The role of opioid agonist and antagonist treatment for reward processes in healthy humans and heroine dependent patients undergoing treatment

Studier av mus og rotter har vist at opiatsystemet spiller en sentral rolle for motivasjon og belønning. Målene for dette prosjektet har vært å bedre forståelsen av hvordan opioidsystemet (endorfinsystemet) påvirker belønningsprosesser hos både friske frivillige og pasienter i medikamentell behandling for opiatavhengighet. I den første del av prosjektet testet vi hvordan medikamenter som blokkerer eller stimulerer endorfinsystemet påvirker belønningsatferd og opplevelse i 49 friske menn. Deltakerne har alle vært testet én gang med en liten dose morfin som stimulerer endorfinreseptorer, én gang med naltrekson som blokkerer disse reseptorene og én gang etter inntak av en placebopille. I tråd med tidligere dyrestudier ser vi økt belønningssensitivitet etter opioidstimulering og redusert sensitivitet etter blokade av systemet. Opioidsystemet påvirker hvordan vi opplever og handler i møte med sukker, pengebelønning og attraktive ansikter (Eikemo et al., 2017, Neuropsychopharmacology 2017; Eikemo et al., 2016, Psychopharmacology (Berl) 2016; Chelnokova, Laeng, Løseth, Eikemo, Willoch, Leknes; Soc Cogn Affect Neurosci 2016). I tillegg er det publisert en oversiktsartikkel om opioidsystemets rolle for kognisjon og verdibaserte beslutninger (The role of the opioid system in decision making and cognitive control: A review. van Steenbergen, Eikemo, Leknes). De fleste rusmidler påvirker direkte eller indirekte endorfinsystemet og dets interaksjon med dopaminsystemet. Svekket evne til å oppleve glede og motivasjon i hverdagen (anhedoni) har vært foreslått som en av årsakene til høy tilbakefallsrisiko fra rusbehandling. Tidligere forskning har også vist redusert opplevelse av glede og motivasjon hos personer som aktivt bruker rusmidler og som er i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) med metadon/buprenorfin. I vår studie i dette prosjektet er det publisert en artikkel (preprint) som viser at ruspasienter som har mottatt behandling med opioidmedikamenter stabilt i mange år ikke viser redusert evne til å oppleve belønning og nytelse. I en gruppe mødre i rusbehandling med metadon eller buprenorfin med omsorg for barn var det normale responser til belønning, - både på objektive atferdstester og selvrapport. Vi fant heller ingen resultater som tyder på at kognitiv svikt eller redusert reaksjonstid, som man har funnet i andre LAR-grupper. Studien har resultert i en doktorgrad: "μ-opioid modulation of reward in humans" Marie Eikemo, Disputas April 2017 bestående av fire artikler, samt flere tilleggspublikasjoner som stipendiaten har bidratt til i prosjektperioden på samme tema. Interessante pilotdata fra dette prosjektet var også grunnlag for at stipendiaten ble tildelt forskningsmidler til et PhD prosjekt fra Helse Sør-Øst i 2018: Can biomarkers predict successful opioid addiction treatment with extended-release naltrexone? Det nye prosjektet er en naturlig videreføring av denne graden og vil kunne gi svar på spørsmål om hva som kjennetegner hvilke pasienter som drar nytte av ulike typer legemiddelassistert rehabilitering (LAR) i en større gruppe pasienter. . Resultatene fra studiene av opioidsystemet i friske frivillige viser at opioidene er med på å endre hvordan vi opplever ulike typer belønning. Dette vil også si at opioidsystemet kan være involvert i lidelser hvor vi ser forstyrrelser i belønningssystemet. Funnene fra denne studien kan understøtte forskning som søker å utvide kunnskap om abnormale responser til belønning, som for eksempel svært overdrevent eller lavt inntak av mat, spillavhengighet og tvangsmessig forhold til sex. Fra pasientstudien ser vi at en gruppe tidligere heroinavhengige pasienter som har fått stabil medikamentell behandling med opiater over lang tid fremdeles har normale responser til belønning og nytelse. Denne pasientgruppen kjennetegnes av at de har fått tett oppfølging i forbindelse med graviditet og omsorg for barn, har stått stabilt i behandling og har mindre rusmisbruk enn mange pasienter i LAR-behandling. Som gruppe har de også betraktelig mindre tilbakefall til rus enn de fleste ruspasienter. Resultatene viser at LAR behandling med metadon og buprenorfin ikke nødvendigvis går utover hjernens belønningssystem om behandling gis i tett oppfølging fra helsetjenesten og andre offentlige tjenester. Slik oppfølging kan være beskyttende for både mental helse og tilbakefall til rus.