eRapport

Kort- og lang-tids psykodynamisk gruppepsykoterapi

Prosjekt
Prosjektnummer
2011108
Ansvarlig person
Steinar Lorentzen
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation
Rapporter
2017 - sluttrapport
Endring i interpersonlige problemer, symptomer og selvbilde under og etter kort- og langtids psykodynamisk gruppeterapi. Denne studien er den første som er designet for å gi kunnskap om betydningen av behandlingstidens lengde i psykodynamisk gruppeterapi. Studien vil bidra med økt kunnskap om effekten av psykodynamisk gruppeterapi på interpersonlige problemer, symptomer og selvbildet for en klinikk-nær, heterogen pasientgruppe. Dette prosjektet er et doktorgradsarbeid som inngår i studien «Kort- og lang-tids analytisk gruppepsykoterapi (Short- and Long-term Group Analytic psychotherapy” (SALT-GAP), ledet og veiledet av dr.med, emeritus Steinar Lorentzen ved Universitetet i Oslo. Det er en randomisert kontrollert studie der effekten av kort- og langtids gruppeterapi blir sammenlignet. Problemstillingen til studien er hvilken betydning behandlingstidens lengde spiller for endringen pasientene oppnår, ved å sammenligne psykodynamisk gruppeterapi av forskjellig varighet (6 eller 24 måneder). Hovedfokus for dette doktorgradsarbeidet er å undersøke endring av problemer i relasjoner (interpersonlige problemer; IIP-C), symptomtrykk (symptomer; SCL-90) og selvbilde (SASB-introject). 167 polikliniske pasienter med angst- og affektive lidelser og/eller milde personlighetsforstyrrelse ble randomisert til korttids- eller langtidsbehandling, henholdsvis 20 (6 måneder) eller 80 (24 måneder) ukentlige gruppesesjoner à 90 minutter. Begge terapiene var manualisert. Evaluering skjedde ved intervju (inklusive diagnostiske intervju med MINI, SCID II og GAF) før behandlingsstart og tre år etter avsluttet terapi. Selvutfyllende spørreskjema, om blant annet symptomer og interpersonlige problemer, skåres før, under og etter terapi, totalt 7 måletidspunkt fra start til 84 måneder. Ved 3 års oppfølging deltok 90 % av pasientene på intervju, og ved 7 års oppfølgingen svarte 73 % av pasientene på selvutfyllende skjema (SCL-90 og IIP-C). Ved 3 års evalueringen har vi vist at for den typiske pasienten er endringen i symptomer, interpersonlige problemer og psykososial fungering like stor i kort- og langtidsterapi. For pasienter med en personlighetsforstyrrelse er endringen større i langtidsterapi over de 3 årene, mens for de pasientene uten personlighetsforstyrrelse er endringen like stor i de to terapiene. Doktorgradsarbeidet vil bestå av 3 artikler: -Artikkel 1 undersøker om endringen i de ulike interpersonlige problemene (subskalaene på IIP) er forskjellig i kort- og langstidsterapi frem til 3 års evalueringen. Vi fant at problemer innen "kald" og "sosialt unnvikende" endrer seg tidligere i forløpet (iløpet av de første 6 månedene) i korttidsterapi enn i langtidsterapi , men ved 3 års oppfølging er endringen ikke signifikant forskjellig mellom kort- og langtidsterapi for noen av subskalaene. Dette betyr at pasienter har like stor nytte av kort- og langtidsterapi, men de kan få raskere hjelp innen noen områder i korttidsterapi. -Artikkel 2 undersøker endring i selvbilde undersøkt med SASB fra start av terapi frem til 3 års evalueringen. Denne viser pasientene endrer seg mer i langtidsterapien på områdene selv-bebreidelse (self-blame), selv-angrep (self-attack), og selv-forsømmelse (self-neglect). Dette betyr at pasienter som har problemer innen disse områdene kan ha større nytte av å gå i en langtidsterapi. -Artikkel 3 bruker data fra 7 års oppfølgingsundersøkelsen som ble avsluttet i 2014. Her undersøkes betydningen av å ha en personlighetsforstyrrelse for terapieffekten på lang sikt. Resultatene indikerer at det å ha en personlighetsforstyrrelse er en moderator for terapieffekten. Pasienter med en personlighetsforstyrrelse endrer seg mer etter langtidsterapi enn korttidsterapi sammenlignet med de uten en personlighetsforstyrrelse. This study indicate that outpatients with mixed diagnoses can improve in both short-term and long-term group analytic psychotherapy achieving a better relationship to themselves and to others, in addition to a reduction in symptom distress. There are no differences between short-term and long-term therapy in the improvement in the interpersonal areas cold, socially avoidant, nonassertive, exploitable, and overly-nurturant over the first 3 years for the typical patient in the sample. However, our findings indicate that patients in short-term group therapy change faster on interpersonal problems, cold and socially avoidant (during the first 6 months). In regard to change in patient’s relationship to themselves studied over 3 years, patients in long-term therapy are likely to improve more concerning negative attitudes towards themselves compared to patients in the short-term therapy. The difference found in larger improvement in long-term therapy on Affiliation is mainly due to a larger improvement in the hostile cluster scores self-blame, self-attack, and self-neglect. Patients changed significantly in both therapies on the Autonomy scores, but there is no difference between the two formats. Thus, improvement in self-directed Affiliation may need longer time in treatment, especially if it is due to more serious self-neglect and harsh, punitive self-attack/self-blame attitudes. Patients with personality disorder (PD) showed significantly greater improvement in both symptoms and interpersonal problems up to 7 years after long-term group analytic therapy compared to short-term therapy. There also is a marked delayed effect after therapy for patients in the long-term format, while the change is sustained after short-term therapy, for PD patients. Patients with PDs can be informed that the effects obtained during short-term therapy are smaller, but that they may be sustained after several years, and that the improvement obtained during the long-term therapy, most probably will continue after end of therapy, at least up to five years after the end of the therapy. The gains obtained by the PD patients several years after termination strongly suggest that the group experience has promoted structural changes in these patients. Thus, the longer duration may give room for more corrective emotional responses, and also enable the group and all participants to give more feedback and time to work through conflicts both in and outside of the group. The significantly greater effect for patients with PD after long-term therapy, compared to short-term therapy is mainly accounted for by development of greater autonomy and less self-sacrificing as a result of the long group involvement. Moreover, patients without PD seem to have no further improvement in either interpersonal problems or symptoms after the first 6 months in either treatment format. Further, the findings indicate that many patients without PD are sufficiently helped by short-term group therapy. These results suggest that short-term therapy may have some advantages because of its shorter duration, and because it is more economical. Thus, long-term therapy may not be necessary for all patients to achieve either symptom relief or better interpersonal functioning. However, patients with PD will profit considerably more from long-term therapy, and will also have possibility for a delayed change over several years after the long-term therapy has ended.
2016
Denne studien er den første som er designet for å gi kunnskap om betydningen av behandlingstidens lengde i psykodynamisk gruppeterapi. Studien vil bidra med økt kunnskap om effekten av psykodynamisk gruppeterapi på interpersonlige problemer, symptomer og selvbildet for en klinikk-nær, heterogen pasientgruppe.Dette prosjektet er et doktorgradsarbeid som inngår i studien «Kort- og lang-tids psykodynamisk gruppepsykoterapi (Short- and long-term psychodynamic group psychotherapy-SALT-PGP)», ledet og veiledet av dr.med, emeritus Steinar Lorentzen ved Universitetet i Oslo. Det er en randomisert kontrollert studie der effekten av kort- og langtids gruppeterapi blir sammenlignet. Problemstillingen til studien er hvilken betydning behandlingstidens lengde spiller for endringen pasientene oppnår, ved å sammenligne psykodynamisk gruppeterapi av forskjellig varighet (6 eller 24 måneder). Hovedfokus for dette doktorgradsarbeidet er å undersøke endring av problemer i relasjoner (interpersonlige problemer; IIP-C), symptomtrykk (symptomer; SCL-90) og selvbilde (SASB-introject). 167 polikliniske pasienter med angst- og affektive lidelser og/eller milde personlighetsforstyrrelse ble randomisert til korttids- eller langtidsbehandling, henholdsvis 20 (6 måneder) eller 80 (24 måneder) ukentlige gruppesesjoner à 90 minutter. Begge terapiene var manualisert. Evaluering skjedde ved intervju (inklusive diagnostiske intervju med MINI, SCID II og GAF) før behandlingsstart og tre år etter avsluttet terapi. Selvutfyllende spørreskjema, om blant annet symptomer og interpersonlige problemer, skåres før, under og etter terapi, totalt 7 måletidspunkt fra start til 84 måneder. Ved 3 års oppfølging deltok 90 % av pasientene på intervju, og ved 7 års oppfølgingen svarte 73 % av pasientene på selvutfyllende skjema (SCL-90 og IIP-C). Ved 3 års evalueringen har vi vist at for den typiske pasienten er endringen i symptomer, interpersonlige problemer og psykososial fungering like stor i kort- og langtidsterapi. For pasienter med en personlighetsforstyrrelse er endringen større i langtidsterapi over de 3 årene, mens for de pasientene uten personlighetsforstyrrelse er endringen like stor i de to terapiene. Doktorgradsarbeidet vil bestå av 3 artikler: Artikkel 1 undersøker om endringen i de ulike interpersonlige problemene (subskalaene på IIP) er forskjellig i kort- og langstidsterapi frem til 3 års evalueringen. Vi fant at problemer innen "kald" og "sosialt unnvikende" endrer seg tidligere i forløpet (iløpet av de første 6 månedene) i korttidsterapi enn i langtidsterapi , men ved 3 års oppfølging er endringen ikke signifikant forskjellig mellom kort- og langtidsterapi for noen av subskalaene. Dette betyr at pasienter har like stor nytte av kort- og langtidsterapi, men de kan få raskere hjelp innen noen områder i korttidsterapi. Artikkel 2 undersøker endring i selvbilde undersøkt med SASB fra start av terapi frem til 3 års evalueringen. Denne viser pasientene endrer seg mer i langtidsterapien på områdene selv-bebreidelse (self-blame), selv-angrep (self-attack), og selv-forsømmelse (self-neglect). Dette betyr at pasienter som har problemer innen disse områdene kan ha større nytte av å gå i en langtidsterapi. Artikkel 3 bruker data fra 7 års oppfølgingsundersøkelsen som ble avsluttet i 2014. Her undersøkes betydningen av å ha en personlighetsforstyrrelse for terapieffekten på lang sikt. Resultatene indikerer at det å ha en personlighetsforstyrrelse er en moderator for terapieffekten. Pasienter med en personlighetsforstyrrelse endrer seg mer etter langtidsterapi enn korttidsterapi sammenlignet med de uten en personlighetsforstyrrelse.
2015
Denne studien er den første som er designet for å gi kunnskap om betydningen av behandlingstidens lengde i psykodynamisk gruppeterapi. Studien vil bidra med økt kunnskap om effekten av psykodynamisk gruppeterapi på interpersonlige problemer, symptomer og selvbildet for en klinikk-nær, heterogen pasientgruppe.Dette prosjektet er et doktorgradsarbeid som inngår i studien «Kort- og lang-tids psykodynamisk gruppepsykoterapi (Short- and long-term psychodynamic group psychotherapy-SALT-PGP)», ledet og veiledet av dr.med, emeritus Steinar Lorentzen ved Universitetet i Oslo. Det er en randomisert kontrollert studie der effekten av kort- og langtids gruppeterapi blir sammenlignet. Problemstillingen til studien er hvilken betydning behandlingstidens lengde spiller for endringen pasientene oppnår, ved å sammenligne psykodynamisk gruppeterapi av forskjellig varighet (6 eller 24 måneder). Hovedfokus for dette doktorgradsarbeidet er å undersøke endring av problemer i relasjoner (interpersonlige problemer; IIP-C), symptomtrykk (symptomer; SCL-90) og selvbilde (SASB-introject). 167 polikliniske pasienter med angst- og affektive lidelser og/eller milde personlighetsforstyrrelse ble randomisert til korttids- eller langtidsbehandling, henholdsvis 20 (6 måneder) eller 80 (24 måneder) ukentlige gruppesesjoner à 90 minutter. Begge terapiene var manualisert. Evaluering skjedde ved intervju (inklusive diagnostiske intervju med MINI, SCID II og GAF) før behandlingsstart og tre år etter avsluttet terapi. Selvutfyllende spørreskjema, om blant annet symptomer og interpersonlige problemer, skåres før, under og etter terapi, totalt 7 måletidspunkt fra start til 84 måneder. Ved 3 års oppfølging deltok 90 % av pasientene på intervju, og ved 7 års oppfølgingen svarte 73 % av pasientene på selvutfyllende skjema (SCL-90 og IIP-C). Ved 3 års evalueringen har vi vist at for den typiske pasienten er endringen i symptomer, interpersonlige problemer og psykososial fungering like stor i kort- og langtidsterapi. For pasienter med en personlighetsforstyrrelse er endringen større i langtidsterapi over de 3 årene, mens for de pasientene uten personlighetsforstyrrelse er endringen like stor i de to terapiene. Doktorgradsarbeidet vil bestå av 3 artikler: Artikkel 1 undersøker om endringen i de ulike interpersonlige problemene (subskalaene på IIP) er forskjellig i kort- og langstidsterapi frem til 3 års evalueringen. Vi fant at problemer innen "kald" og "sosialt unnvikende" endrer seg tidligere i forløpet (iløpet av de første 6 månedene) i korttidsterapi enn i langtidsterapi , men ved 3 års oppfølging er endringen ikke signifikant forskjellig mellom kort- og langtidsterapi for noen av subskalaene. Dette betyr at pasienter har like stor nytte av kort- og langtidsterapi, men de kan få raskere hjelp innen noen områder i korttidsterapi. Artikkel 2 undersøker endring i selvbilde undersøkt med SASB fra start av terapi frem til 3 års evalueringen. Denne viser pasientene endrer seg mer i langtidsterapien på områdene selv-bebreidelse (self-blame), selv-angrep (self-attack), og selv-forsømmelse (self-neglect). Dette betyr at pasienter som har problemer innen disse områdene kan ha større nytte av å gå i en langtidsterapi. Artikkel 3 bruker data fra 7 års oppfølgingsundersøkelsen som ble avsluttet i 2014. Her undersøkes betydningen av å ha en personlighetsforstyrrelse for terapieffekten på lang sikt. Vil de pasientene med en personlighetsforstyrrelse endre seg mer etter langtidsterapi enn korttidsterapi frem til 7 års oppfølging? Denne artikkelen er i reviewprossess for tidsskriftet Group Dynamics Theory, Research and Practice.
2014
Denne studien er den første som er designet for å gi kunnskap om betydningen av behandlingstidens lengde i psykodynamisk gruppeterapi. Studien vil bidra med økt kunnskap om effekten av psykodynamisk gruppeterapi på interpersonlige problemer, symptomer og selvbildet for en klinikk-nær, heterogen pasientgruppe.Dette forskningsprosjektet er et doktorgradsarbeid som inngår i studien «Kort- og lang-tids psykodynamisk gruppepsykoterapi (Short- and long-term psychodynamic group psychotherapy-SALT-PGP)», ledet og veiledet av dr.med, emeritus Steinar Lorentzen ved Universitetet i Oslo. Det er en randomisert kontrollert studie der effekten av kort- og langtids gruppeterapi blir sammenlignet. Problemstillingen til studien er hvilken betydning behandlingstidens lengde spiller for endringen pasientene oppnår, ved å sammenligne psykodynamisk gruppeterapi av forskjellig varighet (6 eller 24 måneder). Hovedfokus for dette doktorgradsarbeidet er å undersøke endring i interpersonlige problemer og selvbilde, samt undersøke betydningen av å ha kriterier for personlighetsforstyrrelse for terapieffekten på lang sikt. Forskningsspørsmålene er om ulike typer interpersonlige problemer og selvbilde vil endre seg mer for pasienter som fått langtidsterapi, ved 3 og/eller 7 års oppfølging. Vil antall personlighetsforstyrrelse kriterier ved behandlingsstart påvirke endringen av interpersonlige problemer og selvbilde ved 3 og 7 års oppfølging? 167 polikliniske pasienter med angst- og affektive lidelser og/eller milde personlighetsforstyrrelse ble randomisert til korttids- eller langtidsbehandling, henholdsvis 20 (6 måneder) eller 80 (24 måneder) ukentlige gruppesesjoner à 90 minutter. Ni erfarne, psykodynamisk utdannede, terapeuter ledet hver en kort- og en langtidsgruppe og det var 7-8 pasienter i hver av de totalt 18 gruppene. Begge terapiene var manualisert og terapeutene deltok på jevnlig veiledning under behandlingstiden. Evaluering skjedde ved intervju (inklusive diagnostiske intervju med MINI, SCID II og GAF) før behandlingsstart og tre år etter avsluttet terapi. Selvutfyllende spørreskjema, om blant annet symptomer og interpersonlige problemer, skåres før, under og etter terapi, totalt 7 måletidspunkt fra start til 84 måneder. De første gruppene startet i 2006 og siste gruppe var avsluttet i 2009. Ved 3 års oppfølging deltok 90 % av pasientene på intervju, og ved 7 års oppfølgingen svarte 73 % av pasientene på selvutfyllende skjema (SCL-90 og IIP-C). Doktorgradsarbeidet vil bestå av 4 artikler, der de to gjenstående vil bruke data fra 7 års oppfølgingsundersøkelsen som ble avsluttet i 2014. Ved å undersøke mønster i endringen i interpersonlige problemer kan man få mer kunnskap om hvilke problemer som kan endre seg i løpet av en korttidsterapi og hvilke problemer som er mer fastlåste og trenger lenger behandlingstid for å endres. Mange pasienter har en kronisk eller tilbakevendende psykisk lidelse, og oppfyller kriteriene for flere diagnoser. På grunn av den lange observasjonstiden på 7 år vil denne studien kunne gi ny og viktig informasjon om langtidseffekt av kort- og langtids gruppeterapi. Studien vil i stor grad bidra med viktig kunnskap om betydningen av behandlingslengde og indikasjoner for kort- respektive langtidsgruppeterapi. Ved 3 års evalueringen har vi vist at for den typiske pasienten er endringen i symptomer, interpersonlige problemer og psykososial fungering like stor i kort- og langtidsterapi. For pasienter med en personlighetsforstyrrelse endrer de seg mer i langtidsterapi over de 3 årene, mens for de pasientene uten personlighetsforstyrrelse er endringen like stor i de to terapiene.
2013
Prosjektet har vært drevet siden 2005 og har involvert 4 studiesteder i Norge som har deltatt med terapeuter og grupper: Ålesund, Sandnes, Stavanger og Oslo. Hovedproblemstillingen har vært å undersøke betydningen av behandlingslengde i gruppepsykoterapi. I tillegg har vi undersøkt betydningen av prosessfaktorer for behandlingsresultat og holder på å vurdere hvordan forskjellige pasientfaktorer har betydning for resultat.Det gjenstår å publisert flere artikler i prosjektet i tiden framover. Hittil er det publisert: Lorentzen, S., Bakali, J.V., Hagtvet, K.A., Ruud, T., & Høglend, P. (2011). Psychodynamic group psychotherapy: Impact of group length and therapist professional characteristics on development of therapeutic alliance. Clinical Psychology and Psychotherapy, DOI:10.10002/cpp.758. Bakali, J.V., Baldwin, S.A., & Lorentzen, S. (2009). Modeling group process constructs at three stages in group psychotherapy. Psychotherapy Research, 19(3):332-343. Bakali, J.V., Wilberg, T., Hagtvet, K.A., Lorentzen, S. (2010). Sources accounting for of alliance and cohesion at three stages in group psychotherapy. Variance component analyses. Group Dynamics: Theory, Research, and Practice, 14(4), 368-383. Horneland, M., Børnes, D.S., Høbye, K., Knutsen, H., and Lorentzen, S. (2012). Can the clinician-researcher gap be bridged? Experiences from a randomized clinical trial in analytic/dynamic group psychotherapy. Group Analysis 45(1):84-98. Lorentzen, S. (2012). Writing Manuals for Psychodynamic group Treatments. Group Analysis 45(1): 28-45. Bakali, J.V., Wilberg, T., Klungsøyr, O., and Lorentzen, S. (2013). Development of group climate in short- and long-term psychodynamic group psychotherapy. International Journal of Group Psychotherapy, 63(3), 367-393. Lorentzen., Ruud, T., Fjeldstad, A., & Høglend, P. (2013). Comparison of short- and long-term dynamic group psychotherapy: randomised clinical trial. British Journal of Psychiatry, 203, 280-287. Lorentzen, S. Group Analytic Psychotherapy. Working with affective, anxiety and personality disorders. London and New York: Routledge, 2014. Anette Fjeldstad har nylig innlevert sin første artikkel til vurdering i et internasjonalt tidsskrift: Pattern of Change in Interpersonal Problems during and after Short- and Long-term Psychodynamic Group Therapy. A randomized Clinical Trial. Abstract: Objective: The purpose of this study was to compare the pattern of change of different interpersonal problems during and after short (STG)- and long (LTG)-term psychodynamic group therapy. Method: 167 outpatients with mixed diagnoses were randomized to short- or long-term group therapy (20 or 80 weekly sessions). Changes in interpersonal problems, using the Inventory of Interpersonal problems (IIP-C; Alden, Wiggins, & Pincus, 1990), were assessed at six or seven time points during the 3 year study period. Early (during the first 6 months) and late (during the last 2.5 years) change on each subscale was assessed using linear mixed models. Results: Patients changed earlier (during the first 6 months) in short-term than in long-term therapy on the cold and socially avoidant subscales. The only significant improvement in favor of LTG was during the last 2.5 years for the socially avoidant subscale. Both formats were equally effective in the end point comparison for all subscales. Conclusion: Short- and long-term group therapy are equally effective in helping the typical outpatient improving their interpersonal problems across 3 years. Patients changed earlier on the cold and socially avoidant subscales in short-term therapy, but long-term therapy caught up with STG during the last 2.5 years. Hun har planlagt to artikler til: 1. Hvordan det går med pasienter med personlighetsforstyrrelser i kort- og lang-tids psykodynamisk gruppeterapi 2. Mekanismer bak endring i kort- og lang-tids gruppeterapi, bla hvordan positiv forventning medieres via terapeutisk allianse. Hun regner med å være ferdig sommeren 2005
2012
Denne studien vil undersøke betydningen av behandlingstidens lengde hos pasienter som søker hjelp i psykiatriske poliklinikker (DPS) eller spesialistpraksis. Tilleggsmål er å undersøke hvorvidt bestemte pasient-, terapeut- eller prosessvariabler er av betydning for om en pasient har nytte av kort- eller lang-tids psykodynamisk gruppeterapi. Pasientene som vurderes til å kunne ha nytte av gruppeterapi, blir etter en grundig evaluering tilfeldig fordelt til grupper av forskjellig varighet (6 og 24 måneder). Dette er en nasjonal studie som omfatter fire studiesteder, med en koordinator og 2-4 terapeuter på hvert sted. Det trengs minst 120 pasienter for å besvare problemstillingene. Evaluering skjer ved intervju før og tre år etter avsluttet terapi. Spørreskjema med effektmål skåres før og etter terapi og hver tredje måned gjennom hele behandlingsforløpet. Spørreskjema som gjelder prosess (gruppesamhold, gruppeklima, lederskapsstil og terapeutisk allianse) skåres på gitte tidspunkt under terapien.Utarbeidelse av flere artikler pågår i samsvar med opprinnelige protokoll og det brukes mye tid på arbeidet med å publisere dette. Doktorgradsstipendiat (Anette Fjeldstad)har vært i svangerskapspermisjon. Doktorgradsstipendiat Jan Vegard Bakali har levert sitt doktorgradsarbeide 'Group processes in short- and long-term psychodynamic group psychotherapy'. Disputerer 24. januar 2013 i Oslo.
2011
Gruppepsykoterapi er effektivt for en rekke psykiske lidelser, og man finner ingen signifikante forskjeller mellom effektene av gruppe- og individualterapi, eller terapier med ulik teoretisk bakgrunn. Forskning hittil har hatt hovedsaklig fokus på korttids terapi (ca 12-16 sesjoner) og behovet for studier av behandlingstidens lengde er stort.Forskningsprosjektet er en del av en større studie SALT-PGP (short and long-term psychodynamic group psychotherapy) som startet i 2005. Hensikten med denne studien er å studere betydningen av behandlingstidens lengde, ved å sammenligne endring under og etter psykodynamisk gruppepsykoterapi av forskjellig varighet (et halvt og to år). En hovedhypotese er at pasienter i langtidsgruppen vil redusere symptomer og interpersonlige problemer og bedre psykososial fungering mer enn pasienter i korttidsgruppen. Ved å undersøke interaksjonen mellom behandlingslengde og pasientkarakteristika, vil den kunne gi viktig kunnskap om hvilke pasienter som vil ha nytte av korttidsterapi og hvem som vil trenge lenger tid. En artikkel om utfallsresultater skrevet av prosjektleder vil sendes inn for publisering i starten av 2012. Det er en randomisert kontrollert studie som inkluderer 3 studiesteder (Oslo, Stavanger/Sandnes og Ålesund). Pasientene som lider av angst- og affektive lidelser og/eller milde personlighetsforstyrrelse ble randomisert til en korttids- eller langtidsbehandling, henholdsvis 20 eller 80 ukentlige gruppesesjoner à 90 minutter. Ni erfarne terapeuter ledet hver en kort- og en langtidsgruppe og det var 8 pasienter i hver av de totalt 18 gruppene. Evaluering skjedde ved intervju før behandlingsstart og tre år etter avsluttet terapi. Spørreskjema med mål på prosess og effekt ble fylt ut før og etter terapi og hver tredje måned gjennom hele behandlingsforløpet. Terapieffekt vurderes ved standariserte mål på symptomer, interpersonelle problemer, psykososial fungering, globalt klinisk inntrykk og hovedproblemer formulert av pasienten. Dette forskningsprosjektet vil ha fokus på mulige mekanismer som kan ligge til grunn for eventuell endring (mediatoranalyser). Ved mediatoranalyse undersøkes om forhåndsvalgte endringsvariabler vil være mekanismer som ligger bak individuell endring under terapien. Altså, hvilke aspekter av terapien kan forklare effekten og hva er det i gruppeterapi av forskjellig varighet som er virksomt? Våre valgte endringsvariabler er selvforståelse, attribusjonsstil, grad av internalisering av gruppen og elementer i gruppeprosessen (gruppesamhold, gruppeklima og terapeutisk allianse). Studien vil bidra med kunnskap om effekten av psykodynamisk gruppepsykoterapi, hvordan terapiene virker, betydningen av behandlingslengde og indikasjonen for kort- resp langtidsgruppeterapi.
Vitenskapelige artikler
Fjeldstad A, Høglend P, Lorentzen S

Patterns of Change in Interpersonal Problems During and After Short-term and Long-term Psychodynamic Group Therapy: A Randomized Clinical Trial.

Psychother Res 2017 May;27(3):350-361. Epub 2015 okt 30

PMID: 26514065 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Lorentzen S, Fjeldstad A, Ruud T, Marble A, Klungsøyr O, Ulberg R, Høglend PA

The Effectiveness of Short- and Long-Term Psychodynamic Group Psychotherapy on Self-Concept: Three Years Follow-Up of a Randomized Clinical Trial.

Int J Group Psychother 2015 Jul;65(3):362-85.

PMID: 26076204 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Lorentzen S, Fjeldstad A, Ruud T, Høglend PA

Comparing Short- and Long-Term Group Therapy: Seven-Year Follow-Up of a Randomized Clinical Trial.

Psychother Psychosom 2015;84(5):320-1. Epub 2015 aug 6

PMID: 26279294

Lorentzen S, Ruud T, Fjeldstad A, Høglend PA

Personality disorder moderates outcome in short- and long-term group analytic psychotherapy: A randomized clinical trial.

Br J Clin Psychol 2015 Jun;54(2):129-46. Epub 2014 sep 1

PMID: 25178520

Bakali Jan Vegard, Wilberg Theresa, Klungsøyr Ole, Lorentzen Steinar

Development of group climate in short- and long-term psychodynamic group psychotherapy.

Int J Group Psychother 2013 Jul;63(3):366-93.

PMID: 23734920 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Lorentzen Steinar, Ruud Torleif, Fjeldstad Anette, Høglend Per

Comparison of short- and long-term dynamic group psychotherapy: randomised clinical trial.

Br J Psychiatry 2013;203():280-7. Epub 2013 sep 12

PMID: 24029539

Hersoug Anne Grete, Høglend Per, Gabbard Glen O, Lorentzen Steinar

The combined predictive effect of patient characteristics and alliance on long-term dynamic and interpersonal functioning after dynamic psychotherapy.

Clin Psychol Psychother 2012 Feb. Epub 2012 feb 1

PMID: 22298434

Lorentzen Steinar, Bakali Jan Vegard, Hersoug Anne Grete, Hagtvet Knut A, Ruud Torleif, Høglend Per

Psychodynamic group psychotherapy: impact of group length and therapist professional characteristics on development of therapeutic alliance.

Clin Psychol Psychother 2012 Sep;19(5):420-33. Epub 2011 mai 29

PMID: 21626613

Fjeldstad, A., Høglend, P.A., & Lorentzen, S.

Presence of Personality Disorder Moderates the Long-Term Effects of Short-Term and Long-Term Psychodynamic Group Therapy: A 7-Year Follow-up of a Randomized Clinical Trial

· Group Dynamics Theory Research and Practice 20(4), 2017

Fjeldstad, A., Hoglend, P.A., Lorentzen, S.

Presence of Personality Disorder Moderates the Effects of Short- and Long-Term Psychodynamic Group Therapy:A 7-Year Follow-up.

Group Dynamics Theory Research and Practice · October 2016

Doktorgrader
Jan-Vegard Bakali

Group processes in short- and long-term psychodynamic group psychotherapy

Disputert:
januar 2013
Hovedveileder:
Steinar Lorentzen
Deltagere
  • Per Andreas Høglend Medveileder
  • Erik Falkum Hovedveileder
  • Anette Fjeldstad Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Steinar Lorentzen Prosjektleder
  • Torleif Ruud Forsker (annen finansiering)
  • Jan-Vegard Bakali Forsker (annen finansiering)

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler