Ambulant adults with cerebral palsy:Studies on mobility, effects of botulinum toxin A, and gait analysis

Adults with spastic cerebral palsy. Studies on effects of botulinum toxin A, walking function and gait analysis outcomes. Prosjektets hovedmål var å bidra med klinisk relevant kunnskap om godt fungerende voksne med spastisk cerebral parese (CP) som erfarer redusert gangfunksjon. Delmålene var å 1) undersøke effektene av intramuskulære botulinum toxin A (BoNT-A) injeksjoner hos voksne med spastisk type CP, 2) undersøke deres gangevne og -kapasitet og 3) undersøke validiteten av to ganganalyse mål for denne populasjonen. Studien viste at type CP, kontrakturer, smerter og balansefunksjon var de viktigste determinantene for hvor langt godt fungerende voksne med spastisk CP som rapporterer redusert gangfunksjon kunne gå. Intramuskulære injeksjoner med BoNT-A ga ikke effekt over placebo for primære effektmål (databasert tredimensjonal ganganalyse (3DGA) og helserelatert livskvalitet), men effekt i favør BoNT-A for sekundære effektmål (selvrapportert muskelstivhet/spastisitet og global behandlingseffekt). Undersøkelse av validiteten av en summary indeks (Gait Deviation Index (GDI)) fra 3DGA viste god face validitet. Videre indikerte resultatene (lav korrelasjon) at GDI måler et annet konstrukt enn det som måles ved funksjonelle gangtester som 6-minutters gangtest. Manuelt målte leddvinkler fra videoopptak gange sammenlignet med 3DGA viste dårlig samsvar. Resultater fra studien viser at det er behov for spesialisert rehabilitering rettet mot gangfunksjon/mobilitet for godt fungerende voksne med spastisk CP. Spastisk CP er ikke en etiologisk diagnose men en deskriptiv term, og pasientgruppen er svært heterogen. For godt fungerende voksne med spastisk CP og opplevd redusert gangfunksjon kan årsakssammenheng være kompleks, og det vil ofte være behov for en bred kartlegging i forhold til både organnivå, funksjonsnivå og livskvalitet/deltagelse. Studien viste at injeksjonsbehandling med BoNT-A har potensialet for effekt hos selekterte voksne med spastisk CP og økte gangvansker. Videre studier er nødvendig for å avklare kost/nytte. 3DGA anses som "gullstandard" ganganalyse metode. Da målemetoden resulterer i store mengder data, medfører det utfordringer i forhold til valg av effektmål både i klinisk praksis og forskning. Implementering av utregningsmåte samt undersøkelse av validitet for GDI,en skår for grad av gangavvik, har implikasjoner for videre metodologisk og klinisk forskning - samt betydning for klinisk arbeid relatert til Bevegelseslaboratoriet i Sunnaas sykehus HF spesielt og til bevegelseslaboratorier generelt. I klinisk praksis er videobasert ganganalyse mer tilgjengelig enn 3DGA. Når ganganalyse skal utføres på videoopptak bør ordinale skalaer benyttes. Når kontinuerlige kvantitative data er ønskelig, kan/bør praksis med goniometrimåling av leddvinkler erstattes med spatiotemporale data, feks. hastighet, skrittlengde.