Optimal prevention of overdose deaths and opioid relapse following discharge: a multi-centre RCT

Kartlegging av helsestatus, rusmiddelbruk og motivasjon til endring blant innsatte i norske fengsler (NorMA)Målsettingen med studien er å samle oppdaterte data på helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte. Kartleggingen tar i bruk data fra to ulike kilder: selvrapporterte tverrsnittsdata innsamlet ved hjelp av spørreskjema som gir et bilde av situasjonen i 2013–14, samt nasjonale registerdata.En av hovedmålsetningene til NorMA-studien er at tverrsnittsdata skal sammenstilles med registerdata. For å kunne gjennomføre denne koblingen var hovedaktiviteten i prosjektet knyttet til å: - Søke endringsmeldinger til REK - Godkjenninger av prosjektet til PVO - Søke om data til registereiere Det eksisterer en rekke samarbeid knyttet til materialet og flere av de eksisterende samarbeid ble utviklet videre i 2020: Eline Borger Rognli (OUS): arbeider med en artikkel som har fokus på rus og psykose, med fokus på debutalder på ulike typer rusmidler og risiko for innleggelse for psykose. Synnøve Andersen, Philipp Lobmaier og Jordan Hyatt arbeider med problemstillinger knyttet til rusbruk før og under soning. Innsendte artikler/publikasjoner: Marianne Lindstad har i samarbeid med Anne Bukten og Svetlana Skurtveit skal utarbeidet en artikkel på bakgrunn av sin masteroppgave "For mye medisiner". Artikkelen ble sent inn til Norsk Epidemiologi

Kartlegging av helsestatus, rusmiddelbruk og motivasjon til endring blant innsatte i norske fengsler (NorMA)Målsettingen med studien er å samle oppdaterte data på helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte. Kartleggingen tar i bruk data fra to ulike kilder: selvrapporterte tverrsnittsdata innsamlet ved hjelp av spørreskjema som gir et bilde av situasjonen i 2013–14, samt nasjonale registerdata.Det eksisterer en rekke samarbeid knyttet til materialet og flere av de eksisterende samarbeid ble utviklet videre i 2019: Eline Borger Rognli (OUS): arbeider med en artikkel som har fokus på rus og psykose, med fokus på debutalder på ulike typer rusmidler og risiko for innleggelse for psykose. Ingrid Amalie Havnes arbeider med en artikkel knyttet til bruk av anabole steroider knyttet til innsatte i fengsel. Ingeborg Rossow (FHI) arbeider med en artikkel med fokus på kombinert alkoholbruk og narkotikabruk, opp mot overdoseproblematikk. Synnøve Andersen, Philipp Lobmaier og Jordan Hyatt arbeider med problemstillinger knyttet til rusbruk før og under soning, og behandlingsmotivasjon. Marianne Lindstad skal utarbeide en artikkel på bakgrunn av sin masteroppgave "For mye medisiner", sammen med hovedveileder Anne Bukten og bi-veileder Svetlana Skurtveit Innsendte artikler/publikasjoner: Artikkelen Drug use in prisoners: ble sendt inn til Justice and Health: Artikkelen Drug Use in prison innsendt til Justice and Health: Factors associated with drug use in prison – results from the Norwegian Offender Mental Health and Addiction (NorMA) Study; Anne Bukten, Ingunn Olea Lund, Stuart A. Kinner, Eline Borger Rognli, Ingrid Amalia Havnes, Ashley Elizabeth Muller, Marianne Riksheim Stavseth Artikkelen Hilde Pape ble sendt inn til European Addiction Research: Alcohol problems in prisoners: Subgroup variations, concurrent drug problems and treatment needs”. Hilde Pape, Ingeborg Rossow, Anne Bukten Publiserte artikler/publikasjoner: Masterstudent Marianne Lindstad leverte sin masteroppgave våren 2019 (Institutt for klinisk medisin, SERAF) med tittelen «For mye medisiner». Hovedveileder er Anne Bukten og bi-veileder er Svetlana Skurtveit Datamaterialet inngikk i et prosjekt som ble innvilget finansiering fra OsloForskning (UiO). Det ble skrevet en rapport med fokus på innsatte og pasienter i rusbehandling i Oslo. SERAF rapport nr. 4, 2019. Muller, Ashley Elizabeth; Bukten, Anne. Measuring the quality of life of incarcerated individuals. International Journal of Prisoner Health 2019 ;Volum 15.(1) s. 1-13 Vitenskapelige presentasjoner: «Innsatte trener og snuser mer i fengsel...hvis de hadde slitt med rusbruk før soning.» Ley Muller, Ingrid Amalia Havnes, Eline Borger Rognli, Anne Bukten. KRUS forskningskonferanse. 13-14 November 2019. Lillestrøm, Norway. «Alkoholproblemer blant innsatte: Forekomst, samtidige narkotikaproblemer og behandlingsbehov». Ingeborg Rossow, Hilde Pape & Anne Bukten. KRUS forskningskonferanse. 13-14 November 2019. Lillestrøm, Norge. “Factors associated with drug use in prison – results from the Norwegian Offender Mental Health and Addiction (NorMA) Study”. Anne Bukten, Ingunn Olea Lund, Stuart A. Kinner, Eline Borger, Rognli, Ingrid Amalia Havnes, Ashley Elizabeth Muller & Marianne Riksheim Stavseth. KRUS forskningskonferanse. 13-14 November 2019. Lillestrøm, Norge. “At risk of overdose upon release? A study of opioid and other substance use among prison inmates” Ingeborg Rossow, Hilde Pape & Anne Bukten. Vettreseminaret. 14-15 November 2019. Norge “Alcohol problems in prisoners: Subgroup variations, concurrent drug problems and treatment needs”. Hilde Pape, Ingeborg Rossow, Anne Bukten. Vettreseminaret. 14-15 November 2019. Norge

Kartlegging av helsestatus, rusmiddelbruk og motivasjon til endring blant innsatte i norske fengsler (NorMA)Det nære forholdet mellom rus og kriminalitet er godt dokumentert og rusmiddelbrukere er overrepresentert i fengselspopulasjoner verden over. Etter løslatelse fra fengsel faller innsatte med rusproblemer ofte raskt tilbake til rus og kriminalitet. Langvarig avholdenhet fra rusmidler under soning øker risiko for overdosedød etter løslatelse.På bakgrunn av dette gjennomfører forskere fra SERAF for tiden en nasjonal kartlegging av helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte i norske fengsel. Målsettingen med studien er å samle oppdaterte data på helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte. Kartleggingen tar i bruk data fra to ulike kilder: selvrapporterte tverrsnittsdata innsamlet ved hjelp av spørreskjema som gir et bilde av situasjonen i 2013–14, samt nasjonale registerdata. Spørreskjemaet som inngår i studien er basert på skjemaet som Einar Ødegård (SIRUS) har benyttet i 2002 i forbindelse med fengselsundersøkelser, og inneholder omtrent 100 spørsmål som er spesielt tilpasset innsatte i fengsel. Skjemaet er oversatt til en rekke språk for å kunne best mulig ivareta også utenlandske innsatte. Undersøkelsen vektlegger også alkoholbruk fordi alkohol er det rusmidlet som klart mest utbredt i befolkningen, samtidig som en høy andel av voldsforbrytelser begås i alkoholrus. Registerkoblingen gir en unik anledning til å følge opp en gruppe prospektiv over mange år som lett faller ut av ordinære forskningsopplegg. Undersøkelsen vil således bidra med viktig informasjon om forløpet til innsatte etter løslatelse fra fengsel. Ingen norske, og svært få internasjonale studier, har så langt koblet ulike nasjonale registre med selvrapporterte data fra innsatte for å undersøke forløp etter løslatelse fra fengsel. Vår studiedesign vil dermed gi muligheter til å dokumentere rusmiddelbruk og helse i en kohort av innsatte på en mer forskningsmessig solid måte enn det som er gjort tidligere i Norge og internasjonalt. Det eksisterer en rekke samarbeid knyttet til materialet: Ashley Muller (SERAF/FHI): To artikler akseptert med fokus på henholdsvis livskvalitet og trening. Artikkelen om temaet livskvalitet skal bli publisert i 2019 i International Journal of Prisoner Health. Artikkelen om trening blant innsatte har blitt publisert i The International Journal of Environmental and Public Health. Eline Borger Rognli (OUS): arbeider med en artikkel som har fokus på rus og psykose, med fokus på debutalder på ulike typer rusmidler og risiko for innleggelse for psykose. En masterstudent (rus, traume og selvmord) leverte sin masteroppgave knyttet til prosjektet i 2018. Tittelen på oppgaven er: Cannabis and psychosis. Age of onset of cannabis use and lifetime prevalence of psychotic symptoms, og ble skrevet av Maja Sandberg. Hovedveileder er Eline Borger Rognli (OUS). En masterstudent, Marianne Lindstad (rus, traume og selvmord) arbeider med problemstillinger knyttet til legemiddelbruk blant innsatte. Hovedveileder er Anne Bukten (OUS) og Svetlana Skurtveit (FHI) er bi-veileder.

Kartlegging av helsestatus, rusmiddelbruk og motivasjon til endring blant innsatte i norske fengslerDet nære forholdet mellom rusbruk og kriminalitet er godt dokumentert og rusmiddelbrukere er overrepresentert i fengselspopulasjoner verden over. Etter løslatelse fra fengsel faller innsatte med rusproblemer ofte raskt tilbake til rus og kriminalitet. Langvarig avholdenhet fra rusmidler under soning øker risiko for overdosedød etter løslatelse.På bakgrunn av dette gjennomfører forskere fra SERAF for tiden en nasjonal kartlegging av helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte i norske fengsel. Målsettingen med studien er å samle oppdaterte data på helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte. Kartleggingen tar i bruk data fra to ulike kilder: selvrapporterte tverrsnittsdata innsamlet ved hjelp av spørreskjema som gir et bilde av situasjonen i 2013–14, samt nasjonale registerdata. Spørreskjemaet som inngår i studien er basert på skjemaet som Einar Ødegård (SIRUS) har benyttet i 2002 i forbindelse med fengselsundersøkelser, og inneholder omtrent 100 spørsmål som er spesielt tilpasset innsatte i fengsel. Skjemaet er oversatt til en rekke språk for å kunne best mulig ivareta også utenlandske innsatte. Undersøkelsen vektlegger også alkoholbruk fordi alkohol er det rusmidlet som klart mest utbredt i befolkningen, samtidig som en høy andel av voldsforbrytelser begås i alkoholrus. Registerkoblingen gir en unik anledning til å følge opp en gruppe prospektiv over mange år som lett faller ut av ordinære forskningsopplegg. Undersøkelsen vil således bidra med viktig informasjon om forløpet til innsatte etter løslatelse fra fengsel. Ingen norske, og svært få internasjonale studier, har så langt koblet ulike nasjonale registre med selvrapporterte data fra innsatte for å undersøke forløp etter løslatelse fra fengsel. Vår studiedesign vil dermed gi muligheter til å dokumentere rusmiddelbruk og helse i en kohort av innsatte på en mer forskningsmessig solid måte enn det som er gjort tidligere i Norge og internasjonalt. I løpet av 2017 disputerte Eline Borger Rognli med bruk av deler av datamaterialet fra fengselskartleggingen som en del av sin doktorgrad. I denne delen av studien så hun på sammenhengen mellom amfetaminbruk og psykose blant innsatte i norske fengsel. Artikkelen ble publisert i JSAT 2017. I løpet av 2017 ble det opprettet en rekke samarbeid med bakgrunn i studien: Ashley Muller: to artikler med fokus på livskvalitet blant innsatte, Eline Borger Rognli: artikkel som har fokus på rusmiddelbruk og psykose blant innsatte. To masterstudenter (rus, traume og selvmord) ble i løpet av 2017 tilknyttet prosjektet. Hovedveiledere for disse er Anne Bukten (OUS) og Eline Borger Rognli (OUS).

Kartlegging av helsestatus, rusmiddelbruk og motivasjon til endring blant innsatte i norske fengslerDet nære forholdet mellom rusbruk og kriminalitet er godt dokumentert og rusmiddelbrukere er overrepresentert i fengselspopulasjoner verden over. Etter løslatelse fra fengsel faller innsatte med rusproblemer ofte raskt tilbake til rus og kriminalitet. Langvarig avholdenhet fra rusmidler under soning øker risiko for overdosedød etter løslatelse.På bakgrunn av dette gjennomfører forskere fra SERAF for tiden en nasjonal kartlegging av helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte i norske fengsel. Målsettingen med studien er å samle oppdaterte data på helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte. Kartleggingen tar i bruk data fra to ulike kilder: selvrapporterte tverrsnittsdata innsamlet ved hjelp av spørreskjema som gir et bilde av situasjonen i 2013–14, samt nasjonale registerdata. Spørreskjemaet som inngår i studien er basert på skjemaet som Einar Ødegård (SIRUS) har benyttet i 2002 i forbindelse med fengselsundersøkelser, og inneholder omtrent 100 spørsmål som er spesielt tilpasset innsatte i fengsel. Skjemaet er oversatt til en rekke språk for å kunne best mulig ivareta også utenlandske innsatte. Undersøkelsen vektlegger også alkoholbruk fordi alkohol er det rusmidlet som klart mest utbredt i befolkningen, samtidig som en høy andel av voldsforbrytelser begås i alkoholrus. Registerkoblingen gir en unik anledning til å følge opp en gruppe prospektiv over mange år som lett faller ut av ordinære forskningsopplegg. Undersøkelsen vil således bidra med viktig informasjon om forløpet til innsatte etter løslatelse fra fengsel. Ingen norske, og svært få internasjonale studier, har så langt koblet ulike nasjonale registre med selvrapporterte data fra innsatte for å undersøke forløp etter løslatelse fra fengsel. Vår studiedesign vil dermed gi muligheter til å dokumentere rusmiddelbruk og helse i en kohort av innsatte på en mer forskningsmessig solid måte enn det som er gjort tidligere i Norge og internasjonalt. I løpet av 2016 har Eline Borger Rognli har brukt datamaterialet fra fengselskartleggingen som en del av sin doktorgrad, der hun har sett på sammenhengen mellom amfetaminbruk og psykose blant innsatte i norske fengsel. Artikkelen ble antatt i JSAT 2016. I august 2016 publiserte prosjektgruppen en norsk rapport som gir en deskriptiv beskrivelse av datamaterialet. Det er også tiltenkt en rekke samarbeid med bakgrunn i studien, blant annet med Knut Boe Kielland (studie med fokus på hepatitt i fengsel), Ashley Muller (studie med fokus på livskvalitet blant innsatte) og Ingrid Amalie Havnes (studie med fokus på bruk av anabole steroider blant innsatte).

Kartlegging av helsestatus, rusmiddelbruk og motivasjon til endring blant innsatte i norske fengslerDet nære forholdet mellom rusbruk og kriminalitet er godt dokumentert og rusmiddelbrukere er overrepresentert i fengselspopulasjoner verden over. Etter løslatelse fra fengsel faller innsatte med rusproblemer ofte raskt tilbake til rus og kriminalitet. Langvarig avholdenhet fra rusmidler under soning øker risiko for overdosedød etter løslatelse.På bakgrunn av dette gjennomfører forskere fra SERAF for tiden en nasjonal kartlegging av helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte i norske fengsel. Målsettingen med studien er å samle oppdaterte data på helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte. Kartleggingen tar i bruk data fra to ulike kilder: selvrapporterte tverrsnittsdata innsamlet ved hjelp av spørreskjema som gir et bilde av situasjonen i 2013–14, samt nasjonale registerdata. Spørreskjemaet som inngår i studien er basert på skjemaet som Einar Ødegård (SIRUS) har benyttet i 2002 i forbindelse med fengselsundersøkelser, og inneholder omtrent 100 spørsmål som er spesielt tilpasset innsatte i fengsel. Skjemaet er oversatt til en rekke språk for å kunne best mulig ivareta også utenlandske innsatte. Undersøkelsen vektlegger også alkoholbruk fordi alkohol er det rusmidlet som klart mest utbredt i befolkningen, samtidig som en høy andel av voldsforbrytelser begås i alkoholrus. Registerkoblingen gir en unik anledning til å følge opp en gruppe prospektiv over mange år som lett faller ut av ordinære forskningsopplegg. Undersøkelsen vil således bidra med viktig informasjon om forløpet til innsatte etter løslatelse fra fengsel. Ingen norske, og svært få internasjonale studier, har så langt koblet ulike nasjonale registre med selvrapporterte data fra innsatte for å undersøke forløp etter løslatelse fra fengsel. Vår studiedesign vil dermed gi muligheter til å dokumentere rusmiddelbruk og helse i en kohort av innsatte på en mer forskningsmessig solid måte enn det som er gjort tidligere i Norge og internasjonalt. I løpet av 2015 ble datamaterialet bearbeidet og klargjort for analyser. Prosjektgruppen arbeidet våren 2015 med en artikkel som gir en detaljert beskrivelse av prosjektet i sin helhet med spesielt fokus på det metodologiske aspektet ved studien. Denne artikkelen ble antatt i tidsskriftet Substance Abuse: Research and Treatment, sommeren 2015. Mastergradstudent Eva-Linn Lillhei (UiO) brukte data fra studien for å undersøke bruk av syntetiske cannabinoider blant innsatte i fengsel. Masteroppgaven ble levert høsten 2015 og forsvart muntlig januar 2016. Eline Borger Rognli har brukt datamaterialet fra fengselskartleggingen som en del av sin doktorgrad, der hun har sett på sammenhengen mellom amfetaminbruk og psykose blant innsatte i norske fengsel. Artikkelen ble sendt til tidsskriftet Schizophrenia Research i februar 2016. Prosjektgruppen arbeider fortløpende med å utarbeide en norsk rapport som skal gi en deskriptiv beskrivelse av datamaterialet. Videre er det også planlagt å skrive vitenskapelige artikler på materialet i løpet av 2016.

Kartlegging av helsestatus, rusmiddelbruk og motivasjon til endring blant innsatte i norske fengslerDet nære forholdet mellom rusbruk og kriminalitet er godt dokumentert og rusmiddelbrukere er overrepresentert i fengselspopulasjoner verden over. Etter løslatelse fra fengsel faller innsatte med rusproblemer ofte raskt tilbake til rus og kriminalitet. Langvarig avholdenhet fra rusmidler under soning øker risiko for overdosedød etter løslatelse.På bakgrunn av dette gjennomfører forskere fra SERAF for tiden en nasjonal kartlegging av helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte i norske fengsel. Målsettingen med studien er å samle oppdaterte data på helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte. Kartleggingen tar i bruk data fra to ulike kilder: selvrapporterte tverrsnittsdata innsamlet ved hjelp av spørreskjema som gir et bilde av situasjonen i 2013–14, samt nasjonale registerdata. Spørreskjemaet som inngår i studien er basert på skjemaet som Einar Ødegård (SIRUS) har benyttet i 2002 i forbindelse med fengselsundersøkelser, og inneholder omtrent 100 spørsmål som er spesielt tilpasset innsatte i fengsel. Skjemaet er oversatt til en rekke språk for å kunne best mulig ivareta også utenlandske innsatte. Undersøkelsen vektlegger også alkoholbruk fordi alkohol er det rusmidlet som klart mest utbredt i befolkningen, samtidig som en høy andel av voldsforbrytelser begås i alkoholrus. Registerkoblingen gir en unik anledning til å følge opp en gruppe prospektiv over mange år som lett faller ut av ordinære forskningsopplegg. Undersøkelsen vil således bidra med viktig informasjon om forløpet til innsatte etter løslatelse fra fengsel. Ingen norske, og svært få internasjonale studier, har så langt koblet ulike nasjonale registre med selvrapporterte data fra innsatte for å undersøke forløp etter løslatelse fra fengsel. Vår studiedesign vil dermed gi muligheter til å dokumentere rusmiddelbruk og helse i en kohort av innsatte på en mer forskningsmessig solid måte enn det som er gjort tidligere i Norge og internasjonalt. I løpet av 2014 ble datainnsamlingen ferdigstilt ved at phd-stipendiat Eline Borger Rognli ble involvert i prosjektet. Innhentede data er ferdig scannet og bearbeides nå for analyser. Det er tiltenkt en rekke publikasjoner i norske og internasjonale fagtidsskrifter basert på det innsamlede materialet. Eline Borger Rognli skal bruke datamateriale fra fengselskartleggingen som en del av sin doktorgrad, der hun skal se på sammenhengen mellom amfetaminbruk og psykose blant innsatte i norske fengsel. Mastergradstudent Eva-Linn Lillhei (UiO) også er involvert i prosjektet, da hun skal bruke data fra studien for å undersøke bruk av syntetiske cannabinoider blant innsatte i fengsel. Utover dette arbeider prosjektgruppen for tiden med å skrive en artikkel som har til hensikt gi en detaljert beskrivelse av prosjektet i sin helhet med spesielt fokus på det metodologiske aspektet ved studien. Denne artikkelen er planlagt publisert i tidsskriftet Substance Abuse: Research and Treatment i løpet av juni 2015.

Kartlegging av helsestatus, rusmiddelbruk og motivasjon til endring blant innsatte i norske fengslerDet nære forholdet mellom rusbruk og kriminalitet er godt dokumentert og rusmiddelbrukere er overrepresentert i fengselspopulasjoner verden over. Etter løslatelse fra fengsel faller innsatte med rusproblemer ofte raskt tilbake til rus og kriminalitet. Langvarig avholdenhet fra rusmidler under soning øker risiko for overdosedød etter løslatelse.På bakgrunn av dette gjennomfører forskere fra SERAF for tiden en nasjonal kartlegging av helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte i norske fengsel. Målsettingen med studien er å samle oppdaterte data på helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte. Kartleggingen tar i bruk data fra to ulike kilder: selvrapporterte tverrsnittsdata innsamlet ved hjelp av spørreskjema som gir et bilde av situasjonen i 2013–14, samt nasjonale registerdata. Spørreskjemaet som inngår i studien er basert på skjemaet som Einar Ødegård (SIRUS) har benyttet i 2002 i forbindelse med fengselsundersøkelser, og inneholder omtrent 100 spørsmål som er spesielt tilpasset innsatte i fengsel. Skjemaet er oversatt til en rekke språk for å kunne best mulig ivareta også utenlandske innsatte. Undersøkelsen vektlegger spesielt alkoholbruk fordi alkohol er det rusmidlet som klart mest utbredt i befolkningen, samtidig som en høy andel av voldsforbrytelser begås i alkoholrus. Registerkoblingen gir en unik anledning til å følge opp en gruppe prospektiv over mange år som lett faller ut av ordinære forskningsopplegg. Undersøkelsen vil således bidra med viktig informasjon om forløpet til innsatte etter løslatelse fra fengsel. Ingen norske, og svært få internasjonale studier, har så langt koblet ulike nasjonale registre med selvrapporterte data fra innsatte for å undersøke forløp etter løslatelse fra fengsel. Vår studiedesign vil dermed gi muligheter til å dokumentere rusmiddelbruk og helse i en kohort av innsatte på en mer forskningsmessig solid måte enn det som er gjort tidligere i Norge og internasjonalt. Etter at prosjektet ble godkjent av regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning, NSD og Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet brukte vi året 2013 til datainnsamling. Postdoc-stipendiat Anne Bukten har besøkt omtrent 90 % av alle fengsler i Norge (med ca. 3500 innsatte) og datainnsamlingen nærmer seg avslutningen. En mer inngående beskrivelse av kartleggingen er beskrevet i Rus & Samfunn 06/2013, sider 26-8. Innhentete data vil nå bearbeides for publisering i internasjonale fagtidsskrifter.

Kartlegging av helsestatus, rusmiddelbruk og motivasjon blant innsatte i norskeDet nære forholdet mellom rusmiddelbruk og kriminalitet godt dokumentert og rusmiddelbrukere er overrepresentert i fengselspopulasjoner verden over. Etter løslatelse fra fengsel faller innsatte med rusproblemer ofte raskt tilbake til mer rus og kriminalitet, og er i særskilt høy risiko for overdosedød de første ukene etter løslatelse.Målsetningen med denne studien er å kartlegge helsetilstand, alkohol- og narkotikabruk og behandlingsmotivasjon blant innsatte i norske fengsel. Studien skal ta i bruk data fra to ulike kilder: selvrapporterte tverrsnittsdata og nasjonale registerdata. Innsatte som samtykker for deltakelse i studien vil bli fulgt opp retrospektivt og prospektivt med data hentet fra nasjonale register med mål på dødelighet, kriminalitet, reseptbelagte legemiddel og behandlingsstatus. I tillegg til å gi oppdaterte opplysninger om helse og rusmiddelbruk blant innsatte i norske fengsel vil undersøkelsen også bli i stand til å gi viktig informasjon om forløpet til ulike grupper innsatte etter løslatelse. Den første delen av prosjektperioden har blitt brukt til å utarbeide spørreskjema, samtykkeerklæring og til å søke om tillatelser for gjennomføring av prosjektet. Prosjektet er nå godkjent av regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskning, NSD og Kriminalomsorgsavdelingen i Justis-og beredskapsdepartementet. Alle prosjekter som omfatter innsatte må godkjennes på regionalt nivå i kriminalomsorgen, og prosjektet er godkjent av region øst, nordøst, sør, sørvest, nord og vest. Det er besluttet at spørreskjema skal oversettes til engelsk, tysk, russisk og fransk og det er gjort avtale med Ganesa for oversettelse. Spørreskjema skal også scannes inn i elektronisk form og Readsoft programvare er testet for bruk av scanning av skjema. Prosjektgruppen har presentert prosjektet for kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS), Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF), Kompetansesenteret for sikkerhets-fengsels-og rettspsykiatri, samt fagansvarlige ved Oslo fengsel. Det er også skrevet en nyhetssak om prosjektet som er godkjent for publisering og kommer på trykk i magasinet ”Aktuelt for kriminalomsorgen” i løpet av mars. Det er gjort avtale med Oslo fengsel for utføring av pilottest av studien 12.02.2013 og for fortløpende datainnsamling etter at pilotundersøkelsen er ferdig evaluert.

Framdrift 2011 for rusforskningsprosjekt i kriminalomsorgenDette prosjektet fikk høsten 2010 innvilget midler til 50% PostDoc for Philipp Lobmaier (OUS) over 4 år med oppstart 01.01.2011. Uventede hendelser har gjort at vi etter konferering med Helse Sør-Øst besluttet å søke midlene omdisponert og å utsette prosjektoppstart til 15.2.2012.Den søkte studien var en randomisert sammenligning av to behandlinger for å forebygge tilbakefall og overdose hos heroinbrukere etter utskriving fra kriminalomsorgen eller behandlingsinstitusjon. To uventede hendelser ga bakgrunn for at stillingen ble søkt omgjort: 1) Som første rusmiddelprosjekt fikk studien høsten 2010 innvilget en basisbevilgning fra Norges Forskningsråd, program for Klinisk Forskning. Philipp Lobmaier fikk også midler til en annen studie fra Extrastiftelsen og tok imot disse i samråd med klinikkledelsen. Behandlingsstudien drives imidlertid videre av forskningsgruppen ledet av Lars Tanum, og Lobmaier inngår som en del av gruppen men nå uten formell stilling i studien. 2) Den uventede bortgangen til forsker Einar Ødegård ved Statens Institutt for Rusmiddelforskning (SIRUS) i oktober 2010. Ødegård skulle gjennomføre en nasjonal survey om rusbruk i norske fengsler da det mangler oppdaterte data på dette per i dag. Et sentralt moment for oss var samarbeid om rekruttering av opiatavhengige i norske fengsler. Dødeligheten blant nylig løslatte opiatavhengige er forhøyet, samtidig som rekruttering i fengsler ofte er vanskelig og tidkrevende. Opplysninger om behandlingsstudien skulle inkluderes i surveyen, slik at potensielle deltagere enkelt kunne få informasjon om behandlingsstudien og ta kontakt med oss. Vårt forslag om omdisponering av innvilgede midler til 50% PostDoc ble tilrådet av HSØ. Ansettelsesprosess til ny kandidat med sammenlignbar kompetanse er igangsatt og vi vil kunne videreføre arbeidet med en surveyundersøkelse av rusbruk i norske fengsler som skissert ovenfor i løpet av 2012. Ved å fortsatt inkludere informasjon om behandlingsstudien til relevante innsatte vil surveyen spille en viktig rolle i rekrutteringen slik som forutsatt i den opprinnelige prosjektbeskrivelsen.