eRapport

July 22, 2011 - trauma center challenges and management

Prosjekt
Prosjektnummer
2012107
Ansvarlig person
Christine Gaarder
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Injuries and Accidents
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis, 8. Health Services
Rapporter
2024 - sluttrapport
I denne avhandlingen viste vi at et traumesenter kan behandle et stort antall pasienter med komplekse skader ved optimal pasientsortering og ressursutnyttelse og at denne typen skader påvirker koagulasjonssystemet. I tillegg viste vi at sykehusene har utfordringer både i forhold til kompetansekrav og avsatt tid til trening. Om ettermiddagen 22. juli 2011, eksploderte en bilbombe i regjeringskvartalet i Oslo. Få timer senere fant en masseskyting sted på Utøya hvor det ble brukt flere typer ammunisjon, inkludert fragmenterende. Artikkel I beskriver behandling av de 31 pasientene som ble innlagt på Ullevål. Prehospital sortering er avgjørende for å sørge for at ressursene utnyttes best mulig. En viktig suksessfaktor var prinsippet med delt kirurgisk ledelse med fokus på sortering samtidig med supervisjon av utredning, behandling og daglig tverrfaglig oppfølging. Artikkel II beskriver vår erfaring med å behandle pasienter med skader fra fragmenterende rifleammunisjon. Atten av de 21 pasientene hadde blitt skutt med ett eller flere fragmenterende prosjektiler. Basert på vår erfaring konkluderte vi med at standard tilnærming til penetrerende traumer også kan brukes ved skader forårsaket av fragmenterende ammunisjon men med ekstra fokus på omfattende vevskade. Artikkel III beskriver endringer i fibrinogen i en eksperimentell dyremodell. Vi studerte effektene av vevsdestruksjon forårsaket av skuddskader og blødningssjokk med primært fokus på fibrinogen. Funnene viste at massiv vevsskade fra høyenergiskuddskader resulterte i økt fibrinbasert koagulasjonsaktivitet med påfølgende lave fibrinogennivåer og økt blødningstendens. I artikkel IV ønsket vi å beskrive om basiskompetansen i en masstilstrømningssituasjon ved norske sykehus oppfyller nasjonale standarder. Vi gjennomførte en tverrsnittsundersøkelse av relevant personell ved de 39 sykehusene som mottar traumepasienter i Norge. Resultatene viser at mange sykehus ikke innfrir nasjonale krav vedrørende trening og kompetanse. Vi har vist at med optimal triage kan et enkelt traumesenter håndtere et stort antall pasienter med alvorlige og komplekse skader med lav total og kritisk dødelighet. Bruken av en delt kirurgisk kommando med fokus på triage og styring i akuttmottaket, på operasjon og på intensiv i en kombinasjon med dynamisk bruk av traumepersonell i identifiserte nøkkelroller vil føre til effektiv behandling selv når spesifikk traumekirurgiske kompetanse er en begrenset ressurs. Med nøye oppfølging og planlagt daglig tverrfaglige møter, kan behandling strømlinjeformes. Selv om penetrerende skader innlegges med jevne mellomrom på et travelt traumasenter, er skader forårsaket av fragmenterende ammunisjon uvanlig. Primærbehandlingen vilifølge standard prinsipper og vil gi adekvat behandling av thorakale og abdominal skader, men vil undervurdere bløtvevskadene. Basert på vår erfaring, anbefaler vi planlagte revisjoner for progressiv nekrose og å la alle sår være åpne til det er rent på gang nummer to. Selv om TIC har blitt studert mye de siste tiårene, var det begrenset informasjon vedrørende de umiddelbare endringene i koagulasjon på studietidspunktet. Vår dyremodell inkludere to av de viktigste driverne av TIC; vevsskade og hypoperfusjon, Begge mekanismene som ble sett hos pasienter som er involvert i terroren i Oslo. Med spesiell fokus på fibrinogen tilgjengelighet og utnyttelse viste vi at til tross for en reduksjon i koagulasjonevne, og en reduksjon i fibrinogentilgjengelighet, en betydelig økning i fibrin basert koagulasjon. Angrepene på Norge 22. juli 2011 førte til økt fokus på katastrofeberedskap på et nasjonalt nivå inkludert revisjon av den nasjonale traumeplanen med klare krav. Likevel identifiserte vi begrenset overholdelse av krav om kompetanse og trening med fokus på daglig traumebehandling så vel som MCI -bevissthet flere år senere. MCI -beredskap bygger på traumesystem. Å opprettholde og utvikle systemet er derfor en investering i MCI -beredskap. Med dagens stadig krevende behov for sykehus effektivitet, har MCI -beredskap åpenbare risikoen for å bli redusert.

NEI

2023
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 3,3 millioner innbyggere og har ca. 2000 traumeinnleggelser årlig. Av disse er 35% alvorlig eller kritisk skadd. Om lag 10% av pasientene har penetrerende skader. I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet.22. juli 2011 ble det detonerte en bombe i regjeringskvartalet i Oslo, etterfulgt av skyting på Utøya. Selv om Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler nærmere 200 penetrerende skader årlig, medførte antall skadde, typer skader og ammunisjon som ble brukt, utfordringer av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok 31 pasienter. Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert samme natt. Ytterligere 6 kirurgikrevende pasienter fra Utøya ble overflyttet fra andre sykehus i løpet av de neste 48 timene. Alle de alvorlig skadde pasientene ble sendt til OUS-U. Skuddskadene var forårsaket av flere typer ammunisjon blant annet fragmenterende prosjektiler. Artikkel 1 - “The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response” J Trauma 2012;73(1):269-75. doi: 10.1097/TA.0b013e31825a787f. Artikkelen beskriver organisering, pasientforløp og ressursbruk i OUS-U for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting fra vår institusjon. Artikkel 2 – ”Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011”) Injury 2016;(9):1951–4. Artikkelen omhandler 18 pasientene fra Utøya som ble innlagt i OUS-U med skader forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og definitiv behandlingsstrategi. Pasientenes sammensatte skader, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat ble beskrevet. Artikkel 3 – ”Changes in fibrinogen availability and utilization in an animal model of traumatic coagulopathy”) Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2013 Jul 17;21(1):56. Dyrestudien belyser fibrinogens rolle i traumatisk koagulopati, også etter skuddskader med vevsødeleggelse. Atten forsøksdyr utgjorde 4 grupper: traumatisk sjokk (TS) fra skuddskade og blødning, sjokk (S) fra blødning, traume (T) fra skuddskade og kontrollgruppe (C). Studien viste at massiv vevskade kan øke fibrinogenbasert koagulasjonsaktivitet og redusere hypokoagulabiliteten hos blødende forsøksdyr. Artikkel 4– «Disaster preparedness should represent an augmentation of the everyday trauma system – but are we prepared?». Trauma Surg Acute Care Open 6, e000760 (2021). Studien beskriver beredskapen ved 35 akuttsykehus med traumefunksjon og 4 traumesentra i Norge. Sykehusene har egne beredskapsplaner, med detaljert beskrivelse av funksjoner. Sykehusene skal til enhver tid være i stand til å ta i mot masseskader. Vi gjennomførte en tverrsnittstudie der vi kontaktet 5 nøkkelfunksjoner ved hvert sykehus 2 ganger på dagtid i ukedager; både i ferieperiode og under normaldriftsperiode. Vi kartla erfaring, kompetanse, kjennskap til beredskapsplaner og deltagelse på øvelser for å kunne beskrive sykehusberedskap i Norge. Prosjektet forventes sammenstilt og innlevert for bedømmelse med tanke for forsvar for Ph.D.- graden ved Universitetet i Oslo i løpet av våren 2024.

NEI

2022
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 3,3 millioner innbyggere og har ca. 2000 traumeinnleggelser årlig. Av disse er 35% alvorlig eller kritisk skadd. Om lag 10% av pasientene har penetrerende skader. I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet.22. juli 2011 ble en bombe detonert i Oslo, etterfulgt av skyting på Utøya. Selv om Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler nærmere 200 penetrerende skader årlig, medførte antall skadde, typer skader og ammunisjon som ble brukt, utfordringer av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok 31 pasienter. Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert samme natt. Ytterligere 6 kirurgikrevende pasienter fra Utøya ble overflyttet fra andre sykehus i løpet av de neste 48 timene. Alle de alvorlig skadde pasientene ble sendt til OUS-U. Skuddskadene var forårsaket av blant annet fragmenterende prosjektiler. Artikkel 1 - “The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response” J Trauma 2012;73(1):269-75. doi: 10.1097/TA.0b013e31825a787f. Artikkelen beskriver organisering, pasientforløp og ressursbruk i OUS-U for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting fra vår institusjon. Artikkel 2 – ”Changes in fibrinogen availability and utilization in an animal model of traumatic coagulopathy”) Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2013 Jul 17;21(1):56. Dyrestudien belyser fibrinogens rolle i traumatisk koagulopati, også etter skuddskader. Atten forsøksdyr utgjorde 4 grupper: traumatisk sjokk (TS) fra skuddskade og blødning, sjokk (S) fra blødning, traume (T) fra skuddskade og kontrollgruppe (C). Studien viste at massiv vevskade kan øke fibrinogenbasert koagulasjonsaktivitet og redusere hypokoagulabiliteten i forsøksdyr. Artikkel 3 – ”Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011”) Injury 2016;(9):1951–4. Artikkelen omhandler 18 pasientene fra Utøya som ble innlagt i OUS-U med skader forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og definitiv behandlingsstrategi. Pasientenes sammensatte skader, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat ble beskrevet. Planlagt studie – ”The shooting spree at the Utøya youth camp on July 22, 2011 – injury patterns in survivors and non-survivors”. Vi ville i denne studien sammenligne overlevende og døde med fokus på skademønster, ammunisjonstype og skuddskader hos den enkelte pasient. Arbeidet ville gitt mer detaljert kunnskap om diagnostikk av denne typen skader og kunne bedre fremtidig behandling av pasienter med skader fra fragmenterende ammunisjon. REK-søknad ble ikke godkjent etter gjentatte runder, og prosjektet ble skrinlagt. Derfor gjennomført ytterligere et delarbeid studie som resulterte i artikkel 4 beskrevet under. Artikkel 4– «Disaster preparedness should represent an augmentation of the everyday trauma system – but are we prepared?». Trauma Surg Acute Care Open 6, e000760 (2021). Beskriver beredskapen ved 35 akuttsykehus med traumefunksjon og 4 traumesentra. Sykehusene har beredskapsplaner, med detaljert beskrivelse. Sykehusene skal til enhver tid være i stand til å ta i mot masseskader. Vi gjennomførte en tverrsnittstudie der vi kontaktet 5 nøkkelfunksjoner ved hvert sykehus 2 ganger på dagtid i ukedager. Vi kartla erfaring, kompetanse, kjennskap til beredskapsplaner og deltagelse på øvelser for å kunne beskrive sykehusberedskap i Norge. Prosjektet forventes sammenstilt og innlevert for bedømmelse med tanke for forsvar for Ph.D.- graden ved Universitetet i Oslo i løpet av våren 2023.

Nei

2021
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 3,2 millioner innbyggere og har ca. 2000 traumeinnleggelser årlig. Av disse er 35% alvorlig eller kritisk skadd. Om lag 10% av pasientene har penetrerende skader. I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet.22. juli 2011 ble en bombe detonert i Oslo, fulgt av en times skyting på Utøya. Selv om Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler nærmere 200 penetrerende skader årlig, medførte antall skadde, typer skader og ammunisjon, utfordringer av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok 31 pasienter etter de 2 hendelsene. Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert samme natt. Ytterligere 6 kirurgikrevende pasienter fra Utøya ble overflyttet fra andre sykehus i løpet av de neste 48 timene. Alle de alvorlig skadde pasientene ble sendt til OUS-U. Skuddskadene var forårsaket av blant annet fragmenterende prosjektiler. Art. 1: “The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response” J Trauma 2012;73(1):269-75. Artikkelen beskriver organisering, pasientforløp og ressursbruk i OUS-U for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting fra vår institusjon. Art. 2: ”Changes in fibrinogen availability and utilization in an animal model of traumatic coagulopathy”) SJTREM. 2013 Jul 17;21(1):56. Dyrestudien belyser fibrinogens rolle i traumatisk koagulopati, også etter skuddskader med vevsødeleggelse. Atten forsøksdyr utgjorde 4 grupper: traumatisk sjokk (TS) fra skuddskade og blødning, sjokk (S) fra blødning, traume (T) fra skuddskade og kontrollgruppe (C). Studien viste at massiv vevskade kan øke fibrinogenbasert koagulasjonsaktivitet og redusere hypokoagulabiliteten hos blødende forsøksdyr. Art. 3: ”Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011”) Injury 2016;(9):1951–4. Artikkelen omhandler 18 pasienter fra Utøya som ble innlagt i OUS-U med skader forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og definitiv behandlingsstrategi. Pasientenes sammensatte skader, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat ble beskrevet. Planlagt studie: ”The shooting spree at the Utøya youth camp on July 22, 2011 – injury patterns in survivors and non-survivors”. Vi ville i denne studien sammenligne overlevende og døde med fokus på skademønster, ammunisjonstype og antall skuddskader hos den enkelte pasient. Arbeidet ville gitt mer detaljert kunnskap om diagnostikk av denne typen skader og kunne bedre fremtidig behandling av pasienter med skader fra fragmenterende ammunisjon. REK-søknad ble ikke godkjent etter gjentatte runder, og prosjektet ble skrinlagt. Derfor gjennomført ytterligere et delarbeid studie som resulterte i artikkel 4 beskrevet under.. Art.l 4: "Disaster preparedness should represent an augmentation of the everyday trauma system, but are we prepared?". TSACO 6, e000760 (2021). Studien beskriver beredskapen ved 35 akuttsykehus med traumefunksjon og 4 traumesentra i Norge. Sykehusene har egne beredskapsplaner, med detaljert beskrivelse av funksjoner. Sykehusene skal til enhver tid være i stand til å ta i mot masseskader. Vi gjennomførte en tverrsnittstudie der vi kontaktet 5 nøkkelfunksjoner ved hvert sykehus 2 ganger på dagtid i ukedager; både i ferieperiode og under normaldriftsperiode. Vi kartla erfaring, kompetanse, kjennskap til beredskapsplaner og deltagelse på øvelser for å kunne beskrive sykehusberedskap i Norge. Prosjektet forventes sammenstilt og innlevert for bedømmelse med tanke for forsvar for Ph.D.- graden ved Universitetet i Oslo i løpet av 2022.

Nei

2020
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 3,2 millioner innbyggere og har over 2000 traumeinnleggelser årlig. Av disse er 35% alvorlig eller kritisk skadd. Om lag 10% av pasientene har penetrerende skader. I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet22. juli 2011 ble en bombe detonert i regjeringskvartalet i Oslo, fulgt av en times skyting på Utøya. Selv om Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler nærmere 200 penetrerende skader årlig, medførte antall skadde, typer skader og ammunisjon som ble brukt, utfordringer av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok 31 pasienter etter de 2 hendelsene. Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert samme natt. Ytterligere 6 kirurgikrevende pasienter fra Utøya ble overflyttet fra andre sykehus i løpet av de neste 48 timene. Alle de alvorlig skadde pasientene ble sendt til OUS-U. Skuddskadene var forårsaket av flere typer ammunisjon blant annet fragmenterende prosjektiler. Artikkel 1 - “The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response” J Trauma 2012;73(1):269-75. doi: 10.1097/TA.0b013e31825a787f. Artikkelen beskriver organisering, pasientforløp og ressursbruk i OUS-U for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting fra vår institusjon. Artikkel 2 – ”Changes in fibrinogen availability and utilization in an animal model of traumatic coagulopathy”) Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2013 Jul 17;21(1):56. Dyrestudien belyser fibrinogens rolle i traumatisk koagulopati. Atten forsøksdyr utgjorde 4 grupper: traumatisk sjokk (TS) fra skuddskade og blødning, sjokk (S) fra blødning, traume (T) fra skuddskade og kontrollgruppe (C). Studien viste at massiv vevskade kan øke fibrinogenbasert koagulasjonsaktivitet og redusere hypokoagulabiliteten hos blødende forsøksdyr. Artikkel 3 – ”Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011”) Injury 2016;(9):1951–4. Artikkelen omhandler 18 pasientene fra Utøya som ble innlagt i OUS-U med skader forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og definitiv behandlingsstrategi. Pasientenes sammensatte skader, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat ble beskrevet. Artikkel 4 – ”The shooting spree at the Utøya youth camp on July 22, 2011 – injury patterns in survivors and non-survivors”. Vi ville i denne studien sammenligne overlevende og døde med fokus på skademønster, ammunisjonstype og antall skuddskader hos den enkelte pasient. Arbeidet ville gitt mer detaljert kunnskap om diagnostikk av denne typen skader og kunne bedre fremtidig behandling av pasienter med skader fra fragmenterende ammunisjon. REK-søknad ble ikke godkjent etter gjentatte runder og prosjektet ble skrinlagt. Artikkel 5 – «Disaster preparedness should represent an augmentation of the everyday trauma system – but are we prepared?». Innsendt BMCEmMed 191020 - til vurdering. Studien beskriver beredskapen ved 35 akuttsykehus med traumefunksjon og 4 traumesentra i Norge. Sykehusene har egne beredskapsplaner, med detaljert beskrivelse av funksjoner. Sykehusene skal til enhver tid være i stand til å ta i mot masseskader. Vi gjennomførte en tverrsnittstudie der vi kontaktet 5 nøkkelfunksjoner ved hvert sykehus 2 ganger på dagtid i ukedager; både i ferieperiode og under normaldriftsperiode. Vi kartla erfaring, kompetanse, kjennskap til beredskapsplaner og deltagelse på øvelser for å kunne beskrive sykehusberedskap i Norge. Prosjektet forventes sammenstilt og innlevert for bedømmelse med tanke for forsvar for Ph.D.- graden ved Universitetet i Oslo i løpet av 2021.

