eRapport

Biological responses to hypoxia; population studies of human pregnancy

Prosjekt
Prosjektnummer
2013003
Ansvarlig person
Anne Eskild
Institusjon
Akershus universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Reproductive Health and Childbirth
Forskningsaktivitet
1. Underpinning
Rapporter
2017 - sluttrapport
Muntlig presentasjon på Norsk Gynekologisk Forening (NGF), Lillestrøm, Oktober 2017. Abstrakt: HAR MATERNELL RØYKING BETYDNING FOR PLACENTAVEKT? EN POPULASJONSSTUDIE AV 688 171 ENLINGSVANGERSKAP I NORGE. Sandra Larsen1, 2, Anne Eskild1, 2, Johanne Dypvik1,2, Elisabeth K. Bjelland1, Camilla Haavaldsen1 1Kvinneklinikken, Akershus universitetssykehus, Lørenskog, 2Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Bakgrunn. Maternell røyking reduserer barnets fødselsvekt, og placenta er avgjørende for fosterveksten. Vi studerte sammenhengen mellom maternell røykestatus i første trimester av svangerskapet og placentavekt, fødselsvekt og placentavekt/fødselsvektratio. Metode. Vi inkluderte alle enlingsvangerskap i Norge i perioden 1999-2013 (n=688 171). Vi beregnet gjennomsnittlig placentavekt, fødselsvekt og placentavekt/fødselsvektratio etter maternell røykestatus i første trimester av svangerskapet. Sammenhengen mellom antall sigaretter daglig og placentavekt, fødselsvekt og placentavekt/fødselsvektratio ble estimert ved hjelp av multivariable lineære regresjonsmodeller. Resultater. Gjennomsnittlig placentavekt var 664.8 g (SD 153.7 g) hos daglige røykere og 673.8 g (SD 150.7 g) hos ikke-røykere. Det var en U-formet sammenheng mellom placentavekt og antall sigaretter daglig. Placentavekt avtok med økende antall sigaretter, men økte igjen ved >10 sigaretter daglig. Gjennomsnittlig fødselsvekt var 3427.2 g (SD 599.4 g) hos daglige røykere og 3571.9 g (SD 568.8 g) hos ikke-røykere. Fødselsvekt avtok med økende antall sigaretter, men oppnådde et platå ved >10 sigaretter daglig. Placentavekt/fødselsvektratio økte med økende antall sigaretter daglig, men forble også uendret ved >10 sigaretter daglig. Justeringer for mors alder, paritet, preeklampsi, diabetes og gestasjonslengde ved fødsel påvirket resultatene i liten grad. Konklusjon. Daglige røykere hadde lavere placentavekt og fødselsvekt sammenlignet med ikke-røykere, men høyere placentavekt/fødselsvektratio. Det var en ikke-lineær, doseavhengig sammenheng mellom antall sigaretter daglig og placentavekt, fødselsvekt og placentavekt/fødselsvektratio. Tilfører informasjon om røyking i svangerskapet.
2016
Mors hemoglobinnivå er en av flere faktorer som har betydning for morkakevekten. Vi studerte sammenhengen mellom mors hemoglobinnivå og morkakevekt i mer enn 50 000 svangerskap.Vi har undersøkt om det er sammenheng mellom mors hemoglobinnivå og morkakevekt og morkakevekt i relasjon til barnets fødselsvekt. Studien omfattet alle enlingefødslene ved Akershus universitetssykehus i perioden 1998-2013, totalt 57 062 fødsler. For svangerskap med hemoglobinnivå hos mor på henholdsvis <9 g/dl (lavt), 9-13,5 g/dl (normalt) eller >13,5 g/dl (høyt), sammenlignet vi morkakevekt og morkakevekt i relasjon til barnets fødselsvekt. Vi fant at morkakevekten minsket med økende hemoglobinnivå hos mor. Morkakevekt i relasjon til barnets fødselsvekt var høyest blant svangerskap hvor mor hadde lavt hemoglobinnivå, og det var ingen forskjell i morkakevekt i relasjon til barnets fødselsvekt mellom svangerskap med normalt eller høyt hemoglobinnivå. Justeringer for svangerskapslengde ved fødsel, svangerskapsforgiftning, antall tidligere fødsler, mors alder, diabetes, kroppsmasseindeks, røyking, barnets kjønn og fødselsår forandret ikke estimatene våre spesielt. En av årsakene til høy morkakevekt, også i relasjon til barnets fødselsvekt, ved lavt hemoglobinnivå hos mor kan være økt kardannelse i morkaken for å øke surstoff forsyning til barnet. En annen årsak kan være at store morkaker er overrepresentert ved fødselen i svangerskap med lave hemoglobinnivå hos mor som følge av positiv seleksjon. Ved høye hemoglobinnivå hos mor kan utviklingen av morkaken være svekket, og dermed også morkakeveksten. Dette er den første publiserte studien som viser forskjeller i morkakevekst i relasjon til barnets vekst på tvers av mors hemoglobinnivå. Våre funn kan gi innsikt i konsekvensene av avvikende hemoglobinnivå hos mor.
2015
From an evolutionary point of view, an overriding biological priority is to ensure offspring survival. Oxygen is essential for the growing fetus, and during pregnancy the fetus has an increasing demand for oxygen. If the oxygen supply to the fetus is threatened, it is likely that compensatory mechanisms are activated.Impaired development of the placenta in early pregnancy is assumed to be the main cause of feto-placental hypoxia and preeclampsia. However, it is also plausible that medical conditions in the mother could lead to sub-optimal supply to the feto-placental unit. Feto-placental hypoxia may in such mothers develop in the last part of pregnancy when the oxygen demand is highest. We propose that in pregnancies with sub-optimal availability of oxygen in maternal blood, placental dysfunction may not be the primary cause of feto-placental hypoxia and preeclampsia. On the contrary, in these pregnancies, increased placental growth may be important as a compensatory mechanism to improve oxygen uptake from the maternal circulation. Based on previous population studies, we hypothesize that both insufficient oxygen supply from the maternal circulation in the last part of pregnancy and impaired early placental development may cause fetal hypoxia and preeclampsia. If insufficient supply of oxygen from the maternal circulation is the cause of fetal hypoxia, we propose that increased angiogenesis may lead to placental enlargement. If the cause of fetal hypoxia is impaired early placental development, the placenta may not have the potential to growth despite increased angiogenesis. In such pregnancies, both the placenta and the fetus may be growth-restricted. Either the cause of fetal hypoxia is insufficient oxygen supply from the maternal circulation or impaired placental development, we propose that preeclampsia may develop and be a consequence of increased angiogenesis in pregnancies with fetal hypoxia. Article accepted for publication in Paediatric and Perinatal Epidemiology 2015. Anne Eskild, Ellen Marie Strøm-Roum, Camilla Haavaldsen
2014
Lav Apgar score har blitt satt i sammenheng med flere typer utviklingshemminger, slik som autisme, cerebral parese og ADHD. Vi studerte om nevrogent hørselstap har sammenheng med lav Apgar score uavhengig av fødselsvekt eller samtidige medfødte misdannelser.Nevrogent hørselstap rammer 1-2 per 1000 barn hvert år. Man kjenner ikke fullt ut årsakene til nevrogent hørselstap. Apgar score er et mål på barnets vitalitet, basert på hjertefrekvens, barnets respirasjon, hudfarge, muskeltonus og reaksjon. Lav Apgar score har har blitt satt i sammenheng med flere typer utviklingshemminger, slik som autisme, cerebral parese og ADHD. Det kan være mange årsaker til lav Apgar score, blandt annet lav fødselsvekt og medfødte misdannelser. Lav fødselvekt og medfødte misdannelser gir dessuten økt risiko for nevrogent hørselstap. Vi studerte om nevrogent hørselstap har sammenheng med lav Apgar score uavhengig av fødselsvekt eller samtidige medfødte misdannelser. Studien omfattet 327 barn født i Norge i perioden1978-1998 med nevrogent hørselstap. Medisinsk fødselregister ble koblet til Norsk register av barn med hørselstap født . Alle barn uten hørselstap født i samme regioner i samme tidsperiode ble brukt som kontrollgruppe. Vi fant at blant barn med nevrogent hørselstap, hadde 0.9% (3/327) Apgar score mindre enn 3, mens blandt hørende barn hadde 0.1% (304/392 044) Apgar score mindre enn 3. Dette ga en justert odds ratio for nevrogent hørselstap på 7.5 når man sammenlignet Apgar score mindre enn 3 med Apgar score lik 10. Vi hadde da justert for lav fødselsvekt og medfødte misdannelser. De fleste barn med nevrogent hørselstap hadde Apgar score >8. På tross av en sterk sammenheng mellom lav Apgar score og nevrogent hørselstap hos barn i denne studien, vil de aller, aller fleste barn med nevrogent hørselstap ha normal Apgar score ved fødsel. Dette kan tolkes som at nevrogent hørselstap oftest er skyldes et rent hørselstap uten samtidig sykdom i det sentrale nervesystemet eller lav fødselsvekt. Nevrogent hørselstap kan skyldes genetiske årsaker.
2013
Fars alder er en av flere faktorer som har betydning for morkakevekten. Vi studerte sammenhengen mellom fars alder og morkakevekt i mer enn en halv million svangerskap.Ikke bare høy alder hos mor, men også høy alder hos far er knyttet til svangerskapskomplikasjoner og risiko for sykdom hos avkommet. I en tidligere studie har vi vist at mors alder er knyttet til størrelsen på morkaken (1). I en studie vi nylig har publisert i Human Reproduction fant vi at også fars alder er knyttet til morkakens vekt (2). Studien omfattet alle enlingefødsler i Norge i perioden 1999-2009, totalt 590 835 fødsler. Data er hentet fra Medisinsk fødselsregister. Vi fant at morkaken veide 22 gram mer i svangerskap der far var over 50 år sammenlignet med i svangerskap der far var 20-24 år. Etter at man justerte for mors alder, svangerskapsforgiftning og høy fødselsvekt – andre faktorer som man vet øker risikoen for stor morkake, veide fremdeles morkaken 14 gram mer i svangerskap blant de eldste fedrene sammenliknet med fedre 20-24 år. Vi fant også at morkaken var relativt stor i forhold til barnets størrelse i svangerskap der far er over 50 år. Årsakene til dette kan være flere, men en årsak kan være endret evne til epigenetisk regulering i sædceller hos eldre menn. En annen årsak kan være en forsterket seleksjon hvis faren er gammel; bare svangerskap med optimal morkakefunksjon når frem til fødsel. Dette er den første publiserte studien om sammenhengen mellom fars alder og morkakevekt. Tidligere forskning, blant annet i vår forskningsgruppe, tyder på at både svært små og svært store morkaker er knyttet til uheldige svangerskapsutfall. Våre funn kan være bidra til å forstå fars betydning for morkakevekst og dermed regulering av svangerskapet.
Vitenskapelige artikler
Strøm-Roum EM, Tanbo TG, Eskild A

The associations of maternal body mass index with birthweight and placental weight. Does maternal diabetes matter? A population study of 106 191 pregnancies.

Acta Obstet Gynecol Scand 2016 Oct;95(10):1162-70. Epub 2016 aug 16

PMID: 27454190 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Eskild A, Strøm-Roum EM, Haavaldsen C

Does the Biological Response to Fetal Hypoxia Involve Angiogenesis, Placental Enlargement and Preeclampsia?

Paediatr Perinat Epidemiol 2016 May;30(3):305-9.

PMID: 27038011

Eskild A, Herdlevaer IE, Strøm-Roum EM, Monkerud L, Grytten J

Childbirth or termination of pregnancy: does paid employment matter? A population study of women in reproductive age in Norway.

Acta Obstet Gynecol Scand 2016 May;95(5):513-8. Epub 2016 mar 8

PMID: 26867028

Strøm-Roum EM, Lid J, Eskild A

Use of contraception among women who request first trimester pregnancy termination in Norway.

Contraception 2016 Aug;94(2):181-6. Epub 2016 mai 2

PMID: 27091722

Dypvik J, Strøm-Roum EM, Haavaldsen C, Vatten LJ, Eskild A

Preeclampsia in pregnancies with and without diabetes: the associations with placental weight. A population study of 655 842 pregnancies.

Acta Obstet Gynecol Scand 2016 Feb;95(2):217-24. Epub 2015 nov 11

PMID: 26459283

Larsen S, Bjelland EK, Haavaldsen C, Eskild A

Placental weight in pregnancies with high or low hemoglobin concentrations.

Eur J Obstet Gynecol Reprod Biol 2016 Nov;206():48-52. Epub 2016 aug 31

PMID: 27614676

Justad-Berg RT, Eskild A, Strøm-Roum EM

Characteristics of women with repeat termination of pregnancy: a study of all requests for pregnancy termination in Norway during 2007-2011.

Acta Obstet Gynecol Scand 2015 Nov;94(11):1175-80. Epub 2015 aug 24

PMID: 26217924

Kvestad Ellen, Lie Kari Kveim, Eskild Anne, Engdahl Bo

Sensorineural hearing loss in children: the association with Apgar score. A registry-based study of 392,371 children in Norway.

Int J Pediatr Otorhinolaryngol 2014 Nov;78(11):1940-4. Epub 2014 sep 1

PMID: 25216808

Strøm-Roum E M, Haavaldsen C, Tanbo T G, Eskild A

Paternal age, placental weight and placental to birthweight ratio: a population-based study of 590,835 pregnancies.

Hum Reprod 2013 Nov;28(11):3126-33. Epub 2013 jul 19

PMID: 23873147 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Strøm-Roum Ellen M, Haavaldsen Camilla, Tanbo Tom G, Eskild Anne

Placental weight relative to birthweight in pregnancies with maternal diabetes mellitus.

Acta Obstet Gynecol Scand 2013 Jul;92(7):783-9. Epub 2013 mar 9

PMID: 23438319 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Eskild, A, Strøm-Roum, EM, Haavaldsen, C.

Does the biological response to fetal hypoxia involve angiogenesis, placental enlargement and preeclampsia?

Paediatric and Perinatal Epidemiology, (In press)

Deltagere
  • Sandra Larsen Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Anne Eskild Prosjektleder
  • Tom Gunnar Tanbo Medveileder
  • Ellen Marie Strøm-Roum Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler