Corticosteroids for cancer pain

De fleste kreftpasienter vil oppleve kreftrelaterte symptomer i løpet av sykdomsforløpet. Kreftpasienter rapporterer ofte smerte, og dette er et av de mest fryktede symptomene hos disse pasientene. Appetittløshet og fatigue (trøtthet) er andre vanlige symptomer. Smerte, appetittløshet og fatigue forekommer spesielt hyppig hos alvorlig syke kreftpasienter og gir mye plager og redusert helserelatert livskvalitet. Kortikosteroider er hyppig brukt for å lindre symptomer hos kreftpasienter, og lindring av kreftrelatert smerte er en av indikasjonene. Til tross for at denne behandlingen er anbefalt i publiserte retningslinjer, så er det vitenskapelige grunnlaget for denne kliniske praksisen svak. Hovedmålsetningen i dette doktorgradsprosjektet var å undersøke den smertelindrende effekten av kortikosteroider ved kreftrelatert smerte. Videre ville vi undersøke effekten av kortikosteroider ved kreftrelatert fatigue og appetittløshet. En systematisk studie av publisert litteratur ble gjennomført for å vurdere det vitenskapelige grunnlaget for kortikosteroiders smertelindrende effekt ved kreftsmerte. Oversikten konkluderte med at kortikosteroider, f eks metylprednisolon 32 mg pr dag eller tilsvarende, kan ha en moderat smertelindrende effekt ved kreftsmerte. Studien fant imidlertid få publikasjoner som undersøkte denne problemstillingen, og faktagrunnlaget ble bedømt som «svært svakt». I en studie på europeiske kreftpasienter som brukte morfinpreparater, undersøkte vi hvor hyppig andre smertelindrende medikamenter og kortikosteroider ble brukt. Studien undersøkte også hvor hyppig pasientene brukte unødvendige legemidler samt risikoen for å erfare utilsiktede effekter eller bivirkninger ved bruk av flere medikamenter samtidig (interaksjoner). Studien viste at både kortikosteroider og ikke-opioide smertelindrende medikamenter (paracetamol og/eller NSAIDs) ble brukt av femti prosent av pasientene, og at bruksmønsteret varierte i stor grad mellom de ulike landene. Mange pasienter brukte unødvendige legemidler, og mange hadde økt risiko for alvorlige legemiddelinteraksjoner. For å undersøke om kortikosteroider har smertelindrende effekt ved kreftsmerte, ble den randomiserte, dobbelt-blindete og placebo-kontrollerte studien «Corticosteroids for Cancer Pain» gjennomført. Femti pasienter ble inkludert og fikk metylprednisolon 16 mg eller placebo to ganger daglig i syv dager. Studien fant ikke holdepunkter for at kortikosteroider har smertelindrende effekt hos alvorlig syke kreftpasienter. Alle pasientene brukte morfinpreparater. Appetitt og fatigue var sekundære endepunkter i studien og begge symptomene ble signifikant forbedret i gruppen som fikk kortikosteroider. I en tilleggs studie fant vi at deltagerne i «Corticosteroids for pain»-studien hadde forhøyede serumnivåer av betennelsesmarkører - inflammatoriske biomarkører. Spesifikke biomarkører var relatert til appetittløshet og fatigue. Doktorgradsavhandlingen fant ikke holdepunkt for at kortikosteroider har en smertelindrende effekt ved kreftsmerter hos alvorlig syke kreftpasienter. Dette tilsier at man ikke generelt bør anbefale kortikosteroider for lindring av kreftsmerte. Avhandlingen indikerer videre at kortikosteroider gir bedre appetitt og mindre kreftrelatert fatigue hos alvorlig syke kreftpasienter. Imidlertid må videre forskning vise om behandlingen bør brukes lenger enn en til to uker. Doktorgradsavhandlingen støtter teorien om at systemisk betennelse (inflammasjon) er en felles etiologisk faktor for appetittløshet og fatigue hos alvorlig syke kreftpasienter. Doktorgradsavhandlingen viser at den smertestillende effekten av kortikosteroider ved kreftsmerte fortsatt er dårlig dokumentert. Dette er en medikamentgruppe som har store og belastende bivirkninger over tid, og funnene viser at klinikerne bør være svært kritisk i sin bruk av kortikosteroider som smertestillende medikament ved kreftsmerte. Den europeiske palliative foreningen (European Association for Palliative Care, EAPC) sine anbefalinger for smertebehandling tar disse funnene med i sin revisjon i 2018. Avhandlingen viser at kortikosteroider har effekt på slapphet (fatigue) hos alvorlig syke kreftpasienter. Dette funnet er tatt med i kliniske anbefalinger, f eks anbefalingene til National Comprehensived Cancer Network (NCCN): Berger et al. NCCN Clinical Practice Guidelines in Oncology: Cancer-Related Fatigue Version I.2016. Avhandlingen viser en sammenheng mellom systemisk inflammasjon (henholdsvis Interleukin (IL)-1ra, og CRP og IL-6) og symptomene fatigue og appetitt. Dette er et viktig funn med tanke på nye biologiske legemidler som virker direkte på inflammasjon via disse signalveiene og deres potensiale for forebygging eller lindring av symptomer hos kreftpasienter. Slike forskningsprosjekter er nå under planlegging.