End-of-Life Decisions: A New Natural Law Approach
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2010108
- Ansvarlig person
- Gudmund Nordby
- Institusjon
- Lovisenberg Diakonale Sykehus
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Medisinsk etikk trenger etisk teori
Lege og forsker Morten Magelssen argumenterer for at den medisinske etikkens prinsipper må understøttes av en velutviklet etisk teori. En teoriløs ”allmennetikk” er ikke tilstrekkelig for å begrunne en tradisjonell medisinsk etikk ved livets slutt og forsvare denne mot innvendinger.
Avhandlingen viser hvordan handlingers intensjon er et nøkkelkonsept i den etiske analysen. Tradisjonell medisinsk etikk trekker for eksempel et skarpt skille mellom eutanasi (aktiv dødshjelp, som er ulovlig i Norge) og behandlingsbegrensning. Selv om det er flere forskjeller mellom disse handlingene, argumenterer Magelssen for at det er intensjonen som er den etisk avgjørende forskjellen: Eutanasi gjøres for at pasienten skal dø, mens behandlingsbegrensning gjøres for å skåne pasienten for lidelse og plagsom eller nytteløs behandling. Dette resonnementet leder videre til en kritikk av tilfeller av begrensning av livsforlengende behandling som gjøres med intensjon om at pasienten skal dø.
Avhandlingen trekker også opp etiske prinsipper for andre medisinske beslutninger og praksiser ved livets slutt, slik som lindrende sedering og behandlingsbeslutninger for pasienter i vegetativ tilstand.
Til grunn for avhandlingens behandling av etikken ved livets slutt ligger et detaljert forsvar for den etikkteoretiske retningen naturrettsteori, spesifikt versjonen ”new natural law”, utviklet av tenkere som John Finnis og Germain Grisez. Avhandlingen peker også på svake punkter i denne teorien, og foreslår nødvendige revisjoner av teorien. Medisinsk-etiske beslutninger ved livets slutt blir deretter analysert i lys av Magelssens reviderte naturrettsteori.
Avhandlingen bidrar til den etiske diskusjonen om helsetjenestens tilbud når livet nærmer seg slutten. Avhandlingen argumenterer for en tradisjonell medisinsk etikk, med skiller mellom eutanasi (aktiv dødshjelp) på den ene siden og behandlingsbegrensning på den andre - og for at det første er etisk uakseptabelt, mens det andre er uunngåelig og velbegrunnet i visse situasjoner.
Medisinsk-etiske beslutninger ved livets slutt er hyppig forekommende, og ofte vanskelige. Dette doktorgradsprosjektet ser nærmere på etikken bak slike avgjørelser.Prosjektet gjør bruk av Finnis' og Grisez' videreutvikling av etisk naturrettsteori. Dette er en normativ etisk teori som forsøker å skissere hvor grensene går mellom etisk akseptable og uakseptable handlinger generelt. I dette forskningsprosjektet vil naturrettsteorien bli presentert og kritisert. Deretter vil den bli prøvd opp mot helsepersonells moralske intuisjoner om pasienter i persisterende vegetativ tilstand, en koma-lignende tilstand der man antar at pasientene ikke har noen bevisste opplevelser. Teorien går i dialog med helsepersonells intuisjoner og filosofiske argumenter om hva som er rett og galt å gjøre stilt overfor slike pasienter. Naturrettsteorien må undergå visse modifikasjoner gjennom denne dialogen. Deretter kan den anvendes på andre medisinsk-etiske situasjoner ved livets slutt (avslutning av livsforlengende behandling, eutanasi, etc.).
Prosjektet resulterer i en monografi, ikke i vitenskapelige artikler, så det vil ikke foreligge publikasjoner fra prosjektet før det er sluttført. Prosjektet nærmer seg fullføring, som etter planen vil skje i april 2014.
De fem kapitlene går gjennom selve naturrettsteorien og noen av dens svakheter, ser nærmere på hvordan teorien genererer konkrete moralske normer, og går i dybden på problemet med pasienter i persisterende vegetativ tilstand. Kapittel 3 og 4 drøfter etikken i avgjørelser om behandlingsbegrensning for slike pasienter, med utgangspunkt i empiriske data om helsepersonells holdninger til slike beslutninger. Kapittel 5 anvender teorien på andre viktige etiske dilemmaer ved livets slutt.
Medisinsk-etiske beslutninger ved livets slutt er hyppig forekommende, og ofte vanskelige. Dette doktorgradsprosjektet ser nærmere på etikken bak slike avgjørelser.Prosjektet gjør bruk av Finnis' og Grisez' videreutvikling av etisk naturrettsteori. Dette er en normativ etisk teori som forsøker å skissere hvor grensene går mellom etisk akseptable og uakseptable handlinger generelt. I dette forskningsprosjektet vil naturrettsteorien bli presentert og kritisert. Deretter vil den bli prøvd opp mot helsepersonells moralske intuisjoner om pasienter i persisterende vegetativ tilstand, en koma-lignende tilstand der man antar at pasientene ikke har noen bevisste opplevelser. Teorien går i dialog med helsepersonells intuisjoner og filosofiske argumenter om hva som er rett og galt å gjøre stilt overfor slike pasienter. Naturrettsteorien må undergå visse modifikasjoner gjennom denne dialogen. Deretter kan den anvendes på andre medisinsk-etiske situasjoner ved livets slutt (avslutning av livsforlengende behandling, eutanasi, etc.).
Prosjektet har pr. 1.1.2013 pågått i to år. Prosjektet resulterer i en monografi, ikke i vitenskapelige artikler, så det vil ikke foreligge publikasjoner fra prosjektet før det er sluttført. Fire av de fem hovedkapitlene er skrevet.
Prosjektet gjenopptas etter permisjon i april 2013, og vil etter planen bli fullført april 2014. De fire skrevne kapitlene går gjennom selve naturrettsteorien og noen av dens svakheter, ser nærmere på hvordan teorien genererer konkrete moralske normer, og går i dybden på problemet med pasienter i persisterende vegetativ tilstand. Kapittel 3 og 4 drøfter etikken i avgjørelser om behandlingsbegrensning for slike pasienter, med utgangspunkt i empiriske data om helsepersonells holdninger til slike beslutninger.
Dette doktorgradsprosjektet ser på moderne naturrettsteori og hva vi i lys av denne kan si om beslutninger ved livets sluttMedisinske beslutninger ved livets slutt er komplekse. De har ikke bare medisinsk-faglige komponenter, men også etiske komponenter. I dette feltet inngår spørsmål som hvorvidt eutanasi og lege-assistert selvmord er moralsk akseptabelt, men også mer - i norsk sammenheng - dagligdagse spørsmål som om når begrensning av livsforlengende behandling er det rette valget. Det trengs kontinuerlig etisk refleksjon om disse spørsmålene, og dette doktorgradsprosjektet er ment å bidra til denne refleksjonen.
Prosjektet tar utgangspunkt i moderne etisk naturrettsteori slik den er fremstilt av blant andre filosofen John Finnis. Teorien utleder prinsipper for vår praktiske fornuft, det vil si kriterier og skranker for moralsk akseptable handlinger.
Foreløpige funn i prosjektet er at andre naturrettstenkeres antagelser om hvordan naturrettsteorien kan gi opphav til moralske normer, bør modifiseres. Naturrettstenkerne hevder at alle handlinger som har til formål å skade et "grunnleggende menneskelig gode" (slik som liv og helse), er moralsk uakseptable. I prosjektet argumenteres det for at grunnleggende menneskelige goder iblant kan opphøre å være goder FOR personen som har dem. Dette synet understøttes av empiriske data om helsepersonells oppfatninger av pasienter i persisterende vegetativ tilstand, en form for vedvarende bevisstløshet. For disse pasientene kan man med rette si at livet har opphørt å være et gode for dem. Det forsøkes vist i prosjektet at det trengs religiøse tilleggspremisser for å komme til motsatt konklusjon.
Hvis vår etiske tenkning skal være sekulær/religiøst nøytral, synes det derfor som at naturrettens tradisjonelle forbud mot å la behandlingen av vegetative pasienter opphøre, kan utfordres.
Disse grunnprinsippene vil i neste fase av prosjektet bli anvendt på øvrige typer medisinske beslutninger ved livets slutt.
Medisinsk-etiske beslutninger ved livets slutt er hyppig forekommende, og ofte vanskelige. Dette doktorgradsprosjektet ser nærmere på etikken bak slike avgjørelser.Prosjektet gjør bruk av Finnis' og Grisez' videreutvikling av etisk naturrettsteori. Dette er en normativ etisk teori som forsøker å skissere hvor grensene går mellom etisk akseptable og uakseptable handlinger generelt. I dette forskningsprosjektet vil naturrettsteorien bli presentert og kritisert. Deretter vil den bli prøvd opp mot helsepersonells moralske intuisjoner om pasienter i persisterende vegetativ tilstand, en koma-lignende tilstand der man antar at pasientene ikke har noen bevisste opplevelser. Teorien går i dialog med helsepersonells intuisjoner og filosofiske argumenter om hva som er rett og galt å gjøre stilt overfor slike pasienter. Naturrettsteorien må undergå visse modifikasjoner gjennom denne dialogen. Deretter kan den anvendes på andre medisinsk-etiske situasjoner ved livets slutt (avslutning av livsforlengende behandling, eutanasi, etc.).
Prosjektet har pr. 1.1.2011 pågått i ti måneder. Prosjektet resulterer i en monografi, ikke i vitenskapelige artikler, så det vil ikke foreligge publikasjoner fra prosjektet før det er sluttført. Pr. 1.1. er ca. 30% av prosjektet fullført, ved at to av de fem hovedkapitlene er skrevet. Dette er det første kapitlet, som presenterer den etiske naturrettsteorien, og forsvarer den mot noen viktige innvendinger. Kapittel tre er også skrevet. Dette presenterer persisterende vegetativ tilstand, og går grundig gjennom kvantitativ og kvalitativ forskning om helsepersonells intuisjoner stilt overfor pasienten med denne tilstanden. Kapitlet inneholder også en grundig diskusjon om metodologien i å teste naturrettsteorien mot helsepersonells intuisjoner. Det trekkes ut argumenter fra intuisjonene som kommer fram i den empiriske forskningen.
Vitenskapelige artikler
Magelssen Morten
When should conscientious objection be accepted?
J Med Ethics 2012 Jan;38(1):18-21. Epub 2011 jun 20
PMID: 21690230
Doktorgrader
Morten Magelssen
Life, Medicine and Human Fulfilment. End-of-Life Decisions in Light of a Revised Natural Law Theory
- Disputert:
- oktober 2014
- Hovedveileder:
- Per Nortvedt
Deltagere
- Henrik Syse Biveileder
- Per Nortvedt Hovedveileder
- Morten Magelssen Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport