Family-based treatment of depression: A randomized controlled trial with clinic-referred adolescents
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2013008
- Ansvarlig person
- Marianne Villabø
- Institusjon
- Akershus universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Doktorgradsstipend
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Vi fant ingen forskjell i effekt mellom Attachment-based Family therapy (ABFT) og ordinær behandling. Ungdom i begge grupper ble noe bedre, målt ved endring i symptomer på depresjon ved klinikerrapport og selvrapport, men gjennomsnittet i begge grupper var fremdeles i klinisk område for depresjon etter 16 uker behandling. Høyt konfliktnivå i familien modererte utfall, ungdom som fikk ABFT responderte noe bedre sammenlignet med de som fikk ordinær behandling når det var høyt konfliktnivå i familien. Det var ingen forskjell mellom behandlingsgruppene på endring i suicidale tanker.
En artikkel er publisert som presenterer en analyse av foreldrenes interpersonlige problemer knyttet til dominans og underdanighet og foreldres depresjon som prediktorer for familiekonflikt. Foreldres dominans predikerte høyere konfliktnivå og underdanighet predikerte lavere konfliktnivå. Fars depresjon predikerte lavere konflikt. I en annen artikkel, som er sendt inn for publisering, fant vi at diskrepans i foreldre og ungdoms rapportering av konflikt var forbundet med økt håpløshet hos ungdommen, spesielt når foreldrene rapporterte lav konflikt. Håpløshet er et sentralt symptom i depresjon og en bedre forståelse av faktorer knyttet til håpløshet er viktig med tanke på klinisk intervensjon.
Stipendiat 1 leverer sin avhandling i mars d.å. og stipendiat 2 leverer til høsten. Publisering av artikler knyttet til deres avhandlinger er sendt inn eller vil bli sendt inn i løpet av dette året.
ABFT implementeres i psykisk helsevern for barn og unge som en konsekvens av studien. Metoden anbefales benyttet der hvor man identifiserer høyt konfliktnivå i familien ved depresjon hos ungdom.
Nei
Studien undersøker effekten av en tilknytningsbasert familiebehandling for depresjon hos ungdom med depresjon som behandles i psykisk helsevern for barn og unge. Datainnsamlingen er avsluttet og dataanalyser pågår.PhD-stipendiaten følger revidert fremdriftsplan. Viktig arbeid med kvalitetssikring av data er gjennomført i 2018. Prosjektperioden er forlenget for å sikre at stipendiatene kommer i mål og får publisert sine artikler. Denne endringen er godkjent av regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). PhD-stipendiaten sender inn første artikkel for vurdering av tidsskrift denne måneden og artikkel to er påbegynt og forventes innsendt til sommeren. Stipendiaten skal levere sin avhandling innen utgangen av 2019. Første artikkel undersøker sammenhengen mellom tilknytningsstil til mor og far og grad av suicidale tanker hos deprimerte ungdom henvist til behandling i BUP. Foreløpige resultater viser at engstelig tilknytningsstil, men ikke unnvikende tilknytningsstil, som rapportert av ungdommen i relasjon til både mor og far henger sammen med høyere grad av suicidale tanker. Alder spilte også en rolle; når ungdommen rapporterte engstelig tilknytningsstil, var grad av suicidale tanker høyere hos yngre ungdommer. Andre artikkel er en effektevaluering av tilknytningsbasert familiebehandling for ungdom med depresjon sammenlignet med ordinær behandling. Analyser pågår for artikkel to og manuskriptet er under utarbeidelse. Resultatene vil presenteres i tråd med det som er registrert i clinicaltrials.gov. Arbeid med publikasjoner gjennomføres i samarbeid med veiledere og medstipendiat i prosjektet.
..................................................................................................................................................................................................................................
Effektevaluering av behandling for depresjon hos ungdom er viktig for å sikre at god og virksom behandling er tilgjengelig. Datainnsamling og behandling er avsluttet for alle deltagere i dette prosjektet.Depresjon er en hyppig forekommende psykisk lidelse som ofte starter i tenårene. Ulike former for behandling er tilgjengelig, men effekten av mye av den behandlingen som tilbys er ikke evaluert. Det er viktig å evaluere effekten av psykososial behandling for ungdom med depresjon for å sikre at god og virksom behandling er tilgjengelig for denne gruppen. I denne studien sammenlignes en familiebasert behandling med den behandling som vanligvis tilbys disse ungdommene i psykisk helsevern for barn og unge. Vil man ved å jobbe spesielt med fokus på relasjoner i familien, særlig da mellom ungdom og foreldre, oppnå bedre resultat av behandling enn uten et slik spesielt fokus? Vi er også spesielt interessert i å vite mer om den gruppen ungdommer som har høy grad av suicidale tanker for å kunne hjelpe denne gruppen ungdommer spesielt. Hvordan er deprimert ungdom med lite eller mye suicidale tanker forskjellige fra hverandre? Hvordan henger dette sammen med relasjoner i familien, grad av familiekonflikt, og eventuelle psykiske plager hos foreldrene? Hvordan henger grad av suicidale tanker sammen med utfall av behandlingen og har type behandling noe å si for utfallet?
Datainnsamling og behandling er avsluttet for alle deltagere. Arbeidet i 2017 ble preget av fødselspermisjon for stipendiat, samt bytte av prosjektleder. En viktig arbeidsoppgave som ble prioritert i år var bearbeiding og ferdigstilling av datafilen. Prosjektet er forsinket sammenlignet med tidligere tidsplan, men revidert tidsplan med milepæler er utarbeidet for gjenværende prosjektperiode. Hovedfokus fremover er å ferdigstille analyser og skriving av publikasjoner.
Ungdommer med depresjon og selvmordstanker er blant de største gruppene som behandles i psykisk helsevern for barne- og ungdom (BUP). Det er en økende interesse for empirisk baserte behandlingsmetoder for denne pasientgruppen. En evidens-basert familiemetode implementeres i BUP og effekt av terapien testes i en randomisert-kontrollert studie.Forholdet til foreldrene og familien spiller en særlig viktig rolle for ungdommers psykiske helse. Den har også vist seg å være en viktig faktor i utviklingen og varigheten av depressive symptomer og selvmordstanker. Behandlingsmetoder som er rettet mot familiefaktorer er derfor en lovende tilnærming for disse ungdommene. Tilknytningsbasert familieterapi (Attachment Based Family Therapy- ABFT) er en kunnskapsbasert, korttids (12-16 uker), og manualisert behandlingsmetode for deprimerte og suicidale ungdommer. Familiemetoden bygger på interpersonlige teorier som hevder at kvaliteten på nære relasjoner i familien har en viktig rolle i utvikling, vedlikehold og tilbakefall av depresjon og selvmordstanker hos ungdom. Ved å identifisere og diskutere vanskelige relasjonelle temaer og medfølgende smertefulle følelser, bygges det en opplevelse av delt sårbarhet og ærlighet mellom foreldre og ungdom. Dette kan styrke og gjenoppbygge både ungdommens tillit til og ønske om tilknytning til foreldrene og foreldrenes rolle overfor sitt barn. Metoden er registrert i USA som en evidensbasert metode for ungdom med depresjon og suicidalitet.
I 2008 gjennomførte seniorforsker/førsteamanuensis Pravin Israel en pilotstudie i psykisk helsevern for barne- og ungdom i Stavanger. Han er nå i gang med en større studie ved avdeling BUP, Akershus universitetssykehus (Ahus). Det overordnede mål er å teste om ungdom som får den familiemetoden får bedre utfall av korttidsterapi enn ungdom som får rutinemessig behandling på BUP. Et underordnet mål er å studere sammenhengen mellom familiekonflikt, depresjon og selvmordstanker hos deltakerne.
I 2014 deltok totalt 8 terapeuter fra 2 poliklinikker i regi av avdeling BUP, Ahus. De fikk opplæring i familiemetoden og får kontinuerlig veiledning i prosjektperioden. Hundre ungdommer og deres familier vil bli inkludert i studien. Halvparten vil bli tilfeldig tildelt familieterapien og den andre halvparten vil bli tildelt rutinemessig behandling på BUP. Prosjektet har tett samarbeid med avdeling BUP på Ahus, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO, og med utviklere av familieterapien ABFT, ved Drexel University, USA. Rekruttering av deltakere begynte høsten 2013.
Stipendiaten var aktiv i inkludering av ungdom og familier til prosjektet. Hittil er 62 ungdommer og familier og inklusjonen ble stoppet tidlig 2016. Stipendiaten kom tilbake til jobb etter svangerskapspermisjon i august og begynt med dataplotting og skriving. Første artikkel med arbeidstittel "The relationship between suicidal ideation and attachment structures in a referred sample of adolescents with major depression" er ferdig skrevet. Den vil bli sendt tidsskriftet for vurdering i uke 10. Det jobbes med å skrive hoved utfallsartikkel som forventes ferdig ila 2017. Stipendiaten vil være medforfatter i utfallsartikkelen. Videre, vil stipendiaten skrive 2 artikler i) The process of change in suicidal ideation and its co-variation with depressive symptoms ii)The moderating effect of suicidal ideation on family-based treatment.
Ungdommer med depresjon og selvmordstanker er blant de største gruppene som behandles i psykisk helsevern for barne- og ungdom (BUP). Det er en økende interesse for empirisk baserte behandlingsmetoder for denne pasientgruppen. En evidens-basert familiemetode implementeres i BUP og effekt av terapien testes i en randomisert-kontrollert studie.Forholdet til foreldrene og familien spiller en særlig viktig rolle for ungdommers psykiske helse. Den har også vist seg å være en viktig faktor i utviklingen og varigheten av depressive symptomer og selvmordstanker. Behandlingsmetoder som er rettet mot familiefaktorer er derfor en lovende tilnærming for disse ungdommene. Tilknytningsbasert familieterapi (Attachment Based Family Therapy- ABFT) er en kunnskapsbasert, korttids (12-16 uker), og manualisert behandlingsmetode for deprimerte og suicidale ungdommer. Familiemetoden bygger på interpersonlige teorier som hevder at kvaliteten på nære relasjoner i familien har en viktig rolle i utvikling, vedlikehold og tilbakefall av depresjon og selvmordstanker hos ungdom. Ved å identifisere og diskutere vanskelige relasjonelle temaer og medfølgende smertefulle følelser, bygges det en opplevelse av delt sårbarhet og ærlighet mellom foreldre og ungdom. Dette kan styrke og gjenoppbygge både ungdommens tillit til og ønske om tilknytning til foreldrene og foreldrenes rolle overfor sitt barn. Metoden er registrert i USA som en evidensbasert metode for ungdom med depresjon og suicidalitet.
I 2008 gjennomførte seniorforsker/førsteamanuensis Pravin Israel en pilotstudie i psykisk helsevern for barne- og ungdom i Stavanger. Han er nå i gang med en større studie ved avdeling BUP, Akershus universitetssykehus (Ahus). Det overordnede mål er å teste om ungdom som får den familiemetoden får bedre utfall av korttidsterapi enn ungdom som får rutinemessig behandling på BUP. Et underordnet mål er å studere sammenhengen mellom familiekonflikt, depresjon og selvmordstanker hos deltakerne.
I 2014 deltok totalt 8 terapeuter fra 2 poliklinikker i regi av avdeling BUP, Ahus. De fikk opplæring i familiemetoden og får kontinuerlig veiledning i prosjektperioden. Hundre ungdommer og deres familier vil bli inkludert i studien. Halvparten vil bli tilfeldig tildelt familieterapien og den andre halvparten vil bli tildelt rutinemessig behandling på BUP. Prosjektet har tett samarbeid med avdeling BUP på Ahus, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO, og med utviklere av familieterapien ABFT, ved Drexel University, USA. Rekruttering av deltakere begynte høsten 2013.
Hittil har studien rekruttert 60 ungdommer og familier og forventer å rekruttere alle deltakere innen sommeren 2016. Stipendiat Luxisya Sivatheepan er i permisjon fram til juni 2016. Hun vil begynne å skrive resultater og artikler knyttet til selvmordstanker i utvalget. Det planlegges tre artikler som vil være en del av dr.grads avhandling.
ABFT er beskrevet i en artikkel “What can Attachment Based Family Therapy offer Depressed and Suicidal Youth?) som er fritt tilgjengelig på nettsiden http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/nssf/tidsskrift/2011/nr1/Israel.pdf
Ungdommer med depresjon og selvmordstanker er blant de største gruppene som behandles i psykisk helsevern for barne-og ungdom (BUP). Det er en økende interesse for empirisk baserte behandlingsmetoder for denne pasientgruppen. En evidens-basert familiemetode implementeres i BUP og effekt av terapien testes i en randomisert-kontrollert studie.Forholdet til foreldrene og familien spiller en særlig viktig rolle for ungdommers psykiske helse. Den har også vist seg å være en viktig faktor i utviklingen og varigheten av depressive symptomer og selvmordstanker. Behandlingsmetoder som er rettet mot familiefaktorer er derfor en lovende tilnærming for disse ungdommene. Tilknytningsbasert familieterapi (Attachment Based Family Therapy- ABFT) er en kunnskapsbasert, korttids (12-16 uker), og manualisert behandlingsmetode for deprimerte og suicidale ungdommer. Familiemetoden bygger på interpersonlige teorier som hevder at kvaliteten på nære relasjoner i familien har en viktig rolle i utvikling, vedlikehold og tilbakefall av depresjon og selvmordstanker hos ungdom. Ved å identifisere og diskutere vanskelige relasjonelle temaer og medfølgende smertefulle følelser, bygges det en opplevelse av delt sårbarhet og ærlighet mellom foreldre og ungdom. Dette kan styrke og gjenoppbygge både ungdommens tillit til og ønske om tilknytning til foreldrene og foreldrenes rolle overfor sitt barn. Metoden er registrert i USA som en evidensbasert metode for ungdom med depresjon og suicidalitet.
I 2008 gjennomførte Seniorforsker/førsteamanuensis Pravin Israel en pilot studie i psykiskhelsevern for barne-og ungdom i Stavanger. Han er nå i gang med en større studie ved avdeling BUP, Akershus Universitetssykehus (AHUS). Det overordnede mål er å teste om ungdom som får den familiemetoden får bedre utfall av korttidsterapi enn ungdom som får rutinemessig behandling på BUP. Et underordnete mål er å studere mellom familiekonflikt, depresjon og selvmordstanker hos deltakerne. I 2014 deltok totalt 8 terapeuter fra 2 poliklinikker i regi av avdeling BUP, AHUS. De fikk opplæring i familiemetoden og får kontinuerlig veiledning i prosjektperioden. Hundre ungdom og deres familier vil bli inkludert i studien. Halvparten vil bli tilfeldig tildelt familieterapien g den andre halvparten vil bli tildelt rutinemessig behandling på BUP. Prosjektet har tett samarbeid med avdeling BUP på AHUS, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO, og med utviklere av familieterapien ABFT, ved Drexel University, USA. Rekruttering av deltakere begynt høsten 2013. Hittil har studien rekruttert 37 ungdom og familier og forventer å rekruttere alle deltakere til sommeren 2016. Stipendiat Luxisya Sivatheepan er i gang med å skrive en artikkel om emosjonelle prosesser i behandling av ungdom som rapporterer høy selvmordstanker. Artikkelen tar utgangspunktet i opptak av terapi timene og forventes å bli klar i juni 2015.
Ungdommer med depresjon og selvmordstanker er blant de største gruppene som behandles i psykisk helsevern for barne-og ungdom (BUP). Det er en økende interesse for empirisk baserte behandlingsmetoder for denne pasientgruppen. En evidens-basert familiemetode implementeres i BUP og effekt av terapien testes i en randomisert-kontrollert studie.Forholdet til foreldrene og familien spiller en særlig viktig rolle for ungdommers psykiske helse. Den har også vist seg å være en viktig faktor i utviklingen og varigheten av depressive symptomer og selvmordstanker. Behandlingsmetoder som er rettet mot familiefaktorer er derfor en lovende tilnærming for disse ungdommene. Tilknytningsbasert familieterapi (Attachment Based Family Therapy- ABFT) er en kunnskapsbasert, korttids (12-16 uker), og manualisert behandlingsmetode for deprimerte og suicidale ungdommer. Familiemetoden bygger på interpersonlige teorier som hevder at kvaliteten på nære relasjoner i familien har en viktig rolle i utvikling, vedlikehold og tilbakefall av depresjon og selvmordstanker hos ungdom. Ved å identifisere og diskutere vanskelige relasjonelle temaer og medfølgende smertefulle følelser, bygges det en opplevelse av delt sårbarhet og ærlighet mellom foreldre og ungdom. Dette kan styrke og gjenoppbygge både ungdommens tillit til og ønske om tilknytning til foreldrene og foreldrenes rolle overfor sitt barn. Metoden er registrert i USA som en evidensbasert metode for ungdom med depresjon og suicidalitet.
I 2008 gjennomførte Seniorforsker/førsteamanuensis Pravin Israel en pilot studie i psykiskhelsevern for barne-og ungdom i Stavanger. Han er nå i gang med en større studie ved avdeling BUP, Akershus Universitetssykehus (AHUS). Det overordnede mål er å teste om ungdom som får den familiemetoden får bedre utfall av korttidsterapi enn ungdom som får rutinemessig behandling på BUP. Et underordnete mål er å studere mellom familiekonflikt, depresjon og selvmordstanker hos deltakerne. Ti terapeuter fra 3 poliklinikker i regi av BUP, AHUS har fått opplæring i familiemetoden. Hundre ungdom og deres familier vil bli inkludert i studien. Halvparten vil bli tilfeldig tildelt familieterapien g den andre halvparten vil bli tildelt rutinemessig behandling på BUP. Prosjektet har tett samarbeid med avdeling BUP på AHUS, Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO, og med utviklere av familieterapien ABFT, ved University of Pennsylvania og Drexel University, USA. Rekruttering av deltakere begynt høsten 2013. Hittil har studien rekruttert 18 ungdom og familier og forventer å rekruttere alle deltakere i løpet av 2015.
Deltagere
- Pravin Israel Medveileder
- Nikolai Olavi Czajkowski Medveileder
- Lars Mehlum Medveileder
- Luxsiya Srii Sivatheepan Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
- Marianne Aalberg Villabø Prosjektleder
- Erling Rognli Doktorgradsstipendiat
- Luxsiya Sivatheepan Doktorgradsstipendiat
- K Pravin Israel Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport