Lifestyle, colorectal cancer and screening
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2012094
- Ansvarlig person
- Geir Hoff
- Institusjon
- Sykehuset Telemark HF
- Prosjektkategori
- Postdoktorstipend
- Helsekategori
- Cancer, Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Primærforebygging har stor potensiale når det gjelder livsstilsrelatert sykdom og død. Ende- og tykktarmskreft, heretter tarmkreft, kan forebygges med livsstil. Den kan i tillegg forbygges med screening. I dette prosjektet har vi redegjort i hvilken grad screening mot tarmkreft påvirker endringer i helserelatert livsstil. Vi har også undersøkt sammenhengen mellom livsstil og dødelighet. Dette prosjektet har skapt flere nye studier som bidrar i evaluering av screening mot tarmkreft og forebygging av tarmkreft.
Et nasjonalt program for screening mot tarmkreft er under planlegging. I planleggingen er screeningens effekt på de harde endepunktene, samt valg av screeningmodalitet i hovedfokus. Samtidig er det viktig å kvantifisere mulig annen påvirkning hos de inviterte, og det har vært hovedtemaet i dette prosjektet. En screeningundersøkelse med et negativt resultat kan bli oppfattet som et ”helsesertifikat” som skaper falsk trygghet og senker motivasjon for å ta ansvar for egen helse og livsstil ved hjelp av sunn kosthold, normal kroppsvekt, ikke-røyking og mosjon. Det kan videre påvirke livsstilsrelatert sykelighet og dødelighet i befolkningen som inviteres til kreftscreening.
NORCCAP-studien (The Norwegian Colorectal Cancer Screening Prevention trial) viste at det var en beskjeden ugunstig langtidsendring i livsstil i gruppen invitert til screening. Den ugunstige endringen var mer uttalt blant screeningdeltagere med funn, sammenlignet med de uten funn (Berstad et al., GUT 2015). Vi undersøkte videre betydningen av tre-års endringer i livsstilsfaktorer til 12-års dødelighet i kontrollgruppen (submittert). Resultatene antyder at livsstilsendringer ved 50-års alder har betydning for levealder. Selv om vi ikke fant en stor langtidsvarende «helsesertifikat»-effekt av å delta i tarmkreftscreening, antyder resultatene at en pedagogisk satsing bør vurderes inkludert i screeningprogrammer, spesielt hos de som tester positivt i kreftscreening.
Vi har videre arbeidet med følgeevaluering av screening i en pilotstudie for et nasjonalt program for tarmkreftscreening, som ble startet i 2012. Vi evaluerer effekt av to screeningmodaliteter (fleksibel sigmoidoskopi og test for usynlig blod i avføringen) på livsstil og psykologiske reaksjoner. Resultatene viser bla. at livsstil er betydningsfull for risikoen for maligne forstadier til tarmkreft (Knudsen et al., submittert), men å få påvist eller avkreftet disse i screening ikke umiddelbart øker deltagernes engstelighet eller livskvalitet (Kirkøen et al., 2015, in press). Vi har i 2015 nesten avsluttet inklusjonen i en intervensjonsstudie med individuelle livsstilsråd ved tarmkreftscreening, og planlagt et prosjekt for å kartlegge faktorer som påvirker frafall i screening. Videre planlegger vi en randomisert studie om livsstilsintervensjon hos individer med høy risiko for tarmkreft.
Dette prosjektet sammen med andre pågående og planlagte prosjekter samlet vil bidra til utforming av et nasjonalt program for tarmkreftscreening.
Prosjektet har vist at livsstilsendringer mot nasjonale helseanbefalinger i 50-årsalder er i sammenheng med økt levealder. Det har også vist et behov for å vurdere livsstilsveiledning ved tarmkreftscreening, for å ha et maksimalt utbytte av et nasjonalt screeningprogram. Ved hjelp av nye pågående og planlagte prosjekter kommer vi til å konkludere hvordan en slik veiledning bør formes.
Primærforebygging har stor potensiale når det gjelder livsstilsrelatert sykdom og død. Ende- og tykktarmskreft, heretter tarmkreft, kan effektivt forbygges med screening. I dette prosjektet redegjør vi i hvilken grad screening mot tarmkreft påvirker endringer i helserelatert livsstil. Vi undersøker også sammenhengen mellom livsstil og dødelighet.Et nasjonalt program for screening mot tarmkreft er under planlegging. I planleggingen er screeningens effekt på de harde endepunktene, samt valg av screeningmodalitet i hovedfokus. Samtidig er det viktig å kvantifisere mulig annen påvirkning hos de inviterte, og det utgjør temaet i dette prosjektet. En screeningundersøkelse med et negativt resultat kan bli oppfattet som et ”helsesertifikat” som skaper falsk trygghet og senker motivasjon for å ta ansvar for egen helse og livsstil. Det kan videre påvirke livsstilsrelatert sykelighet og dødelighet i befolkningen som inviteres til kreftscreening.
Deltagere, menn og kvinner i alder 50-54 år, i NORCCAP-studien (The Norwegian Colorectal Cancer Screening Prevention trial) ble i 2001 randomisert (1:1) til en screeningundersøkelse mot tarmkreft eller til ingen screening. Selvrapporterte livsstilsfaktorer var høyde og vekt, røyke- og mosjonsvaner, og kostholdsvaner. En total livsstilscore ble kalkulert vha. disse faktorer ved baseline (2001) og i 2004 og 2012. Studien viste at langtidsendring i livsstil var mindre gunstig i gruppen invitert til screening enn i kontrollgruppen, men at forskjellen var beskjeden. Innen gruppen som deltok i screening var livsstilsendring mindre gunstig blant de med funn, sammenlignet med de uten funn (Berstad et al., GUT 2014). Resultatene antyder at det ikke er noen langtidsvarende «helsesertifikat»-effekt av negativ screeningresultat. Uansett, en pedagogisk satsing bør vurderes inkludert i screeningprogrammer, og man bør spesielt gi oppmerksomhet til livsstil hos de som tester positivt i kreftscreening. Videre arbeid med databasen foregår. Vi undersøker betydningen av livsstilsfaktorer ved baseline og tre-års endringer i disse i forhold til 12-års mortalitet og sykdomsinsidens.
Vi jobber videre med et påbegynt prosjekt om følgeevaluering av screening i en pilotstudie for et nasjonalt program for tarmkreftscreening, som ble startet i 2012. Vi evaluerer effekt av to screeningmodaliteter (fleksibel sigmoidoskopi og test for usynlig blod i avføringen) på livsstil og psykologiske reaksjoner, og har i 2014 også startet en intervensjonsstudie med individuelle livsstilsråd ved tarmkreftscreening. Disse prosjektene samlet vil bidra til utforming av et nasjonalt program for tarmkreftscreening.
Prosjektets mål er å redegjøre i hvilken grad screening mot kreft i tykk- og endetarmen påvirker endringer i helserelatert livsstil. Prosjektet skal også undersøke sammenhengen mellom livsstilfaktorer, endringer i disse, og 10-års mortalitet og sykdomsinsidens.Vi har i løpet av prosjektets andre år, 2013 bearbeidet 11-års oppfølgingsdata av livsstil i NORCCAP-studien. Deltagere ble i år 2001 randomisert til en screeningundersøkelse mot tarmkreft eller til ingen screening. Selvrapporterte livsstilsfaktorer undersøkt i denne studien var høyde og vekt, røyke- og mosjonsvaner, og kostholdsvaner. En total livsstilscore ble kalkulert vha. disse faktorer ved baseline (2001) og etter oppfølging (2012). Prosjektet har vist at langtidsendring i livsstil er mindre gunstig i gruppen invitert til screening enn i kontrollgruppen. Innen gruppen som deltok i screening er livsstilsendring mindre gunstig blant de med funn, sammenlignet med de uten funn. Resultatene er presentert ved en internasjonal konferanse og et manuskript er innsendt til redaksjonell vurdering. Vi vil jobbe videre med denne databasen for å undersøke betydningen av livsstilsfaktorer ved baseline i forhold til 10-års mortalitet og sykdomsinsidens.
Vi jobber med et påbegynt prosjekt om følgeevaluering av screening mot tarmkreft i en pilotstudie som ble startet i 2012. I denne pilotstudien skal 140 000 nordmenn randomiseres til en av to screeningmetoder: fleksibel sigmoidoskopi (FS, en kikkertundersøkelse av endetarmen og nederste delen av tykktarmen) eller en test for usynlig blod i avføringen (iFOBT, immunological test for fecal occult blood). Vi skal evaluere endringer i livsstil etter screeninginvitasjon. Datainnsamling ved baseline er avsluttet i løpet av 2013; det er selvrapportert livsstil vha. spørreskjema ved tidspunkt for invitasjon til screening, og i tillegg hos kontrollpersoner som ikke inviteres til screening. Spørreskjemaet om livsstil ble sendt ut til 21 000 individer (ratio av FS:iFOBT:kontroll; 1:1:1, responsandel ca. 50%). Vi har også planlagt en intervensjonsstudie i 2014 med individuelle livsstilsråd ved tarmkreftscreening. Sammen med søsterprosjektet «evaluering av endringer i engstelighet og tilfredshet ved screening mot tarmkreft» skal prosjektet utgjøre følgeevaluering av tarmkreftscreening i dette forprosjektet på et nasjonalt tarmkreftscreening program.
Prosjektets mål er å redegjøre til hvilken grad screening mot kreft i tykk- og endetarmen (CRC) påvirker endringer i helserelatert livsstil. Prosjektet skal også undersøke sammenhengen mellom livsstilfaktorer, endringer i disse, og 10-års innsidens og mortalitet av CRC.Bevilgningen er brukt til lønn til en postdoktor og utgifter til datainnsamling.
Vi har i løpet av prosjektets første år samlet inn 11-års oppfølgingsdata av livsstil i NORCCAP-studien. Deltagere som i år 2001 ble randomisert til en screeningundersøkelse mot CRC eller til ingen behandling, og som i den forbindelse fylte ut et spørreskjema om livsstil, ble i 2012 invitert til å fylle ut samme spørreskjema på nytt. Det 1-siders spørreskjema som inneholder spørsmål om høyde og vekt, røyke-, mosjons- og kostholdsvaner, ble sendt til 7985 deltagere. Svarprosent ble 74,1 %. Vi har renset datasettet og påbegynt utregning av resultater. Studien skal formes til et manuskript om effekten av screeningundersøkelse mot tarmkreft på langtidsendringer i livsstil.
Postdoktoren har i tillegg deltatt i følgeevaluering av screening mot tarmkreft i en pilotstudie som ble startet i 2012. I denne pilotstudien skal 140 000 nordmenn randomiseres til en av to screeningmetoder: fleksibel sigmoidoskopi (FS, en kikkertundersøkelse i endetarmen og nederste delen av tykktarmen) eller en test om usynlig blod i avføringen (iFOBT, immunological test on fecal occult blood). Evaluering av hvordan de to screeningmetodene påvirker endringer i livsstil, engstelighet og tilfredshet er et krav fra Helse- og omsorgsdepartementet som har satt i gang pilotstudien. Postdoktoren har hovedansvaret for evalueringen av endringer i livsstil. Vi har designet studien, utviklet spørreskjemaet i samarbeid med Avdeling for ernæringsvitenskap ved UiO, fått Forskningsrådets vurdering av prosjektet og hentet samarbeidspartnere i Norge og utlandet. Datainnsamlingen ble startet i november 2012.
Vitenskapelige artikler
Berstad P, Løberg M, Larsen IK, Kalager M, Holme Ø, Botteri E, Bretthauer M, Hoff G
Long-term lifestyle changes after colorectal cancer screening: randomised controlled trial.
Gut 2015 Aug;64(8):1268-76. Epub 2014 sep 2
PMID: 25183203
Berstad P, Løberg M, Kalager M, Jørgensen A, Garborg K, Ruud HK, Bretthauer M, Hoff G
Risk stratification for advanced colorectal neoplasia--letter
Cancer Prev Res 2012 Dec;5(12):1405
Deltagere
- Paula Marianna Berstad Postdoktorstipendiat
- Paula Berstad Postdoktorstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport