eRapport

Colonoscopy services as part of a national colorectal cancer strategy: Studies on the use of networking to achieve quality improvement

Prosjekt
Prosjektnummer
2010096
Ansvarlig person
Geir Hoff
Institusjon
Sykehuset Telemark HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Oral and Gastrointestinal
Forskningsaktivitet
8. Health Services
Rapporter
2015 - sluttrapport
Gastronet er et nasjonalt kvalitetsregister i Norge som fremmer kvalitetssikringsarbeid i norske endoskopisentre som tilbyr kikkertslangeundersøkelser av ende- og tykktarm (koloskopi) og av galleganger (ERCP). Deltagelsen er frivillig. Både sentrene og skopørene får tilbakemelding om egen prestasjon i form av forskjellige kvalitetsindikatorer. 1) Registrering av kvalitetsindikatorer for koloskopi i Gastronet over en 10-års periode med 73.522 inkluderte koloskopier viste en kontinuerlig reduksion av andel svært smertefulle koloskopier fra 14,8% i første året til 9,2% i tiende året. Derimot viste to andre kvalitetsfaktorer (andel koloskopier med fullstendig inspeksjon av alle avsnitt i ende- og tykktarm og andel koloskopier med funn av polypper over 4 mm) ingen endring over tid. 2) Tilbaketrekkingstid (tiden som går når man trekker skopet fra øverste punkt i tykktarmen til man fjerner skopet fra endetarmen) er tiden som en skopør bruker for nøye inspeksjon av slimhinnen. Noen studier viste at det var en sammenheng mellom gjennomsnittlig tilbaketrekkingstid for en skopør og dens andel koloskopier med funn av polypper. Skopører med en gjennomsnittlig tilbaketrekkingstid over 6 minutter fant flere polypper enn skopører med kortere gjennomsnittstid. I vår studie med 4429 Gastronet registrerte koloskopier fant vi ingen sammenheng mellom tilbaketrekkingstid og andel prosedyrer med funn av polypper. Flere skopører med kort gjennomsnittlig tilbaketrekkingstid hadde allikevel ønsket høy andel med undersøkelser med funn av polypper. Tilbaketrekkingstid gjenspeiler dermed ikke kvalitet av inspeksjon og bør derfor ikke brukes som kvalitetsindikator for koloskopi. 3) Koloskopører med varierende grad av erfaring innen koloskopi som sendte forespørsel om deltagelse i Gastronet ble bedt om å gjette hvor god eller dårlig deres prestasjon ved gjennomførelse av koloskopi var. Skopørene gjettet hvor ofte de utfører en komplett undersøkelse, andel koloskopier med funn av polypper, hvor lang tid en gjennomsnittlig koloskopi tar og hvor mange minutter de bruker i gjennomsnitt for en komplett koloskopi og ved tilbaketrekking og inspeksjon. Etter gjennomført selvestimering ble skopørene registrert i Gastronet. Etter i snitt 60 koloskopier registrert i Gastronet fikk skopørene for første gang informasjon om sine individuelle resultater for de nevnte kvalitetsindikatorene. De selvestimerte og de registrerte Gastronet resultatene ble sammenlignet. De 39 deltagende koloskopørene (33 fra Norge og 6 fra Sverige) undervurderte i gjennomsnitt sine egene prestasjoner. I tillegg var det stor individuell spredning fra underestimering til god estimering og overestimering. Selvestimering av koloskopikvalitet ser ikke ut til å egne seg som instrument for kvalitetsforbedringsarbeid. 4) Ikke ofte men noen ganger hender det at pasienter som blir undersøkt med koloskopi får lekkasje av væske eller avføring fra endetarmen på veien hjem etter utført koloskopi. I en studie med 7812 koloskopier registrert i Gastronet analyserte vi om lekkasjeproblemet har en sammenheng med hvilken type gass som brukes for å blåse opp tarmen under undersøkelsen slik at inspeksjonen kan utføres adekvat. CO2-gass kan suges opp av tarmslimhinnen, luft kan bare fjernes via luftavgang gjennom anus. Omtrent 2/3 av pasientene ble undersøkt med luft og 1/3 med CO2-gass. Bare 2,1 % av pasientene undersøkt med CO2-gass opplevde lekkasje etter undersøkelsen. Derimot var det 5,5% av pasientene undersøkt med luft som opplevde samme problem. Bruk av CO2-gass istedenfor luft reduserer risikoen for ubehagelig lekkasje av avføring på veien hjem etter koloskopi med 60%. Gastronet gir endoskopisentrene mulighet til å analysere kvalitet av endoskopiservice. Resultatene fra Gastronet hjelper sentrene å identifisere utilstrekkelig kvalitet som krever tiltak som løfter kvalitet. Samtidig kan god service dokumenteres. Resultatene kan sammenlignes i anonymisert form med andre sentre slik at ledelsene og endoskopører får en god orientering om levert service. Integrering av Gastronet relatert kvalitetsarbeid i elektroniske pasientjournaler vil forenkle deltagelsen i kvalitetsarbeid. Dette kan bidra til strukturert kontinuerlig kvalitetsanalyse av endoskopiservice. Offentliggjøring av Gastronetresultater gir pasienter mulighet til bevisst og kritisk utvalg av helsetjenester. Synliggjøring av kvalitet kan øke motivasjon for å levere god service.
2014
Gastronet er et nasjonalt kvalitetsregister for gastrointestinal endoskopi i Norge med frivillig deltagelse av mange endoskopisentre i hele Norge. Dette registeret bruker Gastronet data for å anaylsere kvalitetsfaktorer for koloskopi over tid under registrering i Gastronet.Kreft i tykk- og endetarm er en av de hyppigste kreftformene i den vestlige verden. Den beste diagnostiske metoden for å påvise den er en undersøkelse med videokikkertslange (koloskopi). Grunnet varierende kvalitet er det satt i gang granskning av kvaliteten både i den Europeiske Unionen og forkjellige land. I Norge ble det etablert et nasjonalt kvalitetssikringsregister for koloskopi som heter Gastronet. Gastronet er en videreutvikling av kvalitetssikringstiltak implementert i en norsk sigmoidoskopi screening studie for kreft i tykk- og endetarm fra 1999-2001. Dette PhD prosjektet omfatter 4 studier som omhandler kvalitet ved koloskopiservice. Den første, publisert i 2012, belyser problemet med ufrivillig avføringslekkasje som kan skje etter en gjennomført koloskopi når pasienten er på vei hjem igjen. Det ble undersøkt om det er forskjell mellom de to typene gass som brukes for å blåse tarmen forsiktig opp for inspeksjon, karbondioksid og luft. Ufrivillig leksasje ble rapportert av 4,3 % av totalt 7812 pasienter. Ufrivillig lekkasje etter avsluttet koloskopi opptrådde oftere ved bruk av luft (5,5% av pasientene) sammenlignet med karbondioksid (bare 2,1% av pasientene). Den andre studien som ble publisert i 2012 fokuserte på tilbaketrekkingstid ved koloskopi som er tiden for inspeksjon av tarmen og behandling av sykelige forandringer som for eksempel fjerning av polypper mens skopet langsomt trekkes tilbake fra øverste punktet i tykktarmen til endetarmsåpningen. En liten andel av polyppene kan utvikle seg til kreft og derfor blir polypper rutinemessig fjernet. Skopører som brukte lengre tid ( = 6 minutter) for inspeksjon av normal slimhinne fant ikke signifikant flere polypper som skopører med kortere inspeksjonstid (< 6 minutter). Vår studie omfattet 4429 koloskopier i Gastronet og vi konkluderte med at tilbaketrekkingstid derfor ikke egner seg som en kvalitetsindikator. Den tredje studien analyserer om prestasjonen av endoskopører ved utføring av koloskopi blir bedre etter påmelding i Gastronet. Studien omfatter 73.522 koloskopier fra 2003 – 2012. Tre kvalitetsfaktorer (sterke smerter for pasienten, hyppighet av polyppfunn og prosentandel fullførte koloskopier) ble belyst. For å løfte kvaliteten av prestasjonene sendes det en årlig tilbakemeldingsrapport om egne resultater både til den individuelle endoskopøren og endoskopisentret. Våre resultater viser at det var en signifikant bedring i forhold til andel av koloskopier med sterke smerter i forløpet av studien med 14,8% i første og 9,2% i siste året. Hyppigheten av polyppfunn og prosentandel fullførte koloskopier forandret seg ikke over tid. Artiklen er akseptert og publiseres i løpet av våren 2015. Den fjerde studien undersøker om en endoskopør er i stand til å estimere sin egen koloskopikvalitet. Nye endoskopører som registrerer seg i Gastronet fikk tilsendt et skjema med spørsmål om å estimere hvor ofte skopøren klarer å fullføre undersøkelsen, hvor ofte skopøren finner polypper, hvor ofte pasienter rapporterer sterke smerter, hvor mange minutter en koloskopi tar og hvor mange minutter det brukes for inspeksjon på veien ut.Først etter innlevering av skjemaet får endoskopøren for første gang tilbakemelding om sine prestasjoner som ble registrert og beregnet i Gastronet. Foreløpige resultater viser stor variasjon i evnen til å estimere egen prestasjon. I tillegg ser vi at endoskopørene ofte har en tendens til å undervurdere egen prestasjon.
2013
Gastronet er et regionalt gastrointestinal endoskopi kvalitetssikringsinitiativ i Norge med frivillig deltagelse av mange endoskopisentre i hele Norge. Dette prosjektet bruker Gastronet data for å analysere kvalitetsfaktorer for koloskopi over tid under registrering i Gastronet.Kreft i ende- og tykktarm er en av de hyppigste krefttyper i den vestlige verden. Den beste diagnostiske metoden for å påvise den er en undersøkelse av tarmen med videokikkertslange (koloskopi). Grunnet varierende kvalitet er det satt i gang granskning av kvaliteten både i den Europeiske Unionen og diverse land. I Norge ble det utviklet et regionalt gastrointestinal endoskopi kvalitetssikringsinitiativ (Gastronet) med frivillig deltagelse på Sykehuset Telemark som fikk godkjenning som nasjonalt kvalitetssikringsregister i høst 2012. Gastronet er en videreutvikling av kvalitetssikringstiltak implementert i en norsk screening studie for kreft i ende- og tykktarm fra 1999-2001. 33 endoskopisentre er registrert. Gastronet brukes for å analysere flere kvalitetsfaktorer knyttet til koloskopi. I en studie hvor 4429 koloskopier fra 2009 ble inkludert undersøkte vi sammenhengen mellom tilbaketrekkingstid ved koloskopi og antall polypper som ble funnet. Tilbaketrekkingstid er tiden fra å dra skopet ut fra øverste punkt i tykktarmen (coecum) til endetarmen. Nøye inspeksjon av slimhinnen skjer vanligvis under tilbaketrekking. Median tilbaketrekkingstid for hver skopør ble kalkulert. Denne tiden ble beregnet utifra koloskopier hvor skopøren bare inspiserte tarm uten funn av sykelige forandringer og dermed uten tidskrevende diagnostiske eller terapeutiske tiltak. Skopørene ble delt inn i median tilbaketrekkingstid-grupper ( under 6 minutter eller over 6 minutter). Det var ingen signifikant forskjell i polypp deteksjonsraten (prosentandel av koloskopier med funn av polypp per skopør). Vi konkluderte med at tilbaketrekkingstid ikke egner seg som kvalitetsindikator for koloskopi. Den andre studien som nå er sendt inn til evaluering ved et tidsskrift for gastroenterologi analyserer trender av tre kvalitetsindikatorer for koloskopi i løpet av en tiårsperiode (2003-2012). 73 skopører fra 25 norske sentre bidro med over 73.000 koloskopier. Prosentandel fullførte koloskopier (coecumintubasjonsraten), prosentandel av svært smertefulle prosedyrer og polyppdeteksjonsraten ble undersøkt. Både coecumintubasjonsraten og polyppdeteksjonsraten viste ingen endring over tid og lå på et tilfredsstillende nivå. Prosentandelen av koloskopier med sterke smerter viste derimot en kontinuerlig statistisk signifikant reduksjon fra 14,8 % undersøkelser med sterke smerter i første året til 9,2 % i siste året. Vår neste studie belyser tro og viten blant koloskopiundersøkere angående egen prestasjon. Nye skopører uansett erfaringsnivå fra før som ønsket å registrere i Gastronet ble først bedt om å estimere sine egne prestasjoner (coecumintubasjon, polyppdeteksjonsrate, prosentandel av undersøkelser med sterke smerter for pasienten og uten sterke smerter, tid å nå opp til øverste punkt i tykktarm og tid for å inspisere tarmen ved tilbaketrekking). Først deretter deltok skopørene i Gastronet og fikk tilbakemelding om sine personlige målte resultater. De første foreløpige grafiske resultatene for 34 deltagere (før statistiske tester er gjennomført) tyder på at nye skopører har en tendens til å undervurdere sine egne prestasjoner noe.
2012
Gastronet er et nasjonalt kvalitetsregister for gastrointestinal endoskopi i Norge med frivillig deltagelse av mange endoskopisentre i hele Norge. Dette prosjektet bruker Gastronet data for å analysere kvalitetsfaktorer for koloskopi over tid under registrering i Gastronet.Kreft i endetarm og tykktarm er en av de hyppigste kreftformene i den vestlige verden. Den beste diagnostiske metoden for å påvise den er en undersøkelse av tarmen med videokikkertslange (koloskopi). Grunnet varierende kvalitet er det satt i gang granskning av kvaliteten både i den Europeiske Unionen og forskjellige land. I Norge ble det utviklet et regionalt kvalitetssikringsinitiativ for gastrointestinal endoskopi (Gastronet) med frivillig deltagelse på Sykehuset Telemark som nylig ble godkjent som et nasjonalt kvalitetssikringsregister. Gastronet er en videreutvikling av kvalitetssikringstiltak implementert i en norsk sigmoidoskopi screening studie for kreft i tykk- og endetarm fra 1999-2001. Dette PhD prosjektet omfatter 4 studier som omhandler kvalitet ved koloskopiservice. Den første studien som ble publisert i fjor fokuserte på tilbaketrekkingstid ved koloskopi som tilsvarer tiden for inspeksjon av tarmen. Den største andelen av polypper i tykktarm er godartede men en liten andel kan utvikle seg over lengre tid til kreft. Derfor blir polypper rutinemessig fjernet under koloskopien. Det viste seg at skopører som brukte lengre tid (=>6 minutter)for inspeksjon av normal slimhinne ikke fant signifikant flere polypper i tykktarm som skopører med kortere inspeksjonstid (< 6 minutter). Vår studie omfattet 4429 koloskopier i Gastronet og vi konkluderte med at tilbaketrekkingstid derfor ikke egner seg som en kvalitetsindikator for koloskopi. Vår aktuelle studie analyserer om prestasjonen av individuelle endoskopører og endoskopisentre ved utføring av koloskopi blir bedre under deltagelse i Gastronet. Studien omfatter ca. 50.000 Gastronet koloskopier fra 2003- 2010. Tre kvalitetsfaktorer (sterke smerter for pasienten under koloskopien, prosentandel koloskopier med funn av polypper og prosentandel fullførte koloskopier) ble belyst. Tiltaket som bør løfte kvaliteten av prestasjonene er en årlig tilbakemeldingsrapport om egne resultater både til den individuelle endoskopøren og til endoskopisneteret. Våre foreløpige data viser at det var en liten signifikant bedring i forhold til andel av koloskopier med sterke smerter. Men denne forbedringen over tid var skuffende liten. Prosentandel med funn av polypper og fullførte koloskopier var konstant uten tegn til bedring. Vi konkluderer med at en ren passiv tilbakemelding av resultater ikke er tilstrekkelig for å oppnå bedring av koloskopiprestasjonene. Vår tredje studie setter fokus på om koloskopikvaliteten på et endoskopisenter kan løftes med hjelp av kursing. 6 erfarne norske skopører med ansvar for ledelse og skopiopplæring fra 3 sykehus ble sendt til et 3-dagers koloskopikurs (train-the-trainer) i England gjennomørt av høyt profilerte engelske endoskopører som vurderer skopørenes prestasjon under en reell koloskopisetting. Til tross for stor fornøydhet blant deltagere viste dog Gastronet data ingen signifikant bedring av kvalitetsfaktorene for koloskopi i en seks måneders periode etter kurset verken for sentrene eller for de enkelte deltagende erfarne endoskopørene. Vår siste studie skal undersøke graden av overenstemmelse av selvestimerte resultater for koloskopikvalitetsfaktorer (sterke smerter, polyppfunn, fullførte undersøkelser) blant nyregistrerte skopører i Gastronet før første tilbakemelding om personlige prestasjonsresultater sammenlignet med resultatene ved første Gastronet tilbakmelding.
2011
Gastronet er et regionalt gastrointestinalt endoskopi kvalitetssikringsinitiativ i Norge med frivillig deltagelse av mange endoskopisentre i hele Norge. Dette prosjektet bruker Gastronet data for å analysere kvalitetsfaktorer for koloskopi over tid under registrering i Gastronet.Kreft i endetarm og tykktarm er en av de hyppigste kreftformene i den vestlige verden. Den beste diagnostiske metoden for å påvise den er en undersøkelse av tarmen med videokikkertslange (koloskopi). Grunnet varierende kvalitet er det satt i gang granskning av kvaliteten både i den Europeiske Unionen og forskjellige land. I Norge ble det utviklet et regionalt gastrointestinalt endoskopi kvalitetssikringsinitiativ (Gastronet) med frivillig deltagelse på Sykehuset Telemark som er i ferd med å bli godkjent som et nasjonalt kvalitetssikringsregister. Gastronet er en videreutvikling av kvalitetssikringstiltak implementert i en norsk sigmoidoskopi screening studie for kolorektal kreft fra 1999-2001. 28 endoskopisentre er registrert. Gastronet brukes for å analysere flere kvalitetsfaktorer knyttet til koloskopi. I en studie hvor 4429 koloskopier fra 2009 ble inkludert undersøkte vi sammenhengen mellom tilbaketrekkingstid ved koloskopi og antall polypper som ble funnet. Tilbaketrekkingstiden er tiden for å dra skopet ut fra øverste punkt i tykktarmen (coecum) til endetarmen. Nøye inspeksjon av slimhinnen skjer vanligvis under tilbaketrekking. Median tilbaketrekkingstid for hver skopør ble kalkulert. Denne tiden ble beregnet utifra koloskopier hvor skopøren bare inspiserte tarm uten funn av sykelige forandringer og dermed uten tidskrevende diagnostiske eller terapeutiske tiltak. Skopørene ble delt inn i median tilbaketrekkingstid-grupper under 6 minutter og over 6 minutter. Det var ingen signifikant forskjell i polypp deteksjonsraten (prosentandel av koloskopier med funn av polypp per skopør). Vi konkluderte at tilbaketrekkingstid ikke egner seg som kvalitetsindikator for koloskopi. I en studie analyserte vi forskjellen mellom en-persons og to-persons koloskopiteknikk. Ved en-personsteknikk styrer skopøren rattene på koloskopet med venstre hånd og samtidig fører instrumentet inn i endetarmen med høyre hånd. Ved to-persons teknikk styrer skopøren bare rattene mens den assisterende sykepleieren skyver inn instrumentet. Flertallet av koloskopier i dag utføres med en-hånds teknikk. Studien viste at ved 924 koloskopier med to-hånds teknikk nådde man oftere frem til coecum enn ved 5925 koloskopier med en-håndsteknikk (96% mot 92%). Ved en-hånds teknikk fant man flere polypper. Polyppdeteksjonsraten var 23% i motsetning til 18% ved to-personsteknikk. Andel av skopier med smerter var lik i begge grupper. En studie analyserte inkontinensproblemer etter koloskopi. Vanligvis brukes det luft for å blåse opp tarmen for visualisering av tarmslimhinnnen. Tarmen kan bare kvitte seg med luft via vanlig luftavgang gjennom endetarmsåpningen. Bruker man CO2 isteden, kan gassen i tillegg suges opp gjennom tarmveggen. Tilbakemelding fra 5015 pasienter hvor luft ble brukt og 2797 pasienter hvor CO2 ble brukt viste at færre pasienter i gruppen med CO2 (2,1%) hadde inkontinensproblemer enn de pasientene som ble undersøkt med luft (5,5%). Den neste studien omhandler effekten av Gastronetdeltagelse på kvaliteten av koloskopi både på individuelt og på senternivå. Over 57.000 koloskopier gjennomført av 71 skopører (som har bidratt med minst 300 koloskopier i studien) registrert fra 2003-2010 skal inkluderes. Utvikling av andel med smertefulle koloskopier, fullførte koloskopier, polypp eller kreftfunn og komplikasjonsfrekvensen analyseres over tid.
2010
Gastronet er et regionalt gastrointestinal endoskopi kvalitetssikringsinitiativ i Norge med frivillig deltagelse av mange endoskopisentre i hele Norge. Dette prosjektet bruker Gastronet data for å analysere kvalitetsfaktorer for koloskopi over tid under registrering i Gastronet.Kreft i ende- og tykktarm er en av de hyppigste krefttyper i den vestlige verden. Den beste diagnostiske metoden for å påvise den er en undersøkelse av tarmen med videokikkertslange (koloskopi). Grunnet varierende kvalitet er det satt i gang granskning av kvaliteten både i den Europeiske Unionen og diverse land. I Norge ble det utviklet et regionalt gastrointestinal endoskopi kvalitetssikringsinitiativ (Gastronet) med frivillig deltagelse på Sykehuset Telemark som er i ferd med å bli godkjent som et nasjonalt kvalitetssikringsregister. Gastronet er en videreutvikling av kvalitetssikringstiltak implementert i en norsk screening studie for kreft i ende- og tykktarm fra 1999-2001. 28 endoskopisentre er registrert. Gastronet brukes for å analysere flere kvalitetsfaktorer knyttet til koloskopi. I en studie hvor 4429 koloskopier fra 2009 ble inkludert undersøkte vi sammenhengen mellom tilbaketrekkingstid ved koloskopi og antall polypper som ble funnet. Tilbaketrekkingstid er tiden fra å dra skopet ut fra øverste punkt i tykktarmen (coecum) til endetarmen. Nøye inspeksjon av slimhinnen skjer vanligvis under tilbaketrekking. Median tilbaketrekkingstid for hver skopør ble kalkulert. Denne tiden ble beregnet utifra koloskopier hvor skopøren bare inspiserte tarm uten funn av sykelige forandringer og dermed uten tidskrevende diagnostiske eller terapeutiske tiltak. Skopørene ble delt inn i median tilbaketrekkingstid-grupper med 3 minutters intervaller. Det var ingen signifikant forskjell i polypp deteksjonsraten (prosentandel av koloskopier med funn av polypp per skopør). Vi konkluderte at tilbaketrekkingstid ikke egner seg som kvalitetsindikator for koloskopi. I en studie analyserte vi forskjellen mellom en-persons og to-persons koloskopiteknikk. Ved en-personsteknikk styrer skopøren rattene på koloskopet med venstre hånd og samtidig fører instrumentet inn i endetarmen med høyre hånd. Ved to-persons teknikk styrer skopøren bare rattene mens den assisterende sykepleieren skyver inn skopet. Flertallet av koloskopiene i dag utføres med en-persons teknikk. Studien viste at ved 924 koloskopier med to-personsteknikk nådde man oftere frem til coecum enn ved 5925 koloskopier med en-persons teknikk (96 % mot 92%). Ved en-persons teknikk fant man flere polypper. Polyppdeteksjonsraten var 23 % i motsetning til 18 % ved to-persons teknikk. Andelen av skopier med smerter var lik i begge grupper. En studie analyserte inkontinensproblemer etter koloskopi. Vanligvis brukes det luft for å blåse opp tarmen for visualisering av tarmslimhinnen. Tarmen kan bare kvitte seg med luft via vanlig luftavgang gjennom endetarmsåpningen. Bruker man CO2 isteden, kan gassen i tillegg suges opp gjennom tarmveggen. Tilbakemelding fra 5015 pasienter hvor luft ble brukt og 2797 pasienter hvor CO2 ble brukt viste at færre pasienter i gruppen med CO2 (2,1 %) hadde inkontinensproblemer enn de pasientene som ble undersøkt med luft (5,5 %). Den neste studien omhandler effekten av gastronetdeltagelse på kvaliteten av koloskopi både på individuelt og på senternivå. Over 60.000 koloskopier gjennomført av 318 skopører registrert fra 2003 - 2009 skal inkluderes. Utvikling av andel med smertefulle koloskopier, fullførte totalkoloskopier, polypp- eller kreftfunn og komplikasjonsfrekvensen analyseres over tid.
Vitenskapelige artikler
Hoff Geir, Volker Moritz, Bretthauer Michael, Aabakken Lars, Høie Ole, Delange Thomas, Berset Ingrid, Kjellevold Øystein, Glomsaker Tom, Huppertz-Hauss Gert, Lange Ove, Sandvei Per

Gastronet survey on the use of one- or two-person technique for colonoscopy insertion.

BMC Gastroenterol 2011;11():73. Epub 2011 jun 14

PMID: 21672243 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Hoff G, Moritz V, Bretthauer M, Aabakken L, Berset I P, Glomsaker T, Høie O, de Lange T

Incontinence after colonoscopy - an unrecognized and preventable problem. A cross-sectional study from the Gastronet quality

Endoscopy 2012

Moritz V, Holme Ø, Leblanc M, Hoff G

An explorative study from the Norwegian Quality Register Gastronet comparing self-estimated versus registered quality ...

Endoscopy International Open 2016

Moritz V, Bretthauer M, Ruud HK, Glomsaker T, de Lange T, Sandvei P, Huppertz-Hauss G, Kjellevold Ø, Hoff G

Withdrawal time as a quality indicator for colonoscopy - a nationwide analysis

Endoscopy 2012

Moritz V, Bretthauer M, Holme Ø, Fagerland MW, Løberg M, Glomsaker T, de Lange T, Seip B, Sandvei P, Hoff G

Time trends in quality indicators of colonoscopy

United European Gastroenterology journal 2015

Moritz V, Ruud HK, Bretthauer M, Hoff G

Ny tilnærming for å evaluere tilbaketrekkingstid som pålitelig surrogat endepunkt for kvalitet av koloskopi undersøkelser

13/2-2010 NGF møte Lillehammar

Deltagere
  • Volker Moritz Doktorgradsstipendiat
  • Martin Veel Svendsen Biveileder
  • Michael Bretthauer Biveileder
  • Geir Hoff Hovedveileder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler