Vitamin D and type 2 diabetes - a randomized controlled trial
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2011107
- Ansvarlig person
- Kåre I Birkeland
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Ekstraordinære driftsmidler
- Helsekategori
- Metabolic and Endocrine
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Type 2 diabetes er en av våre store kroniske folkesykdommer, og forekomsten antas å være økende. Sykdommen kjennetegnes av forhøyet blodsukker blant annet på grunn av nedsatt insulinfølsomhet og utilstrekkelig insulinproduksjon fra bukspyttkjertlen. Det foregår intens leting etter ny og effektiv behandling.
Personer med type 2 diabetes har ofte har lave nivåer av vitamin D i blodet. Vitamin D mangel er vanlig i Norge, og da særlig blant ikke-vestlige befolkningsgrupper. De siste årene har det kommet en rekke observasjonsstudier som viser en sammenheng mellom lavt vitamin D nivå og overvekt, metabolsk syndrom og type 2 diabetes, men gode randomiserte undersøkelser som kan påvise en mulig årsakssammenheng mangler.
Vi har studert effekten av høy dose vitamin D behandling i en 6 måneders dobbelt-blind, placebo kontrollert randomisert, klinisk intervensjonsstudie av vitamin D behandling versus placebo hos personer med type 2 diabetes og samtidig lavt vitamin D nivå. 61 menn og kvinner over 18 år, av nordisk og sørasiatisk opprinnelse deltok i studien. Hovedmålet med studien var å vurdere effekten av vitamin D sammenlignet med placebo på insulinfølsomhet målt ved gullstandardmetoden euglykemisk clamp med isotopmarkør (som justerer for leverens egenproduksjon av glukose) og samtidig indirekte kalorimetri for måling av hvilemetabolismen. I tillegg undersøkte vi effekten av intervensjon på betacellefunksjon målt som første fase insulinsekresjon under en intravenøs glukosebelastningstest. Det ble også gjort undersøkelser av karelastisitet, arterial stiffness og pulsbølgehastighet. Det var ingen bedring av insulinfølsomhet, insulinsekresjon eller langtidsblodsukker (HbA1c) etter intervensjon med høy-dose vitamin D. Karelastisitet målt som reactive hyperemia index ble signifikant bedre etter vitamin D behandling. Resultatene er under bearbeidelse for publisering.
Studien kunne ikke bekrefte en positive effekt av vitamin D behandling ved type 2 diabetes, og dette er ikke grunnlag for å anbefale vitamin D tilskudd personer med type 2 diabetes.
Type 2 diabetes er en av våre store kroniske folkesykdommer, og forekomsten antas å være økende. Sykdommen kjennetegnes av forhøyet blodsukker blant annet på grunn av nedsatt insulinfølsomhet og utilstrekkelig insulinproduksjon fra bukspyttkjertlen. Det foregår intens leting etter ny og effektiv behandling.Det er kjent at personer med type 2 diabetes ofte har lave nivåer av vitamin D i blodet. Vitamin D mangel er vanlig i Norge, og da særlig blant ikke-vestlige befolkningsgrupper. De siste årene har det kommet en rekke observasjonsstudier som viser en sammenheng mellom lavt vitamin D nivå og overvekt, metabolsk syndrom og type 2 diabetes, men gode randomiserte undersøkelser som kan påvise en mulig årsakssammenheng mangler. Vi ønsker å vurdere effekten av høy dose vitamin D behandling i en 6 måneders dobbelt-blind, placebo kontrollert randomisert, klinisk intervensjonsstudie av vitamin D behandling versus placebo hos 60 personer med type 2 diabetes og samtidig lavt vitamin D nivå. Menn og kvinner av nordisk og sørasiatisk opprinnelse over 18 kunne delta i studien.
Hovedmålet med studien er å vurdere effekten av vitamin D versus placebo på insulinfølsomhet målt ved gullstandardmetoden euglykemisk clamp med isotopmarkør (som justerer for leverens egenproduksjon av glukose) og samtidig indirekte kalorimetri for måling av hvilemetabolismen. I tillegg undersøker vi effekten av intervensjon på betacellefunksjon målt som første fase insulinsekresjon under en intravenøs glukosebelastningstest. Det gjøres også undersøkelser av karelastisitet, arterial stiffness og pulsbølgehastighet.
De ekstraordinære driftsmidlene fra Helse SørØst ble benyttet til lønn av studiesykepleier i 50 % stilling, innkjøp av -80 °C fryseboks og analysekostnader.
Vår nåværende viten om vitamin D og type 2 diabetes stammer hovedsakelig fra observasjonsstudier/ befolkningsstudier, og det er gjort svært få intervensjonsstudier hvor man har undersøkt effekten av å tilføre vitamin D. De studiene som til nå er offentliggjort har vært av kort varighet, med få deltakere og med lave doser vitamin D slik at det ikke klarlagt om vitamin D behandling har effekt eller ikke. Dersom vitamin D skulle ha en positiv effekt ved type 2 diabetes, vil det åpne for en rimelig, enkel og lett tilgjengelig behandlingsform av en våre store folkesykdommer.
Vitamin D mangel er vanlig ved type 2 diabetes. Kan vitamin D tilskudd være et nytt, effektivt behandlingsalternativ?Type 2 diabetes er en av våre store kroniske folkesykdommer, og forekomsten antas å være økende. Sykdommen kjennetegnes av forhøyet blodsukker blant annet på grunn av nedsatt insulinfølsomhet og utilstrekkelig insulinproduksjon fra bukspyttkjertlen. Det foregår intens leting etter ny og effektiv behandling. Det er kjent at personer med type 2 diabetes ofte har lave nivåer av vitamin D i blodet. Vitamin D mangel er vanlig i Norge, og da særlig blant ikke-vestlige befolkningsgrupper. De siste årene har det kommet en rekke observasjonsstudier som viser en sammenheng mellom lavt vitamin D nivå og overvekt, metabolsk syndrom og type 2 diabetes, men gode randomiserte undersøkelser som kan påvise en mulig årsakssammenheng mangler. Vi ønsker å vurdere effekten av høy dose vitamin D behandling i en 6 måneders dobbelt-blind, placebo kontrollert randomisert, klinisk intervensjonsstudie av vitamin D behandling versus placebo hos personer med type 2 diabetes og samtidig lavt vitamin D nivå. Menn og kvinner av nordisk og sørasiatisk opprinnelse over 18 kunne delta i studien. Inkludering av 60 forsøkspersoner ble avsluttet i 2011 og oppfølging med avsluttende undersøkelser pågår første halvår 2012. Analyser og endelig rapportering kommer i 2012-2013.
Hovedmålet med studien er å vurdere effekten av vitamin D versus placebo på insulinfølsomhet målt ved gullstandardmetoden euglykemisk clamp med isotopmarkør (som justerer for leverens egenproduksjon av glukose) og samtidig indirekte kalorimetri for måling av hvilemetabolismen. I tillegg undersøker vi effekten av intervensjon på betacellefunksjon målt som første fase insulinsekresjon under en intravenøs glukosebelastningstest. Det gjøres også undersøkelser av karelastisitet, arterial stiffness og pulsbølgehastighet.
De ekstraordinære driftsmidlene fra Helse SørØst for 2011 ble benyttet til lønn av studiesykepleier i 50 % stilling, innkjøp av -80 °C fryseboks og analysekostnader.
Vår nåværende viten om vitamin D og type 2 diabetes stammer hovedsakelig fra observasjonsstudier/ befolkningsstudier, og det er gjort svært få intervensjonsstudier hvor man har undersøkt effekten av å tilføre vitamin D. De studiene som til nå er offentliggjort har vært av kort varighet, med få deltakere og med lave doser vitamin D slik at det ikke klarlagt om vitamin D behandling har effekt eller ikke. Dersom vitamin D skulle ha en positiv effekt ved type 2 diabetes, vil det åpne for en rimelig, enkel og lett tilgjenglig behandlingsform av en våre store folkesykdommer.
Doktorgrader
Cecilie Wium
Clinical and Pathophysiological Aspects of Type 2 Diabetes In South Asian Immigrants to Norway
- Disputert:
- juni 2014
- Hovedveileder:
- Kåre I. Birkeland
Deltagere
- Cecilie Wium Prosjektdeltaker
- Hanne Løvdal Gulseth Prosjektdeltaker
- Erik Fink Eriksen Prosjektdeltaker
- Kåre I. Birkeland Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport