Beskrivelse av forløp hos skadde fra terrorhandlingen 22.7.11 innlagt Oslo Universitetssykehus HF og Sunnaas sykehus HF. En forløpsstudie av medisinske og psykologiske faktorer 1 og 2 år senere.
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2012109
- Ansvarlig person
- Johan Stanghelle
- Institusjon
- Sunnaas sykehus HF
- Prosjektkategori
- Forskerstilling
- Helsekategori
- Injuries and Accidents
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Studien inngår i et nært samarbeid med et OUS Ullevål-prosjekt som også undersøker de som etter 22. juli 2011 fikk fysiske skader som medførte innleggelse ved OUS Ullevål og Vestre Viken HF. OUS studien fokuserer på smerter, og Sunnaas-studien på rehabiliteringsbehov og psykososialt utkomme. I tillegg er det etablert samarbeid med Nasjonalt Kompetansesenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). Den 22. juli 2011 ble 66 mennesker fysisk skadet i terrorhandlingene. Trettien hardt skadde personer ble innlagt ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, intensivenheten, de øvrige sykehusinnlagte i Vestre Viken HF. Mange pasienter ble operert flere ganger og tungt medisinert, og mange hadde store smerteproblemer etter den initiale livreddende fasen.
Hospitaliserte pasienter etter terrorhendelsene 22. juli 2011 utgjør en høryrisikogruppe med tanke på både somatiske og psykiske helseproblemer. Studien er en deskriptiv forløpsstudie fra skadetidspunkt til drøyt tre år etter det aktuelle, hvor skaderelaterte data fra akuttfasen inngår. Det har hittil ikke vært foretatt systematisk etterundersøkelse av somatiske følgetilstander etter terrorhandlingene. Dette prosjektet har undersøkt samspillet mellom akuttmedisinske skadefaktorer og behandlingsrelaterte faktorer, langvarig smerte, kognisjon og psykososial funksjon hos personer som har fått fysiske skader under forhold med uvanlig stor psykososial belastning. Hovedmålsettingen i delstudien som ledes fra Sunnaas sykehus HF er å undersøke forholdet mellom fysiske, psykososiale, personlige og kontekstuelle faktorer. Man vil undersøke samvariasjon mellom fysisk skade og psykososial funksjon over tid etter en traumatisk hendelse, samt om spesialisert rehabilitering utgjør en beskyttende faktor for en subgruppe.
Prosjektet er tilrådd av REK (regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk). Tretti personer er inkludert i studien, og datainnsamling er avsluttet. Systematisering av data og resultater, samt forberedelser av nasjonale og internasjonale publikasjoner foregår p.t. Analyser og skriveprosess for de to første forskningsartikler som beskriver medisinske karakteristika, forekomst og plagegrad smerte, udekkede helsebehov, samt fysisk og psykososial funksjon pågår og vil bli sendt inn til vurdering i internasjonale tidsskrift i løpet av 2016.
Gjennom dette arbeidet vil man få svært verdifull kunnskap om langsiktige konsekvenser både medisinsk og psykologisk hos personer som har fått fysiske skader under forhold med særlig stor risiko for negativt utkomme. Man avdekker hvilke akuttmedisinske forhold som ser ut til å ha betydning for kronisk smerte, og hvilke faktorer som er assosiert med både godt og problematisk psykososialt utkomme. Prosjektet har medført verdifullt gjensidig samarbeid mellom akutt- og intensivmedisinske miljøer og rehabiliteringsfeltet. I tillegg til forskningsdata vil prosjektet dokumentere udekkede helsebehov hos de fysisk skadde etter terrorhandlingene. Dette vil kunne bidra til viktige drøftinger i helsesektoren vedrørende de langsiktige behov denne pasientgrupper ser ut til å, og i hvilken grad behovene virker å være møtt 3 år etter skade.
Studien omfatter de som etter 22. juli 2011 fikk fysiske skader som medførte innleggelse ved OUS Ullevål og Vestre Viken HF. Studien utføres i samarbeid med et OUS Ullevål-prosjekt hvor OUS studien fokuserer på smerter, og Sunnaas-studien på rehabiliteringsbehov og psykososialt utkomme.Den 22. juli 2011 ble 66 mennesker fysisk skadd i terrorhandlingene og innlagt i sykehus. Tretti-en hardt skadde personer ble innlagt ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, intensivenheten, de øvrige ble sykehusinnlagt ved Vestre Viken HF. Mange pasienter ble operert flere ganger og tungt medisinert, og mange hadde store smerteproblemer etter den initiale livreddende fasen.
Hospitaliserte pasienter etter terrorhendelsene 22. juli 2011 utgjør en høyrisikogruppe med tanke på både somatiske og psykiske helseproblemer. Studien av disse er en deskriptiv forløpsstudie fra skadetidspunkt til drøyt tre år etter det aktuelle, hvor skaderelaterte data fra akuttfasen inngår. Det har hittil ikke vært foretatt systematisk etterundersøkelse av somatiske følgetilstander etter terrorhandlingene. Prosjektet vil således undersøke samspillet mellom akuttmedisinske skadefaktorer og behandlingsrelaterte faktorer, langvarig smerte, kognisjon og psykososial funksjon hos personer som har fått fysiske skader under forhold med uvanlig stor psykososial belastning. Hovedmålsettingen i delstudien som ledes fra Sunnaas sykehus HF er å undersøke forholdet mellom fysiske, psykososiale, personlige og kontekstuelle faktorer. Man vil undersøke samvariasjon mellom fysisk skade og psykososial funksjon over tid etter en traumatisk hendelse, samt om spesialisert rehabilitering utgjør en beskyttende faktor for en subgruppe.
Prosjektet er tilrådd av REK (regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk). Medio januar 2015 er 29 personer inkludert i studien, og man påregner at datainnsamling avsluttes i mars 2015. Systematisering av data og resultater, samt forberedelser av nasjonale og internasjonale publikasjoner vil foregå våren/høsten 2015, og i 2016.
Studien er del av et samarbeid mellom to HSØ-finansierte prosjekter som vil undersøke de som etter 22. juli 2011 fikk fysiske skader som medførte sykehusinnleggelse ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål og Vestre Viken HF. Den ene studien fokuserer på kroniske smerter, mens denne studien omhandler rehabiliteringsbehov og psykososialt utkomme.22. juli 2011 ble 66 mennesker fysisk skadet i terrorhandlingene. Tretti-en hardt skadde personer ble innlagt OUS, Ullevål, intensivenheten, de øvrige sykehusinnlagte i Vestre Viken HF. Mange pasienter ble operert flere ganger og tungt medisinert, og mange hadde store smerteproblemer etter den initiale livreddende fasen. Hospitaliserte pasienter etter terrorhendelsene 22. juli 2011 utgjør en høryrisikogruppe med tanke på både somatiske og psykiske helseproblemer. Studien er en deskriptiv forløpsstudie fra skadetidspunkt til drøyt to og et halvt år etter det aktuelle, hvor skaderelaterte data fra akuttfasen inngår. Det har hittil ikke vært foretatt systematisk etterundersøkelse av somatiske følgetilstander etter terrorhandlingene. Prosjektet vil således undersøke samspillet mellom akuttmedisinske skadefaktorer og behandlingsrelaterte faktorer, langvarig smerte, kognisjon og psykososial funksjon hos personer som har fått fysiske skader under forhold med uvanlig stor psykososial belastning. Hovedmålsettingen i delstudien som ledes fra Sunnaas sykehus HF (SunHF) er å undersøke forholdet mellom fysiske, psykososiale, personlige og kontekstuelle faktorer. Man vil undersøke samvariasjon mellom fysisk skade og psykososial funksjon over tid etter en traumatisk hendelse, samt om spesialisert rehabilitering utgjør en beskyttende faktor for en subgruppe. Hos de med ervervede hjerneskader vil betydningen av kognitiv funksjon i relasjon til psykososial tilpasning, omhandles. All deltakere vil gjennomgå screening av kognitiv funksjon, noe som muliggjør en kartlegging av kognitiv dysfunksjon i hele populasjonen, og derigjennom en vurdering av eventuelle kognitive effekter av psykologisk traume og kronisk smerte. Delstudien gjennomføres i nært samarbeid med HSØ-finansiert smertestudie av samme poulasjon som ledes av professor Johan Ræder ved OUS Ullevål, og man vil således ha grunnlag for å vurdere hvordan langvarig smertepåvirkning samvirker med psykososial og kognitiv funksjon.