Nei

2019
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 3,2 millioner innbyggere og har over 2000 traumeinnleggelser årlig. Av disse er 35% alvorlig eller kritisk skadd. Om lag 10% av pasientene har penetrerende skader. I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet22. juli 2011 ble en bombe detonert i regjeringskvartalet i Oslo, fulgt av en times skyting på Utøya. Selv om Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler nærmere 200 penetrerende skader årlig, medførte antall skadde, typer skader og ammunisjon som ble brukt, utfordringer av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok 31 pasienter etter de 2 hendelsene. Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert samme natt. Ytterligere 6 kirurgikrevende pasienter fra Utøya ble overflyttet fra andre sykehus i løpet av de neste 48 timene. Alle de alvorlig skadde pasientene ble sendt til OUS-U. Skuddskadene var forårsaket av flere typer ammunisjon blant annet fragmenterende prosjektiler. Artikkel 1 - “The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response” J Trauma 2012;73(1):269-75. doi: 10.1097/TA.0b013e31825a787f. Artikkelen beskriver organisering, pasientforløp og ressursbruk i OUS-U for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting fra vår institusjon. Artikkel 2 – ”Changes in fibrinogen availability and utilization in an animal model of traumatic coagulopathy”) Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2013 Jul 17;21(1):56. Dyrestudien belyser fibrinogen i traumatisk koagulopati. Atten forsøksdyr utgjorde 4 grupper: traumatisk sjokk (TS) fra skuddskade og blødning, sjokk (S) fra blødning, traume (T) fra skuddskade og kontrollgruppe (C). Studien viste at massiv vevskade kan øke fibrinogenbasert koagulasjonsaktivitet og redusere hypokoagulabiliteten hos blødende forsøksdyr. Artikkel 3 – ”Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011”) Injury 2016;(9):1951–4.. Artikkelen omhandler 18 pasientene fra Utøya som ble innlagt i OUS-U med skader forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og definitiv behandlingsstrategi. Pasientenes sammensatte skader, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat ble beskrevet. Artikkel 4 – ”The shooting spree at the Utøya youth camp on July 22, 2011 – injury patterns in survivors and non-survivors”. Vi ville i denne studien sammenligne overlevende og døde med fokus på skademønster, ammunisjonstype og antall skuddskader hos den enkelte pasient. Arbeidet ville gitt mer detaljert kunnskap om diagnostikk av denne typen skader og kunne bedre behandlingen av pasienter med skader fra fragmenterende ammunisjon. REK-søknad ble ikke godkjent etter gjentatte runder og prosjektet ble skrinlagt. Artikkel 5 – «Hospital disaster preparedness in Norway» Masseskadehendelser forkommer i økende grad. Forbyggende tiltak og adekvat beredskap er fokusområder. Beredskap er avhengig av at alle ledd i kjeden fungerer optimalt, der sykehusene er et kritisk ledd. Det er 35 akuttsykehus med traumefunksjon og 4 traumesentra i Norge. De har egne beredskapsplaner, med detaljert beskrivelse av funksjoner. Sykehusene skal til enhver tid være i stand til å ta i mot masseskader. Vi gjennomførte en tverrsnittstudie der vi kontakter 5 nøkkelfunksjoner ved hvert sykehus 2 ganger på dagtid; i ferie og hverdag. Vi kartla erfaring, kompetanse, kjennskap til beredskapsplaner og deltagelse på øvelser for å kunne beskrive sykehusberedskap i Norge. Manuskriptet er under revisjon og forventes publisert i 2020. Prosjektet forventes sammenskrevet og levert i løpet av 2020.

Nei

2018
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 3,2 millioner innbyggere og har ca. 1850 traumeinnleggelser årlig. Av disse er 35% alvorlig eller kritisk skadd. Om lag 10% av pasientene har penetrerende skader. I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet.22. juli 2011 ble en bombe detonert i regjeringskvartalet i Oslo, fulgt av en times skyting på Utøya. Selv om Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler nærmere 200 penetrerende skader årlig, medførte antall skadde, typer skader og ammunisjon som ble brukt, utfordringer av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok 31 pasienter etter de 2 hendelsene. Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert samme natt. Ytterligere 6 kirurgikrevende pasienter fra Utøya ble overflyttet fra andre sykehus i løpet av de neste 48 timene.. Alle de alvorlig skadde pasientene ble sendt til OUS-U. Skuddskadene var forårsaket av flere typer ammunisjon blant annet fragmenterende prosjektiler. Artikkel 1 - “The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response” J Trauma 2012;73(1):269-75. doi:10.1097/TA.0b013e31825a787f. Artikkelen beskriver organisering, pasientforløp og ressursbruk i OUS-U for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting fra vår institusjon. Artikkel 2 – ”Changes in fibrinogen availability and utilization in an animal model of traumatic coagulopathy”) Scand J Trauma Resusc Emerg Med. 2013 Jul 17;21(1):56. Dyrestudien belyser fibrinogen i traumatisk koagulopati. Atten forsøksdyr utgjorde 4 grupper: traumatisk sjokk (TS) fra skuddskade og blødning, sjokk (S) fra blødning, traume (T) fra skuddskade og kontrollgruppe (C). Studien viste at massiv vevskade kan øke fibrinogenbasert koagulasjonsaktivitet og redusere hypokoagulabiliteten hos blødende forsøksdyr. Artikkel 3 – ”Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011”) Injury 2016;(9):1951–4.. Artikkelen omhandler 18 pasientene fra Utøya som ble innlagt i OUS-U med skader forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og definitiv behandlingsstrategi. Pasientenes sammensatte skader, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat ble beskrevet. Artikkel 4 – ”The shooting spree at the Utøya youth camp on July 22, 2011 – injury patterns in survivors and non-survivors”. Vi ville i denne studien sammenligne overlevende og døde med fokus på skademønster, ammunisjonstype og antall skuddskader hos den enkelte pasient. Arbeidet ville gitt mer detaljert kunnskap om diagnostikk av denne typen skader og kunne bedre behandlingen av pasienter med skader fra fragmenterende ammunisjon. REK-søknad ble ikke godkjent etter gjentatte runder og prosjektet ble skrinlagt. Artikkel 5 – «Hospital disaster preparedness in Norway» Masseskadehendelser forkommer i økende grad. Forbyggende tiltak og adekvat beredskap er fokusområder. Beredskap er avhengig av at alle ledd i kjeden fungerer optimalt, der sykehusene er et kritisk ledd. Det er 35 akuttsykehus med traumefunksjon og 4 traumesentra i Norge. De har egne beredskapsplaner, med detaljert beskrivelse av funksjoner. Sykehusene skal til enhver tid være i stand til å ta i mot masseskader. Vi gjennomfører en tverrsnittstudie der vi kontakter 5 nøkkelfunksjoner ved hvert sykehus 2 ganger på dagtid; i ferie og hverdag. Vi kartla erfaring, kompetanse, kjennskap til beredskapsplaner og deltagelse på øvelser for å kunne beskrive sykehusberedskap i Norge. Manuskriptet er under revisjon og forventes publisert i 2019.
2017
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 2,8 millioner innbyggere og har ca 2.000 traumeinnleggelser årlig. Av disse er 35 % alvorlig eller kritisk skadd. Om lag 10 % av pasientene har penetrerende skader I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet22. juli 2011 ble en bombe detonert i regjeringskvartalet i Oslo, fulgt av en times terrorskyting på Utøya. Selv om Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler nærmere 200 penetrerende skader årlig, medførte antall skadde, typer skader og ammunisjon som ble brukt 22. juli, utfordringer av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok totalt 31 pasienter etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert samme natt. De resterende 6 pasientene fra Utøya som ble overflyttet fra andre sykehus i løpet av de neste 48 timene, var alle kirurgitrengende. Alle de alvorlig skadde pasientene ble sendt til OUS-U. Skuddskadene var forårsaket av flere typer ammunisjon blant annet fragmenterende prosjektiler. Artikkel 1 -"The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 - the trauma center response" J Trauma Acute Care Surg 2012;73(1):269-75. doi: 10.1097/TA.0b013e31825a787f. Denne artikkelen beskriver organisering, pasientforløp og ressursbruk i OUS-U for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting av pasientene fra vår institusjon. Artikkel 2 -"Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011") Injury 2016;(9):1951-4. doi:10.1016/j.injury.2016.03.023. Denne artikkelen omhandler de 18 pasientene fra Utøya som ble innlagt i OUS-U med skader forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og definitiv behandlingsstrategi. Pasientenes sammensatte skader, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat ble vurdert i denne studien. Artikkel 3 - "The shooting spree at the Utøya youth camp on July 22, 2011 - injury patterns in survivors and non-survivors". Vi ville i denne studien sammenligne overlevende og døde med fokus på skademønster, ammunisjonstype og antall skuddskader hos den enkelte pasient. Basert på vår erfaring med de alvorlig skadde som overlevde, var vår hypotese at majoriteten av skader fra fragmenterende ammunisjon som forårsaket død, var i områder av kroppen der vitale strukturer er overflatisk beliggende, som hode, hals og lysker. Arbeidet ville gitt mer detaljert kunnskap om diagnostikk av denne typen skader. REK søknad ble ikke godkjent etter gjentatte søknader og prosjektet ble derfor ikke gjennomført. Artikkel 3 - "Hospital disaster preparedness in Norway" Masseskadehendelser forkommer i økende grad og det rapporteres regelmessig om terrorhandlinger. Forbyggende terrortiltak og adekvat masseskadeberedskap er fokusområder, og beredskap er avhengig av at alle ledd i kjeden fungerer optimalt. Sykehusene er et kritisk ledd i denne kjeden. Det er i dag 35 akuttsykehus med traumefunksjon og 4 traumesentra i Norge. Alle har egne beredskapsplaner, der detaljerte beskrivelser av funksjoner foreligger. Sykehusene skal til enhver tid være i stand til å ta i mot masseskader. Vi gjennomfører en tverrsnittstudie der vi kontakter 5 nøkkelfunksjoner ved hvert sykehus. Hvert sykehus kontaktes 2 ganger på dagtid; i ferie og hverdag. I tillegg til å kartlegge erfaring, kompetanse og kjennskap til beredskapsplaner, vil vi også kartlegge deltagelse på øvelser for å kunne beskrive sykehusberedskap i Norge. Studien er under datainnsamling og forventes publisert i første halvår av 2018.
2016
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 2,7 million innbyggere og har ca. 2.000 traumeinnleggelser årlig. Av disse er 40 % alvorlig eller kritisk skadd. Om lag 10 % av pasientene har penetrerende skader. I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet22. juli 2011 ble en bombe detonert i regjeringskvartalet i Oslo, fulgt av en times terrorskyting på Utøya. Selv om Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler nærmere 200 penetrerende skader årlig, medførte antall skadde, typer skader og ammunisjon som ble brukt 22. juli, utfordringer av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok totalt 31 pasienter etter bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert samme natt. De resterende 6 pasientene fra Utøya som ble overflyttet fra andre sykehus i løpet av de neste 48 timene, var alle kirurgitrengende. Alle de alvorlig skadde pasientene ble sendt til OUS-U. Skuddskadene var forårsaket av flere typer ammunisjon blant annet fragmenterende prosjektiler. Artikkel 1 -“The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response” J Trauma Acute Care Surg 2012;73(1):269-75. doi: 10.1097/TA.0b013e31825a787f. Denne artikkelen beskriver organisering, pasientforløp og ressursbruk i OUS-U for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting av pasientene fra vår institusjon. Artikkel 2 –”Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011”) Injury 2016;(9):1951–4. doi:10.1016/j.injury.2016.03.023. Denne artikkelen omhandler de 18 pasientene fra Utøya som ble innlagt i OUS-U med skader forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og definitiv behandlingsstrategi. Pasientenes sammensatte skader, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat ble vurdert i denne studien. Artikkel 3 – ”The shooting spree at the Utøya youth camp on July 22, 2011 – injury patterns in survivors and non-survivors”. Vi vil i denne studien sammenligne overlevende og døde med fokus på skademønster, ammunisjonstype og antall skuddskader hos den enkelte pasient. Basert på vår erfaring med de alvorlig skadde som overlevde, er vår hypotese at majoriteten av skader fra fragmenterende ammunisjon som forårsaket død, var i områder av kroppen der vitale strukturer er overflatisk beliggende, som hode, hals og lysker. Skadeutbredelsen ved ulike ammunisjonstyper inklusive vevet omkring prosjektilbanen vil bli studert. Arbeidet vil gi mer detaljert kunnskap om diagnostikk av denne typen skader. Dette vil kunne bedre behandlingen av pasienter med skader fra fragmenterende ammunisjon. REK søknad er under bearbeidelse. Bearbeidelse av data og ferdigstillelse av manuskript forventes gjennomført i løpet av 2017.
2015
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 2,7 million innbyggere og har ca. 1.850 traumeinnleggelser årlig. Vel 90% av pasientene er stumpe traumer, og andelen alvorlig eller kritisk skadd er rundt 40%. I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet.22. juli 2011 ble en bombe detonert i regjeringskvartalet i Oslo, fulgt av en times terrorskyting på Utøya. Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler regelmessig skuddskader, men antall skadde, typen skader og ammunisjonen som ble brukt 22. juli, medførte utfordringer både av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok totalt 31 pasienter etter bomben i regjeringskvartalet (n-10) og skytingen på Utøya (n-21). Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert første natt. De resterende 6 pasientene fra Utøya ble overflyttet fra 3 andre sykehus i løpet av de neste 48 timene og var alle kirurgitrengende. Alle de alvorlig skadde ble sendt til OUS-U. På Utøya ble det brukt 2 typer våpen, ett håndvåpen og en rifle med kaliber 5.56 fragmenterende jaktammunisjon. Artikkel 1 (The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response) ble publisert i The Journal of Trauma and Acute Care Surgery i 2012. Den beskriver organisering, forløp og ressursbruk for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting av alle de skadde etter terrorangrepet. Artikkel 2 (Changes in Fibrinogen Availability and Utilization in an Animal Model of Traumatic Coagulopathy) ble publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Meicine i 2013. Én av de 9 inkluderte fra regjeringskvartalet og 5 av de 21 fra Utøya hadde hematologiske tegn til koagulopati. Mekanismen bak traume indusert koagulopati er foreløpig ukjent. I denne dyremodell så vi på hematologiske variasjoner ved sjokk og vevskade. Artikkel 3 (Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011) omhandler de skadde fra Utøya med skader forårsaket av fragmenterende jaktammunisjon. Fragmenterende jaktammunisjon ses sjelden i sivil praksis og forårsaker betydelig mer vevskade og vevstap enn helmantlede kuler. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen videre med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og behandlingsstrategi. Totalt 21 pasientene fra Utøya ble innlagt OUS-U. De var blitt truffet av ett til fire prosjektiler hver, med et totalt antall på 41 hvorav 32 var forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Denne undergruppen av pasienter utgjorde en særlig utfordring behandlingsmessig. Disse pasientenes sammensatte skademønster, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat er vurdert i denne studien. Artikkelen er sendt inn til Injury i januar 2016. Artikkel 4 (The shooting spree at the Utøya youth camp on July 22, 2011 – injury patterns in survivors and non-survivors). I en masseskadesituasjon vil skadepanorama variere. Dødstallet på skadestedet kan være meget høyt samtidig som majoriteten av de skadde ikke trenger innleggelse på et traumesenter. I litteraturen rapporteres det om 10-15% alvorlig skadde, og 1/3 av disse vil igjen være livstruende skadd. Fra Utøya ble totalt 61 av de skadde innlagt på sykehus, mens 68 døde på skadestedet. OUS-U mottok alle de alvorlig skadde og til sammen 21 pasienter fra Utøya. Vi ønsker å identifisere eventuelle forskjeller i skademønster mellom de som overlevde og de som døde.
2014
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 2,8 million innbyggere og har ca. 1.850 traumeinnleggelser årlig. Vel 90% av pasientene er stumpe traumer, og andelen alvorlig eller kritisk skadd er rundt 40%.I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet. 22. juli 2011 ble en bombe detonert i regjeringskvartalet i Oslo, fulgt av en times terrorskyting på Utøya. Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler regelmessig skuddskader, men antall skadde, typen skader og ammunisjonen som ble brukt 22. juli, medførte utfordringer både av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok totalt 31 pasienter etter bomben i regjeringskvartalet (n-10) og skytingen på Utøya (n-21). Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert første natt. De resterende 6 pasientene fra Utøya ble overflyttet fra 3 andre sykehus i løpet av de neste 48 timene og var alle kirurgitrengende. Alle de alvorlig skadde ble sendt til OUS-U. På Utøya ble det brukt 2 typer våpen, ett håndvåpen og en rifle med kaliber 5.56 fragmenterende jaktammunisjon. Artikkel 1 (The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response) ble publisert i The Journal of Trauma and Acute Care Surgery i 2012. Den beskriver organisering, forløp og ressursbruk for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting av alle de skadde etter terrorangrepet. Artikkel 2 (Changes in Fibrinogen Availability and Utilization in an Animal Model of Traumatic Coagulopathy) ble publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Meicine i 2013. Én av de 9 inkluderte fra regjeringskvartalet og 5 av de 21 fra Utøya hadde hematologiske tegn til koagulopati. Mekanismen bak traume indusert koagulopati er foreløpig ukjent. I denne dyremodell så vi på hematologiske variasjoner ved sjokk og vevskade. Artikkel 3 (Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011) omhandler de skadde fra Utøya med skader forårsaket av fragmenterende jaktammunisjon. Fragmenterende jaktammunisjon ses sjelden i sivil praksis og forårsaker betydelig mer vevskade og vevstap enn helmantlede kuler. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen videre med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og behandlingsstrategi. Totalt 21 pasientene fra Utøya ble innlagt OUS-U. De var blitt truffet av ett til fire prosjektiler hver, med et totalt antall på 44 hvorav 33 var forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Denne undergruppen av pasienter utgjorde en særlig utfordring behandlingsmessig. Disse pasientenes sammensatte skademønster, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat er vurdert i denne studien. Artikkel 4 (The shooting spree at the Utøya youth camp on July 22, 2011 – injury patterns in survivors and non-survivors). I en masseskadesituasjon vil skadepanorama variere. Dødstallet på skadestedet kan være meget høyt samtidig som majoriteten av de skadde ikke trenger innleggelse på et traumesenter. I litteraturen rapporteres det om 10-15% alvorlig skadde, og 1/3 av disse vil igjen være livstruende skadd. Fra Utøya ble totalt 61 av de skadde innlagt på sykehus, mens 68 døde på skadestedet. OUS-U mottok alle de alvorlig skadde og til sammen 21 pasienter fra Utøya. Vi ønsker å identifisere eventuelle forskjeller i skademønster mellom de som overlevde og de som døde.
2013
Oslo universitetssykehus-Ullevål er et av Europas største traumesentra med ansvar for 2,7 million innbyggere og har ca. 1.700 traumeinnleggelser årlig. Vel 90% av pasientene er stumpe traumer, og andelen alvorlig eller kritisk skadd er rundt 40%. I en masseskadesituasjon kan helsevesenet utsettes for en pasientstrøm som overgår ordinær kapasitet.22. juli 2011 ble en bombe detonert i regjeringskvartalet i Oslo, fulgt av en times terrorskyting på Utøya. Oslo universitetssykehus-Ullevål (OUS-U) behandler regelmessig skuddskader, men antall skadde, typen skader og ammunisjonen som ble brukt 22. juli, medførte utfordringer både av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok totalt 31 pasienter etter bomben i regjeringskvartalet (n-10) og skytingen på Utøya (n-21). Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert første natt. De resterende 6 pasientene fra Utøya ble overflyttet fra 3 andre sykehus i løpet av de neste 48 timene og var alle kirurgitrengende. Alle de alvorlig skadde ble sendt til OUS-U. På Utøya ble det brukt 2 typer våpen, ett håndvåpen og en rifle med kaliber 5.56 fragmenterende jaktammunisjon. Artikkel 1 (The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response) ble publisert i The Journal of Trauma and Acute Care Surgery i 2012. Den beskriver organisering, forløp og ressursbruk for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting av alle de skadde etter terrorangrepet. Artikkel 2 (Changes in Fibrinogen Availability and Utilization in an Animal Model of Traumatic Coagulopathy) ble publisert i Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Meicine i 2013. Én av de 9 inkluderte fra regjeringskvartalet og 5 av de 21 fra Utøya hadde hematologiske tegn til koagulopati. Mekanismen bak traume indusert koagulopati er foreløpig ukjent. I denne dyremodell så vi på hematologiske variasjoner ved sjokk og vevskade. Artikkel 3 (Injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utøya incident July 22, 2011) omhandler de skadde fra Utøya med skader forårsaket av fragmenterende jaktammunisjon. Fragmenterende jaktammunisjon ses sjelden i sivil praksis og forårsaker betydelig mer vevskade og vevstap enn helmantlede kuler. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen videre med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og behandlingsstrategi. Totalt 21 pasientene fra Utøya ble innlagt OUS-U. De var blitt truffet av ett til fire prosjektiler hver, med et totalt antall på 44 hvorav 33 var forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Denne undergruppen av pasienter utgjorde en særlig utfordring behandlingsmessig. Disse pasientenes sammensatte skademønster, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat vil bli vurdert i denne studien. Artikkel 4 (The shooting spree at the Utøya youth camp on July 22, 2011 – injury patterns in survivors and non-survivors). I en masseskadesituasjon vil skadepanorama variere. Dødstallet på skadestedet kan være meget høyt samtidig som majoriteten av de skadde ikke trenger innleggelse på et traumesenter. I litteraturen rapporteres det om 10-15% alvorlig skadde, og 1/3 av disse vil igjen være livstruende skadd. Fra Utøya ble totalt 61 av de skadde innlagt på sykehus, mens 68 døde på skadestedet. OUS-U mottok alle de alvorlig skadde og til sammen 21 pasienter fra Utøya. Vi ønsker å identifisere eventuelle forskjeller i skademønster mellom de som overlevde og de som døde.
2012
Oslo Universitetssykehus Ullevål (OUS-U) er et av Europas største traumesentra med ansvar for 2,7 million innbyggere og har om lag 1.600 traumeinnleggelser årlig. Vel 90% av pasientene har vært utsatt for stumpe traumer, og andelen alvorlig eller kritisk skadd er stabilt rundt 40%.22. juli 2011 ble en bombe detonert i regjeringskvartalet i Oslo, fulgt av en times terrorskyting på Utøya. OUS-U behandler regelmessig skuddskader, men antall skadde, typen skader og ammunisjonen som ble brukt 22. juli, medførte utfordringer både av organisatorisk og kirurgisk art. OUS-U mottok totalt 31 pasienter etter bomben i regjeringskvartalet (n-10) og skytingen på Utøya (n-21). Av de 10 pasientene fra regjeringskvartalet ble 7 operert, mens 9 av de første 15 fra Utøya ble operert første natt. De resterende 6 pasientene fra Utøya ble overflyttet fra 3 andre sykehus i løpet av de neste 48 timene og var alle kirurgitrengende. Alle de alvorlig skadde ble sendt til OUS-U. På Utøya ble det brukt 2 typer våpen, ett håndvåpen og en rifle med kaliber 5.56 fragmenterende jaktammunisjon. Artikkel 1 (The twin terrorist attack in Norway on July 22, 2011 – the trauma center response) ble publisert i The Journal of Trauma and Acute Care Surgery i 2012. Den beskriver organisering, forløp og ressursbruk for perioden fra terrorangrepet og frem til utskrivelse eller overflytting av alle de skadde etter terrorangrepet. Artikkel 2 (Penetrating injuries caused by fragmenting rifle ammunition from the Utoya incidence July 22, 2011) omhandler de skadde fra Utøya med skader forårsaket av fragmenterende jaktammunisjon. Fragmenterende jaktammunisjon ses sjelden i sivil praksis og forårsaker betydelig mer vevskade og vevstap enn helmantlede kuler. Arbeidet tar for seg den initiale vurderingen og behandlingen videre med spesielt fokus på utfordringer, kirurgiske tiltak og behandlingsstrategi. Totalt 21 pasientene fra Utøya ble innlagt OUS-U. De var blitt truffet av ett til fire prosjektiler hver, med et totalt antall på 44 hvorav 33 var forårsaket av fragmenterende ammunisjon. Denne undergruppen av pasienter utgjorde en særlig utfordring behandlingsmessig.Disse pasientenes sammensatte skademønster, behov for gjentatte operative inngrep og behandlingsresultat vil bli vurdert i denne studien. Artikkel 3 (The terrorist attack on July 22, 2011 – injury patterns in survivors and non-survivors). I en masseskadesituasjon vil skadepanorama variere. Dødstallet på skadestedet kan være meget høyt samtidig som majoriteten av de skadde ikke trenger innleggelse på et traumesenter. I litteraturen rapporteres det om 10-15% alvorlig skadde, og 1/3 av disse vil igjen være livstruende skadd. Fra Utøya ble totalt 61 av de skadde innlagt på sykehus, mens 68 døde på skadestedet. OUS-U mottok alle de alvorlig skadde og til sammen 21 pasienter fra Utøya. Vi ønsker å identifisere eventuelle forskjeller i skademønster mellom de som overlevde og de som døde.
Vitenskapelige artikler
Jørgensen JJ, Monrad-Hansen PW, Gaarder C, Næss PA

Disaster preparedness should represent an augmentation of the everyday trauma system, but are we prepared?

Trauma Surg Acute Care Open 2021;6(1):e000760. Epub 2021 jul 7

PMID: 34307894 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Jorgensen JJ, Naess PA, Gaarder C

Injuries caused by fragmenting rifle ammunition.

Injury 2016 Sep;47(9):1951-4. Epub 2016 mar 24

PMID: 27037026 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Hagemo Jostein S, Jørgensen Jørgen J, Ostrowski Sisse R, Holtan Anders, Gundersen Yngvar, Johansson Pär I, Næss Pål A, Gaarder Christine

Changes in fibrinogen availability and utilization in an animal model of traumatic coagulopathy.

Scand J Trauma Resusc Emerg Med 2013 Jul;21(1):56. Epub 2013 jul 17

PMID: 23867061 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Gaarder Christine, Jorgensen Joakim, Kolstadbraaten Knut Magne, Isaksen Knut Steinar, Skattum Jorunn, Rimstad Rune, Gundem Trine, Holtan Anders, Walloe Anders, Pillgram-Larsen Johan, Naess Paal Aksel

The twin terrorist attacks in Norway on July 22, 2011: the trauma center response.

J Trauma Acute Care Surg 2012 Jul;73(1):269-75.

PMID: 22743394 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Deltagere
  • Jørgen Junkichi Jørgensen Medveileder
  • Christine Gaarder Prosjektleder
  • Jørgen Joakim Jørgensen Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Pål Aksel Næss Medveileder
  • Jørgen J. Jørgensen Biveileder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler