Cognitive effects of electroconvulsive therapy in unipolar depression

Elektrokonvulsiv behandling (ECT) kan hos noen medføre svikt i nevrokognitive funksjoner. De få prospektive studier som finnes har ikke fulgt pasienter som har fått ECT i mer enn 6 måneder. Vi vet derfor ikke om eventuelle hukommelsesplager vedvarer utover dette tidsrommet. Prosjektet har evaluert nevrokognitiv funksjon hos personer som gjennomgår ECT for depresjon i to år etter intervensjonen. Fire nevropsykologiske utredninger har blitt foretatt i denne toårsperioden. Et bredt sammensatt nevropsykologisk testbatteri, MATRICS Consensus Cognitive Battery (MCCB), har blitt benyttet sammen med tester som måler endring i depresjonsstatus. I tillegg har vi benyttet et selvrapporteringsskjema for kognitive vansker i hverdagen, Everyday Memory Questionnaire (EMQ). Dette har gitt oss mulighet til både å undersøke andre kognitive ferdigheter enn hukommelse, og til å kontrollere om endringer i depresjonsplager påvirker nevrokognitiv funksjon etter ECT. Testbatteriet MCCB er utviklet ved Universitetet i Los Angeles, California, USA, og regnes som gullstandarden for utredning av nevrokognitiv svikt ved alvorlig psykopatologi. Batteriet måler syv former for nevrokognitiv funksjon: prosesseringshastighet /arbeidstempo, verbal innlæring, visuell innlæring, oppmerksomhet, arbeidshukommelse, resonnering /problemløsning og sosial kognisjon. Vår forskergruppe har oversatt og standardisert MCCB for bruk i Norge for aldersgruppen 12-59 år. Dette var også et prosjekt finansiert av Helse Sør-Øst (prosjekt nr. 2009044). Det aktuelle prosjektet har, i tillegg til å benytte MCCB til å utrede nevrokognitiv funksjon hos personer med depresjon, foretatt en norsk standardisering av batteriet for aldersgruppen 60-69 år. (Denne delen av prosjektet er nå gjennomført og publisert på norsk i 2013 og engelsk i 2014.) Datainnsamlingen ble igangsatt i mars 2011. Ved baseline ble 36 deltakere med depresjonslidelser inkludert i studien. Av disse er 31 retestet etter 6 uker, 31 etter 6 måneder og 27 etter 2 år. De aller fleste pasientene ble behandlet ved Blakstad eller Drammen sykehus, og noen få ved Tønsberg sykehus. Alle deltakerne i prosjektet fikk kortpuls-ECT. De fleste gjennomgikk tre behandlinger i uken. Gjennomsnittlig antall behandlinger var 11.9 applikasjoner, og ved de fleste av dem ble det benyttet unilateral, høyresidig elektrodeplassering. Denne formen for stimulering er relativt skånsom sammenliknet med eldre behandlingsformer. Resultatene av analysen av data fra baseline, 6 uker og 6 måneder etter avsluttet ECT er publisert internasjonalt. Ved baseline (før oppstar at ECT) skårer depresjonspasientene signifikant dårligere på alle MCCB-testene sammenliknet med deltakerne i den friske kontrollgruppen. Seks uker etter avsluttet ECT var de kognitive testresultatene i pasientgruppen enten signifikant forbedret (prosesseringshastighet, oppmerksomhet og visuell innlæring) eller uendret fra baseline. Det ble ikke rapportert endringer i selvopplevd kognitiv funksjon. Samtidig var depresjonsgraden halvert fra baseline. Disse funnene ble opprettholdt 6 måneder etter ECT. Data fra 2-års-oppfølgingen er ennå ikke publisert, men foreløpige analyser viser at resultatene fra 6-måneders-undersøkelsen holder seg. Vi konkluderer med at ECT ikke medfører svikt i de kognitive funksjonene vi har målt i dette tidsrommet. Snarere ser det ut til at denne behandlingsformen bedrer denne typen funksjoner. Samtidig bør det understrekes at vi ikke har målt retrograd, selvbiografisk hukommelse, som er den kognitive funksjonstypen som tidligere er funnet å kunne bli redusert etter ECT. Årsaken til at vi ikke målte denne typen hukommelse i dette prosjektet er generell mangel på gode tester. I dette prosjektet har vi vist at ECT-behandlingen som gis depresjonspasienter i helseforetakene Vestre Viken og Vestfold ikke medfører skader på kognitive funksjoner som omfatter oppmerksomhet, arbeidstempo og korttidshukommelse. Tvert i mot kan disse funksjonene bedres etter slik behandling. Antakelig er de positive effektene på kognisjon knyttet til depresjonslette etter behandling, men vi har ikke i dette prosjektet undersøkt mekanismer som ligger til grunn for disse endringene. I løpet av de siste årene har norske medier laget flere reportasjer om mennesker som gjennomgår ECT-behandling for depresjonsplager, samt hukommelsestap som noen av dem har opplevd. Våre funn kan bidra til at denne behandlingen oppleves som mindre skremmende, og at publikum får et mer realistisk bilde av de kognitive effektene som kan oppstå etter ECT.