Posttraumatic stress disorder and the brain: structural and functional brain differences between victims of single and multiple traumas.

Posttraumatisk stress og forandringer i hjernenDet er godt dokumentert at det skjer endringer i hjernen ved traumatiske hendelser både strukturelle I form av lavere volum I den delen av hjernen som lagrer og prosesserer minner (hippocampus) og ved endringer funksjonelt som økt aktivitet I den følelsestyrte hjernen og mindre I den tenkende delen.Målet med denne studien var å finne ut om det er forskjeller I strukturen av hjernen til en gruppe mennesker som har opplevd en enkelt traumatisk hendelse, I dette tilfellet tsunamien I 2004 og en gruppe kontroller. Vi scannet hjernen I en Magnetisk resonnansmaskin (MR) til samtlige deltakere og har I tillegg informasjon om en rekke demografiske variabler, resiliensfaktorer og psykisk sykelighet I forhold til PTSD, depresjon og mål på mentalt stress. Vi fant at tsunamigruppen 7-8 år etter hendelsen hadde økt tykkelse I den temporale delen av hjernen i forhold til kontrollgruppen og dette sannsynligvis har sammenheng med stor grad av resiliens I form av prosessering av minner. Grad av psykisk sykelighet påvirket ikke resultatene. For å utvide studien har vi også gjennom ført nevrokognitiv testing på de 25 traumeutsatte personene og testet I hvilken grad even til oppmerksomt nærvær beskytter mot og virker som en resiliens faktor I forhold til utvikling av post traumatisk sykdom. Studien viste at det ikke var noen sammenheng mellom grad av evne til oppmerksomt nærvær og utvikling av post traumatisk stress. I en annen nevrokognitiv studie fra det samme materialet finner vi at grad av oppmerksomhet viser en negative sammenheng med det å være utsatt for traumer, mens vi ikke finner denne sammenhengen I kontrollgruppen. Vi er nå igang med å analysere de funksjonelle dataene fra MRI undersøkelsen for de samme gruppene og regner med å ha de klare I starten av 2017 og ha publisert en artikkel innen utgangen av året.

Posttraumatic stress and the brain: structural and functional brain differences between victims of single and multiple traumaDette prosjektet er andre del av en større PTDS studie. Andre del i denne store PTSD studien består av en nevrokognitiv test del og en fMRI del. Vi i fMRI delen ser hovedsakelig på hukommelsesfunksjoner, samt benytter oss av nye metoder for funksjonelle opptak, bl ASL og hvile opptakfMRI studien PTSD and the brain, fokuser på en gruppe pasienter bestående av nordmenn som var i Thailand under tsunamien i 2004. Denne gruppen har vært utsatt for en veldefinert og avgrenset opplevelse av antatt traumatisk art, noe som gjør det enkelt å definere og kontrollere traumestimuli i en eksperimentell situasjon. Vi ønsker å se på hvordan enkelte hukommelsesfunksjoner påvirkes av traumatiske opplevelser. I denne studien ser vi på kildehukommelse. PTSD er blant annet kjent for sine påtrengende, uønskede gjenopplevelser av den traumatiske opplevelsen (”flashback”), for dårligere episodisk hukommelse, samt en dårligere kildeidentifikasjon for både emosjonell og nøytral informasjon. I tillegg kan man se at den autobiografiske hukommelsen er fragmentert. Dette ser man særlig, men ikke utelukkende, for de traumatiske opplevelsene. Vi antar ut fra dette, at det er problemer med innkoding av minner ved PTSD. Vi har derfor utviklet et paradigme (oppgavesett) som går spesielt på kildehukommelse. Da utføres innkodingen av oppgaven i fMRI scanneren mens gjenhentingen foregår etterpå utenfor scanneren. I tillegg har vi gjort opptak i hvilende tilstand både ved tradisjonell BOLD fMRI og ved ASL fMRI. Hvile fMRI har vært stadig mer sett på de siste årene, og man mener å kunne se et "default mode network" som influeres av pasientens tilstand. Vi har samlet inn data fra 18 kontroller og tilsammen 24 traume-eksponerte personer. VI har gjort tester i forhold til depresjon, angst, dissosiasjon og rus i forkant av hver undersøkelse.I fMRI delen har det blitt foretatt analyser av de innsamlede data. Grunnet tekniske problemer har vi vært nødt til å fjerne 9 fra overlevendegruppen og 3 fra kontrollgruppen. Vi har deretter analysert fMRI data fra 15 overlevende og 15 kontroller. I tillegg er det analysert strukturelle MR bilder fra hele populasjonen, dvs 9 flyktninger, 18 kontroller og 24 overlevende. Stipendiaten i prosjektet valgte å slutte i 2014 slik at analysene og skriving av artikler ble utsatt. Professor Tor Endestad, Psykologisk institutt, har tatt på seg ansvaret for å sluttføre prosjektet sammen med prosjektleder og det planlegges 2 artikler i 2015.

PTSD and the brainDette prosjektet er andre del av en større PTDS studie. Andre del i denne store PTSD studien består av en nevrokognitiv test del og en fMRI del. Vi i fMRI delen ser hovedsakelig på hukommelsesfunksjoner, samt benytter oss av nye metoder for funksjonelle opptak, bl ASL og hvile opptak.fMRI studien PTSD and the brain, fokuserte i 2012 på en gruppe pasienter bestående av nordmenn som var i Thailand under tsunamien i 2004. Denne gruppen har vært utsatt for en veldefinert og avgrenset opplevelse av antatt traumatisk art, noe som gjør det enkelt å definere og kontrollere traumestimuli i en eksperimentell situasjon. Vi ønsker å se på hvordan enkelte hukommelsesfunksjoner påvirkes av traumatiske opplevelser. I denne studien ser vi på kildehukommelse. PTSD er blant annet kjent for sine påtrengende, uønskede gjenopplevelser av den traumatiske opplevelsen (”flashback”), for dårligere episodisk hukommelse, samt en dårligere kildeidentifikasjon for både emosjonell og nøytral informasjon. I tillegg kan man se at den autobiografiske hukommelsen er fragmentert. Dette ser man særlig, men ikke utelukkende, for de traumatiske opplevelsene. Vi antar ut fra dette, at det er problemer med innkoding av minner ved PTSD. Vi har derfor utviklet et paradigme (oppgavesett) som går spesielt på kildehukommelse. Da utføres innkodingen av oppgaven i fMRI scanneren mens gjenhentingen foregår etterpå utenfor scanneren. I tillegg har vi gjort opptak i hvilende tilstand både ved tradisjonell BOLD fMRI og ved ASL fMRI. Hvile fMRI har vært stadig mer sett på de siste årene, og man mener å kunne se et "default mode network" som influeres av pasientens tilstand. Vi har samlet inn data fra 18 kontroller og tilsammen 24 traume-eksponerte personer. VI har gjort tester i forhold til depresjon, angst, dissosiasjon og rus i forkant av hver undersøkelse.I fMRI delen har det blitt foretatt analyser av de innsamlede data. Grunnet tekniske problemer har vi vært nødt til å fjerne 9 fra overlevendegruppen og 3 fra kontrollgruppen. Vi har deretter analysert fMRI data fra 15 overlevende og 15 kontroller. De siste analysene gjøres nå. I tillegg er det analysert strukturelle MR bilder fra hele populasjonen, dvs 9 flyktninger, 18 kontroller og 24 overlevende. De statistiske analysene pågår nå. Dette kan bli en andre artikkel. Stipendiaten har hatt en del praktiske utfordringer knyttet til bytte av veileder og arbeidsplass.

PTSD and the brainDette prosjektet er andre del av en større PTDS studie. Andre del i denne store PTSD studien består av en nevrokognitiv test del og en fMRI del. Vi i fMRI delen ser hovedsakelig på hukommelsesfunksjoner, samt benytter oss av nye metoder for funksjonelle opptak, bl ASL og hvile opptak.fMRI studien PTSD and the brain, har i 2012 fokusert på en gruppe pasienter bestående av nordmenn som var i Thailand under tsunamien i 2004. Denne gruppen har vært utsatt for en veldefinert og avgrenset opplevelse av antatt traumatisk art, noe som gjør det enkelt å definere og kontrollere traumestimuli i en eksperimentell situasjon. Vi ønsker å se på hvordan enkelte hukommelsesfunksjoner påvirkes av traumatiske opplevelser. I denne studien ser vi på kildehukommelse. PTSD er blant annet kjent for sine påtrengende, uønskede gjenopplevelser av den traumatiske opplevelsen (”flashback”), for dårligere episodisk hukommelse, samt en dårligere kildeidentifikasjon for både emosjonell og nøytral informasjon. I tillegg kan man se at den autobiografiske hukommelsen er fragmentert. Dette ser man særlig, men ikke utelukkende, for de traumatiske opplevelsene. Vi antar ut fra dette, at det er problemer med innkoding av minner ved PTSD. Vi har derfor utviklet et paradigme (oppgavesett) som går spesielt på kildehukommelse. Da utføres innkodingen av oppgaven i fMRI scanneren mens gjenhentingen foregår etterpå utenfor scanneren. I tillegg har vi gjort opptak i hvilende tilstand både ved tradisjonell BOLD fMRI og ved ASL fMRI. Hvile fMRI har vært stadig mer sett på de siste årene, og man mener å kunne se et "default mode network" som influeres av pasientens tilstand. Vi har samlet inn data fra 18 kontroller og 20 traume-eksponerte personer. VI har gjort tester i forhold til depresjon, angst, dissosiasjon og rus i forkant av hver undersøkelse. Stipendiaten har i 2012 vært i svangerskapspermisjon, men det har blitt samlet inn data fra så godt som alle forsøkspersoner i løpet av året. Hovedveileder har byttet jobb, og det har blitt jobbet med å få på plass en tilfredsstillende veiledersituasjon. Dette ser ut til å være i orden ved utgang av året.

Posttraumatic stress disorder and the brain: structural and functional brain difDette prosjektet er del av et større prosjekt som ser på flere aspekter ved PTSD. I dene delen som er å anse som del to av det store prosjektet, bruker vi nevroradiologiske undersøkelser for å se på hjernens fuksjon mens det blir utført kognitive oppgaver. Del to består også av en del med nevrokognitiv testing som er et separat stipendiatprosjekt.I løpet av 2011 har vi samlet inn data med funksjonell MR (fMRI) fra en grupppe nordmenn som var tilstede i Thailand under tsunamien i 2004. De presenterer med varierende grad av PTSD. Vi har gjort undersøkelser hovedsakelig basert på et hukommelsesparadigme, hvor vi spesifikt ser på kildehukommelse. Dette arbeidet pågår fortsatt, avslutningsvis holder vi nå på å samle inn data fra de siste forsøkspersonene og fra friske kontroller. Vi ser i samme undersøkelse på hvilende hjerneaktvitet, et felt som er i voldsom vekst akkurat nå for tiden. Og som kan tenkes å være veldig aktuelt å undersøke mer i forbindelse med PTSD. Under året 2011 har stipendiaten deltatt på den årlige Human Brain Mapping konferansen som fant sted i Quebec i juli 2011, samt deltatt på obligatoriske stipendiatkurs innenfor bl statistikk og skriveteknikk.

PTSD and the brainOppstart prosjekt ila 2010. Vi ønsker å bruke hjerneavbildingteknikken fMRI til å undersøke akvitet i områder i hjernen forbundet med posstraumatisk stresslidelse (PTSD).Prosjektet er andre del i et større forskningsprosjekt omkring(PTSD). PTSD er den eneste psykiatriske sykdommer hvor man har en direkte sammenheng mellom årsak og sykdom. De tre hovedelementene i PTSD er repeterende bilder fra hendelsen, unngående adferd ovenfor ting som kan minne om hendelsen og økt stressbarhet. Prevalens etter traumatiske hendelser, er sterkt varierende på bakgrunn av sykdomsdefinisjon og utvalg. Prospektive studier viser at ved alvorlige traumatiske hendelser som voldtekt, tortur og drap fører til at ca 50% utvikler PTSD (Yehuda 2002). Men mange studier har vist forskjellig prevalens i forskjellige etniske grupper som lever i samme samfunn. I vår del av studien, bruker vi hjerneavbildingsteknikker for å få økt forståelse av underliggende mekanismer og endringer i hjernen. Vi har igangsatt undersøkelser ved bruk av fMRI av en gruppe innvandrere med multitraume bakgrunn. Der har vi utformet et paradigme for å se på relasjoner mellom områder i hjernen som er kjent i forbindelse med angst og intelektuelle funksjoner. Vi ser på aktivering av amygdala og prefrontal cortex. Vi ser også på hippocampus-aktivitet knyttet til hukommelse for emosjonelt ladede bilder. Dette er pågående undersøkelser. Vi har også utformet et paradigme for en gruppe med single-traume basert på nordmenn som overvar Thailands tsunami i 2004. Dette paradigmet fokuserer på kildehukommelse, hvor vi bruker bilder og tekst som kan assosieres med traume-opplevelsen. Vi er klare til å undersøke pasienter med dette paradimet,piloter er ferdige. I løpet av året 2010 har stipendiat deltatt på fMRI-course i Albuerquerque, New Mexico mars 2010, kurs i psykiatriske forskningsmetoder og grunnkurs for pHD-studenter.