Risk profile, treatment and outcome in Acute Myocardial Infarction in Eastern Norway 2005-2011

Prosjektnummer: 2013028
Ansvarlig person: Sigrun Halvorsen
Institusjon: Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori: Doktorgradsstipend
Helsekategori: Cardiovascular
Forskningsaktivitet: 6. Treatment Evaluation, 7. Disease Management

2022 - sluttrapport

Overlevelse etter hjerteinfarkt i Norge er betydelig bedret siste 30 år. Andelen eldre og kvinnelige hjerteinfarktpasienter øker, og noen få gjenopplives vellykket etter hjertestans pre-hospitalt. Hjerteinfarktpasienter mottar ulik behandling avhengig av risikoprofil og nærhet til sykehus som tilbyr invasiv undersøkelse. Langtidsoverlevelse etter hjerteinfarkt er lite dokumentert, spesielt utover et år. Hjerteinfarktpasienter behandlet ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål i perioden 2005-11 er systematisk registrert i et lokalt kvalitetsregister. Vi koblet registerdata til data fra Dødsårsaksregisteret for å studere risikofaktorer, behandling, overlevelse og dødsårsak. Totalt 10747 innleggelser med hjerteinfarkt ble registrert, fordelt på ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) og ikke-ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI). Tidlig invasiv undersøkelse anbefales med ulik hastegrad for de fleste. Hovedmål: Studere kort- og langtidsoverlevelse for ulike grupper av hjerteinfarktpasienter med ulik riskoprofil, behandlet ved Oslo Universitetssykehus Ullevål i perioden 2005-11, som ledd i kvalitetssikring av gitt behandling. Resultatene viser at overlevelsen blant hjerteinfarktpasienter er god, men at det er forskjeller som har sammenheng med gitt behandling, alder og andre risikofaktorer. Delmål: Studere kort- og langtidsoverlevelse for eldre hjerteinfarktpasienter (over 75 eller 80 år). I en studie av langtidsoverlevelse blant STEMI pasienter >80 år, fant vi at økt alder gir økende variasjon i behandling. Overlevelse etter tre år var 52%. Langtidsrisiko var 4x høyere sammenliknet med pasienter <80 år, og dårligst prognose hadde pasienter med kardiogent sjokk og de som ikke ble angiografert. I en studie av langtidsoverlevelse blant NSTEMI pasienter >75 år fant vi at invasiv undersøkelse og behandling var assosiert med 50% lavere 7 års risiko for død, sammenliknet med konservativ behandling. Den lavere risikoen tilskrives delvis umålte ulikheter. Delmål: Sammenlikne overlevelse etter hjerteinfarkt blant menn og kvinner. I en studie av kjønnsforskjeller blant STEMI og NSTEMI pasienter, fant vi at kvinner var gjennomsnittlig 10 år eldre enn menn. 7-års overlevelse var 64% for kvinner med STEMI og 50% for kvinner med NSTEMI. Etter aldersjustering var langtidsrisikoen lik (STEMI) eller lavere (NSTEMI) enn hos menn. Hjerte- og karsykdom var vanligste dødsårsaker, og vanligere enn død av kreft for begge kjønn Delmål: Sammenlikne overlevelse etter hjerteinfarkt med og uten pre-hospital hjertestans. I en studie av hjerteinfarktpasienter med pre-hospital hjertestans, var 30-dagers overlevelse 63%, sammenliknet med 94% for de uten hjertestans. Blant de som overlevde første 30 dager, var 8-års overlevelse 50%. Det var ingen forskjell i justert langtidsrisiko med og uten pre-hospital hjertestans. Delmål: Studere overlevelse etter STEMI behandlet med primær PCI versus farmakoinvasiv strategi (trombolyse før overflytning til invasivt senter). Ved STEMI anbefales behandling med primær perkutan koronar intervensjon (pPCI) hvis mulig innen 120 minutter fra diagnostisk EKG. Hvis ikke, anbefales farmakoinvasiv strategi. I en observasjonssstudie av langtidsoverlevelse og kardiovaskulær død blant STEMI pasienter, ble overlevelse etter de to de to reperfusjonsstragtegiene sammeliknet. Tid til forsøk åpnet kransåre) var kortere i farmakoinvasiv gruppe. 30-dagers overlevelse var lik, og langtidsoverlevelse var signifikant bedre i farmakoinvasiv gruppe, også etter justering for kovariater. På grunn av umålte kontraindikasjoner for trombolyse, antas det at ulikheter mellom gruppene delvis forklarer ulik overlevelse. Funnene støtter bruk av farmakoinvasiv stategi for STEMI pasienter uten kontraindikasjoner med forventet transporttid til OUS Ullevål >120 minutter. Studien er kun en observasjon av gitt behandling og ikke egnet til å vurdere effekt av behandlingen. Vi har publisert totalt 8 artikler i kar Resultatene som dokumenterer overlevelse for hjerteinfarktpasienter med ulik risikoprofil behandlet ved Ullevål sykehus, er nyttig for ledere, behandlere og beslutningstakere når man skal evaluere organiseringen og kvaliteten på tilbudet ved hjertemedisinsk avdeling. Resultatene kan sammenliknes med de oppnådd på andre hjertesentra, på nasjonalt nivå og internasjonalt. Resultatene kan ses i lys av definerte kvalitetsmål som er publisert i internasjonale retningslinjer for behandling av hjerteinfarkt.

Forskningsopphold i utlandet

Nei

2021

Risikoprofil, behandling og overlevelse etter hjerteinfarkt på Ullevål sykehus i perioden 2005-2011Overlevelse etter hjerteinfarkt i Norge er betydelig bedret siste 30 år. Andelen eldre og kvinnelige hjerteinfarktpasienter øker. Noen hjerteinfarktpasienter gjenopplives vellykket etter hjertestans utenfor sykehus. Hjerteinfarktpasienter mottar ulik behandling avhengig av risikoprofil og nærhet til sykehus som tilbyr invasiv undersøkelse.Langtidsoverlevelse etter hjerteinfarkt er lite dokumentert, spesielt i sammenheng med ulike risikoprofiler og behandling. Hjerteinfarktpasienter behandlet ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål i perioden 2005-11 er systematisk registrert i et lokalt kvalitetsregister. Vi har gjort kliniske observasjonsstudier av infarktpasienter, der registerdata ble koblet til data Dødsårsaksregisteret for å studere risikofaktorer, behandling, overlevelse og dødsårsak. Totalt 10747 innleggelser med hjerteinfarkt ble registrert. Hjerteinfarkt deles inn i to typer basert på EKG; ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) der årsaken oftest er tilstoppet hjertekransåre, og ikke-ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som skyldes tilstoppet eller trangt parti i stor eller mindre hjertekransårer. Tidlig invasiv undersøkelse anbefales med forskjellig hastegrad for de fleste. Funn: I en studie av langtidsoverlevelse blant STEMI pasienter >80 år, fant vi at økt alder gir økt variasjon i behandling. Overlevelse etter tre år var 52%. Langtidsrisiko var 4x høyere enn hos pasienter <80 år, og dårligst prognose hadde de som ikke ble angiografert, eller hadde kardiogent sjokk. I en studie av langtidsoverlevelse for NSTEMI pasienter >75 år fant vi at invasiv undersøkelse og behandling var assosiert med 50% lavere risiko for 7-års mortalitet, sammenliknet med konservativ behandling. Den lavere risikoen tilskrives delvis umålte ulikheter. I en studie av kjønnsforskjeller i overlevelse blant STEMI og NSTEMI pasienter, fant vi at kvinner var gjennomsnittlig 10 år eldre enn menn. 7-års overlevelse var 64% for kvinner med STEMI og 50% for kvinner med NSTEMI. Etter aldersjustering var langtidsrisikoen lik (STEMI) eller lavere (NSTEMI) sammenliknet med menn. Hjerte- og karsykdom var vanligste dødsårsaker, og vanligere enn død av kreft for begge kjønn. I en studie av overlevelse for infarktpasienter med prehospital hjertestans, var 30-dagers overlevelse 63%, sammenliknet med 94% for infarktpasienter uten hjertestans. Blant de som overlevde første 30 dager, var 8-års overlevelse 50%, og det var ingen forskjell i justert langtidsrisiko blant pasienter med og uten prehospital hjertestans. Ved STEMI anbefales behandling med primær perkutan koronar intervensjon (pPCI) hvis mulig innen 120 minutter fra diagnostisk EKG. Hvis ikke, anbefales trombolyse før overflytning til invasivt senter (farmakoinvasiv strategi). I en observasjonssstudie av langtidsoverlevelse og kardiovaskulær død blant STEMI pasienter med lang geografisk avstand til OUS Ullevål, ble farmakoinvasiv strategi sammenliknet med pPCI-strategi. Tid til forsøk på reperfusion (åpnet kransåre) var kortere i farmakoinvasiv gruppe. 30- dagers overlevelse var lik, og langtidsoverlevelse var signifikant bedre i farmakoinvasiv gruppe, sammenliknet med pPCI strategi, også etter justering for kovariater. På grunn av umålte kontraindikasjoner for trombolyse, antas det at ulikheter mellom gruppene delvis forklarer ulik langtidsoverlevelse. Funnene støtter bruk av farmakoinvasiv stategi for STEMI pasienter uten kontraindikasjoner med forventet transporttid til OUS Ullevål >120 minutter. På grunn av Covid 19 ble dette siste arbeidet forsinket, og artikkelen har ikke blitt klar til innsending til tidsskrift for publikasjon før nå. Vi må regne med noen runder med revisjoner før den blir publisert, men regner med at det vil skje i 2022.

Forskningsopphold i utlandet

Nei

2020

Risikoprofil, behandling og overlevelse etter hjerteinfarkt på Ullevål sykehus i perioden 2005-2011Total overlevelse etter hjerteinfarkt i Norge er betydelig bedret siste 30 år. Andelen eldre og kvinnelige hjerteinfarktpasienter øker, og en liten andel gjenopplives vellykket etter hjertestans utenfor sykehus. Hjerteinfarktpasienter mottar ulik behandling avhengig av risikoprofil og geografisk nærhet til sykehus som tilbyr invasiv undersøkelse.Langtidsoverlevelse etter hjerteinfarkt er lite dokumentert, spesielt i sammenheng med ulike risikoprofiler og behandling. Hjerteinfarktpasienter behandlet ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål i perioden 2005-11 er systematisk registrert i et lokalt kvalitetsregister. I vårt prosjekt er registerdataene koblet til Dødsårsaksregisteret for å studere risikofaktorer, behandling og overlevelse blant ulike grupper av innlagte hjerteinfarktpasienter fra region Øst-Norge. Det er også ønskelig å undersøke om hjerteinfarktpasientene dør av sin kardiovaskulære sykdom, eller om f.eks kreftsykdom bidrar til dødeligheten på lengre sikt. Totalt 10747 innleggelser med hjerteinfarkt ble registrert i perioden. Hjerteinfarkt deles i hovedsak inn i to typer basert på EKG; ST-elevasjonsinfarkt (STEMI) der årsaken oftest er totalt tilstoppet hjertekransåre, og ikke-ST-elevasjonsinfarkt (NSTEMI) som skyldes tilstoppet eller trangt parti i de store eller mindre hjertekransårer. Tidlig invasiv undersøkelse anbefales med forskjellig hastegrad for de fleste pasienter med hjerteinfarkt. Alder: Prosjektet har bekreftet at økende alder har sammenheng med økende variasjon i behandling og lavere overlevelse. Omtrent halvparten av 600 pasienter >80 år med STEMI, overlevde i minst tre år. Langtidsrisiko for død var 4x høyere enn hos de 3925 pasientene <80 år. Blant 2064 pasienter >75 år med NSTEMI, var invasiv undersøkelse og behandling assosiert med 50% lavere risiko for død innen syv år, sammenliknet med konservativ behandling. Den lavere risikoen tilskrives delvis ikke-målte ulikheter mellom gruppene. Kvinnelige hjerteinfarktpasienter: Kvinner innlagt med hjerteinfarkt var gjennomsnittlig 10 år eldre enn menn. Overlevelse etter syv år var om lag 64% for kvinner med STEMI og 50% for kvinner med NSTEMI. Etter aldersjustering var langtidsrisikoen lik (STEMI) eller lavere (NSTEMI) for kvinner sammenliknet med menn. I løpet av syv år var det ingen aldersjusterte kjønnsforskjeller i dødsårsak. Hjerte- og karsykdom var vanligste dødsårsaker, og vanligere enn død grunnet kreft for begge kjønn. Hjerteinfarkt med hjertestans utenfor sykehus: 30-dagers overlevelse var 63% blant 404 innlagte pasienter med hjerteinfarkt og gjenopplivet hjertestans, sammenliknet med 94% blant 9525 infarktpasienter uten hjertestans. Av de som overlevde 30 dager etter hjertestans, var 50% i live etter åtte års oppfølging. Det var ingen forskjell i langtidsrisiko for død blant pasienter med og uten pre-hospital hjertestans, etter justering for ulikheter i risikoprofil og behandling. Studiene inngår i en doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, med disputas avlagt i 2018. I 2019 ble arbeidet med den 4. artikkelen som omhandler overlevelse blant eldre pasienter med NSTEMI ferdig, og artikkelen publisert. Videre studier: Pasienter med STEMI anbefales behandling med primær perkutan koronar intervensjon (pPCI), hvis mulig innen 120 minutter fra diagnostisk EKG. Hvis forventet tid til PCI er >120 minutter, anbefales trombolytisk behandling før overflytning til invasivt senter. Vi gjennomfører i 2020/21 en studie av langtidsoverlevelse og kardiovaskulær død blant pasienter med STEMI og lang geografisk avstand til OUS Ullevål. Pasientene ble behandlet med trombolyse før direkte overflytning for invasiv undersøkelse, og sammenliknes med STEMI-pasienter innlagt direkte for pPCI.

Forskningsopphold i utlandet

Nei

2019

Overlevelse etter hjerteinfarkt for kvinner, eldre og pasienter med pre-hospital hjertestansOverlevelse etter hjerteinfarkt i Norge og Vesten er betydelig bedret de siste 30 år. I denne observasjonelle kohortstudien er overlevelse og dødsårsaker etter hjerteinfarkt studert. Andelen eldre og kvinnelige hjerteinfarktpasienter øker, og behandling og overlevelse er varierende. Langtidsoverlevelse blant pasienter med hjertestans er lite kjent.Hjerteinfarktpasienter som ble behandlet ved Ullevål sykehus i perioden 2005-11 er systematisk registrert i et lokalt kvalitetsregister. I prosjektet "Risk profile, treatment and outcome in acute myocardial infarction in Eastern Norway 2005-11" brukes registerdata koblet til Dødsårsaksregisteret for å studere risikofaktorer, behandling og overlevelse blant ulike grupper av innlagte hjerteinfarktpasienter fra region Øst-Norge. Studien har vist at omtrent halvparten av pasienter >80 år med ST-elevasjons hjerteinfarkt (STEMI) overlevde i tre år, og langtidsrisiko for død var fire ganger høyere enn hos pasienter <80 år. Blant eldre pasienter (>75 år) med non-STEMI (NSTEMI), var det stor forskjell i langtidsoverlevelse mellom pasienter som ble undersøkt invasivt med koronar angiografi, og de som ble behandlet konservativt. Invasiv behandling var assosiert med 50% lavere risiko for død etter 30 dager og under syv års oppfølging, men den lavere risikoen tilskrives delvis ikke-målte ulikheter mellom gruppene. Kvinner med hjerteinfarkt hadde lik (STEMI) eller lavere (NSTEMI) risiko for død under fem års oppfølging, sammenliknet med menn etter aldersjustering. På lang sikt var det ingen aldersjusterte kjønnsforskjeller i dødsårsak. Hjerte- og karsykdom var de vanligste dødsårsaker blant hjerteinfarktpasientene, og var vanligere enn død grunnet kreft for både kvinner og menn. Hjerteinfarktpasienter innlagt etter gjenopplivet hjertestans hadde høy dødelighet, sammenliknet med hjerteinfarktpasienter uten pre-hospital hjertestans. Blant de som overlevde de første 30 dager, var 50% i live etter åtte års oppfølging. Det var ingen signifikant forskjell i langtidsrisiko for død blant hjerteinfarktpasienter med og uten pre-hospital hjertestans, etter justering for ulikheter mellom gruppene. Studien inngår i doktorgradsavhandling ved UiO, med disputas avlagt i 2018. I 2019 ble arbeidet med den 4. artikkelen som omhandler overlevelse blant eldre pasienter med NSTEMI ferdig, og artikkelen publisert. Videre er det flere grupper av hjerteinfarktpasienter av interesse for kort- og langtidsoverlevelse i dette materialet, bl.a. pasienter med kardiogent sjokk, og pasienter bosatt i ulike lokalsykehus-områder. Studier av disse pasientgruppene er i planleggingsfasen.

Forskningsopphold i utlandet

NEI

2018

Langtidsoverlevelse etter hjerteinfarkt, med fokus på eldre, kvinner og pasienter med pre-hospital hjertestansOverlevelse etter hjerteinfarkt i Norge og den vestlige verden er bedret de siste 40 år. I denne observasjonelle kohortstudien er kort- og langtidsoverlevelse, samt dødsårsaker etter hjerteinfarkt, studert. Andelen eldre og kvinnelige hjerteinfarktpasienter øker, og beste behandling og overlevelse er tilknyttet usikkerhet. Langtidsoverlevelse blant pasienter med hjertestans er lite kjent.Pasienter med hjerteinfarkt behandlet ved Ullevål sykehus i perioden 2005-11 er systematisk registrert i et lokalt kvalitetsregister. I prosjektet "Risk profile, treatment and outcome in acute myocardial infarction in Eastern Norway 2005-11" brukes registerdata koblet til Dødsårsaksregisteret for å studere overlevelsen blant innlagte hjerteinfarktpasienter fra region Øst-Norge. Studien har til nå vist at omtrent halvparten av pasienter >80 år med ST-elevasjons hjerteinfarkt (STEMI) overlevde tre år, og langtidsrisiko for død var fire ganger høyere enn hos pasienter <80 år. Blant eldre pasienter (>75 år) med non-STEMI (NSTEMI), var det stor forskjell i langtidsoverlevelse mellom de undersøkt med koronar angiografi, og de uten. Dette antas å skyldes også ikke-målte faktorer, men invasiv behandling var assosiert med 50% lavere risiko for død etter de første 30 dager og under syv års oppfølging. Kvinner med STEMI hadde lik, og kvinner med NSTEMI hadde lavere risiko for død under fem års oppfølging, sammenliknet med menn etter aldersjustering. På lang sikt var det ingen aldersjusterte kjønnsforskjeller i dødsårsak. Hjerte- og karsykdom var de vanligste dødsårsaker, og var vanligere enn død grunnet kreft for både kvinner og menn. Hjerteinfarktpasienter som ble innlagt etter gjenopplivet hjertestans hadde høy dødelighet, sammenliknet med hjertinfarktpasienter uten pre-hospital hjertestans. Blant de som overlevde de første 30 dager, var 50% i live etter åtte års oppfølging. Det var ingen signifikant forskjell i langtidsrisiko for død blant hjerteinfarktpasienter med og uten pre-hospital hjertestans, etter justering for ulikheter mellom gruppene. Studien inngår i doktorgradsavhandling ved UiO, med disputas avlagt i 2018. Det gjenstår fortsatt noe arbeid med data for eldre NSTEMI pasientene, for å få publisert artikkelen om langtidsoverlevelse. Videre er det flere pasientgrupper av interesse for kort- og langtidsoverlevelse i dette materialet, bl.a. pasienter med kardiogent sjokk, og pasienter bosatt i ulike lokalsykehus-områder. Studier av disse pasientgruppene er i planleggingsfasen.

2017

Langtidsoverlevelse etter hjerteinfarkt, med fokus på eldre, kvinner og pasienter med pre-hospital hjertestansOverlevelse etter hjerteinfarkt er betydelig bedret de siste 40 årene. Hjerte- og karsykdommer er vanligste dødsårsak globalt. En økende andel av hjerteinfarktpasientene er eldre over 75 år, hvorav 30-50% er kvinner, og beste behandling og overlevelse er usikker fordi de utelukkes fra kliniske studier. Langtidsoverlevelse blant hjerteinfarktpasienter med pre-hospital hjertestans er lite kjent.Pasienter med hjerteinfarkt behandlet ved Ullevål sykehus i perioden 2005-11 er systematisk registrert i et lokalt kvalitetsregister. I prosjektet "Risk profile, treatment and outcome in acute myocardial infarction in Eastern Norway 2005-11" brukes data fra Dødsårsaksregisteret til å studere overlevelsen blant hjerteinfarktpasienter innlagt fra regionen Øst-Norge. Vi har tidligere funnet at risiko for død etter ST-elevasjons hjerteinfarkt (STEMI) øker med alderen, og at blant pasienter over 80 år er bare 52% i live etter 3 år. Overlevelsen var bedre blant pasienter uten kardiogent sjokk, og som fikk undersøkelse med fremstilling av kransårene (koronar angiografi). (Kvakkestad KM et al. Long-term survival in octogenarians and older patients with ST-elevation myocardial infarction in the era of primary angioplasty: A prospective cohort study. Eur Heart J Acute Cardiovasc Care 2016; 5:243-252) 5-års overlevelse blant kvinner og menn med STEMI var henholdsvis 71% og 83%, men aldersjustert risiko for død var lik mellom kjønnene. Blant infarktpasienter uten ST-elevasjoner i EKG (NSTEMI) var 5-års overlevelse 58% hos kvinner og 71% hos menn, og kvinner hadde lavere langtidsrisiko enn menn etter justering for alder og andre konfunderende faktorer. Død grunnet hjerte- og karsykdommer var vanligere dødsårsak enn kreft, og det var ingen forskjeller i dødsårsak under langtidsoppfølgingen av hjerteinfarktpasientene. Hjertestans før innleggelse i sykehus var registrert hos 404 hjerteinfarktpasienter, hvorav 80% var menn og median alder var 63 år. Vi sammenliknet med 9425 pasienter med STEMI og NSTEMI uten hjertestans. Pasientene med hjertestans ble i høy grad behandlet som ved STEMI, med undersøkelse og utblokking av hjertekransårene, og systematisk behandling for post-hjertestanssyndrom på intensivavdeling. 30-dagers overlevelse var 63% blant pasienter med hjertestans mot 94% blant STEMI og NSTEMI. Forskjellen i dødelighet var høyest de første dagene. 8-års overlevelse var 49% med hjertestans, mot henholdsvis 74% og 57% blant STEMI og NSTEMI. Blant de som var i live etter 30 dager, var 8-års overlevelse bedre for hjertestanspasientene enn NSTEMI, men lavere enn STEMI. Ved justering for ulikhet i alder, kjønn og risikofaktorer og behandling, fant vi ingen forskjell langtidsrisiko for død mellom hjerteinfarktpasienter med og uten hjertestans. I en studie av eldre pasienter (>75 år) med NSTEMI, ble overlevelse sammenliknet for de som ble undersøkt med koronar angiografi og behandlet med utblokking ved behov (invasiv gruppe) og de som kun fikk medikamentell hjerteinfarktbehandling (konservativ gruppe) i perioden 2005-11. Pasienter i invasiv gruppe var yngre, oftere menn og behandlet for hjerteinfarkt tidligere. 30-dagers overlevelse var 95% mot 77% i invasiv og konservativ gruppe. 7-års overlevelse var 47% i invasiv gruppe og 12% i konservativ gruppe. Blant de som overlevde de første 30 dager, var risikoen for død 55% lavere i invasiv sammenliknet med konservativ gruppe, etter justering for ulikheter i alder, kjønn og andre risikofaktorer. Pasientene i begge grupper hadde høyere dødelighet sammenliknet med den generelle norske befolkningen med lik alders- og kjønnsammensetning i 2013. Pasienter >75 år som innlegges for NSTEMI har høy langtidsrisiko for død, men risikoen er lavere blant de som får koronar angiografi med mulighet for utblokking av kransårene.

2016

Langtidsoverlevelse etter hjerteinfarktI en studie av hjerteinfarktpasienter med hjertestans behandlet ved Oslo Universitetssykehus Ullevål i perioden 2005-11 er halvparten i live etter 8 år. Dødeligheten er høyest de første dagene etter innleggelse. Etter 30 dager har hjertestanspasienter lik sjanse til å overleve gjennom 8 år, sammenliknet med hjerteinfarktpasienter uten hjertestans.Pasienter med hjerteinfarkt behandlet ved Ullevål sykehus i perioden 2005-11 er systematisk registrert i et lokalt kvalitetsregister. I prosjektet "Risk profile, treatment and outcome in acute myocardial infarction in Eastern Norway 2005-11" brukes data fra dette registeret koblet til data fra Dødsårsaksregisteret til å studere overlevelsen blant hjerteinfarktpasienter innlagt fra regionen Øst-Norge i aktuelle tidsperiode. Vi har tidligere funnet at overlevelsen etter ST-elevasjons hjerteinfarkt (STEMI) er avhengig av alder, men at blant pasienter over 80 år er bare 52% i live etter 3 år. Overlevelse etter 5 år blant kvinner og menn med STEMI var henholdsvis 71% og 83%, men aldersjustert risiko for død var lik mellom kjønnene. Blant infarktpasienter uten ST-elevasjoner i EKG (NSTEMI) var 5-års overlevelse 58% hos kvinner og 71% hos menn, men kvinner hadde lavere langtidsrisiko enn menn etter justering for alder og andre konfunderende faktorer. Kardiovaskulær død var vanligere dødsårsak enn kreft, og det var ingen signifikante kjønnsforskjeller i dødsårsak under langtidsoppfølgingen av hjerteinfarktpasientene. Langtidsoverlevelse blant hjerteinfarktpasienter med pre-hospital hjertestans: I 2016 studerte vi 404 pasienter registrert med hjertestans før innleggelse for hjerteinfarkt, hvorav 80% var menn og median alder var 63 år. Til sammenlikning er 4522 pasienter registrert med ST-elevasjons hjerteinfarkt (STEMI) og 4903 med hjerteinfarkt uten ST-elevasjoner i EKG (NSTEMI). Pasientene med hjertestans ble i høy grad behandlet på samme måte som STEMI-pasientene, med undersøkelse og utblokking av hjertekransårene, og ved behov ble de behandlet systematisk på medisinsk intensivavdeling. 30-dagers overlevelse var 63% blant hjertestanspasientene mot 94% blant STEMI og NSTEMI pasientene. Forskjellen i dødelighet var høyest de aller første dagene etter innleggelse. Overlevelsen etter 8 år blant alle innlagte var 49% blant hjertestanspasientene, mot henholdsvis 74% og 57% blant STEMI og NSTEMI pasientene. Ved gjennomgang av 8-års prognose blant pasientene som var i live etter 30 dager, fant vi at hjertestanspasientene hadde lavere overlevelse enn STEMI pasientene, men bedre enn NSTEMI pasientene. Ved risikoanalyse (Cox regresjon) med justering for ulikhet i alder, kjønn, tidligere kardiovaskulære sykdommer samt behandling og komplikasjoner på sykehus, fant vi ingen forskjell i risiko mellom hjerteinfarktpasienter med og uten hjertestans.

2015

RISIKOPROFIL, BEHANDLING OG OVERLEVELSE HOS HJERTEINFARKTPASIENTER I SØR-ØST NORGE 2005-11Hjerteinfarktregisteret ved Oslo Universitetssykehus Ullevål fra perioden 2005-2011, inneholder over 10.000 behandlingsforløp av pasienter med hjerteinfarkt. Registeret gir mulighet til å studere risikofaktorer, behandling og overlevelse, vurdere kvalitetsindikatorer og gir kunnskap om områder ved behandlingen som kan forbedres.Et hjerteinfarkt er en akutt tilstand med høy dødelighet. Hjerteinfarkt deles inn i ST-elevasjons infarkt (STEMI) og hjerteinfarkt uten ST-elevasjoner i EKG. Behandlingen på sykehus består av symptomlindring, samt og medikamenter og intervensjoner rettet mot å gjenopprette blodstrømmen til hjertemuskulaturen. Tid til behandling er en viktig faktor for pasientens prognose. Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål tilbyr invasiv behandling av akutt hjerteinfarkt døgnet rundt for pasienter fra Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Østfold. I tillegg er sykehuset lokalsykehus for pasienter fra områder i Oslo. I 2005 ble det opprettet et registrer for alle hjerteinfarktpasienter som behandles ved sykehuset. Her er registrert risikofaktorer, behandling og eventuelle komplikasjoner pasientene gjennomgår. Vi gjennomfører et doktorgradsprosjekt der data fra Hjerteinfarktregisteret ved OUS Ullevål har gitt oss mulighet til å studere: -Hvilke kardiovaskulære risikofaktorer hjerteinfarktpasientene har og hvilken behandling de får ved innleggelse på OUS Ullevål Ved kobling til data fra Dødsårsaksregisteret, får også mulighet til å se på : -Forskjeller i kort- og langtidsoverlevelse mellom aldersgrupper og mellom pasienter med ulike type infarkt -Forskjeller i kort- og langtidsoverlevelse mellom menn og kvinner - Hvilke faktorer som spiller en rolle for kort- og langtidsoverlevelse hos hjerteinfarktpasienter med ulik alvorlighetsgrad I løpet av 2015 er det arbeidet med kjønnsforskjeller i overlevelse etter hjerteinfarkt, og studert hvilke årsaker pasientene dør av på lang sikt. Det arbeides med en vitenskapelig artikkel om dette, som foreløpig ikke er ferdigstilt.

2014

Langtidsoverlevelse etter akutt hjerteinfarkt i ulike aldersgrupperPasienter med akutt hjerteinfarkt, av typen der alle hjerteveggens lag skades, har god prognose etter behandling på sykehus. Over 95% av pasientene overlevde sykehusoppholdet, og nesten 90 % var i live etter 3 års oppfølgingstid. Det var imidlertid store aldersforskjeller i overlevelse.Nær alle pasienter innlagt med hjerteinfarkt i perioden 2005-2011 ved OUS Ullevål er registert med risikofaktorer, behandling og komplikasjoner. registeret er koblet opp mot Dødsårsaksregisteret, som gir muligheten til å studere langtidsoverlevelse etter infarktbehandling. Hjerteinfarktregisteret Ullevål har nå registrert over 10000 pasienter, med gjennomsnittlig oppfølgingstid ca 4 år. I løpet av 2014 ble en artikkel om risikofaktorer for død på sykehus hos hjerteinfarktpasienter fylt 80 år, publisert av forskerlinjestudent PA Claussen og medarbeidere. Studien fant at redusert nyrefunksjon og økte kolesterolverdier kraftig økte risikoen for død på sykehus hos de eldre pasientene. En studie av langtidsoverlevelse etter akutt ST-elevasjons hjerteinfarkt er ferdigstilt, og resultatene er klare for publikasjon. Studien viste at tross god overlevelse etter sykehusbehandling totalt, var pasienter 80 år og eldre spesielt sårbare. Pasienter fylt 80 år hadde flere risikofaktorer, og på tross av at over 80 % fikk invasiv behandling og medikamenter som er anbefalt etter retningslinjene, hadde de økt risiko for komplikasjoner som hjerneslag, atrieflimmer og hjertesvikt, samt død under innleggelsen, sammenliknet med pasienter <80 år. 17% av de eldste døde på sykehus under innleggelsen for infarktet, og ca 50% var i live etter 3 år. Pasienter fylt 80 år hadde fire ganger økt risiko for død på sykehus, og seks ganger økt risiko for død i oppfølgingstiden, sammenliknet med pasienter <80 år. Vi viser at selv når man tar høyde for ulikhetene i risikofaktorer, behandling og komplikasjoner, er fortsatt risikoen to-fire ganger høyere for død, sammenliknet med pasienter <80 år. Videre er det startet en studie som sammenlikner langtidsoverlevelse etter hjerteinfarkt hos menn og kvinner. Vi håper å få svar på om eventuelle forskjeller skyldes ulike risikofaktorer hos kvinner og menn, ulik behandling, eller ulike dødsårsaker.

2013

RISIKOPROFIL, BEHANDLING OG OVERLEVELSE HOS HJERTEINFARKTPASIENTER I ØST-NORGE 2005-11Et hjerteinfarkt er en akutt tilstand med høy dødelighet. I 2012 ble ca. 15.000 personer rammet av sykdommen i Norge, og 4852 personer døde samme år av iskemisk hjertesykdom (1). Med moderne sykehusbehandling er dødeligheten etter hjerteinfarkt redusert med ca 37% i løpet av de 10 siste år (2).Hjerteinfarkt skyldes oftest en blodpropp som oppstår plutselig i hjertets kransårer og hindrer blodforsyning til den delen av hjertemuskelen som rammes. Dersom det tar tid før blodforsyningen gjenopprettes, vil hjertemuskelcellene dø. Behandlingen ved akutt hjerteinfarkt går i første omgang ut på å prøve å få åpnet den tette blodåren så fort som mulig, med medikamenter og med kataterbasert teknikk (Percutaneous coronary intervention- PCI). Ved PCI-behandling føres et kateter inn i hjertets kransårer fog åpner det tette karet, slik at blodstrømmen blir gjenopprettet til hjertemuskelen. Etter et hjerteinfarkt er det viktig å få behandling med medikamenter og livsstilsintervensjon for å forebygge nye hjerteinfarkt, På tross av god infarktbehandling i Norge idag, er det noen som får permanent skade på hjertemuskelen, og noen får komplikasjoner som fører til død eller varig sykdom. Komplikasjoner og død kan oppstå i forbindelse med det aktuelle hjerteinfarktet, eller senere. Oslo Universitetssykehus (OUS) Ullevål tilbyr invasiv behandling av akutt hjerteinfarkt døgnet rundt for pasienter fra Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Østfold. I 2005 ble et lokalt Hjerteinfarktregisteret opprettet på OUS Ullevål for å vurdere kvaliteten på vår infarktbehandling. Her registreres risikofaktorer, behandling, komplikasjoner og overlevelse. Registeret gir mulighet til å studere kvaliteten av vår infarktbehandling, identifisere svakheter ved behandlingen og risikogrupper som trenger ekstra omsorg, Vi gjennomfører et doktorgradsprosjekt der data fra Hjerteinfarktregisteret OUS Ullevål fra perioden 2005-2011 gir oss mulighet til blant annet å: 1) Studere hvilke risikofaktorer de som rammes av hjerteinfarkt idag har, og hvilken betydning disse risikofaktorene har for dødelighet på kort sikt (eks kjønn, alder, nyresvikt, diabetes). 2) Vurdere behandling før innleggelse, på sykehus og etter utskrivelse i forhold til internasjonale kunnskapsbaserte anbefalinger og kvalitetsindikatorer 3) Ved å koble dataene fra Hjerteinfarktregisteret sammen med data fra Dødsårsaksregisteret, se på hvilke risikofaktorer og hvilken behandling som har betydning for langtidsoverlevelse etter hjerteinfarkt. Prosjektet startet opp 01.07.13, og er normert til tre års varighet. Kvalitetskontroll av dataene fra Hjerteinfarktregisteret og sammenkopling med data fra Dødsårsaksregisteret er nesten ferdig. Analyse av datamaterialet vil starte opp snarlig og utføres fortløpende. Relevante resultater med interesse for fagmiljøer og allmennheten vil publiseres i kardiologiske fagtidsskrifter med referee ordning. Studien er godkjent av Datatilsynet, Helse-og Omsorgsdepartementet samt av Personvernombudet ved OUS. Grunnleggende personvernhensyn tas i henhold til Helseregisterloven. Dataene fra Hjerteinfarktregisteret brukes for å oppnå kunnskap om befolkningens helseforhold samt å kvalitetssikre behandlingstilbudet for akutt hjerteinfarkt ved OUS Ullevål. Referanser: 1) http://www.ssb.no/dodsarsak/ 2) http://www.ssb.no/helse/statistikker/dodsarsak/aar/2004-02-27

Vitenskapelige artikler

Kvakkestad KM, Gran JM, Eritsland J, Holst Hansen C, Fossum E, Andersen GØ, Halvorsen S

Long-Term Survival after Invasive or Conservative Strategy in Elderly Patients with non-ST-Elevation Myocardial Infarction: A Prospective Cohort Study.

Cardiology 2019;144(3-4):79-89. Epub 2019 nov 5

PMID: 31689705 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Kvakkestad KM, Sandvik L, Andersen GØ, Sunde K, Halvorsen S

Long-term survival in patients with acute myocardial infarction and out-of-hospital cardiac arrest: A prospective cohort study.

Resuscitation 2018 01;122():41-47. Epub 2017 nov 17

PMID: 29155294 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Kvakkestad KM, Wang Fagerland M, Eritsland J, Halvorsen S

Gender differences in all-cause, cardiovascular and cancer mortality during long-term follow-up after acute myocardial infarction; a prospective cohort study.

BMC Cardiovasc Disord 2017 03 14;17(1):75. Epub 2017 mar 14

PMID: 28288586 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Kvakkestad KM, Abdelnoor M, Claussen PA, Eritsland J, Fossum E, Halvorsen S

Long-term survival in octogenarians and older patients with ST-elevation myocardial infarction in the era of primary angioplasty: A prospective cohort study.

Eur Heart J Acute Cardiovasc Care 2016 Jun;5(3):243-52. Epub 2015 mar 9

PMID: 25753053 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Claussen Peter Andreas, Abdelnoor Michael, Kvakkestad Kristin M, Eritsland Jan, Halvorsen Sigrun

Prevalence of risk factors at presentation and early mortality in patients aged 80 years or older with ST-segment elevation myocardial infarction.

Vasc Health Risk Manag 2014;10():683-9. Epub 2014 des 9

PMID: 25525366

Kvakkestad K, Gran JM, Halvorsen S

Short- and long-term survival after ST-elevation myocardial infarction treated with pharmacoinvasive versus primary percutaneous coronary intervention strategy: a prospective cohort study

BMJ Open 2022;12:e061590. doi: 10.1136/bmjopen-2022-061590

Kvakkestad K, Gran JM, Eritsland J, Holst Hansen C, Fossum E, Andersen GØ, Halvorsen S

Long-term survival after invasive versus conservative strategy in elderly patients with non-ST-elevation myocardial infarction: a prospective cohort study

Submitted, under review

Kvakkestad KM, Fagerland MW, Eritsland J, Halvorsen S

Gender differences in all-cause, cardiovascular and cancer mortality during long-term follow-up after AMI.

Submitted (under review)

Doktorgrader

Kristin Marie Kvakkestad

Survival after acute myocardial infarction, with emphasis on elderly, women and patients with out-of-hospital cardiac arrest.

Disputert:: januar 2019
Hovedveileder:: Sigrun Halvorsen

Kristin Marie Kvakkestad

Survival after acute myocardial infarction, with emphasis on elderly, women and patients with out-of-hospital cardiac arrest.

Disputert:: desember 2018
Hovedveileder:: Sigrun Halvorsen

Deltagere

Kristin Marie Kvakkestad Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
Sigrun Halvorsen Hovedveileder
Michael Abdelnoor Forsker (annen finansiering)
Peter Andreas Claussen Prosjektdeltaker
Dan Atar Biveileder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern - Informasjonskapsler