eRapport

Outcome of bariatric surgery in superobesity

Prosjekt
Prosjektnummer
2013036
Ansvarlig person
Tom Mala
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Doktorgradsstipend
Helsekategori
Metabolic and Endocrine, Oral and Gastrointestinal
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation, 7. Disease Management
Rapporter
2017 - sluttrapport
Prosjektet har resultert i en phd avhandling november 2017. Resultater fra to randomiserte studier som evaluerer resultater etter kirurgisk behandling av pasienter med sykelig fedme (kroppsmassseindels 50-60) er presentert. I den ene studien beskrives kortidsresultater samt hovedendepunkt (KMI tap) 2 år etter vanlig og distal gastrisk bypass. I den andre presenteres sekundære endepunkt 5 år etter vanlig gastrisk bypass og duodenal switch. Det er også gjort biobankanalyser som deskreptivt beskriver gallesyreprofiler 5 år etter gastrisk bypass og duodenal switch. Dette er på denne måten ikke tidligere beskrevet. To tidligere doktorgradsavhandlinger er basert på tidligere resultater av den siste av de to angitte randomiserte studiene. Oppfølging av pasientene i begge studiene fortsetter og en tar sikte på kunne presentere langtidsresultat av disse. Den ene studien hvor pasienter med superobesitas (KMI 50-60) er randomisert til enten gastrisk bypass eller duodenal switch viser en bedre effekt mtp vekttap 5 år etter duodenal switch, men en mer uheldig bivirkning og komplikasjonsprofil. Studien har fått internasjonal oppmerksomhet og har nok bidratt til valg av metode for pasientgruppen undersøkt. I den andre studien er to typer av gastrisk bypass vurdert hos pasienter med superobesitas der den såkalte distale bypass ikke synes ha fordeler to år etter behandlingen sammenlignet med standard metode, men kanskje kan medføre risiko for komplikasjoner. Langtidsresultater fra denne studien avventes. Studien er et viktig bidrag for kirurger som vurderer disse metodene i behandlingen av pasienter med superobesitas og basert på resultater så langt anbefales den alternative metoden ikke i rutinebruk.
2016
Det finnes flere operasjonsmetoder i behandlingen av sykelig fedme. Effekten varierer mtp vektnedgang og effekten på følgesykdommer. Den optimale metoden ved spesielt høy KMI er ikke avklart. Prosjektet evaluerer effekten av ulike kirurgiske metoder i behandlingen av pasienter med KMI > 50 kg/m2.Prosjektet er basert på to randomiserte studier som evaluerer ulike operasjonsmetoder i den kirurgiske behandlingen av pasienter med sykelig fedme og spesielt høy kroppsmasseindeks (KMI). Den ene studien belyser effekten av gastrisk bypass og duodenal omkopling hos pasienter med KMI 50-60 kg/m2. Gastrisk bypass er vanligste metode i Norge og også en av metodene mest benyttet internasjonalt. Duodenal omkopling synes å være mer effektiv når det gjelder vekttap men kan ha mer bivirkninger - spesielt mtp mangeltilstander. Duodenal omkopling er teknisk vanskeligere å utføre enn gastrisk bypass og metoden benyttes i mindre omfang. Vi publiserte 2015 sammen med våre samarbeidspartnere ved Sahlgrenska sjukhuset, Gøteborg, resultatene 5 år etter at 60 pasienter ble randomisert (tilfeldig fordelt) til enten gastrisk bypass eller duodenal omkopling (ASGARD studien). Vi kunne i denne artikkelen slå fast at det var et betydelig større vekttap etter duodenal omkopling enn etter gastrisk bypass, og at duodenal omkopling ser ut til å kunne ha enkelte fordeler når det gjelder forbedring av metabolsk sykdom. Samtidig fant vi at duodenal omkoplling var beheftet med mer bivirkninger. Vi har også i en separat publikasjon 2016 evaluert forekomsten av spiseforstyrrelser før og 5 år etter operasjonen hos disse pasientene. Vi har tidligere publisert 2 års resultater fra denne studien. Resultatene kan ha betydning for valg av prosedyre for denne pasientgruppen og er relevante bidrag i dokumentasjonen av langtidseffekter i den kirurgiske behandlingen av sykelig fedme. Vi fant også at flere av pasientene med KMI 50-60 kg/m2 før operasjonen, hadde - på tross av betydelig