Influence of stimulant medication on brain processes for decision making in Attention Deficit Hyperactivity Disorder

Målet med denne studien er å undersøke de kognitive mekanismer som ligger til grunn for beslutningstaging og læring i unge voksne med ADHD, samt ved bruk av avanserte avbildingsmetoder undersøke effekten av ADHD-medisinering på hjernaktivitet. ADHD (attention deficit hyperactivity disorder) er en relativt hyppig forekommende psykiatrisk lidelse som vanligvis oppstår i tidlig barndom og som ofte vedvarer i voksen alder. ADHD kan i de fleste tilfeller bli behandlet med medisinering. Målet med denne studien er å undersøke de kognitive mekanismer som ligger til grunn for beslutningstaging og læring i unge voksne med ADHD, samt å undersøke ved bruk av avanserte avbildingsmetoder hvordan hjerneaktivering påvirkes av ADHD medisinering. Et sentralt aspekt i dette prosjektet er å bruke matematiske datamodeller for å simulere læringsprosesser og beslutningstaging for å øke vår forståelse av hva som skiller ADHD-pasienter fra normale kontrollpersoner. Det ble ansatt en PhD-stipendiat på HSØ-midlene som ble bevilget til dette prosjektet. Stipendiaten tiltrådte stillingen den 01.08.2012. I løpet av 2013 fikk studien godkjennelse til å begynne datainnsamling både fra Statens Legemiddelverk og REK (Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk). Denne prosessen tok lenger tid enn først antatt, fordi designet på studien har blitt endret for bedre å kunne oppfylle kriteriene til høyt rankede journaler. Helt spesifikt ble det innført et dobbeltblindet design, som innebærer at ADHD-pasientene blir administrert medisiner og placebo ved testing. En annen relatert faktor som førte til noe forsinkelser var produksjon av placebo-piller, som har blitt gjennomført av Kragerø Tablettfabrikk (KraTab). Datainnsamling ble påbegynt september 2013. Testing har blitt gjennomført både på sykehuset i Vestfold (Tønsberg) (kun adferdstesting) og på Intervenssjonssenteret på Rikshospitalet, hvor testing foregikk i MR-skanner. Datainnsamling med MR på Rikshospitalet ble ferdigstilt sommeren 2014. Datainnsamling på Sykehuset i Vestfold ble ferdigstilt ila. juni 2015. Grunnet forsinkelser i datainnsamling har doktorgraden ikke levert avhandlingen innen utgangen av prosjektmidlene. Fra og med 1. August 2015 har det blitt brukt ekstern finansiering, fra NevSom og Universitetet i Oslo/NFR, til å forlenge kandidatens periode til ut juni 2016. Nedenfor følger en gjennomgang av hva som ble gjennomført av vitenskapelig arbeid i 2015, samt en plan for fullføring ila. våren 2016. Kandidaten har i løpet av 2015 publisert 1 artikkel som vil inngå i doktorgraden, samt har ett manuskript inne til review. Data i den publiserte artikkelen ble samlet inn fra et annet sample en det som er beskrevet over. Pga. forsinkelser i datainnsamling på ADHD-studien ble det gjort en fMRI-studie på friske kontroller, hvor man undersøkte om hjernemekanismene involvert i enkel beslutningstaking stemmer overens med de resultatene fra studier gjort på aper. Resultatene viste at disse prosessene ikke nødvendigvis er like hos mennesker og aper, som videre setter spørsmålstegn til validiteten av apestudier på denne typen oppgaver. Artikkel 2 i den planlagte doktorgraden er inne til review per dags dato. Dette er en metodeartikkel som beskriver hvordan man kan integrere de to sentrale analysverktøyene brukt i prosjektet, for bedre å kunne beskrive de underliggende prosessene i læring og beslutningstaking. I denne artikkelen blir denne nye metoden brukt til å analysere data fra et ADHD-sample, hvor man fant at medisinering førte til bedre beslutninger som følge av mindre impulsive og mer konsekvente beslutninger, i tillegg til at pasientene ble mer oppmerksomme på positive tilbakemeldinger. Tredje artikkel i avhandlingen er i produksjon, og planlegges å sendes inn til journal ila. våren 2016. Det samme gjelder selve avhandlingen, som vil resultere i, hvis disse planer opprettholdes, at avhandlingen leveres før de forlengede midlene er brukt opp. To potensielle konsekvenser for helsetjenesten kan følge av dette prosjektet. For det første vil oppgaven vi har utviklet kunne brukes som diagnostiske verktøy i psykiatriske grupper. For det andre vil analysemetoden beskrevet i artikkel 2 (p.t. i review) kunne brukes til bedre å forstå de underliggende mekanismene bak læring og beslutningstaking, og da videre kunne belyse hvilke prosesser som avviker i kliniske grupper med observerte problemer på disse områdene, som f.eks. rapportert i ADHD.