The role of monocytes in coeliac disease

Prosjektnummer: 2013018
Ansvarlig person: Frode Jahnsen
Institusjon: Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori: Doktorgradsstipend
Helsekategori: Inflammatory and Immune System, Oral and Gastrointestinal
Forskningsaktivitet: 2. Aetiology

2019 - sluttrapport

Cøliaki er kronisk sykdom i tynntarmen som skyldes at tarmens immunforsvar reagerer på glutenproteiner som finnes i en rekke kornprodukter. Gluten oppfattes som ”farlig” og tarmens immunapparat igangsetter en betennelsesreaksjon som går tilbake når man fjerner gluten fra kosten. T-lymfocytter i slimhinnen som gjenkjenner gluten er sentrale i betennelsesprosessen. T-lymfocyttene må aktiveres av såkalte antigen-presenterende celler som ”presenterer” deler av gluten-proteinet for T-lymfocyttene. Det er flere typer antigen-presenterende celler i tarmslimhinnen og i dette prosjektet har studert funksjonen til de viktigste typer: makrofager og dendrittiske celler. Tidligere har man trodd at monocytter som rekrutteres fra blodbanen differensierer til makrofager i vevet, men nylig er det vist at makrofager i flere av kroppens organer er uavhengig av monocytter. De dannes allerede tidlig i fosterlivet og opprettholdes ved celle-deling. For å bestemme utgangspunktet for makrofager i tarmen har vi brukt avanserte metoder (e.g. flowcytometri, RNA sekvensering) for analyser av både normalt vev, transplantert vev og biopsier fra cøliakere som tilsammen viser at makrofager i tarmen hos voksne består av monocytt-deriverte celler. Makrofagene kan deles i flere undergrupper, avhengig av differensieringsgrad. De mest umodne cellene er mer inflammatoriske og vi viser at disse cellene akkumulerer i cøliaki-slimhinnen. Vi viser også at modne makrofager kan leve i måneder i slimhinnen. Videre viser vi at det kan være meget vanskelig å skille monocytt-deriverte celler fra dendrittiske celler, og at tidligere studier sannsynligvis har mistolket monocytter som dendrittiske celler. I relasjon til disse arbeidene har vi også vist at antistoffproduserende plasmaceller kan presentere gluten-antigener for T-celler ved cøliaki. Samlet sett har vi vist at monocytter differensierer til makrofager i tarmen og at de nylig rekrutterte monocyttene er inflammatorisk mens makrofager viser regulatoriske funksjoner. Ved cøliaki akkumulerer de inflammatoriske monocytter som sammen med dendrittiske celler og plasmaceller mest sannsynlig har en viktig funksjon for å aktivere gluten-reaktive T-celler. Disse arbeidene er publisert er nylig publisert de prestisjetunge tidsskriftene "Journal of Experimental Medicine" og "Mucosal Immunology". Førstnevnte artikkel fikk også pris som beste artikkel ved OUS i 2018. For å studere de molekylære mekanismer ved cøliaki mer i detalj har vi også brukt såkalt enkelt-celle RNA sekvensering på isolerte immunceller fra cøliaki-lesjonen. Dette gir oss en mulighet til å studere genprofilen til hver enkelt undersøkt celle. Her viser vi at flere celletyper, inklusive alle undergrupper av T-celler og antigen-presenterende celler, har en betydelig endret genprofil ved cøliaki sammenliknet med friske personer. Dette er et meget overraskende funn som viser nesten alle celler som inngår i immunforsvaret et involvert/påvirket i sykdomsprosessen. Arbeidet er publisert i Biorxiv. Dette prosjektet har ført til en betydelig økt forståelse av hvordan immunceller i tarmen fungerer. Vi har hatt fokus på antigen-presenterende cellers rolle ved cøliaki, men våre resultater har konsekvenser for andre sykdommen i tillegg til cøliaki. Flere studier viser at monocytt-deriverte celler er av sentral betydning ved inflammatoriske sykdommer i tarmen og nye i strategier for anti-inflammatorisk behandling inngår målstyrt behandling for å hemme disse cellene. Våre funn tyder på at dette også er aktuelt ved behandling av cøliaki. Videre viser vi at undergrupper av monocytt-deriverte celler har meget ulik funksjon som gjør at slik behandling må være målrettet mot undergrupper av celler. Vår studie ved bruk av enkelt-celle RNA sekvensering er helt i den teknologiske forskningsfronten og viser at denne metoden kan bruk på humant vev for avansert diagnostikk og gi muligheter for persontilpasset medisin av inflammatoriske sykdommer.

Forskningsopphold i utlandet

nei

2018

The role of monocytes in celiac diseaseI dette prosjektet ønsker vi å studere mekanismer for hvordan monocytter akkumulerer i tarmslimhinnen ved aktiv cøliaki og hvordan disse cellene bidrar til den betennelsen vi finner ved denne sykdommen.Cøliaki er kronisk sykdom i tynntarmen som skyldes at tarmens immunforsvar reagerer på glutenproteiner som finnes i en rekke kornprodukter. Gluten oppfattes som ”farlig” og tarmens immunapparat igangsetter en betennelsesreaksjon som går tilbake når man fjerner gluten fra kosten. T-lymfocytter i slimhinnen som gjenkjenner gluten er sentrale i betennelsesprosessen. T-lymfocyttene må aktiveres av såkalte antigen-presenterende celler som ”presenterer” deler av gluten-proteinet for T-lymfocyttene. Det er flere typer antigen-presenterende celler i slimhinnen og hvilke av disse som aktiverer T-lymfocyttene er ukjent. Vi har tidligere vist at monocytter som vanligvis finnes i blodet øker betydelig i tarmslimhinnen når cøliaki-pasienter på glutenfri kost spiser brød i 3 dager. Den samme økningen av monocytter ses også i slimhinnen ved aktiv cøliaki. Monocytter er en type antigen-presenterende celler og vi tror derfor de kan være viktige celler i betennelsesprosessen. Vi tror økningen i vevet skyldes økt rekruttering fra blodbanen og vår hypotese er ved inntak av gluten sender tarmslimhinnen signaler til beinmargen som slipper ut aktiverte monocytter i blodbanen som så finner veien til tarmen. For å teste hypotesen har vi undersøkt to kohorter med cøliakere hvor vi har undersøkt profilen av aktiverte gener i blod-monocytter. Overraskende nok finner vi at monocytter i blodet hos cøliakere, både de som spiser gluten og de som er på glutenfri kost, har en genprofil som tyder på at monocytter hos friske kontroller er mer aktiverte enn hos cøliakere. Vi følger nå opp disse resultatene hvor vi undersøker monocyttenes evne til å bli stimulert at bakterielle produkter. I våre pilotforsøk ser det ut som monocyttene hos cøliakere produserer mindre av typiske "proinflammatoriske" proteiner. Som grunnlag for våre studier av monocytter er det viktig å forstå deres egenskaper i tarmslimhinnen under normale forhold. Monocytter som migrerer til tarmslimhinnen modner til såkalte makrofager. Vi har derfor studert differensiering og funksjon av monocytter og makrofager i normal og transplantert tynntarmslimhinne. I sistnevnte situasjon har vi kunnet studere dynamikken i rekruttering og differensiering av monocytter Vi har nå en meget god forståelse for disse monocytters og makrofagers funksjoner i normal slimhinne som er av stor betydning for våre studier på cøliaki. Et arbeid basert på disse studiene er nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet "Journal of Experimental Medicine". Såkalt enkeltcelle-transkripsjonsanalyse er en ny, meget effektiv måte å undersøke cellers egenskaper. Vi ser her på gen-uttrykk i hver enkelt celle. Vi har nå etablert denne metoden og studerer alle hvite blodlegemer i normal tarmslimhinne sammenliknet med celler fra cøliaki. Dette gir oss detaljert informasjon om alle celler som er i vevet. Vi er i sluttfasen av analysen hvor vi får detaljert informasjon om alle celler i vevet - både monocytter, makrofager og andre immunceller som T-celler. Dette er et helt unikt arbeid som vi forventer er ferdigstilt i løpet av 2-3 måneder.

2017

The role of monocytes in celiac diseaseI dette prosjektet ønsker vi å studere mekanismer for hvordan monocytter akkumulerer i tarmslimhinnen ved aktiv cøliaki og hvordan disse cellene bidrar til den betennelsen vi finner ved denne sykdommen.Cøliaki er kronisk sykdom i tynntarmen som skyldes at tarmens immunforsvar reagerer på glutenproteiner som finnes i en rekke kornprodukter. Gluten oppfattes som ”farlig” og tarmens immunapparat igangsetter en betennelsesreaksjon som går tilbake når man fjerner gluten fra kosten. T-lymfocytter i slimhinnen som gjenkjenner gluten er sentrale i betennelsesprosessen. T-lymfocyttene må aktiveres av såkalte antigen-presenterende celler som ”presenterer” deler av gluten-proteinet for T-lymfocyttene. Det er flere typer antigen-presenterende celler i slimhinnen og hvilke av disse som aktiverer T-lymfocyttene er ukjent. Vi har tidligere vist at monocytter som vanligvis finnes i blodet øker betydelig i tarmslimhinnen når cøliaki-pasienter på glutenfri kost spiser brød i 3 dager. Den samme økningen av monocytter ses også i slimhinnen ved aktiv cøliaki. Monocytter er en type antigen-presenterende celler og vi tror derfor de kan være viktige celler i betennelsesprosessen. Vi tror økningen i vevet skyldes økt rekruttering fra blodbanen og vår hypotese er ved inntak av gluten sender tarmslimhinnen signaler til beinmargen som slipper ut aktiverte monocytter i blodbanen som så finner veien til tarmen. For å teste hypotesen har vi undersøkt to kohorter med cøliakere hvor vi har undersøkt profilen av aktiverte gener i blod-monocytter. Overraskende nok finner vi at monocytter i blodet hos cøliakere, både de som spiser gluten og de som er på glutenfri kost, har en genprofil som tyder på at monocytter hos friske kontroller er mer aktiverte enn hos cøliakere. Vi følger nå opp disse resultatene hvor vi undersøker monocyttenes evne til å bli stimulert at bakterielle produkter. I våre pilotforsøk ser det ut som monocyttene hos cøliakere produserer mindre av typiske "proinflammatoriske" proteiner. For tiden gjør vi lignende stimuleringsforsøk på monocytter fra 30 pasienter og 30 kontroller. Ny forskning har vist at endringer av det epigenetiske landskapet hos monocytter er viktig for deres funksjon. Vi undersøker nå også epigenetiske endringer i monocytter fra friske og pasienter med cøliaki. Hvis det er slik at monocyttene hos cøliakere har endret funksjon også når de ikke spiser gluten betyr det en iboende egenskap hos monocyttene uavhengig av glutenstimulering som kan gi ny informasjon om sykdomsmekanismene ved denne sykdommen. Som grunnlag for våre studier av monocytter er det viktig å forstå deres egenskaper i tarmslimhinnen under normale forhold. Monocytter som migrerer til tarmslimhinnen modner til såkalte makrofager. Vi har derfor studert differensiering og funksjon av monocyttter og makrofager i normal og transplantert tynntarmslimhinne. I sistnevnte situasjon har vi kunnet studere dynamikken i rekruttering og differensiering av monocytter Vi har nå en meget god forståelse for disse monocytters og makrofagers funksjoner i normal slimhinne som er av stor betydning for våre studier på cøliaki. Et arbeid basert på disse studiene er nylig publisert i det prestisjetunge tidsskriftet "Journal of Experimental Medicine".

2016

Monocytters rolle ved cøliakiI dette prosjektet ønsker vi å studere mekanismer for hvordan monocytter akkumulerer i tarmslimhinnen ved aktiv cøliaki og hvordan disse cellene bidrar til den betennelsen vi finner ved denne sykdommen.Cøliaki er kronisk sykdom i tynntarmen som skyldes at tarmens immunforsvar reagerer på glutenproteiner som finnes i en rekke kornprodukter. Gluten oppfattes som ”farlig” og tarmens immunapparat igangsetter en betennelsesreaksjon som går tilbake når man fjerner gluten fra kosten. T-lymfocytter i slimhinnen som gjenkjenner gluten er sentrale i betennelsesprosessen. T-lymfocyttene må aktiveres av såkalte antigen-presenterende celler som ”presenterer” deler av gluten-proteinet for T-lymfocyttene. Det er flere typer antigen-presenterende celler i slimhinnen og hvilke av disse som aktiverer T-lymfocyttene er ukjent. Vi har tidligere vist at monocytter som vanligvis finnes i blodet øker betydelig i tarmslimhinnen når cøliaki-pasienter på glutenfri kost spiser brød i 3 dager. Den samme økningen av monocytter ses også i slimhinnen ved aktiv cøliaki. Monocytter er en type antigen-presenterende celler og vi tror derfor de kan være viktige celler i betennelsesprosessen. Vi tror økningen i vevet skyldes økt rekruttering fra blodbanen og vår hypotese er ved inntak av gluten sender tarmslimhinnen signaler til beinmargen som slipper ut aktiverte monocytter i blodbanen som så finner veien til tarmen. Vi ønsker å teste denne hypotesen og i 2013 undersøkte vi genprofilen til blodmonocytter i blodprøver tatt fra pasienter med nyoppdaget cøliaki som blir fulgt opp med glutenfri diett i et år. Vi har sett på prøver fra 14 pasienter ved diagnosetidspunktet, etter 10 og 26 uker samt 14 friske kontrollpersoner. Vi finner at ca 500 gener er ulikt uttrykt ved diagnosetidspunkt hos pasientene sammenliknet med kontrollgruppen. Men det som er overraskende er at denne forskjellen i genuttrykk holder seg relativt stabilt over de neste 26 ukene, hvor man forventer at tarmslimhinnen ikke lenger er betent. I en oppfølgingsstudie har vi nå tatt blodprøver av behandlede cøliaki-pasienter (på glutenfri kost) som har blitt provosert med gluten i 14 dager. Vi finner i overenstemmelse med vår første studie at det er forskjell på cøliakere og normale, men dette er uavhengig av provokasjon. På bakgrunn har vi funnet en genprofil som skiller cøliakere fra normale. for å teste denne profilen har vi nå undersøkt en 3. kohort med 30 cøliakere og 30 friske kontroller. Analyse av disse prøvene foregår for tiden. For å få ytterligere mekanistisk kunnskap om disse forskjellene vil vi også studere epigenetiske forandringer i monocyttene. Monocyttene som rekrutteres til vevet kan enten modnes til makrofager eller dendrittiske celler. Ved hjelp av normal tynntarmslimhinne fra operasjons-preparater og undersøkelser fra transplantert tarmslimhinne har vi nå i detalj kartlagt kinetikken ved rekruttering av monocytter og modning i vevet. Vi viser at monocytter hele tiden rekrutteres til tarmslimhinnen og at disse modnes til to typer makrofager og til dendrittiske celler. Vi har isolert disse cellene fra vevet og studert cellene både funksjonelt og deres genprofil. Disse arbeidene har gitt oss en betydelig øket innsikt i makrofagers og de dendrittiske cellers rolle i tarmslimhinnen som vil gi oss ytterligere kunnskap om immunappratets rolle i patogenesen ved cøliaki. Arbeidene i denne studien er innsendt for vurdering til tidsskriftene Journal of Experimental Medicine og Cell Reports.

2015

Monocytters rolle ved cøliakiI dette prosjektet ønsker vi å studere mekanismer for hvordan monocytter akkumulerer i tarmslimhinnen ved aktiv cøliaki og hvordan disse cellene bidrar til den betennelsen vi finner ved denne sykdommen.Cøliaki er kronisk sykdom i tynntarmen som skyldes at tarmens immunforsvar reagerer på glutenproteiner som finnes i en rekke kornprodukter. Gluten oppfattes som ”farlig” og tarmens immunapparat igangsetter en betennelsesreaksjon som går tilbake når man fjerner gluten fra kosten. T-lymfocytter i slimhinnen som gjenkjenner gluten er sentrale i betennelsesprosessen. T-lymfocyttene må aktiveres av såkalte antigen-presenterende celler som ”presenterer” deler av gluten-proteinet for T-lymfocyttene. Det er flere typer antigen-presenterende celler i slimhinnen og hvilke av disse som aktiverer T-lymfocyttene er ukjent. Vi har tidligere vist at monocytter som vanligvis finnes i blodet øker betydelig i tarmslimhinnen når cøliaki-pasienter på glutenfri kost spiser brød i 3 dager. Den samme økningen av monocytter ses også i slimhinnen ved aktiv cøliaki. Monocytter er en type antigen-presenterende celler og vi tror derfor de kan være viktige celler i betennelsesprosessen. Vi tror økningen i vevet skyldes økt rekruttering fra blodbanen og vår hypotese er ved inntak av gluten sender tarmslimhinnen signaler til beinmargen som slipper ut aktiverte monocytter i blodbanen som så finner veien til tarmen. Vi ønsker å teste denne hypotesen og i 2013 undersøkte vi genprofilen til blodmonocytter i blodprøver tatt fra pasienter med nyoppdaget cøliaki som blir fulgt opp med glutenfri diett i et år. Vi har sett på prøver fra 14 pasienter ved diagnosetidspunktet, etter 10 og 26 uker samt 14 friske kontrollpersoner. Vi finner at ca 500 gener er ulikt uttrykt ved diagnosetidspunkt hos pasientene sammenliknet med kontrollgruppen. Men det som er overraskende er at denne forskjellen i genuttrykk holder seg relativt stabilt over de neste 26 ukene, hvor man forventer at tarmslimhinnen ikke lenger er betent. I en oppfølgingsstudie har vi nå tatt blodprøver av behandlede cøliaki-pasienter (på glutenfri kost) som har blitt provosert med gluten i 14 dager. Vi har isolert monocytter og undersøkt genuttrykket. disse dataene undersøkes nå i samarbeid med bioinformatikere. Monocyttene som rekrutteres til vevet kan enten modnes til makrofager eller dendrittiske celler. Ved hjelp av normal tynntarmslimhinne fra operasjons-preparater og undersøkelser fra transplantert tarmslimhinne har vi nå i detalj kartlagt kinetikken ved rekruttering av monocytter og modning i vevet. Vi viser at monocytter hele tiden rekrutteres til tarmslimhinnen og at disse modnes til to typer makrofager. Vi har nå isolert disse cellene fra tarmen og cellenes genuttrykk studeres nå i samarbeid med en forskningsgruppe i Nederland. Vi viser også at en mindre andel av monocyttene differensierer til dendrittiske celler. Dette arbeidet er innsendt til publisering. Hvordan monocytter modnes i humant vev er i liten grad kjent og våre funn kan gi betydelig ny kunnskap om deres rolle i kroppens immunforsvar.

2014

Monocytters rolle ved cøliakiI dette prosjektet ønsker vi å studere mekanismer for hvordan monocytter akkumulerer i tarmslimhinnen ved aktiv cøliaki og hvordan disse cellene bidrar til den betennelsen vi finner ved denne sykdommen.Cøliaki er kronisk sykdom i tynntarmen som skyldes at tarmens immunforsvar reagerer på glutenproteiner som finnes i en rekke kornprodukter. Gluten oppfattes som ”farlig” og tarmens immunapparat igangsetter en betennelsesreaksjon som går tilbake når man fjerner gluten fra kosten. T-lymfocytter i slimhinnen som gjenkjenner gluten er sentrale i betennelsesprosessen. T-lymfocyttene må aktiveres av såkalte antigen-presenterende celler som ”presenterer” deler av gluten-proteinet for T-lymfocyttene. Det er flere typer antigen-presenterende celler i slimhinnen og hvilke av disse som aktiverer T-lymfocyttene er ukjent. Vi har tidligere vist at monocytter som vanligvis finnes i blodet øker betydelig i tarmslimhinnen når cøliaki-pasienter på glutenfri kost spiser brød i 3 dager. Den samme økningen av monocytter ses også i slimhinnen ved aktiv cøliaki. Monocytter er en type antigen-presenterende celler og vi tror derfor de kan være viktige celler i betennelsesprosessen. Vi tror økningen i vevet skyldes økt rekruttering fra blodbanen og vår hypotese er ved inntak av gluten sender tarmslimhinnen signaler til beinmargen som slipper ut aktiverte monocytter i blodbanen som så finner veien til tarmen. Vi ønsker å teste denne hypotesen og i 2013 undersøkte vi genprofilen til blodmonocytter i blodprøver tatt fra pasienter med nyoppdaget cøliaki som blir fulgt opp med glutenfri diett i et år. Vi har sett på prøver fra 14 pasienter ved diagnosetidspunktet, etter 10 og 26 uker samt 14 friske kontrollpersoner. Vi finner at ca 500 gener er ulikt uttrykt ved diagnosetidspunkt hos pasientene sammenliknet med kontrollgruppen. Men det som er overraskende er at denne forskjellen i genuttrykk holder seg relativt stabilt over de neste 26 ukene, hvor man forventer at tarmslimhinnen ikke lenger er betent. Dette tyder på at fenotypen til monocyttene hos cøliakere er relativt uavhengig av gluteneksponering og heller er uttrykk for ”primær defekt” i disse pasientene. Det andre overraskende funnet er at genuttrykket hos pasientene viser en nedregulering av mange inflammatoriske signalveier. Vi undersøker nå det nærmere med supplerende funskjonelle undersøkelser av blodmonocytter. Vi har også igangsatt en liknende undersøkelse hvor vi ser på monocytter hos cøliaki-pasienter som blir provosert med gluten i 14 dager. Vi vil her følge monocytter i forløpet av et gluten-indusert betennelsesreaksjon. Funn fra disse studiene kan ha betydning både for sykdomsforståelse og diagnostikk. På bakgrunn av eldre studier har man trodd at monocytter differensierer til makrofager i vevet, men nye studier i mus viser at monocytter og makrofager er delvis uavhengige cellepopulasjoner, avhengig av organ. Ved hjelp av normal tynntarmslimhinne fra operasjons-preparater og undersøkelser fra transplantert tarmslimhinne har vi nå i detalj kartlagt kinetikken ved rekruttering av monocytter og deres relasjon til makrofager. Vi viser helt tydelig at inkomne monocytter differensierer til makrofager i human tarm og at alle makrofager er skiftet ut ila et år. Disse funn har stor betydning for forståelse av immunforsvarets funksjon i tynntarmslimhinnen. Dette er arbeidet er snarlig ferdig for publikasjon.

2013

The role of monocytes in coeliac diseaseI dette prosjektet ønsker vi å studere mekanismer for hvordan monocytter akkumulerer i tarmslimhinnen ved aktiv cøliaki og hvordan disse cellene bidrar til den betennelsen vi finner ved denne sykdommen.Cøliaki er kronisk sykdom i tynntarmen som skyldes at tarmens immunforsvar reagerer på glutenproteiner som finnes i en rekke kornprodukter. Gluten oppfattes som ”farlig” og tarmens immunapparat igangsetter en betennelsesreaksjon som går tilbake når man fjerner gluten fra kosten. T-lymfocytter i slimhinnen som gjenkjenner gluten er sentrale i betennelsesprosessen. T-lymfocyttene må aktiveres av såkalte antigen-presenterende celler som ”presenterer” deler av gluten-proteinet for T-lymfocyttene. Det er flere typer antigen-presenterende celler i slimhinnen og hvilke av disse som aktiverer T-lymfocyttene er ukjent. Vi har tidligere vist at monocytter som vanligvis finnes i blodet øker betydelig i tarmslimhinnen når cøliaki-pasienter på glutenfri kost spiser brød i 3 dager. Den samme økningen av monocytter ses også i slimhinnen ved aktiv cøliaki. Monocytter er en type antigen-presenterende celler og vi tror derfor de kan være viktige celler i betennelsesprosessen. Vi tror økningen i vevet skyldes økt rekruttering fra blodbanen og vår hypotese er ved inntak av gluten sender tarmslimhinnen signaler til beinmargen som slipper ut aktiverte monocytter i blodbanen som så finner veien til tarmen. Vi ønsker å teste denne hypotesen og vi har i 2013 undersøkt genprofilen til blodmonocytter i blodprøver tatt fra pasienter med nyoppdaget cøliaki som blir fulgt opp med glutenfri diett i et år. Vi har sett på prøver fra 14 pasienter ved diagnosetidspunktet, etter 10 og 26 uker samt 14 friske kontrollpersoner. Vi finner at ca 500 gener er ulikt uttrykt ved diagnosetidspunkt hos pasientene sammenliknet med kontrollgruppen. Men det som er overraskende er at denne forskjellen i genuttrykk holder seg relativt stabilt over de neste 26 ukene, hvor man forventer at tarmslimhinnen ikke lenger er betent. Dette tyder på at fenotypen til monocyttene hos cøliakere er relativt uavhengig av gluteneksponering og heller er uttrykk for ”primær defekt” i disse pasientene. Dette funnet kan ha betydning både for sykdomsforståelse og diagnostikk.Vi er for tiden i gang med å analysere blodprøver fra de samme pasientene etter 1 år. Vi ønsker også å studere tarmens monocytter direkte ved å hente de ut av slimhinnen. De finnes flere typer antigen-presenterende celler i slimhinnen som er veldig like monocytter. Vi har derfor foretatt en detaljert fenotyping av celler isolert fra normal tarmslimhinne. Ved å ”farge” cellene for 10 ulike proteiner samtidig kan vi nå identifisere 2 ulike monocytt-populasjoner fra totalt 7 ulike populasjoner med antigen-presenterende celler. Dette gjør oss i stand til å isolere monocytter fra slimhinnen hos cøliakere for å bestemme deres funksjonelle egenskaper i slimhinnen.

Vitenskapelige artikler

Richter L, Landsverk OJB, Atlasy N, Bujko A, Yaqub S, Horneland R, Øyen O, Aandahl EM, Lundin KEA, Stunnenberg HG, Bækkevold ES, Jahnsen FL

Transcriptional profiling reveals monocyte-related macrophages phenotypically resembling DC in human intestine.

Mucosal Immunol 2018 09;11(5):1512-1523. Epub 2018 jul 23

PMID: 30038215 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Bujko A, Atlasy N, Landsverk OJB, Richter L, Yaqub S, Horneland R, Øyen O, Aandahl EM, Aabakken L, Stunnenberg HG, Bækkevold ES, Jahnsen FL

Transcriptional and functional profiling defines human small intestinal macrophage subsets.

J Exp Med 2018 Feb 05;215(2):441-458. Epub 2017 des 22

PMID: 29273642 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Nader Atlasy, Anna Bujko, Peter B Brazda, Eva Janssen-Megens, Espen S. Bækkevold, Jørgen Jahnsen, Frode L. Jahnsen, Hendrik G. Stunnenberg

Single cell transcriptome atlas of immune cells in human small intestine and in celiac disease

Biorxix, 2019

Deltagere

Knut Erik Aslaksen Lundin Forskningsgruppeleder
Ludvig Magne Sollid Forskningsgruppeleder
Hendrik Stunnenberg Forskningsgruppeleder
Einar Martin Aandahl Forskningsgruppeleder
Sheraz Yaqub Forsker (annen finansiering)
Espen Sønderaal Bækkevold Forsker (annen finansiering)
Anna Bujko Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
Frode Lars Jahnsen Prosjektleder
Lisa Maria Richter Prosjektdeltaker
Johan Ludvig Sollid Forsker (annen finansiering)
Anna Bujko Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern - Informasjonskapsler