vekttap - vedvarende fedme etter vanlig gastrisk bypass. Den andre studien (VARG studien) evaluerer effekten av "vanlig" gastrisk bypass" og en variant av gastrisk bypass - såkalt distal gastrisk bypass. Ved å forlenge den delen av tynntarmen som omkoples vil vi ved bruk av distal gastrisk bypass undersøke om vekttapet blir større og effekten bedre enn etter vanlig gastrisk bypass hos pasienter med spesielt høy kroppsmasseindeks, samtidig som vi kanskje unngår noen av bivirkningene vi ser ved duodenal omkopling. I denne studien - som vi gjennomfører vi sammen med våre samarbeidspartnere ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg - fordeles 113 pasienter tilfeldig til en av de to operasjonsmetodene. De første resultatene fra VARG studien ble publisert 2015 og omtaler studieprotokollen og resultatene i forbindelse med selve operasjonen. Vi fant mer alvorlige komplikasjoner relatert til operasjonen ved bruk av distal gastrisk bypass. Det kan være relatert til mer erfaring med vanlige gastrisk bypass, men nærmere analyser av dette krever større studier. Alle pasientene fullførte 2 års kontrollen iløpet av 2015 og vi analyserte 2016 primært endepunkt som er endring i KMI 2 år etter operasjonen. De preliminære resultatene fra 2 års kontrollene ble publisert i år i JAMA Surgery og viser overraskende sammenlignbar reduksjon i KMI for de to prosedyrene. Vi vil følge pasientene videre i 5 år etter operasjonen. Det planlegges flere publikasjoner fra prosjektet som belyser ulike effekter av behandlingen. Tidligere prosjektrelaterte doktorgrader; 1. Søvik T: Surgical treatment of severe obesity with laparoscopic gastric bypass and duodenal switch (2012) 2. Aasheim E: Vitamin concentrations in Scandinavian obese subjects undergoing surgical and non-surgical weight loss (2010)
2015
Det finnes flere operasjonsmetoder i behandlingen av sykelig fedme. Effekten varierer mtp vektnedgang og effekten på fedmerelaterte følgesykdommer. Den optimale metoden for pasienter med spesielt høy kroppsmasseindeks (KMI) er ikke avklart. Dette prosjektet evaluerer ulike kirurgiske metoder i behandlingen av pasienter med KMI over 50 kg/m2.Prosjektet er basert på to randomiserte studier som evaluerer ulike operasjonsmetoder i den kirurgiske behandlingen av pasienter med sykelig fedme. Den ene studien belyser effekten av gastrisk bypass og duodenal omkopling hos pasienter med KMI 50-60 kg/m2. Gastrisk bypass er vanligste metode i Norge og også en av metodene mest benyttet internasjonalt. Duodenal omkopling synes å være mer effektiv når det gjelder vekttap men kan ha mer bivirkninger - spesielt mtp mangeltilstander. Duodenal omkopling er teknisk vanskeligere å utføre enn gastrisk bypass og metoden benyttes i mindre omfang. Vi publiserte i år sammen med våre samarbeidspartnere ved Sahlgrenska sjukhuset, Gøteborg, resultatene 5 år etter at 60 pasienter ble randomisert (tilfeldig fordelt) til enten gastrisk bypass eller duodenal omkopling (ASGARD studien). Vi kunne i denne artikkelen slå fast at det var et betydelig større vekttap etter duodenal omkopling enn etter gastrisk bypass, og at duodenal omkopling ser ut til å kunne ha enkelte fordeler når det gjelder forbedring av metabolsk sykdom. Samtidig fant vi at duodenal omkoplling var beheftet med mer bivirkninger. Vi har også i en separat publikasjon evaluert forekomsten av spiseforstyrrelser før og 5 år etter operasjonen hos disse pasientene. Resultatene kan ha betydning for valg av prosedyre for denne pasientgruppen og er relevante bidrag i dokumentasjonen av langtidseffekter i den kirurgiske behandlingen av sykelig fedme. Vi fant også i denne studien at flere av pasientene med KMI 50-60 kg/m2 før operasjonen, hadde - på tross av betydelig vekttap - vedvarende fedme etter vanlig gastrisk bypass. Den andre studien (VARG studien) evaluerer effekten av "vanlig" gastrisk bypass" og en variant av gastrisk bypass - såkalt distal gastrisk bypass. Ved å forlenge den delen av tynntarmen som omkoples vil vi ved bruk av distal gastrisk bypass undersøke om vekttapet blir større og effekten bedre enn etter vanlig gastrisk bypass hos pasienter med spesielt høy kroppsmasseindeks, samtidig som vi kanskje unngår noen av bivirkningene vi ser ved duodenal omkopling. I denne studien - som vi gjennomfører vi sammen med våre samarbeidspartnere ved Sykehuset i Vestfold, Tønsberg - fordeles 113 pasienter tilfeldig til en av de to operasjonsmetodene. De første resultatene fra VARG studien ble publisert i år og omtaler studieprotokollen og resultatene i forbindelse med selve operasjonen. Vi fant mer alvorlige komplikasjoner relatert til operasjonen ved bruk av distal gastrisk bypass. Det kan være relatert til mer erfaring med vanlige gastrisk bypass, men nærmere analyser av dette krever større studier. Alle pasientene fullførte 2 års kontrollen iløpet av 2015 og vi analyserer nå primært endepunkt som er endring i KMI 2 år etter operasjonen. De preliminære resultatene fra 2 års kontrollene er allerede presentert ved den årlige kongressen The American Society for Metabolic and Bariatric Surgery, Los Angeles, 2015, og de endelige resultatene vil snart publiseres. Vi vil følge pasientene videre i 5 år etter operasjonen. Det planlegges flere publikasjoner fra prosjektet som belyser ulike effekter av behandlingen. Tidligere prosjektrelaterte doktorgrader; 1. Søvik T: Surgical treatment of severe obesity with laparoscopic gastric bypass and duodenal switch (2012) 2. Aasheim E: Vitamin concentrations in Scandinavian obese subjects undergoing surgical and non-surgical weight loss (2010)
2014
Mange pasienter opereres i dag for sykelig fedme. Flere operasjonsteknikker benyttes. Det er behov for dokumentasjon av effekt av ulike teknikker og langtidsresultater etter behandlingen, samt å evaluere hvilke av ulike operative teknikkene som er best egnet hos pasienter med spesielt høy kroppsmasseindeksKirurgisk behandling av sykelig fedme ble et offentlig tilbud i Norge i 2004. Dette prosjektet evaluerer i to ulike studier tre kirurgiske teknikker i behandlingen av pasienter med spesielt høy kroppsmasseindeks (50-60 kg/m2). Sentrale effektmål er endringer i vekt og fedmerelaterte følgetilstander, komplikasjoner og livskvalitet. Gastrisk bypass er standardmetode i den kirurgiske behandlingen av sykelig fedme i Norge. Ved denne teknikken reduseres magesekkens volum og en kopler om tarmen slik at ca 150 cm av tarmen hovedsakelig fungerer som en kanal for maten uten at fordøyelsessaftene fra lever og bukspyttkjertel deltar i opptaket av næring. Den første studien sammenligner i en randomisert modell gastrisk bypass med duodenal switch, som er en alternativ operasjonsmetode hvor blant annet større deler av tynntarmen koples om. Pasientene hadde før operasjonen kroppsmasseindeks 50--60 kg/m2. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Sahlgrenska universitetssykehus, Gøteborg og Oslo universitetssykehus. Hovedendemål er vekttap. Resultater opp til 2 år er publisert (se referanser) og viser størst vekttap etter duodenal switch. Studien antyder at pasientene er mer utsatt for mangel av spesielle vitaminer etter duodenal switch, og at kontrollopplegget bør tilpasses de ulike teknikkene. Effekt på risikofaktorer for hjerte-karsykdom, senkomplikasjoner, livskvalitet og tarmfunksjon, beskrives også (se referanseliste). Resultatene 5 år etter kirurgi vil publiseres i 2015. Det foreligger også planer for bruk av studiens biobank i 2015. Den andre studien i prosjektet sammenligner i en randomisert modell gastrisk bypass mot distal gastrisk bypass hvor en større del av tarmen koples om. Fordøyelsessaftene fra lever og bukspyttkjertel tilføres tynntarmen først 1,5 meter fra tykktarmen ved distal gastrisk bypass. Pasientene i denne studien har også kroppsmasseindeks 50-60 kg/m2. Pasientinklusjonen ble fullført i 2013 og to års resultater vil evalueres ila 2015. Studien er et samarbeid med Sykehuset i Vestfold. For denne studien er det også opprettet en forskningsbiobank. Prosjektet ble i 2013 tildelt midler fra Helse Sør-Øst med cand med Hilde Risstad fra Senter for sykelig overvekt, Oslo universitetssykehus som doktorgradsstipendiat. Tidligere prosjektrelaterte doktorgrader; 1. Søvik T: Surgical treatment of severe obesity with laparoscopic gastric bypass and duodenal switch (2012) 2. Aasheim E: Vitamin concentrations in Scandinavian obese subjects undergoing surgical and non-surgical weight loss (2010) Referanser 1. Biørserud C, et al. Experience of excess skin after gastric bypass and duodenal switch in patients with superobesity. Surg Obes Relat Dis 2014; 10: 891-6. 2. Søvik T et al. Gastrointestinal symptoms and eating behaviour after gastric bypass and duodenal switch – Surg Obes Relat Dis 2013; 9: 641-7. 3. Søvik T et al, Weight loss, cardiovascular risk factors and quality of life after gastric bypass and duodenal switch: a randomized clinical trial. Ann Intern Med 2011; 6;155(5):281-91. 4. Aasheim E et al. Effect of bariatric surgery on sulfur amino acids and glutamate. Br J Nutr 2011; 4: 1-10. 5. Søvik T et al. Randomised trial of laparoscopic gastric bypass vs. laparoscopic duodenal switch for super-obesity: perioperative and one year results. Br J Surg 2010; 97: 160-6. 6. Aasheim E et al. Vitamin status after bariatric surgery: a randomized study of gastric bypass and duodenal switch. Am J Clin Nutrition 2009; 90: 15-22.
2013
Sykelig fedme er en helse og samfunnsøkonomisk utfordring. Kirurgisk behandling er del av behandlingstilbudet for disse pasientene. For pasienter med ekstrem fedme kan behandlingen være spesielt ufordrende og dokumentasjonen av effekt av ulike operative inngrep over lang tid er mangelfull.Kirurgisk behandling av pasienter med ekstrem fedme (kroppsmasseindek (KMI) > 50 kg/m2) kan representere en utfordring kirurgisk teknisk sett, men også med tanke på valg av operasjonsmetode som gir best mulig resultat på lang sikt. Det finnes flere kirurgiske metoder i behandlingen av sykelig fedme, men ved ekstrem fedme er kunnskapsgrunnlaget for valg av metode ikke tilfredsstillende. Viktige parametre for metodevalg inkluderer sikkerhet/komplikasjonsprofil på kort og lang sikt, effekten på vekt, effekten på fedmerelaterte følgeskdommer og livskvalitet. Den vanligste behandlingen som benyttes i Norge i dag for pasienter med sykelig fedme er laparoskopisk gastrisk bypass. Dette prosjektet er en videreføring av et tidligere prosjekt som evaluerte effekten av to operasjonsmetoder hos pasienter med ekstrem fedme, nemmelig gastrisk bypass og duodenal switch i en randomisert modell. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Aker og Sahlgrenska sjukhuset, Gøteborg. Resultater opp til 2 år etter behandling ble evaluert og inngikk i et tidligere doktorgradsarbeid (Torgeir T Søvik). I dette aktuelle prosjektet er pasientene fulgt videre til 5 år og langtidsresultatene vil evalueres. I tillegg vil prosjektet inkludere ytterligere en studie som evaluere resultatene opp til 2 år etter standard gastrisk bypass og såkalt distal gastrisk bypass. Dette vil gjøres på en tilsvarende måte i en randomisert studie hos pasienter med ekstrem fedme (KMI 50-60 kg/m2). Ved distal gastrisk bypass koples mer av tynntarmen ut noe som trolig medfører større grad av malabsorpsjon enn etter standard gastrisk bypass. Hovedtanken med denne siste studien er å evaluere en metode vi oppfatter som teknisk enklere enn duodenal switch men som samtidig muligens induserer større vekttap enn standard gastrisk bypass ved ekstrem fedme. Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Oslo universitetsykehus og Sykehuset i Vestfold hvor 112 pasienter inkluderes. Prosjektet har som hovedformål å styrke kunnskapsgrunnlaget for effekt av kirurgisk behandling av sykelig fedme hos pasienter med ekstrem fedme (KMI 50-60). Dette håper vi vil være av verdi for både pasient og behandler ikke minst når det gjelder valg av kirurgisk metode - noe som kan ha stor betydning for et vellykket resultat på lang sikt.
Vitenskapelige artikler
Svanevik M, Risstad H, Karlsen TI, Kristinsson JA, Småstuen MC, Kolotkin RL, Søvik TT, Sandbu R, Mala T, Hjelmesæth J

Patient-Reported Outcome Measures 2 Years After Standard and Distal Gastric Bypass-a Double-Blind Randomized Controlled Trial.

Obes Surg 2018 03;28(3):606-614.

PMID: 28865057

Risstad H, Kristinsson JA, Fagerland MW, le Roux CW, Birkeland KI, Gulseth HL, Thorsby PM, Vincent RP, Engström M, Olbers T, Mala T

Bile acid profiles over 5 years after gastric bypass and duodenal switch: results from a randomized clinical trial.

Surg Obes Relat Dis 2017 Sep;13(9):1544-1553. Epub 2017 mai 25

PMID: 28756050 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Risstad H, Svanevik M, Kristinsson JA, Hjelmesæth J, Aasheim ET, Hofsø D, Søvik TT, Karlsen TI, Fagerland MW, Sandbu R, Mala T

Standard vs Distal Roux-en-Y Gastric Bypass in Patients With Body Mass Index 50 to 60: A Double-blind, Randomized Clinical Trial.

JAMA Surg 2016 Dec 01;151(12):1146-1155.

PMID: 27626242 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Morseth MS, Hanvold SE, Rø Ø, Risstad H, Mala T, Benth Jš, Engström M, Olbers T, Henjum S

Self-Reported Eating Disorder Symptoms Before and After Gastric Bypass and Duodenal Switch for Super Obesity--a 5-Year Follow-Up Study.

Obes Surg 2016 Mar;26(3):588-94.

PMID: 26173850

Risstad H, Søvik TT, Engström M, Aasheim ET, Fagerland MW, Olsén MF, Kristinsson JA, le Roux CW, Bøhmer T, Birkeland KI, Mala T, Olbers T

Five-year outcomes after laparoscopic gastric bypass and laparoscopic duodenal switch in patients with body mass index of 50 to 60: a randomized clinical trial.

JAMA Surg 2015 Apr;150(4):352-61.

PMID: 25650964 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Svanevik M, Risstad H, Hofsø D, Schou CF, Solheim B, Søvik TT, Kristinsson J, Hjelmesæth J, Mala T, Sandbu R

Perioperative Outcomes of Proximal and Distal Gastric Bypass in Patients with BMI Ranged 50-60 kg/m(2)--A Double-Blind, Randomized Controlled Trial.

Obes Surg 2015 Oct;25(10):1788-95.

PMID: 25761943 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Biörserud Christina, Olbers Torsten, Søvik Torgeir T, Mala Tom, Elander Anna, Olsén Monika Fagevik

Experience of excess skin after gastric bypass or duodenal switch in patients with super obesity.

Surg Obes Relat Dis 2014 Sep-Oct;10(5):891-6. Epub 2014 feb 10

PMID: 24837559

Doktorgrader
Hilde Risstad

Variants of gastric bypass and duodenal switch as treatment for severe obesity in randomized controlled trials

Disputert:
november 2017
Hovedveileder:
Tom Mala
Deltagere
  • torsten olbers Medveileder
  • Morten Fagerland Prosjektdeltaker
  • Marius Svanevik Prosjektdeltaker
  • Rune Sandbu Prosjektdeltaker
  • Jøran Hjelmesæth Prosjektdeltaker
  • Torgeir Thorson Søvik Prosjektdeltaker
  • Kåre I. Birkeland Medveileder
  • Jon Adalsteinn Kristinsson Prosjektdeltaker
  • Hilde Risstad Doktorgradsstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Tom Mala Prosjektleder
  • Olbers Torsten Medveileder
  • Erlend Aasheim Prosjektdeltaker
  • carel Le Roux Prosjektdeltaker
  • Monika Fagervik-olsen Prosjektdeltaker
  • My engstrøm Prosjektdeltaker
  • Carl-Fredrik Schou Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler