Take-Away Food Allergy; inducing tolerance to egg and peanut in children

Prosjektnummer: 2012061
Ansvarlig person: Kai-Håkon Carlsen
Institusjon: Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori: Postdoktorstipend
Helsekategori: Inflammatory and Immune System
Forskningsaktivitet: 5. Treatment Developement

2019 - sluttrapport

Prosjektets hovedformål var å undersøke om barn og ungdom med alvorlig peanøtt allergi kunne oppnå varig toleranse utvikling ved oral immunterapi. Syttisyv barn og ungdom i alderen 5-15 år gamle ble inkludert i studien, 57 ble randomisert til behandling ved å spise en høy dose peanøtter daglig og 20 til kontroll pasienter. Alle deltagerne som ble vurdert for deltagelse gjennomførte en matprovokasjon på peanøtt før de eventuelt ble inkludert i studien. Alle deltagerne som ble inkludert fikk en alvorlig allergisk reaksjon (anafylaksi). Det var ikke mulig ut ifra kliniske- eller immunologiske markører å forutsi alvorligheten ved den allergiske reaksjonen eller hvilke mengde peanøtt deltageren ville reagere på. De som ble randomisert til behandling gjennomgikk en langsom opp dosering over ca et år fra startdose på 4 mg peanøtt inntil den dosen som gav ikke håndterbare bivirkninger eller den dosen som de maksimalt klarte å spise hver dag. Dette var vedlikeholdsdosen som de så spiste daglig gjennom 3 år. Maksimal vedlikeholdsdose var 20 g peanøtt svarende til ca 25 hele peanøtter. I løpet av opp doseringen nådde 12 av barna (21%) maksimal vedlikeholdsdose og 31 (54%) stoppet på en lavere vedlikeholdsdose hovedsakelig pga avsmak for peanøtter (28 stykker), de øvrige pga bivirkninger. Fjorten deltagere (25%) avbrøt behandlingen pga bivirkninger (9 stykker), avsmak for peanøtt (2 stykker) eller sosiale årsaker (3 stykker). Gjennom opp doseringen gav 13,9% dosene milde bivirkninger, vanligst magesmerter og kløe i munn, og 0,6 % av dosene moderate bivirkninger. Nesten 1 av fem deltagere fikk en anafylaksi under opp doseringen. Bivirkninger var mest vanlig i starten av opp doseringen, men alvorlige bivirkninger var like vanlig i hele perioden. Etter 1 års vedlikeholdsbehandling deltok 39 av barna som startet på behandling. Av de 37 som da gjennomgikk en matprovokasjon på peanøtt tolererte 35 en dose på 30 gram peanøtt svarende til cirka 37 hele peanøtter. Toleranse for denne dosen var uavhengig av vedlikeholdsdosen. Fra start av behandling til et års vedlikeholdsbehandling rapporterte foreldrene til barna som gjennomgikk behandling signifikant bedret livskvalitets sammenlignet med kontrollene. Barna rapporterte også bedring i livskvalitet, men den var ikke signifikant forskjellig fra kontrollene. Vi fant ingen faktorer som bivirkninger, vedlikeholdsdose eller annet som kunne forutsi endring i livskvalitet. Byrden ved å delta i behandlingen i forhold til plager fra magetarmkanalen og i forhold til smak av peanøtter bedret seg signifikant fra avslutning av opp dosering til etter et års vedlikeholdsbehandling, men i forhold til tidsbruk ved deltagelse i studien var den uendret. Trettifem barn og ungdom, det vil si 61 % av dem som startet behandling, fullførte behandlingen over totalt 4 år (1 år opp dosering og 3 år vedlikeholdsbehandling). Det ble da gjort en ny matprovokasjon på peanøtt og 34 tolererte maksimal dosen på 30 gram peanøtt. Deltagerne følges nå i 1 år for å se om effekten av behandlingen vedvarer etter avsluttet behandling, det vil si om behandlingen kan gi en varig toleranse for peanøtt. Behandling av matallergi har frem til nå vært å unngå den eller de matvarene som en er allergisk mot. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig og for pasienter med alvorlig matallergi kan det ha alvorlige konsekvenser. Oral immunterapi (OIT) ved matallergi er en ny behandling hvor målet er å kurere allergien ved prinsippet som i over 100 år er brukt ved behandling av andre allergier: langvarig eksponering for allergenet etter en forsiktig opp dosering til vedlikeholdsdose. Pasienter med alvorlig allergi vil være dem som potensielt har størst nytte av en slik behandling. I tidligere studier av OIT har ofte pasienter med alvorlig matallergi vært ekskludert på grunn av risikoen for alvorlige reaksjoner. Vår studie som inkluderer kun pasienter med alvorlig peanøtt allergi viser at det også i denne pasient gruppen er mulig å opp dosere til en vedlikeholdsdose hos en stor majoritet av pasientene. Imidlertid viser den at dette er forbundet med hyppige bivirkninger og også relativt hyppig alvorlige bivirkninger. Den viser også at daglig inntak av en stor mengde peanøtter er krevende på grunn av en smak som de fleste synes er vanskelig å venne seg til. Det er også krevende for pasientene å gjennomføre behandlingen da det tar mye tid og krever hyppig kontakt med helsevesenet. Bivirkninger og ulemper må veies opp mot fordelene i form av effekter av behandlingen. I vår studie rapporterte foreldrene til barna som gjennomgikk behandling en bedret livskvalitet, men deltagerne selv gjorde ikke det. Videre vet en i dag relativt lite om en kan indusere varig toleranse gjennom behandlingen. Denne studien vil bidra til kunnskap om dette. Det er heller ikke sannsynlig at alle vil ha effekt av behandlingen. Kunnskap om hvilke pasienter som eventuelt skal tilbys OIT er viktig. Forhåpentligvis vil denne studien også bidra til ny kunnskap på dette feltet.

Forskningsopphold i utlandet

Nei

2018

Ny behandlingsmetode for peanøttallergiForekomsten av peanøtt allergi er økende og den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Det finnes i dag ingen etablert behandling for peanøtt eller andre matvare- allergier, bortsett fra å unngå eksponering. Studiens hovedformål er å utvikle en ny behandlingsmetode for oppnå toleranse til peanøtter.Peanøttallergi er i dag den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Det er det få som ”vokser av seg” en peanøtt allergi og er derfor å regne som en livslang sykdom hvor eneste behandling i dag er å unngå eksponering. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig og pasienter med alvorlig peanøtt allergi må derfor til en hver tid ha med seg akutt medisin i form av adrenalin penn som kan brukes ved behov. Mange barn og deres foreldre opplever derfor stor engstelse for alvorlige reaksjoner og har dermed betydelig redusert livskvalitet. I mer enn 100 år er pasienter med allergier som pollenallergi og allergi mot insektsgifter blitt behandlet med såkalt allergivaksinasjon hvor en får injeksjoner av økende mengde allergen inntil en vedlikeholds dose som deretter gies regelmessig i 3-5 år. Den senere tid er det gjort studier for flere matvarer bl.a. peanøtt hvor en benytter seg av samme prinsipp, men hvor matvaren spises i økende dose. De foreløpige resultatene er lovende i forhold til å kunne tolerere matvaren under behandlingsperioden og i forhold til bivirkninger. Men det finnes lite informasjon om det oppnås varig effekt etter avsluttet behandling, hvor lenge behandlingen eventuelt må pågå for å oppnå varig effekt, hva som er optimal vedlikeholdsdose, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling og hvilken innvirkning slik behandling har på pasientenes og foresattes livskvalitet. En vet spesielt lite om dette for pasienter med alvorlig matallergi, den gruppen som vil ha mest nytte av en effektiv behandling. I denne studien som er en åpen randomisert kontrollert studie vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene. Totalt er 77 barn og ungdommer mellom 5 og 15 år med alvorlig peanøtt allergi inkludert. Femti syv startet behandling med daglig inntak av peanøtt og 20 er kontroller som ikke skal eksponeres for peanøtt. De første deltagerne avsluttet 3 års vedlikeholdsbehandling (totalt ca 4 års behandling) i april-18 og følges nå i 1 år for å se om behandlingseffekten vedvarer etter avsluttet behandling. Siste deltager avslutter behandling september 2019 og studien avsluttes september 2020. Vi har nylig publisert en studie hvor vi så på om vi kunne forutsi hvilken dose peanøtt deltagerne ville reagere på og hvor alvorlig reaksjonen ville bli ved kostprovokasjon i forbindelse med inklusjon i studien. Vi fant ingen immunologiske eller kliniske markører som kunne forutsi disse utfallene, slik at konklusjonen er at en må gjennomføre kostprovokasjon for å kunne besvare disse spørsmålene. Vi har videre sett på hva som karakteriserer de barna som klarer å gjennomføre opp doseringsperioden og hvem som klarer å nå maksimal vedlikeholdsdose. Av de 57 barna som startet behandling var det totalt 75,5 % som klarte å gjennomføre oppdoseringen og 21 % nådde maksimal vedlikeholdsdose på 20 g peanøtt pr dag. Hos ca 2/3 var smak og mengde av peanøttene årsaken til at de ikke nådde maksimal vedlikeholdsdose, mens bivirkninger i form av allergiske reaksjoner var årsaken hos ca ¼. Den vanligste årsaken for å avslutte behandlingen var bivirkninger. Nesten 1 av 5 opplevde en moderat til alvorlig allergisk reaksjon under oppdoseringen. Vi fant ingen kliniske eller immunologiske markøren som var forbundet med det å nå maksimal vedlikeholdsdose og som kunne brukes i klinisk hverdag for å identifisere de pasientene som vil klare å gjennomføre behandlingen.

Forskningsopphold i utlandet

nei

2017

Ny behandlingsmetode for peanøttallergiForekomsten av peanøtt allergi er økende og den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Det finnes i dag ingen etablert behandling for peanøtt eller andre matvare- allergier, bortsett fra å unngå eksponering. Studiens hovedformål er å utvikle en ny behandlingsmetode for oppnå toleranse til peanøtter.Peanøttallergi er den vanligste matvare-allergien blant ungdom og voksne, med symptomer varierende fra milde symptomer med kløe i munn til alvorlig livstruende allergisjokk. Peanøttallergi er i dag den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Det er det få som ”vokser av seg” en peanøtt allergi og er derfor å regne som en livslang sykdom hvor eneste behandling i dag er å unngå eksponering. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig og pasienter med alvorlig peanøtt allergi må derfor til en hver tid ha med seg akutt medisin i form av adrenalin penn som kan brukes ved behov. Mange barn og deres foreldre opplever derfor stor engstelse for alvorlige reaksjoner og har dermed betydelig redusert livskvalitet. I mer enn 100 år er pasienter med andre typer allergier som pollenallergi og allergi mot insektsgifter blitt behandlet ved injeksjoner av økende mengde allergen inntil en vedlikeholds dose som gies regelmessig i 3-5 år. Den senere tid er det imidlertid gjort studier for flere matvarer bl.a. peanøtt hvor en benytter seg av samme prinsipp, men hvor matvaren spises i økende dose. De foreløpige resultatene er lovende i forhold til å kunne tolerere matvaren under behandlingsperioden og i forhold til bivirkninger. Men det finnes lite informasjon om det oppnås varig effekt etter avsluttet behandling, hvor lenge behandlingen eventuelt må pågå for å oppnå varig effekt, hva som er optimal vedlikeholdsdose, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling og hvilken innvirkning slik behandling har på pasientenes og foreldrenes livskvalitet. I denne studien som er en åpen randomisert kontrollert studie vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene. Totalt er 77 barn og ungdommer mellom 5 og 15 år med moderat til alvorlig peanøtt allergi inkludert. Femti syv startet behandling med daglig inntak av peanøtt og 20 er kontroller som ikke skal eksponeres for peanøtt. Førtitre deltagere klarte å gjennomføre opp dosering til vedlikeholdsdose etter ca 1 år. Alle deltagerne har nå gjennomført undersøkelser etter 1 års vedlikeholdsbehandling og de første deltagerne vil avslutte totalt 4 års behandling i mars 2018 og gjennomgå nye undersøkelser inkludert en kostprovokasjon. De vil deretter bli undersøkt igjen etter 1 mnd og 1 år for å se om effekten vedvarer. Studien skjer i nært samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstitutt. Vi har nylig publisert en studie hvor vi så på om vi kunne forutsi hvilken dose peanøtt deltagerne ville reagere på og hvor alvorlig reaksjonen ville bli ved kostprovokasjon i forbindelse med inklusjon i studien. Her fant vi ingen immunologiske eller kliniske markører som kunne forutsi disse utfallene, slik at konklusjonen er at en må gjennomføre kostprovokasjon for å kunne besvare disse spørsmålene. Vi er nå i ferd med å publisere hva som før behandlingsstart karakteriserer de barna som klarer å gjennomføre opp doseringsperioden i forhold til de som ikke klarer å nå vedlikeholdsdosen. Videre ser vi på sikkerheten i behandlingen i forhold til bivirkninger og bruk av medikasjon, på hvordan livskvaliteten hos barna og deres foresatte som får behandling eventuelt endrer seg under behandlingen og hvordan immunsystemet endrer seg under første del av behandlingen. Dette forventes publisert ila 2018.

Forskningsopphold i utlandet

Nei

2016

Ny behandlingsmetode for peanøttallergiForekomsten av peanøtt allergi er økende og den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Det finnes i dag ingen etablert behandling for peanøtt eller andre matvare- allergier, bortsett fra å unngå eksponering. Studiens hovedformål er å utvikle en ny behandlingsmetode for oppnå toleranse til peanøtter.Omtrent 4 % av barnebefolkningen i den vestlige verden har en eller flere matvareallergier. Peanøttallergi er den vanligste matvare-allergien blant ungdom og voksne, med symptomer varierende fra milde symptomer med kløe i munn til alvorlig livstruende allergisjokk. Peanøttallergi er i dag den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Det er det få som ”vokser av seg” en peanøtt allergi og er derfor å regne som en livslang sykdom hvor eneste behandling i dag er å unngå eksponering. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig og pasienter med alvorlig peanøtt allergi må derfor til en hver tid ha med seg akutt medisin i form av adrenalin penn som kan brukes ved behov. Mange barn og deres foreldre opplever derfor stor engstelse for alvorlige reaksjoner og har dermed betydelig redusert livskvalitet. I mer enn 100 år er pasienter med andre typer allergier som pollenallergi og allergi mot insektsgifter blitt behandlet ved injeksjoner av økende mengde allergen inntil en vedlikeholds dose som gies regelmessig i 3-5 år. Tidligere forsøk på behandling av matvareallergier ved samme metode har måttet avbrytes pga alvorlige allergiske reaksjoner. Den senere tid er det imidlertid gjort studier for flere matvarer bl.a. peanøtt hvor en benytter seg av samme prinsipp, men hvor matvaren spises i økende dose. De foreløpige resultatene er lovende i forhold til å kunne tolerere matvaren under behandlingsperioden og i forhold til bivirkninger. Men det finnes lite informasjon om det oppnås varig effekt etter avsluttet behandling, hvor lenge behandlingen eventuelt må pågå for å oppnå varig effekt, hva som er optimal vedlikeholdsdose, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling og hvilken innvirkning slik behandling har på pasientenes og foreldrenes livskvalitet. I denne studien som er en åpen randomisert kontrollert studie vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene. Totalt er 77 barn og ungdommer mellom 5 og 15 år med moderat til alvorlig peanøtt allergi inkludert. Femti syv startet behandling med daglig inntak av peanøtt og 20 er kontroller som ikke skal eksponeres for peanøtt. Førti deltagere klarte å gjennomføre oppdosering til vedlikeholdsdose etter ca 1 år. Ved inklusjon gjennomgikk alle deltagerne bl.a. en matvareprovokasjon på peanøtt. Deltagerne følges med jevnlige kontroller i forhold toleranseutvikling og forandringer i immunsystemet og de første 15 deltagerne har nå gjennomgått undersøkelser etter 1 års vedlikeholdsbehandling som bl.a. inkluderer en ny matvareprovokasjon på peanøtt. Etter avsluttet totalt 4 års behandling skal deltakerne følges i ytterligere 1 år for å se om effekten vedvarer. Studien skjer i nært samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstitutt. Vi er nå i ferd med å publisere hvilke immunologiske og kliniske faktorer som kan forutsi alvorligheten av utfallet av en matvare provokasjon på peanøtt. Vi jobber videre med å se på hva som før behandlingsstart karakteriserer de barna som klarer å gjennomføre oppdoseringsperioden i forhold til de som ikke klarer å nå vedlikeholdsdosen. Videre ser vi på sikkerheten i behandlingen i forhold til bivirkninger og bruk av medikasjon, på hvordan livskvaliteten hos barna og deres foresatte som får behandling eventuelt endrer seg under behandlingen og hvordan immunsystemet endrer seg under første del av behandlingen.

2015

Ny behandlingsmetode for peanøttallergiForekomsten av peanøtt allergi er økende og den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Det finnes i dag ingen etablert behandling for peanøtt eller andre matvare- allergier, bortsett fra å unngå eksponering. Studiens hovedformål er å utvikle en ny behandlingsmetode for oppnå toleranse til peanøtter.Matvareallergi er en vanlig sykdom i den vestlige verden hvor ca 4 % av barnebefolkningen regnes å ha en eller flere matvareallergier. Mens en for andre typer allergiske sykdommer som astma, atopisk eksem og høysnue i dag har effektiv behandling som vanligvis gir god symptom kontroll, finnes ikke slik behandling for matvare allergier. Peanøttallergi er den vanligste matvare-allergien blant ungdom og voksne, med symptomer varierende fra milde symptomer med kløe i munn til alvorlig livstruende allergisjokk. Peanøttallergi er i dag den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. I motsetning til en del andre matvareallergier er det svært få som ”vokser av seg” en peanøtt allergi og er derfor å regne som en livslang sykdom hvor eneste behandling i dag er å unngå eksponering. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig med risiko for alvorlig allergisk reaksjon. Pasienter med alvorlig peanøtt allergi må derfor til en hver ha med seg akutt medisin i form av adrenalin penn som kan brukes ved behov. Mange barn og deres foreldre opplever derfor stor engstelse for alvorlige reaksjoner og har dermed betydelig redusert livskvalitet. I mer enn 100 år er pasienter med andre typer allergier behandlet ved injeksjoner av økende mengde allergen inntil en vedlikeholds dose som gies regelmessig i 3-5 år. Metoden er en veletablert og effektiv behandling bl.a. ved pollenallergi og allergi mot insektsgifter. Tidligere forsøk på behandling av matvareallergier ved samme metode har måttet avbrytes pga alvorlige allergiske reaksjoner. Den senere tid er det imidlertid gjort studier for flere matvarer bl.a. peanøtt hvor en benytter seg av samme prinsipp, men hvor matvaren spises i økende dose. Dette har gitt begrensede reaksjoner, og kun sjelden alvorlige bivirkninger. De foreløpige resultatene er lovende i forhold til å kunne tolerere matvaren under behandlingsperioden. Men det finnes lite informasjon om det oppnås varig effekt etter avsluttet behandling, hvor lenge behandlingen eventuelt må pågå for å oppnå varig effekt, hva som er optimal vedlikeholdsdose, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling og hvilken innvirkning slik behandling har på pasientenes og foreldrenes livskvalitet. I denne studien som er en åpen randomisert kontrollert studie vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene. Inklusjon ble fullført juni 2016 og totalt 77 barn og ungdommer mellom 5 og 15 år med peanøtt allergi var da inkludert i studien. Femtisyv har startet behandling med daglig inntak av peanøtt. Total behandlingstid er 4 år. Tyve av deltagerne er kontroller og skal ikke eksponeres for peanøtt. Ved inklusjon gjennomgikk alle deltagerne bl.a. en matvareprovokasjon på peanøtt. Deltagerne vil bli fulgt med jevnlige kontroller i forhold toleranseutvikling og forandringer i immunsystemet. Etter avsluttet behandling skal deltakerne følges i ytterligere 1 år for å se om effekten vedvarer. Studien skjer i nært samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstitutt. Vi jobber nå med å analysere hvilke immunologiske og kliniske faktorer som kan forutsi alvorligheten av utfallet av en matvare provokasjon på peanøtt og resultatene vil bli publisert ila første halvår 2016. Vi vil videre se på immunologiske forandringer ved oral immunoterapi de første 3 månedene av behandlingen og resultaer fra dette forventes publisert siste halvår 2016.

2014

Ny behandlingsmetode for peanøttallergiForekomsten av peanøtt allergi er økende og den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Det finnes i dag ingen etablert behandling for peanøtt eller andre matvare- allergier, bortsett fra å unngå eksponering. Studiens hovedformål er å utvikle en ny behandlingsmetode for oppnå toleranse til peanøtter.Matvareallergi er en vanlig sykdom i den vestlige verden hvor opp mot 4 % av barnebefolkningen regnes å ha en eller flere matvareallergier. Mens en for andre typer allergiske sykdommer som astma, atopisk eksem og høysnue i dag har effektiv behandling som vanligvis gir god symptom kontroll, finnes ikke slik behandling for matvare allergier. Peanøttallergi er den vanligste matvare-allergien blant ungdom og voksne, med symptomer varierende fra milde symptomer med kløe i munn til alvorlig livstruende allergisjokk. Peanøttallergi er i dag den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. I motsetning til en del andre matvareallergier er det svært få som ”vokser av seg” en peanøtt allergi og er derfor å regne som en livslang sykdom hvor eneste behandling i dag er å unngå eksponering. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig med risiko for alvorlig allergisk reaksjon. Mange pasienter med peanøtt allergi må derfor til en hver ha med seg akutt medisin i form av adrenalin penn som kan brukes ved behov, i tillegg til nitid arbeid med å sjekke matvarer for å unngå eksponering. Mange barn og deres foreldre opplever derfor stor engstelse for alvorlige reaksjoner p.g.a. eksponering ved uhell. Studier har vist at pasienter med matvareallergi og deres pårørende har betydelig redusert livskvalitet. I mer enn 100 år er pasienter med andre typer allergier behandlet ved injeksjoner av økende mengde allergen inntil en vedlikeholds dose som gies regelmessig i 3-5 år. Metoden er i veletablert og effektiv behandling bl.a. ved pollenallergi og allergi mot insektsgifter. Tidligere forsøk på behandling av matvareallergier ved samme metode har måttet avbrytes pga alvorlige allergiske reaksjoner. Den senere tid er det imidlertid gjort studier for flere matvarer bl.a. peanøtt hvor benytter seg av samme prinsipp, men hvor matvaren spises i økende dose. Dette har gitt begrensede reaksjoner, og kun sjelden alvorlige bivirkninger. De foreløpige resultatene er lovende i forhold til å kunne tolerere matvaren under behandlingsperioden. Men det finnes lite informasjon om det oppnås varig effekt også etter avsluttet behandling, hvor lenge behandlingen eventuelt må pågå for å oppnå varig effekt, hva som er optimal vedlikeholdsdose, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling og hvilken innvirkning slik behandling har på barnet/ungdommens og foreldrenes livskvalitet. I denne studien som er en åpen randomisert kontrollert studie vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene. Totalt 76 barn og ungdommer mellom 5 og 15 år med peanøtt allergi og vil bli inkludert i studien. Femtiseks vil behandles med daglig inntak av peanøtt i totalt nesten 4 år, mens 20 ikke skal eksponeres for peanøtt. De vil bli fulgt med jevnlige kontroller i forhold toleranseutvikling og forandringer i immunsystemet. Etter avsluttet behandling skal deltakerne følges i ytterligere 1 år for å se om effekten vedvarer. Studien skjer i nært samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstitutt. Vi har til nå inkludert 54 barn og ungdommer og vi avslutter inklusjonen i løpet av våren 2015. De første resultatene vil foreligge i slutten av 2015/begynnelsen av 2016.

2013

Ny behandlingsmetode for peanøttallergiForekomsten av peanøtt allergi er økende og den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. Det finnes i dag ingen etablert behandling for peanøtt eller andre matvare- allergier, bortsett fra å unngå eksponering. Studiens hovedformål er å utvikle en ny behandlingsmetode for oppnå toleranse til peanøtter.Matvareallergi er en vanlig sykdom i den vestlige verden hvor opp mot 4 % av barnebefolkningen regnes å ha en eller flere matvareallergier. Mens en for andre typer allergiske sykdommer som astma, atopisk eksem og høysnue i dag har effektiv behandling som vanligvis gir god symptom kontroll, finnes ikke slik behandling for matvare allergier. Peanøttallergi er den vanligste matvare-allergien blant ungdom og voksne, med symptomer varierende fra milde symptomer med kløe i munn til alvorlig livstruende allergisjokk. Peanøttallergi er i dag den vanligste årsak til alvorlige allergiske reaksjoner blant ungdom og voksne. I motsetning til en del andre matvareallergier er det svært få som ”vokser av seg” en peanøtt allergi og er derfor å regne som en livslang sykdom hvor eneste behandling i dag er å unngå eksponering. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig med risiko for alvorlig allergisk reaksjon. Mange pasienter med peanøtt allergi må derfor til en hver ha med seg akutt medisin i form av adrenalin penn som kan brukes ved behov, i tillegg til nitid arbeid med å sjekke matvarer for å unngå eksponering. Mange barn og deres foreldre opplever derfor stor engstelse for alvorlige reaksjoner p.g.a. eksponering ved uhell. Studier har vist at pasienter med matvareallergi og deres pårørende har betydelig redusert livskvalitet. I mer enn 100 år er pasienter med andre typer allergier behandlet ved injeksjoner av økende mengde allergen inntil en vedlikeholds dose som gies regelmessig i 3-5 år. Metoden er i veletablert og effektiv behandling bl.a. ved pollenallergi og allergi mot insektsgifter. Tidligere forsøk på behandling av matvareallergier ved samme metode har måttet avbrytes pga alvorlige allergiske reaksjoner. Den senere tid er det imidlertid gjort studier for flere matvarer bl.a. peanøtt hvor benytter seg av samme prinsipp, men hvor matvaren spises i økende dose. Dette har gitt begrensede reaksjoner, og kun sjelden alvorlige bivirkninger. De foreløpige resultatene er lovende i forhold til å kunne tolerere matvaren under behandlingsperioden. Men det finnes lite informasjon om det oppnås varig effekt også etter avsluttet behandling, hvor lenge behandlingen eventuelt må pågå for å oppnå varig effekt, hva som er optimal vedlikeholdsdose, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling og hvilken innvirkning slik behandling har på barnet/ungdommens og foreldrenes livskvalitet. I denne studien som er en åpen randomisert kontrollert studie vil vi forsøke å besvare disse spørsmålene. Vi er nå i gang med å inkludere 60 barn og ungdommer mellom 5 og 15 år med peanøtt allergi. Førti vil behandles med daglig inntak av peanøtt i totalt nesten 4 år, mens 20 ikke skal eksponeres for peanøtt. De vil bli fulgt med jevnlige kontroller i forhold toleranseutvikling og forandringer i immunsystemet. Etter avsluttet behandling skal deltakerne følges i ytterligere 1 år for å se om effekten vedvarer. Studien skjer i nært samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstitutt. Vi forventer å ha inkludert og startet oppdosering av alle studiens deltagere ila 2014 og de første resultatene vil trolig foreligge ila 2015.

2012

Ny behandling for matvareallergierForekomsten av matvareallergier er økende og cirka 4% av barn i den vestlige verden har i dag allergi mot en eller flere matvarer. Det finnes i dag ingen annen behandling enn å unngå eksponering for matvaren man er allergisk mot.En har de siste tiår sett en økende forekomst av allergiske sykdommer inkludert astma, høysnue, atopisk eksem og matvareallergier. Studier viser at cirka 4% av alle barn i den vestlige verden har allergi mot en eller flere matvarer. Symptomer på matvareallergi varierer fra milde med kløe i munn til livstruende allergisk sjokk. Matvareallergier spesielt mot peanøtt og trenøtter er i dag den vanligste årsak til allergisk sjokk og død blant ungdommer og voksne. Mange små barn ”vokser av seg” sin matvareallergi, men for større barn og ungdom er sannsynligheten for dette mindre spesielt ved allergi mot peanøtter, trenøtter, fisk og skalldyr. Det finnes i dag ingen etablert behandling for matvareallergi utenom å unngå å bli eksponert for matvaren. Eksponering ved uhell er imidlertid vanlig og pasienter med alvorlig allergi må til en hver tid bringe med seg akutt medisin i form av adrenalin som kan injiseres. Matvareallergi kan og medføre feilernæring eller underernæring spesielt hos små barn. Mange barn og deres foreldre opplever stor engstelse for alvorlige reaksjoner p.g.a. eksponering ved uhell og studier har vist at pasienter med matvareallergi og deres pårørende har betydelig redusert livskvalitet. Man har i mange år behandlet andre allergier som f.eks. pollenallergi med såkalt allergivaksinering. Prinsippet her er at en injiserer økende dose allergen opp til en vedlikeholdsdose som en så får regelmessig i 3-5 år. Forsøk på tilsvarende behandling for matvareallergier har vært mislykket p.g.a. bivirkninger i form av alvorlige allergiske reaksjoner. Nyere studierhar imidlertid vist at ved å spise maten etter samme prinsipp med gradvis økende dose inntil en vedlikeholdsdose kan man oppnå toleranse for matvaren i hvertfall så lenge man er under behandling. Sikkerheten ved å behandle på denne måten har vist seg å være mye bedre enn å behandle med injeksjoner. Det finnes imidlertid i dag liten informasjon om hva som er den optimale vedlikeholdsdosen, om en oppnår varig effekt og hvor lenge en eventuelt må behandle for å oppnå varig effekt, hvilke pasienter som har effekt av slik behandling og hvilke forandringer som skjer i immunsystemet under toleranseutvikling. Man vet heller ikke om det er forskjell mellom matvarene i forhold til disse spørsmålene. I denne studien skal vi prøve å besvare noen av disse spørsmålene. Vi skal undersøke 60 peanøtt allergikere og 60 eggallergikere. 40 stykker i hver gruppe skal få angitte matvare i opptrappende mengde inntil en vedlikeholdsmengde som de skal få daglig i 3 år. De resterende 20 i hver gruppe skal få placebo. Etter avsluttet 3 års behandling vil vi følge dem i et år for å se om effekten av behandlingen er varig. Vi vil under studien følge dem med jevnlige undersøkelser for å se på effekten av behadlingen, hvilke forandringer som skjer i immunsystemet, om livskvaliteten til barna/ungdomene og deres foreldre endres og hvilke helseøkonomiske gevinster denne behandlingen kan ha. De immunologiske undersøkelsene gjøres i samarbeid med Swiss Institute for Asthma and Allergy Research (SIAF) i Davos og Folkehelseinstituttet. I 2012 har vi utarbeidet protokoller, prosedyrer og samtykke skjemaer, gjennomført en pilot studie ved SIAF i forhold til immunologiske analyser, skrevet REK søknad og Oslo Peanut Allergy Study, hvor pasientene til peanøtt delen av prosjektet skal rekrutteres fra, har gjennomført de siste pasient undersøkelsene. En vil starte inklusjon av pasienter i peanøtt delen av studien i april 2013.

Vitenskapelige artikler

Reier-Nilsen T, Carlsen KCL, Michelsen MM, Drottning S, Carlsen KH, Zhang C, Borres MP, Håland G

Parent and child perception of quality of life in a randomized controlled peanut oral immunotherapy trial.

Pediatr Allergy Immunol 2019 09;30(6):638-645. Epub 2019 jul 25

PMID: 31013372

Reier-Nilsen T, Michelsen MM, Lødrup Carlsen KC, Carlsen KH, Mowinckel P, Nygaard UC, Namork E, Borres MP, Håland G

Feasibility of desensitizing children highly allergic to peanut by high-dose oral immunotherapy.

Allergy 2019 02;74(2):337-348. Epub 2018 okt 8

PMID: 30225844

Reier-Nilsen T, Michelsen MM, Lødrup Carlsen KC, Carlsen KH, Mowinckel P, Nygaard UC, Namork E, Borres MP, Håland G

Predicting reactivity threshold in children with anaphylaxis to peanut.

Clin Exp Allergy 2018 Apr;48(4):415-423. Epub 2018 jan 25

PMID: 29284183

Doktorgrader

Tonje Reier-Nilsen

High-dose oral immunotherapy in children with anaphylaxis to peanut

Disputert:: mai 2019
Hovedveileder:: Geir Håland

Deltagere

Unni Cecilie Nygaard Forsker (annen finansiering)
Merethe Melbye Michelsen Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
Tonje Reier-Nilsen Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
Karin C. Lødrup Carlsen Forskningsgruppeleder
Kai-Håkon Carlsen Prosjektleder
Geir Håland Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern - Informasjonskapsler