Autonomic cardiovascular control after heart transplantation

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklarer blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Vi nådde målet om 50 inkluderte pasienter og 50 friske kontroller i løpet av 2016. I 2018 kom de sist inkluderte pasientene til planlagte oppfølgingsundersøkelser, slik at hele datainnsamlingen nå er fullført. Viktige problemstillinger fro videre analyse er: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner. De første publikasjonene fra prosjektet er nå tilgjengelige; flere vitenskapelige publikasjoner kan forventes i 2022.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklarer blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Vi nådde målet om 50 inkluderte pasienter og 50 friske kontroller i løpet av 2016. I 2018 kom de sist inkluderte pasientene til planlagte oppfølgingsundersøkelser, slik at hele datainnsamlingen nå er fullført. Viktige problemstillinger fro videre analyse er: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner. De første publikasjonene fra prosjektet er nå tilgjengelige; flere vitenskapelige publikasjoner kan forventes i 2021.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklarer blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Vi nådde målet om 50 inkluderte pasienter og 50 friske kontroller i løpet av 2016. I 2018 kom de sist inkluderte pasientene til planlagte oppfølgingsundersøkelser, slik at hele datainnsamlingen nå er fullført. Viktige problemstillinger fro videre analyse er: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner. De første publikasjonene fra prosjektet er nå tilgjengelige; flere vitenskapelige publikasjoner kan forventes i 2020.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklarer blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Vi nådde målet om 50 inkluderte pasienter og 50 friske kontroller i løpet av 2016. I 2018 kom de sist inkluderte pasientene til planlagte oppfølgingsundersøkelser, slik at hele datainnsamlingen nå er fullført. Viktige problemstillinger fro videre analyse er: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner. Den første forskningspublikasjonen fra prosjektet ble innsendt i 2018; flere vitenskapelige publkasjoner kan forventes i 2019.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklarer blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Vi nådde målet om 50 inkluderte pasienter og 50 friske kontroller i løpet av 2016. I 2017 vil pasientene komme til planlagte oppfølgingsundersøkelser. Når datainnsamlingen er fullført, vil de viktigste problemstillingene være: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner. De første publikasjonene fra prosjektet kan ventes i 2018.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklarer blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Vårt mål er å få med 50 hjertetransplanterte pasienter og 50 personer i kontrollgruppen, dvs til sammen 100 deltakere i studien. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Vi nådde målet om 50 inkluderte pasienter og 50 friske kontroller i løpet av 2016. I 2017 vil pasientene komme til planlagte oppfølgingsundersøkelser. Når datainnsamlingen er fullført, vil de viktigste problemstillingene være: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner. De første publikasjonene fra prosjektet kan ventes i 2017.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklarer blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Vårt mål er å få med 50 hjertetransplanterte pasienter og 50 personer i kontrollgruppen, dvs til sammen 100 deltakere i studien. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Ved utgangen av 2015 var 48 pasienter og ca. 40 friske forsøkspersoner inkludert i prosjektet. Inklusjon av både pasienter og friske forsøkspersoner vil fortsette i 2016; i tillegg vil pasientene komme til planlagte oppfølgingsundersøkelser. Når datainnsamlingen er fullført, vil de viktigste problemstillingene være: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner. De første publikasjonene fra prosjektet kan ventes i 2016 og 2017.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklare blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Vårt mål er å få med 50 hjertetransplanterte pasienter og 50 personer i kontrollgruppen, dvs til sammen 100 deltakere i studien. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Ved utgangen av 2013 var 34 pasienter inkludert i prosjektet. Inklusjon av både pasienter og friske forsøkspersoner vil fortsette i 2015; i tillegg vil pasientene komme til planlagte oppfølgingsundersøkelser. Når datainnsamlingen er fullført, vil de viktigste problemstillingene være: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner.

Blodstrømsregulering etter hjertetransplantasjonDet autonome nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren, men over tid kan de autonome nervene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med hjertet. Dette prosjektet undersøker konsekvensene av slik reinnervasjon.På verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automatiske) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklare blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nerveforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Forespørsel om å delta i denne studien går til pasienter som nylig har gjennomgått hjertetransplantasjon og til friske personer. Pasientene blir forespurt omtrent 2-3 uker etter transplantasjonen. De første undersøkelsene vil finne sted 7-12 uker etter transplantasjonen hos de som ønsker å delta og som fyller kravene til å kunne delta. Deretter vil pasienten ble undersøkt etter 6 måneder, 1 år, 2 år og 3 år. I tillegg vil vi ha med en frisk kontrollgruppe, altså helt friske personer med samme fordeling av alder og kjønn som pasientene. Vårt mål er å få med 50 hjertetransplanterte pasienter og 50 personer i kontrollgruppen, dvs til sammen 100 deltakere i studien. Følgende variabler blir registrert i begge grupper: - Genetiske og epigenetiske markører - Hormonell aktivitet - Aktivitet i det autonome nervesystemet ved ulike former for belastninger (oppreist stilling, statisk muskelarbeid osv.) - Fysisk funksjonsnivå - Symptomer De hjertetransplanterte pasientene gjennomfører i tillegg: - EKG - Ekkokardiografi - 24-timers blodtrykksmåling - Hjertekateterisering. Ved utgangen av 2013 var 13 pasienter inkludert i prosjektet. Inklusjon av både pasienter og friske forsøklspersoner vil fortsete i 2014; i tillegg vil pasientene komme til planlagte oppfølgingsundersøkelser. Når datainnsamlingen er fullført, vil de viktigste problemstillingene være: - Forskjeller i autonom sirkulasjonskontroll mellom hjertetransplanterte og friske - Om reinnervasjon av hjertet hos transplanterte beskytter mot avstøtningsreaksjoner.

Autonom funksjon ved hjertetransplantasjonForskningsprosjektet AccHeart (Autonomic Cardiovascular Control after Heart Transplantation) studerer hvilken rolle det autonome nervesystemet spiller hos hjertetransplanterte pasienter i forhold til både alminnelige fysiologiske responser og utviklnig av komplikasjonerPå verdensbasis hjertetransplanteres ca 3500 pasienter årlig. I Norge er antallet rundt 30. De fleste opplever at de får det betydelig bedre etter transplantasjonen med færre symptomer, bedre funksjonsnivå og bedre livskvalitet. Det autonome (automastisk) nervesystemet styrer kroppens indre organer uten at vi selv er bevisst det, og regulerer blant annet hjertefunksjonen og blodsirkulasjonen innen snevre grenser. Det er for eksempel det autonome nervesystemet som sørger for at pulsen stiger (hjertefrekvensen går opp) når vi er fysisk aktive. Et transplantert hjerte mister all kontakt med disse nervene i forbindelse med transplantasjonsprosedyren. Det nye hjertet er derfor ikke kontrollert av det autonome nervesystemet. Dette forklare blant annet hvorfor hjertetransplanterte pasienter ikke opplever normal pulsøkning når de er i aktivitet, noe som igjen bidrar til nedsatt utholdenhet. Over tid kan de autonome nervforbindelsene vokse ut igjen og gjenoppta kontrollen med det transplanterte hjertet. Vi vet imidlertid lite om hvor omfattende denne veksten er, hvor raskt den skjer, og hvilke faktorer som påvirker den. Vi vet også lite om hvilken betydning slik tilvekst har for pasientenes livskvalitet, symptomer og fysisk kapasitet, og for risikoen for langtidskomplikasjoner. Disse spørsmålene ønsker vi å studere nærmere i dette forskningsprosjektet. Vi vil rekruttere 50 hjertetransplanerte pasienter og 50 friske kontrollpersoner med samme kjønn og alder til prosjektet. Viktige undersøkelser omfatter: 1. Blodprøver som blant annet omhandler infeksjoner, immunforsvaret, nyrefunksjonen, blodprosenten, kroppens salter, hjertesviktmarkører og hormoner, samt prøver for analyse av arvestoffet (DNA). 2. Tredemølletest , der vi studerer fysisk utholdenhet 3. Aktivitetsmåling, der en skritteller på størrelse med et kredittkort festes med tape på fremsiden av låret og blir sittende i 7 dager 4. Smertetest, der vi trykker på negleroten og på rygg/nakke inntil det begynner å gjøre vondt 5. Spørreskjema, der man blir spurt om ulike symptomer og plager, hva man orker og hvordan man har det. 6. MIBG-scan, der vi bruker et radioaktivt stoff til å undersøke forbindelse mellom det autonome (ikke-viljestyrte) nervesystemet og det transplanterte hjertet 7. Autonome funksjonstester hvor vi undersøker hvordan det autonome (ikke-viljestyrte) nervestystemet påvirker det transplanterte hjertet i følgende situasjoner: - Vippetest, der man først vippes fra liggende stilling til 20 grader skråstilling (hode opp) i 15 minutter. - Handgriptest, der man knytter sammen venstre hånd i 60 sekunder. - Valsalva-manøver, der man puster mot en motstand og forsøker å presse ut luft i 15 sekunder. Pasientinklusjonen starter i løpet av januar 2013. De første resultatene kan påregnes 3 år etter inklusjonsstart, altså i 2016.