Take-Away Food Allergy; inducing tolerance to egg and peanut in children

Omtrent 4 % av barnebefolkningen i den vestlige verden har en eller flere matvareallergier. Peanøttallergi er den vanligste matvare-allergien blant ungdom og voksne, med symptomer varierende fra milde symptomer med kløe i munn til alvorlig livstruende allergisjokk. Peanøttallergi er i dag den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Det er det få som ”vokser av seg” en peanøtt allergi og er derfor å regne som en livslang sykdom hvor eneste behandling i dag er å unngå eksponering. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig og pasienter med alvorlig peanøtt allergi må derfor til en hver tid ha med seg akutt medisin i form av adrenalin penn som kan brukes ved behov. Mange barn og deres foreldre opplever derfor stor engstelse for alvorlige reaksjoner og har dermed betydelig redusert livskvalitet. I mer enn 100 år er pasienter med andre typer allergier som pollenallergi og allergi mot insektsgifter blitt behandlet ved injeksjoner av økende mengde allergen inntil en vedlikeholds dose som gies regelmessig i 3-5 år. Tidligere forsøk på behandling av matvareallergier ved samme metode har måttet avbrytes pga alvorlige allergiske reaksjoner. Den senere tid er det imidlertid gjort studier for flere matvarer bl.a. peanøtt hvor en benytter seg av samme prinsipp, men hvor matvaren spises i økende dose. De foreløpige resultatene er lovende i forhold til å kunne tolerere matvaren under behandlingsperioden og i forhold til bivirkninger. Men det finnes lite informasjon om det oppnås varig effekt etter avsluttet behandling, hvor lenge behandlingen eventuelt må pågå for å oppnå varig effekt, hva som er optimal vedlikeholdsdose, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling og hvilken innvirkning slik behandling har på pasientenes og foreldrenes livskvalitet. I denne studien som er en åpen randomisert kontrollert studie vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene. Totalt er 77 barn og ungdommer mellom 5 og 15 år med moderat til alvorlig peanøtt allergi inkludert. Femti syv startet behandling med daglig inntak av peanøtt og 20 er kontroller som ikke skal eksponeres for peanøtt. Førti deltagere klarte å gjennomføre oppdosering til vedlikeholdsdose etter ca 1 år. Ved inklusjon gjennomgikk alle deltagerne bl.a. en matvareprovokasjon på peanøtt. Deltagerne følges med jevnlige kontroller i forhold toleranseutvikling og forandringer i immunsystemet og de første 15 deltagerne har nå gjennomgått undersøkelser etter 1 års vedlikeholdsbehandling som bl.a. inkluderer en ny matvareprovokasjon på peanøtt. Etter avsluttet totalt 4 års behandling skal deltakerne følges i ytterligere 1 år for å se om effekten vedvarer. Studien skjer i nært samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstitutt. Vi er nå i ferd med å publisere hvilke immunologiske og kliniske faktorer som kan forutsi alvorligheten av utfallet av en matvare provokasjon på peanøtt. Vi jobber videre med å se på hva som før behandlingsstart karakteriserer de barna som klarer å gjennomføre oppdoseringsperioden i forhold til de som ikke klarer å nå vedlikeholdsdosen. Videre ser vi på sikkerheten i behandlingen i forhold til bivirkninger og bruk av medikasjon, på hvordan livskvaliteten hos barna og deres foresatte som får behandling eventuelt endrer seg under behandlingen og hvordan immunsystemet endrer seg under første del av behandlingen.

Matvareallergi er en vanlig sykdom i den vestlige verden hvor ca 4 % av barnebefolkningen regnes å ha en eller flere matvareallergier. Mens en for andre typer allergiske sykdommer som astma, atopisk eksem og høysnue i dag har effektiv behandling som vanligvis gir god symptom kontroll, finnes ikke slik behandling for matvare allergier. Peanøttallergi er den vanligste matvare-allergien blant ungdom og voksne, med symptomer varierende fra milde symptomer med kløe i munn til alvorlig livstruende allergisjokk. Peanøttallergi er i dag den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. I motsetning til en del andre matvareallergier er det svært få som ”vokser av seg” en peanøtt allergi og er derfor å regne som en livslang sykdom hvor eneste behandling i dag er å unngå eksponering. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig med risiko for alvorlig allergisk reaksjon. Pasienter med alvorlig peanøtt allergi må derfor til en hver ha med seg akutt medisin i form av adrenalin penn som kan brukes ved behov. Mange barn og deres foreldre opplever derfor stor engstelse for alvorlige reaksjoner og har dermed betydelig redusert livskvalitet. I mer enn 100 år er pasienter med andre typer allergier behandlet ved injeksjoner av økende mengde allergen inntil en vedlikeholds dose som gies regelmessig i 3-5 år. Metoden er en veletablert og effektiv behandling bl.a. ved pollenallergi og allergi mot insektsgifter. Tidligere forsøk på behandling av matvareallergier ved samme metode har måttet avbrytes pga alvorlige allergiske reaksjoner. Den senere tid er det imidlertid gjort studier for flere matvarer bl.a. peanøtt hvor en benytter seg av samme prinsipp, men hvor matvaren spises i økende dose. Dette har gitt begrensede reaksjoner, og kun sjelden alvorlige bivirkninger. De foreløpige resultatene er lovende i forhold til å kunne tolerere matvaren under behandlingsperioden. Men det finnes lite informasjon om det oppnås varig effekt etter avsluttet behandling, hvor lenge behandlingen eventuelt må pågå for å oppnå varig effekt, hva som er optimal vedlikeholdsdose, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling og hvilken innvirkning slik behandling har på pasientenes og foreldrenes livskvalitet. I denne studien som er en åpen randomisert kontrollert studie vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene. Inklusjon ble fullført juni 2016 og totalt 77 barn og ungdommer mellom 5 og 15 år med peanøtt allergi var da inkludert i studien. Femtisyv har startet behandling med daglig inntak av peanøtt. Total behandlingstid er 4 år. Tyve av deltagerne er kontroller og skal ikke eksponeres for peanøtt. Ved inklusjon gjennomgikk alle deltagerne bl.a. en matvareprovokasjon på peanøtt. Deltagerne vil bli fulgt med jevnlige kontroller i forhold toleranseutvikling og forandringer i immunsystemet. Etter avsluttet behandling skal deltakerne følges i ytterligere 1 år for å se om effekten vedvarer. Studien skjer i nært samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstitutt. Vi jobber nå med å analysere hvilke immunologiske og kliniske faktorer som kan forutsi alvorligheten av utfallet av en matvare provokasjon på peanøtt og resultatene vil bli publisert ila første halvår 2016. Vi vil videre se på immunologiske forandringer ved oral immunoterapi de første 3 månedene av behandlingen og resultaer fra dette forventes publisert siste halvår 2016.

Matvareallergi er en vanlig sykdom i den vestlige verden hvor opp mot 4 % av barnebefolkningen regnes å ha en eller flere matvareallergier. Mens en for andre typer allergiske sykdommer som astma, atopisk eksem og høysnue i dag har effektiv behandling som vanligvis gir god symptom kontroll, finnes ikke slik behandling for matvare allergier. Peanøttallergi er den vanligste matvare-allergien blant ungdom og voksne, med symptomer varierende fra milde symptomer med kløe i munn til alvorlig livstruende allergisjokk. Peanøttallergi er i dag den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. I motsetning til en del andre matvareallergier er det svært få som ”vokser av seg” en peanøtt allergi og er derfor å regne som en livslang sykdom hvor eneste behandling i dag er å unngå eksponering. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig med risiko for alvorlig allergisk reaksjon. Mange pasienter med peanøtt allergi må derfor til en hver ha med seg akutt medisin i form av adrenalin penn som kan brukes ved behov, i tillegg til nitid arbeid med å sjekke matvarer for å unngå eksponering. Mange barn og deres foreldre opplever derfor stor engstelse for alvorlige reaksjoner p.g.a. eksponering ved uhell. Studier har vist at pasienter med matvareallergi og deres pårørende har betydelig redusert livskvalitet. I mer enn 100 år er pasienter med andre typer allergier behandlet ved injeksjoner av økende mengde allergen inntil en vedlikeholds dose som gies regelmessig i 3-5 år. Metoden er i veletablert og effektiv behandling bl.a. ved pollenallergi og allergi mot insektsgifter. Tidligere forsøk på behandling av matvareallergier ved samme metode har måttet avbrytes pga alvorlige allergiske reaksjoner. Den senere tid er det imidlertid gjort studier for flere matvarer bl.a. peanøtt hvor benytter seg av samme prinsipp, men hvor matvaren spises i økende dose. Dette har gitt begrensede reaksjoner, og kun sjelden alvorlige bivirkninger. De foreløpige resultatene er lovende i forhold til å kunne tolerere matvaren under behandlingsperioden. Men det finnes lite informasjon om det oppnås varig effekt også etter avsluttet behandling, hvor lenge behandlingen eventuelt må pågå for å oppnå varig effekt, hva som er optimal vedlikeholdsdose, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling og hvilken innvirkning slik behandling har på barnet/ungdommens og foreldrenes livskvalitet. I denne studien som er en åpen randomisert kontrollert studie vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene. Totalt 76 barn og ungdommer mellom 5 og 15 år med peanøtt allergi og vil bli inkludert i studien. Femtiseks vil behandles med daglig inntak av peanøtt i totalt nesten 4 år, mens 20 ikke skal eksponeres for peanøtt. De vil bli fulgt med jevnlige kontroller i forhold toleranseutvikling og forandringer i immunsystemet. Etter avsluttet behandling skal deltakerne følges i ytterligere 1 år for å se om effekten vedvarer. Studien skjer i nært samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstitutt. Vi har til nå inkludert 54 barn og ungdommer og vi avslutter inklusjonen i løpet av våren 2015. De første resultatene vil foreligge i slutten av 2015/begynnelsen av 2016.

Matvareallergi er en vanlig sykdom i den vestlige verden hvor opp mot 4 % av barnebefolkningen regnes å ha en eller flere matvareallergier. Mens en for andre typer allergiske sykdommer som astma, atopisk eksem og høysnue i dag har effektiv behandling som vanligvis gir god symptom kontroll, finnes ikke slik behandling for matvare allergier. Peanøttallergi er den vanligste matvare-allergien blant ungdom og voksne, med symptomer varierende fra milde symptomer med kløe i munn til alvorlig livstruende allergisjokk. Peanøttallergi er i dag den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. I motsetning til en del andre matvareallergier er det svært få som ”vokser av seg” en peanøtt allergi og er derfor å regne som en livslang sykdom hvor eneste behandling i dag er å unngå eksponering. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig med risiko for alvorlig allergisk reaksjon. Mange pasienter med peanøtt allergi må derfor til en hver ha med seg akutt medisin i form av adrenalin penn som kan brukes ved behov, i tillegg til nitid arbeid med å sjekke matvarer for å unngå eksponering. Mange barn og deres foreldre opplever derfor stor engstelse for alvorlige reaksjoner p.g.a. eksponering ved uhell. Studier har vist at pasienter med matvareallergi og deres pårørende har betydelig redusert livskvalitet.

I mer enn 100 år er pasienter med andre typer allergier behandlet ved injeksjoner av økende mengde allergen inntil en vedlikeholds dose som gies regelmessig i 3-5 år. Metoden er i veletablert og effektiv behandling bl.a. ved pollenallergi og allergi mot insektsgifter. Tidligere forsøk på behandling av matvareallergier ved samme metode har måttet avbrytes pga alvorlige allergiske reaksjoner. Den senere tid er det imidlertid gjort studier for flere matvarer bl.a. peanøtt hvor benytter seg av samme prinsipp, men hvor matvaren spises i økende dose. Dette har gitt begrensede reaksjoner, og kun sjelden alvorlige bivirkninger. De foreløpige resultatene er lovende i forhold til å kunne tolerere matvaren under behandlingsperioden. Men det finnes lite informasjon om det oppnås varig effekt også etter avsluttet behandling, hvor lenge behandlingen eventuelt må pågå for å oppnå varig effekt, hva som er optimal vedlikeholdsdose, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling og hvilken innvirkning slik behandling har på barnet/ungdommens og foreldrenes livskvalitet.

I denne studien som er en åpen randomisert kontrollert studie vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene. Vi er nå i gang med å inkludere 60 barn og ungdommer mellom 5 og 15 år med peanøtt allergi. Førti vil behandles med daglig inntak av peanøtt i totalt nesten 4 år, mens 20 ikke skal eksponeres for peanøtt. De vil bli fulgt med jevnlige kontroller i forhold toleranseutvikling og forandringer i immunsystemet. Etter avsluttet behandling skal deltakerne følges i ytterligere 1 år for å se om effekten vedvarer. Studien skjer i nært samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstitutt.

Vi forventer å ha inkludert og startet oppdosering av alle studiens deltagere ila 2014 og de første resultatene vil trolig foreligge ila 2015.

En har de siste tiår sett en økende forekomst av allergiske sykdommer inkludert astma, høysnue, atopisk eksem og matvareallergier. Studier viser at cirka 4% av alle barn i den vestlige verden har allergi mot en eller flere matvarer. Symptomer på matvareallergi varierer fra milde med kløe i munn til livstruende allergisk sjokk. Matvareallergier spesielt mot peanøtt og trenøtter er i dag den vanligste årsak til allergisk sjokk og død blant ungdommer og voksne. Mange små barn ”vokser av seg” sin matvareallergi, men for større barn og ungdom er sannsynligheten for dette mindre spesielt ved allergi mot peanøtter, trenøtter, fisk og skalldyr. Det finnes i dag ingen etablert behandling for matvareallergi utenom å unngå å bli eksponert for matvaren. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig og pasienter med alvorlig allergi må til en hver tid bringe med seg akutt medisin i form av adrenalin som kan injiseres. Matvareallergi kan og medføre feilernæring eller underernæring spesielt hos små barn. Mange barn og deres foreldre opplever stor engstelse for alvorlige reaksjoner p.g.a. eksponering ved uhell og studier har vist at pasienter med matvareallergi og deres pårørende har betydelig redusert livskvalitet.

Man har i mange år behandlet andre allergier som f.eks. pollenallergi med såkalt allergivaksinering. Prinsippet her er at en injiserer økende dose allergen opp til en vedlikeholdsdose som en så får regelmessig i 3-5 år. Forsøk på tilsvarende behandling for matvareallergier har vært mislykket p.g.a. bivirkninger i form av alvorlige allergiske reaksjoner. Nyere studierhar imidlertid vist at ved å spise maten etter samme prinsipp med gradvis økende dose inntil en vedlikeholdsdose kan man oppnå toleranse for matvaren i hvertfall så lenge man er under behandling. Sikkerheten ved å behandle på denne måten har vist seg å være mye bedre enn å behandle med injeksjoner. Det finnes imidlertid i dag liten informasjon om hva som er den optimale vedlikeholdsdosen, om en oppnår varig effekt og hvor lenge en eventuelt må behandle for å oppnå varig effekt, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling og hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling. Man vet heller ikke om det er forskjell mellom matvarene i forhold til disse spørsmålene.

I denne studien skal vi prøve å besvare noen av disse spørsmålene. Vi skal undersøke 60 peanøtt allergikere og 60 eggallergikere. 40 stykker i hver gruppe skal få angitte matvare i opptrappende mengde inntil en vedlikeholdsmengde som de skal få daglig i 3 år. De resterende 20 i hver gruppe skal få placebo. Etter avsluttet 3 års behandling vil vi følge dem i et år for å se om effekten av behandlingen er varig. Vi vil under studien følge dem med jevnlige undersøkelser for å se på effekten av behadlingen, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet, om livskvaliteten til barna/ungdomene og deres foreldre endres og hvilke helseøkonomiske gevinster denne behandlingen kan ha. De immunologiske undersøkelsene gjøres i samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstituttet.

I 2012 har vi utarbeidet protokoller, prosedyrer og samtykke skjemaer, gjennomført en pilot studie ved SIAF i forhold til immunologiske analyser, skrevet REK søknad og Oslo Peanut Allergy Study, hvor pasientene til peanøtt delen av prosjektet skal rekrutteres fra, har gjennomført de siste pasient undersøkelsene. En vil starte inklusjon av pasienter i peanøtt delen av studien i april 2013.