NUTRITIONAL STATUS AND CARE OF ELDERLY PATIENTS

Forebygging og behandling av underernæring blant eldre pasienter innlagtUnderernæring fører til en rekke uheldige konsekvenser blant eldre pasienter. Hovedformålet med dette doktorgradsprosjektet var derfor å utforske forekomsten av underernæring blant eldre pasienter innlagt i sykehus, og å få økt kunnskap om den ernæringsomsorgen som gis til eldre pasienter i dag for å kunne forebygge og behandle underernæring bedre.Eldre er spesielt utsatt for underernæring, og særlig gjelder dette eldre innlagt i sykehus og sykehjem. Det er flere årsaker dette. Den viktigste årsaken er sykdom. Andre vanlige årsaker er tygge- og svelgeproblemer, nedsatt smaks- og luktesans, ensomhet, medikamentelle bivirkninger og depresjoner. Fordi underernæring kan føre til mange uheldige konsekvenser som økt dødelighet, økt sykelighet, nedsatt livskvalitet, økt liggetid på sykehus og økte samfunnskostnader, ønsker vi å forebygge og behandle denne tilstanden i størst mulig grad. Våren 2009 utga Helsedirektoratet «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring». Disse er ment for helsepersonell som arbeider ute i helsetjenesten, og eldre er omtalt som en av de gruppene vi bør være særlig oppmerksomme på. Retningslinjene tar for seg noen konkrete anbefalinger for hvordan underernæring skal identifiseres og behandles på sykehus, i sykehjem og ute i hjemmesykepleien. I 2010 og 2011 gjorde Statens helsetilsyn tilsyn med både kommunale- og spesialisthelsetjenester til eldre, der de fant at anbefalingene i retningslinjene i liten grad ble fulgt. Det er en mangel på forskning I dette doktorgradsprosjektet ønsker vi å få mer kunnskap om det ernæringsarbeidet som gjøres på sykehus i dag for å kunne forebygge og behandle underernæring bedre. Det ble gjennomført to studier, i tillegg til to pilotstudier og en test-reteststudie. Datainnsamlingen ble avsluttet våren 2013. I den første studien vurderte flere hundre 2.års-sykepleiestudenter i ordinær sykehuspraksis risiko for underernæring og underernæring blant eldre pasienter innlagt i sykehus. I tillegg til dette registrerte de hva slags type ernæringstiltak som eventuelt var dokumentert i journal på pasienten, om de var blitt veid ved innleggelse, om det var blitt gjennomført ernæringsscreening på pasienten under sykehusoppholdet, og hvor mange som var blitt diagnostisert med en underernæringsdiagnose. To artikler har blitt skrevet fra dette datamaterialet, og begge to ble sendt inn til tidsskrifter for vurdering i 2014. I den andre studien ble det gjort fokusgruppeintervjuer med helsepersonell ansatt i sykehus og sykehjem. Gjennom disse fokusgruppene ønsket vi å finne barrierer som helsepersonell selv opplever og erfarer i det daglige arbeidet med å skulle identifisere og behandle eldre pasienter som er underernærte eller i risiko for å bli det. I tillegg ønsket vi å undersøke hva slags type informasjon som videreformidles om ernæring når eldre pasienter overføres mellom sykehus og sykehjem med tanke på grad av samhandling mellom nivåene. To artikler har blitt skrevet fra dette datamaterialet. Den ene artikkelen er publisert, men den andre er i avslutningen av skriveprosessen. I den publiserte artikkelen identifiserte vi fem temaer som reflekterte barrierer som sykepleierne opplevde og erfarte i praksis når de skulle identifisere og behandle underernæring blant eldre innlagt i sykehus: å stå alene i ernæringsomsorgen, behov for mer kompetanse i ernæringsomsorg, lav fleksibilitet i matserveringssystemene, system feil i ernæringsomsorgen og ernæringsomsorg ignoreres. Resultatene antydet at ernæringsomsorgen ved sykehuset hadde sine begrensninger både når det kom til sykehusstrukturen og organiseringen, men også når det gjaldt sykepleiernes ernæringskompetanse. Videre, så avslørte barrierene at underernærte eldre ikke fanges opp og behandles tilstrekkelig, som anbefalt i de nasjonale retningslinjene for forebygging og behandling av underernæring.

Forebygging og behandling av underernæring blant hospitaliserte eldre pasienterI dette doktorgradsprosjektet ønsker vi å få økt kunnskap om ernæringsomsorg og ernæringsbehandling som gis til hospitaliserte eldre for å kunne forebygge og behandle underernæring bedreFordi underernæring fører til en rekke uheldige konsekvenser blant eldre ønsker man å forebygge og behandle underernæring i størst mulig grad. I 2010 og 2011 identifiserte Statens helsetilsyn store mangler i det daglige arbeidet med å skulle forebygge og behandle underernæring blant eldre i både kommunal- og spesialisthelsetjenesten. Hovedformålet med dette doktorgradsprosjektet er å få økt kunnskap om den ernæringsomsorgen og den ernæringsbehandlingen som gis til eldre pasienter i dag for å kunne forebygge og behandle underernæring bedre. I doktorgradsprosjektet ble det gjennomført både en kvantitativ og en kvalitativ studie. All datainnsamling ble avsluttet etter planen, inkludert gjennomføringen av viktige pilotstudier. I en stor tverrsnittsstudie vurderer 2.års-bachelor sykepleiestudenter underernæring blant hospitaliserte eldre når studentene er i sin ordinære sykehuspraksis, samt at de blant annet registrerer hva slags ernæringstiltak som er dokumentert på pasienten. Dette gjøres i løpet av organiserte ernæringsscreeningsdager, og screeningen er lagt opp som egne arbeidskrav. Som metode benyttes et validert og velkjent screeningsverktøy, NRS2002. Formålet med tverrsnittsstudien er å kartlegge prevalens av underernæring, samt at vi ønsker å undersøke i hvordan underernærte eldre blir fulgt opp. Våren 2012 ble det gjennomført en studie for å undersøke test-retest reliabiliteten til ernæringsscreeningsdataene. I løpet av samme dag ble opplysninger om alder, høyde, vekt og underernæring samlet inn tre ganger for 30 pasienter av tre sykepleiestudenter. En klinisk ernæringsfysiolog gikk også over og kontrollerte vurdering av underernæringen. I den kvalitative delstudien ble det gjennomført til sammen ti fokusgrupper med helsepersonell ansatt i sykehus og sykehjem. Formålet med fokusgruppene er å identifisere barrierer som helsepersonell selv opplever og erfarer når det gjelder å skulle fange opp eldre som er underernærte og videre gi dem en målrettet ernæringsbehandling. I tillegg ønsker vi å få informasjon om hva som dokumenteres i journal om ernæring for den enkelte pasient, hva slags informasjon som blir overført når en eldre pasient overflyttes mellom sykehus og sykehjem og hvordan helsepersonell opplever og erfarer at dette fungerer i praksis. Status: Stipendiaten har gjennomført den obligatoriske opplæringsdelen i sitt doktorgradsprosjekt, og all datainnsamling er ferdigstilt. Status for artikler som skal inkluderes i doktorgraden: Paper 1. Eide HD, Šaltyte-Benth J, Sortland K, Halvorsen K, Almendingen K. Prevalence of nutritional risk in the hospitalized elderly: a cross-sectional study from Norway using stratified sampling. Submitted to reviewers in British Journal of Nutrition Paper 2. Eide HD, Halvorsen K, Almendingen K. Barriers to nutritional care for the undernourished hospitalized elderly: perspectives of nurses. Accepted for publication in Journal of Clinical Nursing Paper 3 Eide HD, Šaltyte-Benth J, Sortland K, Almendingen K. Nutritional care practices for identification and treatment of undernourishment in the hospitalized elderly: a cross-sectional study from Norway. In manuscript, will be submitted during 2014 Status for artikler som ikke skal inkluderes i doktorgraden: Paper 4. Sortland K, Dahl HE, Šaltyte Benth J, Halvorsen K, Almendingen K. Nutritional risk screening of elderly patients by nurse students: test-retest study. In manuscript Paper 5. Halvorsen K, Eide HE, Almendingen K. To identify how information about nutritional status and treatment is documented and transferred when elderly patients with complex needs move or are transmitted between the specialist health care and nursing homes. Analyzing data

Forebygging og behandling av underernæring blant hospitaliserte eldre pasienterI dette doktorgradsprosjektet ønsker vi å få økt kunnskap om ernæringsomsorg og ernæringsbehandling som gis til hospitaliserte eldre for å kunne forebygge og behandle underernæring bedre.Fordi underernæring fører til en rekke uheldige konsekvenser blant eldre ønsker man å forebygge og behandle underernæring i størst mulig grad. I 2010 og 2011 identifiserte Statens helsetilsyn store mangler i det daglige arbeidet med å skulle forebygge og behandle underernæring blant eldre i både kommunal- og spesialisthelsetjenesten. Hovedformålet med dette doktorgradsprosjektet er å få økt kunnskap om den ernæringsomsorgen og den ernæringsbehandlingen som gis til eldre pasienter i dag for å kunne forebygge og behandle underernæring bedre. I doktorgradsprosjektet gjennomføres det to delstudier. En kvantitativ studie og en kvalitativ studie. Den kvantitative studien består av en tverrsnittsstudie som etter planen egentlig skulle avsluttes januar 2013. Fordi datainnsamlingen har vært mer tidkrevende enn først antatt, er planlagt avslutning blitt endret til mai 2013. Datainnsamlingen til den kvalitative delstudien ble avsluttet etter planen desember 2012. I tverrsnittsstudien vurderer 2.års-sykepleiestudenter underernæring blant hospitaliserte eldre når de er i sykehuspraksis, samt at de blant annet registrerer hva slags ernæringstiltak som er dokumentert på pasienten. Dette gjøres i løpet av noen organiserte ernæringsscreeningsdager. Som metode benyttes et validert og velkjent screeningsverktøy, NRS2002. Formålet med tverrsnittsstudien er å kartlegge prevalens av underernæring, samt at vi ønsker å undersøke i hvordan underernærte eldre blir fulgt opp. Våren 2012 ble det gjennomført en studie for å undersøke test-retest reliabiliteten til ernæringsscreeningsdataene. I løpet av samme dag ble opplysninger om alder, høyde, vekt og underernæring samlet inn tre ganger for 30 pasienter av tre sykepleiestudenter. En klinisk ernæringsfysiolog gikk også over og kontrollerte vurdering av underernæringen. Analysene viste ingen betydelige forskjeller i registreringene for alder, vekt og høyde mellom de tre sykepleiestudentene, bortsett fra noen få store avvik for høyde. For ernæringsscreeningen var det imidlertid større forskjeller, noe som kan indikere at en fagkyndig bør gå over og kontrollere vurderingen av underernæringen i etterkant av datainnsamlingen. I den kvalitative delstudien ble det i løpet av våren og høsten 2012 gjennomført til sammen ti fokusgrupper med helsepersonell ansatt i sykehus og sykehjem. Det ble også gjort to pilotundersøkelsr. Formålet med fokusgruppene er å identifisere barrierer som helsepersonell selv opplever og erfarer når det gjelder å skulle fange opp eldre som er underernærte og videre gi dem en målrettet ernæringsbehandling. I tillegg ønsker vi å få informasjon om hva som dokumenteres i journal om ernæring for den enkelte pasient, hva slags informasjon som blir overført når en eldre pasient overflyttes mellom sykehus og sykehjem og hvordan helsepersonell opplever og erfarer at dette fungerer i praksis. Foreløpig er ikke resultatene klare fra disse fokusgruppene.

Ernæringsomsorg til eldre pasienter for å forebygge og behandle underernæringUnderernæring er et kjent problem hos eldre. Fordi underernæring medfører en rekke uheldige konsekvenser for eldre er det ønskelig å forebygge og behandle underernæring i størst mulig grad.Forskningsprosjektet er blitt utsatt et halvt år. Doktorgradsstipendiat Helene Dahl Eide ble ansatt 15.08.11, og er oppmeldt på doktorgradsprogrammet ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo i perioden 15.08.11 – 14.08.14. Eldre er spesielt utsatt for underernæring, og særlig gjelder dette institusjonaliserte eldre. Det er flere årsaker til at eldre er mer utsatt for underernæring. Den viktigste årsaken er sykdom. Andre årsaker er tygge- og svelgeproblemer, nedsatt smaks- og luktesans, ensomhet, medikamentelle bivirkninger og depresjon. Fordi underernæring medfører en rekke uheldige konsekvenser som økt dødelighet, økt sykelighet, nedsatt livskvalitet og økt liggetid er det ønskelig å forebygge og behandle underernæring i størst mulig grad. Underernæring er også lettere å forebygge enn å behandle, og spesielt er dette tilfellet for eldre individer. Tiltak bør derfor igangsettes så tidlig som mulig. Våren 2009 utga Helsedirektoratet handlingsplanen ”Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring”, som har som formål å sikre god kvalitet på forebygging og behandling av underernæring både i spesialist- og primærhelsetjenesten. Målgruppen for denne handlingsplanen er helsepersonell i helseinstitusjoner og i åpen omsorg. Retningslinjene omfatter anbefalinger for identifisering og behandling av underernærte personer, og personer som er i ernæringsmessig risiko ved sykehus, sykehjem, andre tilsvarende institusjoner og i hjemmesykepleien. På bakgrunn av dette ønsker vi i denne studien å kartlegge forekomst av underernæring blant eldre innlagt i sykehus, samt undersøke i hvor stor grad ernæringsomsorgen blir ivaretatt for denne pasient gruppen med tanke på å forebygge og behandle underernæring. En tverrsnittsstudie blir gjennomført for å kartlegge dette. Tverrsnittsstudien begynte høsten 2010, og planlagt avslutning er januar 2013. Tre pilotstudier (N=300) ble gjennomført høsten 2010 og våren 2011 for blant annet å teste ut spørreskjemaet. Statens helsetilsyn gjorde i 2010 et landsomfattende tilsyn med kommunale sosial- og helsetjenester til eldre, og i 2011 et landsomfattende tilsyn med spesialisthelsetjenester til eldre. I begge disse tilsynene kom det fram at det er store mangler i det daglige arbeidet for å forebygge og behandle underernæring i både kommune- og spesialisthelsetjenesten, og at retningslinjene fra Helsedirektoratet blir fulgt i for liten grad. Tidligere forskning har også vist at forholdene er dårligere i Norge enn i Sverige og Danmark. På bakgrunn av dette ønsker vi i dette forskningsprosjektet å identifisere hva helsepersonell opplever og erfarer som utfordrende med tanke på å forebygge og behandle underernæring i tilstrekkelig grad blant institusjonaliserte eldre pasienter. I tillegg ønsker vi å undersøke hvordan informasjon om ernæringsstatus og ernæringsbehandling dokumenteres og videreføres når en eldre pasient overflyttes mellom sykehus og sykehjem. For å undersøke dette vil det bli gjennomført fokusgruppeintervjuer av helsepersonell ansatt i sykehus og sykehjem. Det planlegges oppstart av fokusgruppeintervjuene våren 2012.