Stipendet ble brukt til å ferdiggjøre doktorgradsstudiene for Olga Th. Ousdal. Patologiske forandringer i amygdalas anatomi og funksjon forekommer ved en rekke hjernelidelser. Likevel er den eksakte funksjonen til dette hjerneområdet fremdeles omdiskutert, og hvilke biologiske mekanismer som forårsaker individuelle forskjeller er ukjent. Formålet med prosjektet var å kartlegge amygdalas funksjon og kilder til variasjon ved å kombinere funksjonell MRI med genetiske analyser.
PhDgraden består av 3 artikler, alle basert på fMRI med fokus på amygdalas funksjon. To av studiene testet ut nye stimuleringsparadigmer for å kartlegge hvilke funksjoner amygdala er involvert i. Den tredje studien kombinerte genetiske analyser med standard amygdala aktivering for å kartlegge genetiske varianter som er assosiert med amygdala funksjon.
Resultat i artikkel I og II støtter teorien om at amygdala er essensiell for å bedømme relevansen av omgivende stimuli og hendelser, ikke kun emosjonelle. I artikkel I varierte amygdala fMRI aktiviteten ved visuell stimulering med tall og bokstaver som følge av instruert relevans til disse symbolene. Funnene ble replikert og videreført i artikkel II. I artikkel III viste kombinerte analyse av helgenom data og amygdala fMRI en assosiasjon mellom en genvariant som kontrollerer produksjonen av monoaminer og variasjon i amygdalas aktivitet. Artikkel I er publisert, II akseptert, og III under vurdering. Doktorgraden planlegges innlevert i starten av 2012.
Kunnskap om amygdalas funksjon og kilder til individuell variasjon i funksjon er helt essensiell for å forstå konsekvensene av patologiske endringer i dette hjerneområdet. Denne kunnskapen vil kunne danne grunnlag for mer målrettet farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling av en rekke nevropsykiatriske lidelser. Patologiske endringer i amygdala kan forstyrre evnen til å ilegge stimuli og hendelser rett relevans, og derav påvirke pasientens fungering. Nylig ble det publisert funn som indikerer at pasienter med selektive amygdala lesjoner kan kompensere sine vansker ved å bruke alternative områder i prefrontal og parietal lappene. Det er derfor viktig at klinikere som jobber med slike pasientgrupper forsøker å kartlegge evt. endringer i bedømmelse av relevans og motivasjon, og stimulerer til bruk av alternative hjerneområder for å kompensere disse vanskene.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT