithelial cells for ocular surface reconstruction

1st European Conference on Aniridia, Oslo, Norway, 2012

Utheim TP Raeder S, Utheim OA, Eidet JR, de la Paz M, Messelt E, Roald B, Dartt DA, Lyberg T

Treating limbal stem cell deficiency without applying limbal stem cells

1st European Conference on Aniridia, Oslo, Norway, 2012

Utheim TP, Utheim OA, Eidet JR, de la Paz M, Messelt E, Roald B, Dartt DA, Lyberg T.

Transportation simulations of cultured human limbal epithelial cells subjected to eye-bank storage.

Invest. Ophthalmol. Vis. Sci. 2012 E-abstract

Utheim TP Raeder S, Utheim OA, Eidet JR, de la Paz M, Messelt E, Roald B, Dartt DA, Lyberg

Treating limbal stem cell deficiency without applying limbal stem cells

1st European Conference on Aniridia, Oslo, Norway, 2012

Utheim TP, Eidet JR, Utheim OA, de la Paz M, Raeder S, Ulltveit-Moe HF, Huynh T, Salvanos P, Roald BB, Lyberg T.

Storage of Cultured Human Limbal Epithelial Cells in Hepes-MEM at 23° C.

European Eye Bank Association XXIII Annual Meeting 2011

Utheim TP, Utheim OA, Eidet JR, de la Paz M, Raeder S, Roald BB, Lyberg T.

Comparison of Storage of Cultured Human Limbal Epithelial Cells in HEPES-MEM, Optisol-GS and PAA Quantum 286 for 4 days at 23°C.

ARVO 2011

Utheim TP, Eidet JR, Utheim OA, Raeder S, Dartt DA, Roald B Carreras E, Huynh TH, Messelt E, Louch WE, Lyberg T.

Effects of Serum-free Eye Banking on Morphology, Phenotype, and Viability of Ex Vivo Cultivated Human Conjunctival Epithelium.

EUCornea 2011

Eidet JR, Utheim TP, Utheim OA, Myrvold L, Lyberg T.

Effect of Extracellular Matrix Proteins on Adhesion of Cultured Human Retinal Pigment Epithelial Cells.

European Eye Bank Association XXIII Annual Meeting 2011

Engelsvold DH, Ulltveit-Moe HF, Olstad OK, Utheim TP, Eidet JR, Utheim OA, Forsaa V, Jenssen M, Lyberg T, Raeder S.

The MicroRNA And MessengerRNA Gene Expression Signature Of Human Primary Pterygium.

ARVO 2011

Ulltveit-Moe HF, Eidet JR, Björkblom B, Møller SG, Utheim TP, Engelsvold DH, Utheim OA, Lyberg T, Raeder S.

Xenobiotic- and Serum-Free Culture Protocol for Autologous Cultivated Oral Mucosal Epithelial Cells on Contact Lenses.

ARVO 2011

Eidet J, Fostad IG, Shatos M, Utheim TP, Utheim O, Raeder S, Dartt DA

Effect of Biopsy Location and Size on Phenotype and Proliferative Ability of Cultured Rat Conjunctival Tissue

Invest. Ophthalmol. Vis. Sci. 2010 E-abstract 1912

Deltagere
  • Rakibul Islam Prosjektdeltaker
  • Edvard Berger Messelt Prosjektdeltaker
  • Jon Roger Eidet Prosjektdeltaker
  • Borghild Barth-H Roald Medveileder
  • Tor Paaske Utheim Medveileder
  • Øygunn Aass Utheim Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Torstein Lyberg Hovedveileder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler