Excess mortality and morbidity, functioning and health status after high dose chemotherapy with autologous stem cell transplantation - a national follow-up study. Part 2.

Seneffekter etter behandling med høydosebehandling med autolog stamcellestøtte for lymfom.Seneffekter etter behandling med høydosebehandling med autolog stamcellestøtte for lymfom - en nasjonal studie.Høydose med autolog stamcellestøtte (HMAS) har vært brukt i behandlingen av lymfom siden 1987 i Norge. Likevel finnes det lite kunnskap om seneffekter etter denne intensive kreftbehandlingen. Denne studien undersøker et bredt spekter av seneffekter etter HMAS, slik som blant annet langtidsoverlevelse, sekundær kreft, hjerte-karlidelser, arbeidsevne, hormonforandringer, bentetthet, livskvalitet og kronisk tretthet / fatigue. Studien er en nasjonal multisenterstudie som inkluderer alle norske lymfompasienter behandlet med HMAS i perioden 1987-2008 alder > 18 år ved HMAS. Studien inkluderer registerbaserte undersøkelser, spørreskjemaundersøkelser, omfattende polikliniske undersøkelser, og blodprøvetaking. De polikliniske undersøkelsene ble i hovedsak gjennomført på det sykehuset pasienten fikk HMAS behandlingen. Datainnsamlingen ble gjennomført i 2012/2013. Totalt ble 728 lymfompasienter behandlet med HMAS i den aktuelle perioden, hvorav 415 var i live ved utgangen av 2011. Av disse ble 399 pasienter forespurt om deltakelse i spørreskjemaundersøkelsen og de polikliniske undersøkelsene, hvorav 70-75% takket ja til deltakelse. Manuskript om langtidsoverlevelse, dødsårsaker og sekundær kreft etter HMAS ved Hodgkins lymfom er akseptert for publikasjon. Dataanalyser og skriving av manuskript 2 er under arbeid, forventes klart for submittering før påske 2015. Tredje mansukript i avhandlingen vil være om fatigue. I tillegg vil PhD kandidat Knut Smeland være medforfatter på flere publikasjoner i prosjektet.

Seneffekter etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte for lymfomer.Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) for lymfomer har vært brukt i behandlingen av lymfomer i 25 år. Likevel finnes det lite kunnskap om seneffekter etter denne formen for kreftbehandling. Studien er en nasjonal studie som vil inkludere alle norske pasienter behandlet med HMAS for lymfomer i perioden 1987-2008.I Norge har HMAS vært brukt i behandling av lymfekreft siden 1987 ved Radiumhospitalet og fra 1996 ved de andre universitetssykehusene (Ullevål (Oslo), Haukeland (Bergen), St.Olavs Hospital (Trondheim) og UNN (Tromsø)). Totalt har 728 pasienter med lymfekreft gjennomgått HMAS, hvorav 476 ved Radiumhospitalet. Selv om HMAS har vært brukt i behandlingen av lymfekreft i mer enn 20 år vet man lite om de spesifikke seneffektene etter denne behandlingen. Prosjektet er en nasjonal multisenterstudie og tar sikte på å inkludere alle pasienter i Norge som er behandlet med HMAS for lymfekreft i perioden 1987 – 2008. Prosjektet vil være unikt i form av et stort pasientmateriale og kombinasjonen av kliniske data, registerbaserte data, data på selv-rapportert helse, somatisk helseundersøkelse og basal forskning i form av undersøkelser av genetiske variasjoner. Et bredt spekter av seneffekter vil bli undersøkt, slik som langtidsoverlevelse og ny kreftsykdom, arbeidsevne, skilsmisserate, bruk av trygdeytelser, selv-rapportert helse, fatigue (kronisk tretthet) livskvalitet, ernæringsstatus, somatisk helse ved hormonundersøkelser, hjertekarsykdom, benskjørhet, fertilitet og seksuelle problemer. Studien inkluderer registerbaserte undersøkelser, spørreskjemaer, polikliniske undersøkelser og blodprøvetaking for genetiske analyser. Datainnsamlingen for de registerbaserte studiene på langtidsoverlevelse, dødsårsaker og sekundær kreft er gjort og analysearbeidet skal starte våren 2014. Totalt var 407 av de 728 i live per 31.12.2011. Av disse ble 399 invitert til å delta i spørreskjemaundersøkelsen samt en to dagers poliklinisk etterundersøkelse, 311 (78%) besvarte spøøreskjemaene og 285 (71%) har deltatt på de polikliniske etterundersøkelsene som er gjort ved den kreftavdelingen der pasientene fikk sin høydosebehandling. Analysearbeidet av spørreskjemaene og etterundersøkelsen starter vinteren / våren 2014.

Seneffekter etter høydosebehandling med autolog stamcellestøtte for lymfomer.Høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) for lymfomer har vært brukt i behandlingen av lymfomer i 25 år. Likevel finnes det lite kunnskap om seneffekter etter denne formen for kreftbehandling. Studien er en nasjonal studie som vil inkludere alle norske pasienter behandlet med HMAS for lymfomer i perioden 1987-2008.I Norge har HMAS vært brukt i behandling av lymfekreft siden 1987 ved Radiumhospitalet og fra 1996 ved de andre universitetssykehusene (Ullevål (Oslo), Haukeland (Bergen), St.Olavs Hospital (Trondheim) og UNN (Tromsø)). Totalt har ca 800 pasienter med lymfekreft gjennomgått HMAS, hvorav 600 ved Radiumhospitalet. Selv om HMAS har vært brukt i behandlingen av lymfekreft i mer enn 20 år vet man lite om de spesifikke seneffektene etter denne behandlingen. Prosjektet er en nasjonal multisenterstudie og tar sikte på å inkludere alle pasienter i Norge som er behandlet med HMAS for lymfekreft i perioden 1987 – 2008. Prosjektet vil være unikt i form av et stort pasientmateriale og kombinasjonen av kliniske data, registerbaserte data, data på selv-rapportert helse, somatisk helseundersøkelse og basal forskning i form av undersøkelser av genetiske variasjoner. Et bredt spekter av seneffekter vil bli undersøkt, slik som langtidsoverlevelse og ny kreftsykdom, arbeidsevne, skilsmisserate, bruk av trygdeytelser, selv-rapportert helse, fatigue (kronisk tretthet) livskvalitet, ernæringsstatus, somatisk helse ved hormonundersøkelser, hjertekarsykdom, benskjørhet, fertilitet og seksuelle problemer. Studien inkluderer registerbaserte undersøkelser, spørreskjemaer, polikliniske undersøkelser og blodprøvetaking for genetiske analyser. Datainnsamlingen til studien er godt igang og innsamling av spørreskjemaene samt de polikliniske undersøkelsene forventes å være ferdig før sommeren 2013. Data for registerbasert undersøkelse om langtidsoverlevelese / dødsårsaker vil bli klart våren 2013 slik at disse analysene kan gjøres sommeren / høsten 2013. Det vil bli søkt SSB (FD trygd) om data som omhandler arbeidsevne, uføretrygd samt inntekstforhold vinteren 2013. Stipendiaten (Knut H Smeland) har skrevet to artikler relatert til prosjektet (en historisk oversikt over bruk av HMAS fra 1987 og fremn til idag samt en originalartikkel om hvor mange lymfompasienter som har fått HMAS i Norge i denne perioden) som vil bli submittet til Tidsskrift for den Norske legeforening før påske 2013.

Seneffekter etter høydose cellegift med autolog stamcellestøtte for lymfomer.Studien er en nasjonal multisenteerstudie som vil undersøke et bredt spekter av seneffekter etter høydose cellegift med autolog stamcellestøtte for lymfomer.De siste årene vært økt interesse for kunnskap om seneffekter etter cellegift og strålebehandling ettersom det stadig blir flere som lever lenge etter avsluttet kreftbehandling. Det aktuelle prosjektet vil undersøke og gi ny kunnskap om et bredt spekter av seneffekter etter en av de mest intense formene for cellegiftbehandling: høydose cellegift med autolog stamcellestøtte (HMAS), og prosjektet vil kombinere klinisk og basal forskning. I Norge har HMAS vært brukt i behandling av lymfekreft siden 1987 ved Radiumhospitalet og fra 1996 ved de andre universitetssykehusene (Ullevål (Oslo), Haukeland (Bergen), St.Olavs Hospital (Trondheim) og UNN (Tromsø)). Totalt har ca 800 pasienter med lymfekreft gjennomgått HMAS, hvorav 600 ved Radiumhospitalet. Selv om HMAS har vært brukt i behandlingen av lymfekreft i mer enn 20 år vet man lite om de spesifikke seneffektene etter denne behandlingen. Prosjektet vil være en nasjonal multisenterstudie og tar sikte på å inkludere alle pasienter i Norge som er behandlet med HMAS for lymfekreft i perioden 1987 – 2008. Prosjektet vil være unikt i form av et stort pasientmateriale og kombinasjonen av kliniske data, registerbaserte data, data på selv-rapportert helse, somatisk helseundersøkelse og basal forskning i form av undersøkelser av genetiske variasjoner. Et bredt spekter av seneffekter vil bli undersøkt, slik som langtidsoverlevelse og ny kreftsykdom, arbeidsevne, skilsmisserate, bruk av trygdeytelser, selv-rapportert helse, fatigue (kronisk tretthet) livskvalitet, ernæringsstatus, somatisk helse ved hormonundersøkelser, risiko for hjertekarsykdom, benskjørhet, fertilitet og seksuelle problemer.