Outcomes of pregnancy in IBD and environmental risk factors

Outcomes of pregnancy in IBD and environmental risk factorsProsjektet IBD hos gravide og miljømessige risikofaktorer har undersøkt om mødre med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom har økt risiko for uønskede svangerskapsutfall, og om denne risikoen påvirkes av 1. Lav vektøkning under svangerskapet, 2. sykdomsaktivitet under svangerskapet, eller miljøfaktorer som kosthold, drikkevann og luftforurensning.Den gjenstående delen av prosjektet er planlagt i samarbeide med Universitetet i Kiel, for å se om genetiske/epigenetiske faktorer har sammenheng med de tidligere nevnte risikofaktorene i svangerskapet hos pasientgruppen. De tidligere anførte forsinkelsene i prosjektet har ført til forlengelse av prosjektet med godkjenning fra REK, HSØ, MoBa(FHI) og TSD-plattformen, frem til 01.01.2025. I løpet av det siste året har vi hatt løpende kontakt med våre samarbeidspartnere i Kiel(Rosenstiehl), der de fortsatt arbeider med genetiske analyser av det tilsendte materialet. Det har i det siste året oppstått noen analytiske problemer som har bidratt til forsinkelser som forhåpentligvis er løst på en tilfredsstillende måte i nærmeste fremtid.

Outcomes of pregnancy in IBD and environmental risk factorsProsjektet IBD hos gravide og miljømessige risikofaktorer vil undersøke om mødre med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom har økt risiko for uønskede svangerskapsutfall i forhold til mødre uten Inflammatorisk tarmsykdom, og om denne risikoen påviskes av 1. Lav vektøkning under svangerskapet, 2.Sykdomsaktivitet under svangerskapet, eller miljøfaktorer som kosthold, drikkevann og luftforurensning.Den gjenstående delen av prosjektet er planlagt i samarbeide med Universitetet i Kiel, der det er avtalt å undersøke genetiske/epigenetiske analyser av mødre med IBD og deres barn sammmenlignet med matchede kontroller, og videre identifisere Crohns sykdom og ulcerøs kolitt hos barna i MoBa med kobling til NPR. Hensikten er å undersøke genetiske og epigenetiske faktorers betydning for svangerskapsutfall hos mødre med IBD, og sammenheng med risikofaktorer som lav vektøkning under svangerskapet, lavt proteininntak og kostholdsmønstre. Prosjektet har vært utsatt for betydelige forsinkelser fra 2018, først med forlengelse til 2022 pga forsinket utlevering og forsendelse av biologisk materiale fra MoBa-databasen til Kiel og betydelig forsinkelser i uthenting av data fra NPR, dernest forsinkelse pga GDPR-søknader og godkjenninger samt problemer forårsaket av Covid-19. Pga av sistnevnte årsak og i tillegg organisatoriske problemer i Kiel har vi nå fått godkjenning for forlengelse av prosjektet til 01.01.2025, med godkkjenning fra REK, HSØ, MoBa og TSD-plattformen. I løpet av det siste året har vi hatt løpende diskusjoner med våre samarbeidspartnere i Kiel og deltatt på møter med tidligere samarbeidspartnere og deltatt på møter med MoBa.

Outcomes of pregnancy in IBD and environmental risk factorsProsjektet vil undersøke om mødre med IBD har økt risiko for uønskede svangerskapsutfall på grunn av 1. Lav vektøkning eller 2. Sykdomsaktivitet, 3.Kosthold, Drikkevann og Luftforurensning, og 4. om genetiske og epigenetiske undersøkelser kan øke vår forståelse av miljøfaktorenes betydning for svangerskapsutfall og komplikasjoner.Vårt prosjekt har vist at IBD mødre med inadekvat vektøkning har økt risiko for å føde for tidlig eller få små barn (SGA barn) sammenliknet med IBD mødre med adekvat vektøkning. De var også mer sårbare for lav vektøkning under svangerskapet og hadde høyere risiko for å få SGA barn. Vi fant også en sammenheng mellom kostholdsmønstre og SGA hos IBD mødre. Kosthold som inneholder mager fisk, fiskeprodukter og kokte grønnsaker var assosiert med lavere risiko for SGA. I vår melkeproteinstudie fant vi som forventet at mødre med IBD hadde et lavere inntak av melkeprotein enn mødre uten IBD. Vi fikk også et overraskede resultat; at IBD-mødre med høyt inntak av melkeprotein hadde større risiko for å få små barn, sammenlignet med IBD mødre med lavt melkeprotein inntak og mødre uten IBD. Vi tror at dette har sammenheng med at mødre med IBD har en høyre prevalens av laktoseintoleranse (BMC Gastroenterology januar 2020, DOI:10.1186/s12876-020-1182-y). Prosjektets studie som har vurdert betydningen av luftforurensing for svangerskapsutfall hos mødre med IBD, har vist at IBD-mødre har en større risiko for fortidlig fødsel ved eksponering av NO2 sammenliknet med mødre uten IBD. Status for prosjektet og planen fremover- Fase II: Det er opprettet et samarbeid med Kiel universitet for genetiske/epigenetiske analyser av mødre med IBD og deres barn sammenlignet med kontroller. I denne fasen av prosjektet vil vi: (i) undersøke DNA til mødre med IBD og deres barn samt matchede kontroller, og (ii) identifisere Crohns sykdom og ulcerøs kolitt hos barna i MoBa med kobling til NPR. Hensikten med studien er å undersøke betydningen av:  genetiske og epigenetiske faktorer for svangerskapsutfall hos mødre med IBD.  risikofaktorer som lav vektøkning under svangerskapet, lavt proteininntak og kostholdsmønstre for epigenetiske mekanismer hos mødre med IBD  genetiske og miljømessige faktorer for utvikling av IBD, via direkte effekt og via epigenetiske mekanismer. På grunn av betydelige forsinkelser i utlevering av DNA fra MoBa-databasen har laboratoriet i Kiel først i 2019/2020 kunnet analysere prøvene, og på grunn av ytterligere forsinkelser med utlevering av data fra Norsk Pasientregister(NPR) har vi foreløpig ikke koblet de kliniske dataene fra MoBa-databasen/NPR med laboratorieanalysene fra Kiel. Vi har derfor det siste året fått utsettelse av prosjektet til 31.12.2022(REK/HSØ). I og med det nye EU-reglementet med GDPR og forlengelse av samarbeidsavtalene i prosjektet, har mesteparten av det siste året gått med til diskusjoner og bearbeidelser av disse avtalene som nå er på plass. Vi planlegger derfor i inneværende år å utføre kobling av personlige og helsemessige data fra pasienter(MoBa/NPR), barn og kontroller med genetiske og epigenetiske data(Kiel) i prøver fra de nevnte individene, for å øke vår forståelse av miljøfaktorenes betydning for svangerskapsutfall og komplikasjoner relatert til fødsler hos denne pasientgruppen. Fordi undertegnede ikke innehar minst 20% stilling ved Ahus har Stephan Brackmann(Ahus) overtatt over som prosjektleder(se REK-godkjenning) mens jeg fortsetter som prosjektmedarbeider. Vi har i løpet av 2021 oppnådd godkjenning for alle nødvendige søknader i forbindelse med forlengelsen av prosjektet og hadde det første møtet med Kiel-gruppen 20/12-21. Den anførte Mastergradsoppgaven er planlagt publisert som vitenskapelig artikkel i internasjonalt tidsskrift i l.a. 2022.

IBD hos gravide og miljømessige ririkofaktorerProsjektet vil undersøke om mødre med ulcerøs kolitt eller Chrons sykdom har økt risiko for uønskede svangerskapsutfall i forhold til mødre uten inflammatorisk tarmsykdom, og om denne risikoen påvirkes av 1. Lav vektøkning under svangerskapet, 2. Sykdomsaktivitet under svangerskapet, 3. Miljøfaktorer som kosthold, drikkevann og luftforurensningVårt prosjekt har vist at IBD mødre med inadekvat vektøkning har en flerfoldig ganger større risiko for å føde for tidlig eller få små barn (SGA barn) sammenliknet med IBD mødre med adekvat vektøkning. Mødre med IBD var mer sårbare for lav vektøkning under svangerskapet og hadde to ganger høyere risiko for å få SGA barn enn mødre uten IBD. Vi har også sett på sammenhengen mellom kosthold og uønskede svangerskapsutfall hos mødre med IBD, og funnet at det er en sammenheng mellom kostholdsmønstre og SGA hos IBD mødre. Kosthold som inneholder mager fisk, fiskeprodukter og kokte grønnsaker var assosiert med lavere risiko for SGA. I vår melkeproteinstudie fant vi som forventet at mødre med IBD hadde et lavere inntak av melkeprotein enn mødre uten IBD. Vi fikk også et overraskede resultat; at IBD-mødre med høyt inntak av melkeprotein hadde større risiko for å få små barn, sammenlignet med IBD mødre med lavt melkeprotein inntak og mødre uten IBD. Vi tror at dette har sammenheng med at mødre med IBD har en høyre prevalens av laktoseintoleranse (BMC Gastroenterology januar 2020, DOI:10.1186/s12876-020-1182-y). Prosjektets studie som har vurdert betydningen av luftforurensing for svangerskapsutfall hos mødre med IBD, har vist at IBD-mødre har en større risiko for fortidlig fødsel ved eksponering av NO2 sammenliknet med mødre uten IBD. Status for prosjektet og planen fremover- Fase II: Det er opprettet et samarbeid med Kiel universitet for genetiske/epigenetiske analyser av mødre med IBD og deres barn sammenlignet med kontroller. I denne fasen av prosjektet vil vi: (i) undersøke DNA til mødre med IBD og deres barn samt matchede kontroller, og (ii) identifisere Crohns sykdom og ulcerøs kolitt hos barna i MoBa med kobling til NPR. Hensikten med studien er å undersøke betydningen av:  genetiske og epigenetiske faktorer for svangerskapsutfall hos mødre med IBD.  risikofaktorer som lav vektøkning under svangerskapet, lavt proteininntak og kostholdsmønstre for epigenetiske mekanismer hos mødre med IBD  genetiske og miljømessige faktorer for utvikling av IBD, via direkte effekt og via epigenetiske mekanismer. På grunn av betydelige forsinkelser i utlevering av DNA fra MoBa-databasen har laboratoriet i Kiel først i 2019/2020 kunnet analysere prøvene, og på grunn av ytterligere forsinkelser med utlevering av data fra Norsk Pasientregister(NPR) har vi foreløpig ikke koblet de kliniske dataene fra MoBa-databasen/NPR med laboratorieanalysene fra Kiel. Vi har derfor det siste året fått utsettelse av prosjektet til 31.12.2022(REK/HSØ). I og med det nye EU-reglementet med GDPR og forlengelse av samarbeidsavtalene i prosjektet, har mesteparten av det siste året gått med til diskusjoner og bearbeidelser av disse avtalene som nå er på plass. Vi planlegger derfor i inneværende år å utføre kobling av personlige og helsemessige data fra pasienter(MoBa/NPR), barn og kontroller med genetiske og epigenetiske data(Kiel) i prøver fra de nevnte individene, for å øke vår forståelse av miljøfaktorenes betydning for svangerskapsutfall og komplikasjoner relatert til fødsler hos denne pasientgruppen.

IBD hos gravide og miljømessige risikofaktorerProsjektet vil undersøke om mødre med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom har økt risiko for uønskede svangerskapsutfall i forhold til mødre uten inflammatorisk tarmsykdom, og om denne risikoen påvirkes av; 1. Lav vektøkning under svangerskapet 2. Sykdomsaktivitet under svangerskapet 3. Miljøfaktorer som kosthold, drikkevann og luftforurensningDer er økende forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD), ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) i Norge. Vi vet at både arvelige og miljømessige faktorer har betydning for utvikling og forløp av IBD. Mange studier har de siste årene pekt på betydningen av samspillet mellom tarmens mikroflora og tarmslimhinnens immunsystem hos genetisk disponerte individer. Vi vet at kostholdet, kvaliteten på drikkevann og luftforusensing kan innvirke på dette samspillet. Studier har vist økt risiko for uønskede svangerskapsutfall hos IBD mødre. Mor og Barn undersøkelsen med 107 000 svangerskap inkluderer 739 mødre med IBD. Kohorten med mødre og barn skal følges med regelmessig mellomrom til barna er 18 år. Prosjektets hovedmål er å undersøke; 1. Betydningen av IBD hos mor for prematur fødsel og lav fødselsvekt i forhold til gestasjonsalder (SGA), 2. Betydningen av vektøkning under svangerskapet for prematur fødsel og SGA 3. Betydningen av miljøfaktorer som; kvaliteten av drikkevann, kosthold (proteiner, fiber, sukker, vitamin D, fettsyrer og probiotika) og luftforurensning for prematur fødsel og SGA. Resultatene av dette prosjektet kan få betydning for oppfølging av IBD pasienter som er gravide. Vårt prosjekt har vist at IBD mødre med inadekvat vektøkning har en flerfoldig ganger større risiko for å føde for tidlig eller få små barn (SGA barn) sammenliknet med IBD mødre med adekvat vektøkning. Mødre med IBD var mer sårbare for lav vektøkning under svangerskapet og hadde to ganger høyere risiko for å få SGA barn enn mødre uten IBD. Vi har også sett på sammenhengen mellom kosthold og uønskede svangerskapsutfall hos mødre med IBD, og funnet at det er en sammenheng mellom kostholdsmønstre og SGA hos IBD mødre. Kosthold som inneholder mager fisk, fiskeprodukter og kokte grønnsaker var assosiert med lavere risiko for SGA. I vår melkeproteinstudie fant vi som forventet at mødre med IBD hadde et lavere inntak av melkeprotein enn mødre uten IBD. Vi fikk også et overraskede resultat; at IBD-mødre med høyt inntak av melkeprotein hadde større risiko for å få små barn, sammenlignet med IBD mødre med lavt melkeprotein inntak og mødre uten IBD. Vi tror at dette har sammenheng med at mødre med IBD har en høyre prevalens av laktoseintoleranse (BMC Gastroenterology januar 2020, DOI:10.1186/s12876-020-1182-y). Prosjektets studie som har vurdert betydningen av luftforurensing for svangerskapsutfall hos mødre med IBD, har vist at IBD-mødre har en større risiko for fortidlig fødsel ved eksponering av NO2 sammenliknet med mødre uten IBD (Godkjent for publisering i "Scandinavian Journal of Gastrorenterology" januar 2020) Plan fremover: Fase II Det er opprettet et samarbeid med Kiel universitet for genetiske/epigenetiske analyser av mødre med IBD og deres barn sammenlignet med kontroller. I denne fasen av prosjektet vil vi: (i) undersøke DNA til mødre med IBD og deres barn samt matchede kontroller, og (ii) identifisere Crohns sykdom og ulcerøs kolitt hos barna i MoBa med kobling til NPR. Hensikten med studien er å undersøke betydningen av:  genetiske og epigenetiske faktorer for svangerskapsutfall hos mødre med IBD.  risikofaktorer som lav vektøkning under svangerskapet, lavt proteininntak og kostholdsmønstre for epigenetiske mekanismer hos mødre med IBD  genetiske og miljømessige faktorer for utvikling av IBD, via direkte effekt og via epigenetiske mekanismer Vi er nå i gang med kobling av data fra NPR/MoBa og resultater fra de genetiske analysene

IBD hos gravide og miljømessige risikofaktorerProsjektet vil undersøke om mødre med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom har økt risiko for uønskede svangerskapsutfall i forhold til mødre uten inflammatorisk tarmsykdom, og om denne risikoen påvirkes av; 1. Lav vektøkning under svangerskapet 2. Sykdomsaktivitet under svangerskapet 3. Miljøfaktorer som kosthold, drikkevann og luftforurensningDer er økende forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD), ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) i Norge. Vi vet at både arvelige og miljømessige faktorer har betydning for utvikling og forløp av IBD. Mange studier har de siste årene pekt på betydningen av samspillet mellom tarmens mikroflora og tarmslimhinnens immunsystem hos genetisk disponerte individer. Vi vet at kostholdet, kvaliteten på drikkevann og luftforusensing kan innvirke på dette samspillet. Studier har vist økt risiko for uønskede svangerskapsutfall hos IBD mødre. Mor og Barn undersøkelsen med 107 000 svangerskap inkluderer 739 mødre med IBD. Kohorten med mødre og barn skal følges med regelmessig mellomrom til barna er 18 år. Prosjektets hovedmål er å undersøke; 1. Betydningen av IBD hos mor for prematur fødsel og lav fødselsvekt i forhold til gestasjonsalder (SGA), 2. Betydningen av vektøkning under svangerskapet for prematur fødsel og SGA 3. Betydningen av miljøfaktorer som; kvaliteten av drikkevann, kosthold (proteiner, fiber, sukker, vitamin D, fettsyrer og probiotika) og luftforurensning for prematur fødsel og SGA. Resultatene av dette prosjektet kan få betydning for oppfølging av IBD pasienter som er gravide. Vårt prosjekt har vist at IBD mødre med inadekvat vektøkning har en flerfoldig ganger større risiko for å føde for tidlig eller få små barn (SGA barn) sammenliknet med IBD mødre med adekvat vektøkning. Mødre med IBD var mer sårbare for lav vektøkning under svangerskapet og hadde to ganger høyere risiko for å få SGA barn enn mødre uten IBD. Vi har også sett på sammenhengen mellom kosthold og uønskede svangerskapsutfall hos mødre med IBD, og funnet at det er en sammenheng mellom kostholdsmønstre og SGA hos IBD mødre. Kosthold som inneholder mager fisk, fiskeprodukter og kokte grønnsaker var assosiert med lavere risiko for SGA. Plan fremover: To artikler er klar for publisering: Artikkelen: “Intake of dairy protein during pregnancy and its impact on the risk of SGA in IBD mothers in a Norwegian population-based Mother and Child cohort” viser at IBD mødre har lavere inntak av melkeprotein enn mødre uten IBD, som øker deres risiko for lav vektøkning i svangerskapet. Vi fant noe overraskede at mødre med Crohns sykdom med høyt inntak av melkeprotein var de som hadde størst risiko for å få små barn, som vi tror kan ha sammenheng med laktoseintoleranse hos denne pasientgruppen. Artikkelen “The effect of Nitrogen Dioxide on Low Birth Weight in Women with Inflammatory Bowel Disease – a Norwegian Mother and Child Cohort Study (MoBa)” viser vi at mødre med IBD har en større risiko for fortidlig fødsel ved eksponering av luftforurensing enn mødre uten IBD. Fase II Det er opprettet et samarbeid med Kiel universitet for epigenetiske analyser av mødre med IBD og deres barn sammenlignet med kontroller. I denne fasen av prosjektet vil vi: (i) undersøke DNA til mødre med IBD og deres barn samt matchede kontroller, og (ii) identifisere Crohns sykdom og ulcerøs kolitt hos barna i MoBa med kobling til NPR. Hensikten med studien er å undersøke betydningen av:  genetiske og epigenetiske faktorer for svangerskapsutfall hos mødre med IBD.  risikofaktorer som lav vektøkning under svangerskapet, lavt proteininntak og kostholdsmønstre for epigenetiske mekanismer hos mødre med IBD  genetiske og miljømessige faktorer for utvikling av IBD, via direkte effekt og via epigenetiske mekanismer Prosjektet er forlenget til 31/12-20

IBD hos gravide og miljømessige risikofaktorerProsjektet vil undersøke om mødre med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom har økt risiko for uønskede svangerskapsutfall i forhold til mødre uten inflammatorisk tarmsykdom, og om denne risikoen påvirkes av; 1. Lav vektøkning under svangerskapet 2. Sykdomsaktivitet under svangerskapet 3. Miljøfaktorer som kosthold, drikkevann og luftforurensningDer er økende forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD), ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) i Norge. Vi vet at både arvelige og miljømessige faktorer har betydning for utvikling og forløp av IBD. Mange studier har de siste årene pekt på betydningen av samspillet mellom tarmens mikroflora og tarmslimhinnens immunsystem hos genetisk disponerte individer. Vi vet at kostholdet, kvaliteten på drikkevann og luftforusensing kan innvirke på dette samspillet. Studier har vist økt risiko for uønskede svangerskapsutfall hos IBD mødre. Mor og Barn undersøkelsen med 107 000 svangerskap inkluderer 739 mødre med IBD. Kohorten med mødre og barn skal følges med regelmessig mellomrom til barna er 18 år. Prosjektets hovedmål er å undersøke; 1. Betydningen av IBD hos mor for prematur fødsel og lav fødselsvekt i forhold til gestasjonsalder (SGA), 2. Betydningen av vektøkning under svangerskapet for prematur fødsel og SGA 3. Betydningen av miljøfaktorer som; kvaliteten av drikkevann, kosthold (proteiner, fiber, sukker, vitamin D, fettsyrer og probiotika) og luftforurensning for prematur fødsel og SGA. Resultatene av dette prosjektet kan få betydning for oppfølging av IBD pasienter som er gravide. Resultater i 2017: Artikkelen «Inadequate gestational weight gain, the hidden link between maternal IBD and adverse pregnancy outcomes? Results from the Norwegian Mother and Child cohort study” viser at IBD mødre har en dobbelt så høy risiko for inadekvat vektøkning under svangerskapet sammenliknet med ikke-IBD mødre, og at inadekvat vektøkning hadde større betydning for uønskede svangerskapsutfall hos IBD mødrene sammenliknet med ikke-IBD mødre i samme situasjon. Artikkelen « Inadequate gestational weight gain predicts adverse pregnancy outcomes in mothers with inflammatory bowel disease: Results from a prospective US pregnancy cohort” viser at inadekvat vektøkning under svangersakpet er en sterk uavhengig prediktor for prematur fødsel hos IBD mødre. Artikkelen: “Dietary Patterns in women with Inflammatory Bowel Disease and Risk of Adverse Pregnancy Outcomes: Results from The Norwegian Mother and Child Cohort Study MoBa” viser at det er en sammenheng mellom kostholdsmønstre og SGA hos IBD mødre. Kosthold som inneholder mager fisk, fiskeprodukter og kokte grønnsaker reduserer risikoen for SGA hos IBD mødre Plan fremover: Artikkelen: “Is there something in the air? The effect of Nitrogen Dioxide on Birth Outcomes in Women with IBD – a Norwegian Mother and Child Cohort Study “(Masteroppgave, våren 2016, NMBU, Bjørnar F Garshol) viser at det er en sammenheng mellom NO2 og premature fødsel hos IBD mødre. Planlegger publisering 2018. Artikkelen: “Restricted intake of dairy protein increased the risk of SGA among IBD mothers in a Norwegian population-based Mother and Child cohort” er ferdigstilt og planlegges publisert i 2018. Studien viser at IBD mødre har et lavere proteininntak fra meieriprodukter sammenliknet med ikke-IBD mødre, og at det lave proteininntaket fra meieriprodukter øker risikoen for SGA hos IBD mødre sammenlignet med ikke-IBD mødre Det er opprettet et samarbeid med Kiel Universitet for å undersøke epigenetiske profil relatert til uønskede svangerskapsutfall hos mødre med IBD og deres barn sammenlignet med kontroller. Analysene antas å være ferdig i 2018.

Outcomes of pregnancy in IBD and environmental risk factorsProsjektet vil undersøke om mødre med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom har økt risiko for uønskede svangerskapsutfall i forhold til mødre uten inflammatorisk tarmsykdom, og om denne risikoen påvirkes av; 1. Lav vektøkning under svangerskapet 2. Sykdomsaktivitet under svangerskapet 3. Miljøfaktorer som kosthold, drikkevann og luftforurensningDer er økende forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD), ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) i Norge. Vi vet at både arvelige og miljømessige faktorer har betydning for utvikling og forløp av IBD. Mange studier har de siste årene pekt på betydningen av samspillet mellom tarmens mikroflora og tarmslimhinnens immunsystem hos genetisk disponerte individer. Vi vet at kostholdet, kvaliteten på drikkevann og luftforusensing kan innvirke på dette samspillet. Studier har vist økt risiko for uønskede svangerskapsutfall hos IBD mødre. Mor og Barn undersøkelsen med 107 000 svangerskap inkluderer 739 mødre med IBD. Kohorten med mødre og barn skal følges med regelmessig mellomrom til barna er 18 år. Prosjektets hovedmål er å undersøke; 1. Betydningen av IBD hos mor for prematur fødsel og lav fødselsvekt i forhold til gestasjonsalder (SGA), 2. Betydningen av vektøkning under svangerskapet for prematur fødsel og SGA 3. Betydningen av miljøfaktorer som; kvaliteten av drikkevann, kosthold (proteiner, fiber, sukker, vitamin D, fettsyrer og probiotika) og luftforurensning for prematur fødsel og SGA. Resultatene av dette prosjektet kan få betydning for oppfølging av IBD pasienter som er gravide. Resultater i 2016: Artikkelen «Inadequate gestational weight gain, the hidden link between maternal IBD and adverse pregnancy outcomes? Results from the Norwegian Mother and Child cohort study”(MB Bengtson et al) er sendt til Inflammatory Bowel Diseases (IBD). Vi viser at IBD mødre har en dobbelt så høy risiko for inadekvat vektøkning under svangerskapet (IVS) sammenliknet med ikke-IBD mødre, og at IVS hadde større betydning for uønskede svangerskapsutfall hos IBD mødrene sammenliknet med ikke-IBD mødre i samme situasjon. Artikkelen « Inadequate gestational weight gain predicts adverse pregnancy outcomes in mothers with inflammatory bowel disease: Results from a prospective US pregnancy cohort” (MB Bengtson et al) er sendt til Digestive Disease Sciences. Resultatene viser at IVS er en sterk uavhengig prediktor for prematur fødsel hos IBD mødre. Artikkelen: “Dietary Patterns in women with Inflammatory Bowel Disease and Risk of Adverse Pregnancy Outcomes: Results from The Norwegian Mother and Child Cohort Study MoBa” (Masteroppgave, våren 2016, NMBU, Thea Myklebust) er sendt inn til Mor Barn gruppen for godkjenning før den sendes videre til IBD. Dette arbeidet viser at det er en sammenheng mellom kostholdsmønstre og SGA hos IBD mødre. Artikkelen: “Is there something in the air? The effect of Nitrogen Dioxide on Birth Outcomes in Women with IBD – a Norwegian Mother and Child Cohort Study “(Masteroppgave, våren 2016, NMBU, Bjørnar F Garshol). Dette arbeidet viser at det er en sammenheng mellom NO2 og premature fødsel hos IBD mødre. Planlegger publisering 2017. Abstraktet: “Restricted intake of dairy protein increased the risk of SGA among IBD mothers in a Norwegian population-based Mother and Child cohort” (MB. Bengtson et al) ble presentert på DDW San Diego 2016. Studien viser at IBD mødre har et lavere protein inntak fra meieriprodukter sammenliknet med ikke-IBD mødre som øker IBD mødrenes risiko for SGA. Artikkelen er under arbeid. Plan fremover: Prosjektet er forlenget til 31/12-18 pga betydelige forsinkelser i oppstartsfasen av prosjektet. Vi søker nå om uttak av blodprøver fra IBD mødre og deres barn, samt matchende kontroller for å undersøke genetiske og epigenetiske faktorer og svangerskapsutfall hos mødre med IBD.

Outcomes of pregnancy in IBD and environmental risk factorsProsjektet vil undersøke om mødre med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom har økt risiko for uønskede svangerskapsutfall i forhold til mødre uten inflammatorisk tarmsykdom, og om denne risikoen påvirkes av; 1. Lav vektøkning under svangerskapet 2. Miljøfaktorer som kosthold, kvalitet på drikkevann og luftforurensningDer er økende forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD), ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) i Norge. Vi vet at både arvelige og miljømessige faktorer har betydning for utvikling og forløp av IBD. Mange studier har de siste årene pekt på betydningen av samspillet mellom tarmens mikroflora og tarmslimhinnens immunsystem hos genetisk disponerte individer. Vi vet at kostholdet, kvaliteten på drikkevann og luftforusensing kan innvirke på dette samspillet. Studier har vist økt risiko for uønskede svangerskapsutfall hos IBD mødre. Mor og Barn undersøkelsen med 107 000 svangerskap inkluderer 739 mødre med IBD. Kohorten med mødre og barn skal følges med regelmessig mellomrom til barna er 18 år. Prosjektets hovedmål er å undersøke; 1. Betydningen av IBD hos mor for prematur fødsel og lav fødselsvekt, 2. Betydningen av vektøkning under svangerskapet for prematur fødsel og lav fødselsvekt 3. Betydningen av miljøfaktorer som; kvaliteten av drikkevann, kosthold (proteiner, fiber, sukker, vitamin D, fettsyrer og probiotika) og luftforurensning for prematur fødsel og lav fødselsvekt hos mødre med IBD. IBD pasientene vil bli klassifisert etter genotype og serologiske biomarkører fordi vi vet at klassifisering har betydning for alvorlighetsgrad og forløp av sykdom. Resultatene av dette prosjektet kan få betydning for oppfølging av IBD pasienter som er gravide. Resultater i 2015: Et abstrakt ble godkjent for DDW (Digestive Disease Week) i Washington 2015 med tittelen « Insufficient weight gain during pregnancy in maternal IBD predicts adverse pregnancy outcomes: Results from the PIANO and The Norwegian Mother and Child Cohort” (May-Bente Bengtson, Chris F Martin, Geir Aamodt, Morten H. Vatn, Uma Mahadevan). Vår hypotese i denne studien var at lav vektøkning under svangerskapet var en risikofaktor for uønskede svangerskapsutfall for mødre med IBD. Denne hypotesen testet vi i to svangerskapskohorter, den norske Mor og Barn undersøkelsen og den pågående prospektive amerikansk svangerskaps-kohorten, US PIANO-IBD cohort, som for tiden inkluderer 922 mødre med IBD. Vår studie viste at: 1. Mødre med IBD hadde økt risiko for lav vektøkning under svangerskapet 2. Lav vektøkning under svangerskapet er en betydelig risikofaktor for uønskede svangerskapsutfall uavhengig av sykdomsaktivitet. Dette er ny kunnskap. Tidligere antok vi at det bare var mødre med sykdomsaktivitet som hadde lav vektøkning under svangerskapet. Vi har sendt inn et nytt abstrakt til DDW 2016 i San Diego 2016: «Restricted intake of dairy protein increased the risk of SGA among IBD mothers in a Norwegian population-based Mother and Child cohort” (MB Bengtson, Margareta Haugen, Anne Lise Brantsæter, Geir Aamodt, M.H.Vatn) Plan fremover: 1: Artikkelen: « Insufficient weight gain during pregnancy in maternal IBD predicts adverse pregnancy outcomes: Results from the PIANO and The Norwegian Mother and Child Cohort” sendes for publisering i disse dager. 2: Artikkelen:” Restricted intake of dairy protein increased the risk of SGA among IBD mothers in a Norwegian population-based Mother and Child cohort” skal skrives 3: Koblinger til adressepunkter for å analysere betydningen av luft- og vannkvalitet for svangerskapsutfall hos IBD mødre er under arbeid. Det er utarbeidet protokoll om betydningen av henholdsvis luft- og vannkvalitet for uønskede svangerskapsutfall hos mødre med IBD. 4: Søke midler til uttak av biologisk materiale

Outcomes of pregnancy in IBD and environmental risk factorsProsjektet vil undersøke om mødre med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom har økt risiko for uønskede svangerskapsutfall i forhold til mødre uten inflammatorisk tarmsykdom, og om denne risikoen påvirkes av; 1. sykdomsaktivitet før og under svangerskapet 2. miljøfaktorer som kosthold, kvalitet på drikkevann og luftforurensningDer er økende forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD), ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) i Norge. Vi vet at både arvelige og miljømessige faktorer har betydning for utvikling og forløp av IBD. Mange studier de siste årene har pekt på betydningen av samspillet mellom tarmens mikroflora og tarmslimhinnens immunsystem hos genetisk disponerte individer. Vi vet at kostholdet og kvaliteten på drikkevann kan innvirke på dette samspillet. Insidenstoppen av IBD er sammenfallende med toppen av kvinners fertilitet. Mor og Barn undersøkelsen med 107 000 svangerskap inkluderer 739 mødre med IBD, der 19 av mødrene har utviklet sykdommen under svangerskapet. Kohorten med mødre og barn skal følges i 15 år med spørreskjema hvert tredje år fra morbarn gruppen. Det er nylig påbegynt utsendelse av 15 års follow-up skjemaer. Prosjektets hovedmål er å undersøke; 1. Betydningen av IBD hos mor for prematur fødsel, 2. Betydningen av miljøfaktorer som; kvaliteten av drikkevann, kosthold (fiber, sukker, vitamin D, fettsyrer og probiotika) og luftforurensning for prematur fødsel hos mødre med IBD. 3. Betydningen av kosthold, kvalitet av drikkevann, luftforurensning og prematur fødsel for utvikling av IBD senere i livet. IBD pasientene vil bli klassifisert etter genotype og serologiske biomarkører fordi vi vet at klassifisering har betydning for alvorlighetsgrad og forløp av sykdom. Resultatene av dette prosjektet kan få betydning for oppfølging av IBD pasienter som er gravide. Det har vært en del forsinkelser i forhold til REK og spesielt i forhold til NPR. Vi fikk utlevert fullstendig koblet datafil først i januar 2014. Resultater: 1. Et abstrakt ble publisert på DDW (Digestive Disease Week) Orlando 2013 med tittelen «IBD in pregnancy and environmental factors – the Norwegian Mother and child cohort study» (May-Bente Bengtson 1 , Geir Aamodt 2, Annelise Brandsæther 2, Morten H Vatn 3). Denne studien viste at IBD mødre med en beskjeden vektøkning under svangerskapet (< 12 kg) hadde en 3 ganger større risiko for å føde for tidlig (< 37 uker) sammenlignet med IBD mødre med vektøkning på > 20 kg. IBD mødre med vektøkning > 12 kg under svangerskapet og BMI i normalområdet (18.5 < BMI < 25) før svangerskapet, hadde ingen økt risiko for prematur fødsel. Vi var interessert i å undersøke om det var forskjell i risiko for inadekvat vektøkning og prematur fødsel mellom mødre med UC og mødre med CD. Av alle inviterte har 100 % av fedrene og 77 % av mødrene fått diagnosen ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, enten ved besvarelse av utsendte spørreskjema fra prosjektet vårt januar 2013 eller ved kobling til NPR. 2. I en ny studie ser vi nå på betydningen av inadekvat vektøkning, korrelert til BMI grupper, for svangerskapsutfall hos mødre med CD og UC. Resultatene av denne studien vil bli publisert på DDW Washington mai 2015. Plan fremover: 1. Felles arbeide med prof. Uma Mahadevan, der vi undersøker sammenhengen mellom inadekvat vektøkning og svangerskapsutfall hos mødre med UC og CD i MoBa kohorten som er populasjonsbasert med stor kontrollgruppe og PIANO kohorten til Mahadevan som har inkludert nærmere 1000 IBD mødre prospektivt siden 2007. 2. Dataene for kostholdsanalyser blir ferdigstilt i nærmeste fremtid 3. Koblinger til adressepunkter for å analysere betydningen av luft- og vannkvalitet for svangerskapsutfall for IBD mødre vil bli utført i løpet av våren 2015. 4. Søke forskningsmidler til uttak av biologisk materiale februar/mars 2015

Outcomes of pregnancy in IBD and environmental risk factorsProsjektet vil undersøke om mødre og fedre som har ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom har en økt risiko for å få premature barn, og om denne risikoen påvirkes av; ? medisiner og sykdomsaktivitet før og under svangerskapet ? miljøfaktorer som kosthold, kvalitet på drikkevann og luftforurensningDer er økende forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD), ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) i Norge. Vi vet at både arvelige og miljømessige faktorer har betydning for utvikling og forløp av IBD. Mange studier de siste årene har pekt på betydningen av samspillet mellom tarmens mikroflora og tarmslimhinnens immunsystem hos genetisk disponerte individer. Vi vet at kostholdet og kvaliteten på drikkevann kan innvirke på dette samspillet. Insidenstoppen av IBD er sammenfallende med toppen av kvinners fertilitet. Mor og Barn undersøkelsen med 107 000 svangerskap inkluderer 739 mødre med IBD, der 19 av mødrene har utviklet sykdommen under svangerskapet. Kohorten med mødre og barn skal følges i 15 år med spørreskjema hvert tredje år fra morbarn gruppen. Det er nylig påbegynt utsendelse av 15 års follow-up skjemaer. Prosjektets hovedmål er å undersøke; 1: Betydningen av IBD hos mor for prematur fødsel, 2: Betydningen av miljøfaktorer som; kvaliteten av drikkevann, kosthold (fiber, sukker, vitamin D, fettsyrer og probiotika) og luftforurensning for prematur fødsel hos mødre med IBD. Prosjektet vil i tillegg undersøke om de samme miljømessige faktorene, kosthold, kvalitet av drikkevann, forurensning og prematur fødsel, har betydning for utvikling av IBD senere i livet. IBD pasientene vil bli klassifisert etter genotype og serologiske biomarkører fordi vi vet at klassifisering har betydning for alvorlighetsgrad og forløp av sykdom. Resultatene av dette prosjektet kan få betydning for oppfølging av IBD pasienter som er gravide. Vi har valgt å dele prosjektet inn i 3 fremdriftsfaser fordi vi i oppstartsfasen ikke hadde midler til å finansiere uttak av biologisk materiale fra biobanken til MorBarn undersøkelsen. I tillegg har det kommet frem krav om søknad til datatilsynet for kobling til reseptregisteret som vi har valgt å legge i siste fase av prosjektet. Fase I (kohortestudie): Utlevering av komplett datafil (2012 – 2014) Kobling til adressepunkter (luftkvalitet og vannkvalitet) Fase II (kasus kontrollstudie): Sammenligne biologisk materie mor med og uten IBD (2013 – 2016) Fase III (kohortestudie): Oppfølging av barn til foreldre med IBD (2014 – 2017) Vi er nå i fase I: Et abstrakt ble sendt til DDW (Digestive Disease Week) , med tittelen «IBD in pregnancy and environmental factors – the Norwegian Mother and child cohort study» (May-Bente Bengtson 1 , Geir Aamodt 2, Annelise Brandsæther 2, Morten H Vatn 3) og antatt som poster mai 2013. Denne studien viste at mødre med IBD hadde en økt risiko for prematur fødsel, og at denne risikoen hadde sammenheng med BMI før svangerskapet og vektøkning under svangerskapet. IBD mødre som hadde en beskjeden vektøkning under svangerskapet (< 12 kg) hadde en 3 ganger større risiko for å føde for tidlig (< 37 uker) sammenlignet med IBD mødre med vektøkning på > 20 kg. IBD mødre med vektøkning > 12 kg under svangerskapet og BMI i normalområdet (18.5 < BMI < 25) før svangerskapet, hadde ingen økt risiko for prematur fødsel. Forskningsspørsmålene vi ønsket svar på var om risikoen for prematur fødsel hos IBD mødre er avhengig av; 1. sykdomsaktivitet under svangerskapet 2. diagnosen ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom 3. luftforurensning 4. kvaliteten av drikkevannet Derfor ble det sendt ut invitasjonsskjema og spørreskjema fra FHI i Bergen januar 2013, til mødre og fedre som bekreftet diagnosen IBD i det opprinnelige spørreskjema. I tillegg ble avidentifisert datafil som inkluderte mødrene som fikk tilsendt invitasjonsbrev, koblet til NPR. Hensikten var å splitte IBD diagnosen til mødrene opp i to hovedgrupper, ulcerøs kolitt og Crohns sykdom. Av alle inviterte har 100 % av fedrene og 77 % av mødrene fått diagnosen ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom, enten ved besvarelse av utsendte spørreskjema eller ved kobling til NPR. Kobling til adressepunkter for å vurdere betydningen av luft- og vannkvalitet for sammenhengen mellom IBD og prematur fødsel til deltagerne i MorBarn kohorten er snart ferdigstilt. Forskningsspørsmålene vil bli belyst i 3 artikler høsten 2014 og våren 2015.

IBD hos gravide og miljømessige faktorerNorge er blant landene med høyest antall nye tilfeller av inflammatorisk tarmsykdom (IBD) årlig. Vi vet at genetisk disposisjon er viktig, men gener med risiko for IBD er ikke nok for å utvikle sykdom. Vi vil undersøke betydningen av forskjellige miljøfaktorer som sammen med gener kan føre til utvikling av sykdommen.Forekomsten av IBD, i den industrialiserte delen av verden, har økt de siste 30 årene med om lag 1000 nye pasienter med diagnosen ulcerøs kolitt (UC) og Crohns sykdom (CD) hvert år. Vi vet at både arvelige og miljømessige faktorer har betydning for utvikling og forløp av IBD. Mange studier de siste årene har pekt på betydningen av samspillet mellom tarmens mikroflora og tarmslimhinnens immunsystem hos genetisk disponerte individer. Vi vet at kostholdet og kvaliteten på drikkevann kan innvirke på dette samspillet. Insidenstoppen av IBD er sammenfallende med toppen av kvinners fertilitet. Mor og Barn undersøkelsen med 107 000 svangerskap inkluderer 737 mødre og 436 fedre med IBD. Kohorten med mødre og barn skal følges i 15 år med spørreskjema hvert tredje år fra MorBarn gruppen. Det er nylig påbegynt utsendelse av 12 års follow-up skjemaer. Prosjektets hovedmål er å undersøke; 1: Betydningen av IBD hos mor for prematur fødsel, 2: Betydningen av miljøfaktorer som; kvaliteten av drikkevann, diet (fiber, sukker, vitamin D, fettsyrer og probiotika) og luftforurensning for prematur fødsel hos mødre med IBD. Prosjektet vil i tillegg undersøke om de samme miljømessige faktorene, diett, kvalitet av drikkevann, forurensning og prematur fødsel, har betydning for utvikling av IBD senere i livet. IBD pasientene vil bli klassifisert etter genotype og serologiske biomarkører fordi vi vet at klassifisering har betydning for alvorlighetsgrad og forløp av sykdom. Vi har valgt å dele prosjektet inn i 3 fremdriftsfaser fordi vi i oppstartsfasen ikke hadde midler til å finansiere uttak av biologisk materiale fra biobanken til MorBarn undersøkelsen. I tillegg vil det være gunstig med oppfølging av barna i MorBarn kohorten på et senere tidspunkt i prosjektperioden fordi det vil øke muligheten til inklusjon av flere barn med IBD. Dette vil være en viktig del av prosjektarbeidet (fase III) fordi vi vet lite om betydningen av miljømessige faktorer for utvikling av IBD. Fase I (kohortestudie): Utlevering av komplett datafil (2012 – 2014) Kobling til adressepunkter (luftkvalitet og vannkvalitet) Artikkel I: diett og IBD Artikkel II: Svangerskap og IBD Artikkel III: Vannkvalitet og IBD Artikkel IV: Luftforurensning og IBD Fase II (kasus kontrollstudie): Sammenligne biologisk materie mor med og uten IBD (2013 – 2016) Artikkel I: svangerskap og IBD (genetiske og serologiske markører som modulerende faktor) Artikkel II: Miljøfaktorer, IBD, genetikk Fase III (kohortestudie): Oppfølging av barn til foreldre med IBD (2014 – 2017) Artikkel I: Svangerskap og IBD Artikkel II: Insidente tilfeller av IBD og miljøfaktorer I første del av fase I har vi undersøkt betydningen av IBD hos mor og far for fortidlig fødsel. Vi fant at IBD hos far ikke påvirket fødselsutfallet til sine barn, men sykdom hos mor økte risikoen for fortidlig fødsel. Vår studie viste at risikoen for å føde fortidlig hos mødre med IBD var avhengig av vektøkning i løpet av svangerskapet. Mødre med IBD som hadde en beskjeden vektøkning under svangerskapet (< 12 kg) hadde en 3 ganger større risiko for å føde for tidlig (< 37 uker) sammenlignet med mødre med IBD som hadde en vektøkning på > 12 kg. Risikoen for prematur fødsel ved beskjeden vektøkning under svangerskapet (< 12 kg) fant vi bare hos mødrene med BMI < 25 før graviditet, ikke hos mødrene som var overvektige før graviditet (BMI > 25). Om denne risikoen for premature fødsel er avhengig om mødrene har UC eller CD, og om den er avhengig av aktivitet i sykdommen eller ikke, vil videre undersøkelser vise. FHI i Bergen sendte i januar 2013 ut invitasjonsbrev og spørreskjemaer til 737 mødre og 436 fedre som hadde bekreftet IBD i den opprinnelige MoBa undersøkelsen. I tillegg søkte vi om kobling av MoBa kohorten til NPR januar 2013, for å kunne dele mødre og fedre med IBD inn i to hovedgrupper, Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Deretter vil datafilen bli koblet opp mot adressepunkter for analyser av betydningen av vannkvalitet og luftforurensning for utvikling av Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.

Outcomes of pregnancy in IBD and environmental risk factorsMor og Barn undersøkelsen inkluderer 107 000 svangerskap med omfattende opplysninger om kosthold og andre miljøfaktoer. Målsetningen med studien er å undersøke svangerskapskomplikasjoner hos pasienter med inflammatorisk tarmsykdom (IBD)og betydningen av miljøfaktorer som kosthold, kvalitet på drikkevann og luftforurensning.Der er økende forekomst av inflammatorisk tarmsykdom (IBD), ulcerøs kolitt og Mb. Crohn, i Norge. Vi vet at både arvelige og mijømessige faktorer har betydning for utvikling og forløp av IBD. Mange studier de siste årene har pekt på betydningen av samspillet mellom tarmens mikroflora og tarmslimhinnens immunsystem hos genetisk disponerte individer. Vi vet at kostholdet og kvaliteten på drikkevann kan innvirke på dette samspillet. Insidenstoppen av IBD er sammenfallende med toppen av kvinners fertilitet. Mor og Barn undersøkelsen med 107 000 svangerskap inkluderer ca 650 mødre med IBD, der 150 av mødrene har utviklet sykdommen under svangerskapet. Kohorten med mødre og barn skal følges i 15 år med spørreskjema hvert tredje år fra morbarn gruppen. Det er nylig påbegynt utsendelse av 12 års follow-up skjemaer. Prosjektets hovedmål er å undersøke; 1: Betydningen av IBD hos mor for prematur fødsel, 2: Betydningen av miljøfaktorer som; kvaliteten av drikkevann, diet (fiber, sukker, vitamin D, fettsyrer og probiotika) og luftforurensning for prematur fødsel hos mødre med IBD. Prosjektet vil i tillegg undersøke om de samme miljømessige faktorene, diett, kvalitet av drikkevann, forurensning og prematur fødsel, har betydningfor utvikling av IBD senere i livet. IBD pasientene vil bli klassifisert etter genotype og serologiske biomarkører fordi vi vet at klassifisering har betydning for alvorlighetsgrad og forløp av sykdom. Resultatene av dette prosjektet kan få betydning for oppfølging av IBD pasienter som er gravide. Dette prosjektet ble startet opp 1/5-11 og er godkjent som en 50 % postdok.stilling frem til sluttdatoen 30/4-17. Vi har i perioden fra 1/5-11 frem til oktober 2011 søkt REK om godkjenning av prosjektet og utarbeidet spørre-, invitasjons- og samtykkeskjema til mødre og fedre i morbarn kohorten med IBD. Det ble i juni 2011 søkt godkjenning av REK, som senere er blitt søkt endret (oktober 2011) fordi styringsgruppen til mor-barn undersøkelsen ønsket at prosjektet skulle være registrert som et delprosjekt av Mor-Barn undersøkelsen. Godkjenning fra REK foreligger nå (januar 2012). Etter første møte med administrative leder for morbarn undersøkelsen i oktober 2011, ble det klart at prosjektet ikke hadde midler, i oppstartsfasen, til å finansiere uttak av biologisk materiale fra biobanken til MorBarnundersøkelsen. Senere har det også kommet frem krav om søknad til Datatilsynet (januar 2012) for kobling av morbarn-kohorten til Reseptregisteret. Vi har derfor delt prosjektet inn i 3 fremdriftsfaser. Fase I (kohortestudie): Utlevering av komplett datafil (2012 – 2014) Kobling til adressepunkter (luftkvalitet og vannkvalitet) Artikkel I: diett og IBD Artikkel II: Svangeskap og IBD Artikkel III: Vannkvalitet og IBD Artikkel IV: Luftforurensning og IBD Fase II (kasus kontrollstudie): Sammenligne biologisk materie mor med og uten IBD (2013 – 2016) Artikkel I: svangerskap og IBD (genetiske og serologiske markører som modulerende faktor) Artikkel II: Miljøfaktorer, IBD, genetikk Fase III (kohortestudie): Oppfølging av barn til foreldre med IBD (2014 – 2017). Kobling mellom mor og far med IBD til alle barna i Medisinsk fødselsregister og til Norsk pasient- og Reseptregisteret Artikkel I: Svangerskap og IBD Artikkel II: Insidente tilfeller av IBD og miljøfakatorer I et nytt møte med styringsgruppen til morbarnundersøkelsen (31/1-12) ble det uttrykt ønske om ytterligere avklaring av hovedmål og delmål til prosjektet. Denne avklaringen er nå levert som et tillegg til protokollen, og søknaden for prosjektet vil bli behandlet igjen for endelig godkjenning på styremøte til morbarnundersøkelsen 14/2-12. Vi håper å starte opp med første fase i prosjektet allerede i februar 2012. Prosjektgruppen er i gang med å søke midler til å gjennomføre fase 2. Vi vil også søke Datatilsynet om tillatelse om kobling til Reseptregisteret som er tenkt gjennomført i fase tre.