Det er i dag et økt forskningsmessig fokus på å forstå mekanismer som øker sannsynligheten for positive tilpasningsprosesser etter store livspåkjenninger. Dette innebærer identifisering av faktorer som bidrar til å opprettholde psykisk helse i møte med store påkjenninger. Begrepet resiliens, eller "hardførhet”, er assosiert med psykisk motstandsdyktighet i møte med krevende situasjoner. Resiliens påvirkes av individuelle, psykososiale og kontekstuelle faktorer, hvor møte med helsepersonell inngår. Man kan tenke seg at fysisk skade i tillegg til den psykologiske påkjenningen utgjør ytterligere risiko for problematiske tilpasningsprosesser. Man kan imidlertid også tenke seg at pasienter med langvarig tidlig oppfølging i spesialisthelsetjenesten, har fått en bedre medisinsk og psykososial ivaretakelse enn de som ikke var fysisk skadd, og at dette utgjør en beskyttende faktor. Studien vil belyse disse spørsmålene ved å sammenligne psykososialt utkomme hos terrorofre med fysisk skade med de som var fysisk uskadd. Ett vesentlig spørsmål er videre å kartlegge helsetjenestebehovene i pasientgruppen, og hvorvidt pasienter med sammensatte fysiske og emosjonelle behov opplever å ha fått den bistand de har hatt behov for. Man vil i tillegg til å samarbeide tett med smertestudien ved OUS Ullevål, samarbeide med Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress (NKVTS) som gjennomfører en longitudinell studie av terrorofre etter 22. juli-hendelsen.
Prosjektet er fremlagt for REK, og det påregnes at datainnsamling gjennomføres våren 2014, med analyse og forberedelse av nasjonale og internasjonale publikasjoner høst 2014 og i 2015.
Beskrivelse av forløp hos skadde fra terrorhandlingen 22.7.11 innlagt Oslo Universitetssykehus HF og Sunnaas sykehus HF. En forløpsstudie av medisinske og psykologiske faktorer 1 og 2 år senere.Studien vil starte i 2013, i form av en 2-års etterundersøkelse av totalt 31 pasienter som ble innlagt sykehus til behandling etter 22.7.11., inkludert de som var til rehabilitering ved Sunnaas sykehus. i 2012 har man hatt et koordinerende møte med de som leder andre studier etter 22.7. ved OUS, og man har blitt enige om samarbeid og arbeidsfordeling for den pågående og videre prosess. Undersøkelse av pasienter i regi av dette prosjektet er planlagt fra august 2013.
Introduksjon til prosjektet
Oslo Universitetssykehus HF og Sunnaas sykehus HF har omfattende erfaring med behandling og rehabilitering av alvorlig traumatiserte pasienter. Det er gjennomført en rekke forsknings- og doktorgradsprosjekter knyttet til disse gruppene.
Siktemålet med denne studien er å få kunnskap om den helhetlige påvirkning av helsetilstanden til de 31 ofrene etter terrorhandlingene den 22.7.2011 som ble behandlet ved Klinikk for kirurgi og nevrofag ved Oslo universitetssykehus, inkludert de 8 som senere ble rehabilitert ved Sunnaas sykehus. Det aktuelle utvalget utgjør en distinkt subgruppe av terrorofrene etter 22. juli, nemlig de som fikk de mest alvorlige fysiske skadene, inkludert de med behov for langvarig spesialisert rehabilitering. Studien er en deskriptiv forløpsstudie fra skadetidspunkt til 2 år etter det aktuelle hvor data vedrørende skadene som personene var utsatt for, vil bli innhentet retrospektivt. Resultatene vil bli sammenliknet med lignende studier som er gjennomført for andre traumegrupper. Rent medisinsk er det av interesse å beskrive de skader og konsekvenser som disse helt spesielle skademekanismene har påført pasientene, spesielt når det gjelder hvilke rehabiliteringsbehov som foreligger. Det vil også være av interesse å belyse hva som evt. skiller rehabiliteringsopplegget for disse pasientene fra andre rehabiliteringsprogrammer, og undersøke hvordan status er 1 og 2 år etter skadetidspunkt, både medisinsk, psykologisk og sosialt.
Deltagere
- Ingar Larsen Prosjektdeltaker
- Marianne Løvstad Forsker (annen finansiering)
- Grethe Månum Forsker (annen finansiering)
- Anne-Kristine Schanke Forsker (annen finansiering)
- Johan K Stanghelle Prosjektleder
- Kristin Wisløff-Aase Forsker (annen finansiering)
- Johan Ræder Forsker (annen finansiering)
- Frank Becker Forsker (annen finansiering)
- Thomas Glott Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport