Evaluation of potential improvement in patient safety by systematic reduction in medication errors.

Nytte av farmasøytintervensjon i behandlingen med medisiner med tanke på reinnleggelse «The Oslo Pharmacist intervention study: Effect on ReAdmissions», har vært samarbeidprosjekt mellom Oslo universitetssykehus HF (OUS), Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo og Sykehusapotekene HF. Hensikten var å undersøke om systematisk bidrag fra en farmasøyt på sykehuset kan bedre pasientens helse, målt ved å se på tid til reinnleggelse Pasienter ved indremedisinske avdelinger lider ofte av flere sykdommer, og bruker mange medisiner. Behandling med medisiner gjør at mange pasienter får bedret livskvalitet og forlenget levetid. Imidlertid er det også slik at bivirkninger og feilbruk forårsaker innleggelser på sykehus. Utgangspunktet for prosjektet var en hypotese om at hyppige reinnleggelser delvis kan forklares ved at behandlingen med medisiner ikke er optimal. Ved Indremedisinsk sengepost, Medisinsk klinikk, Ullevål sykehus ble det tatt i bruk en systematisk arbeidsmetode for å kvalitetssikre behandlingen med medisiner. Arbeidet ble utført av kliniske farmasøyter i samarbeid med leger og sykepleiere. Metoden skal sikre at informasjon om pasienters bruk av legemidler er riktig og fullstendig fra innkomst på sykehus, og til pasienten er overført til neste behandlingsnivå. Dette er viktig for: •å gi pasienten riktige medisiner under oppholdet på sykehuset. •å ta beslutninger om ny behandling på riktig grunnlag. •at pasienten skal få korrekt og oppdatert informasjon om bruken av sine medisiner. •at helsepersonell ved andre behandlingsnivå skal ha korrekt og oppdatert informasjon om pasientens medisiner etter utskrivning fra sykehuset. Studien ble gjennomført for å undersøke effekten av å innføre denne arbeidsmetoden, og måles ved å studere reinnleggelse, om det tar lenger tid før pasienter som mottar slik bistand fra farmasøyt legges inn på sykehus igjen. Til sammen 400 pasienter ble inkludert i studien, hvorav for halvparten av pasientene deltok en farmasøyt i behandlingsteamet. Farmasøytene jobbet etter fastlagte prosedyrer (IMM-metoden) gjennom hele sykehusoppholdet. Den andre halvparten av pasientene utgjør kontrollgruppen i studien, og mottok standard omsorg ved sykehusavdelingen, uten hjelp av farmasøyt. Ett år etter at pasientene er skrevet ut fra sykehuset hentes data om reinnleggelser fra Norsk Pasientregister, for å studere forskjeller mellom gruppene. Avhandlingen ble sendt inn til bedømming før jul og inneholder tre artikler: Paper I Lea M et al. Severity and management of drug-drug interactions in acute geriatric patients. Denne artikkelen beskriver forekomst, alvorlighetsgrad og tiltak knyttet til medikamentinteraksjon. Her er 126 eldre pasienter inkludert, gjennomsnittsalder 86 år, som brukte i gjennomsnitt 4-5 medikamenter daglig. Her fant man at rundt 78% av pasientene hadde medikamentinteraksjon ved innleggelse eller under oppholdet, hvorav 78% ble karakterisert som alvorlig/moderate. Paper II Lea M et.al. Prevalence and risk factors of drug-related hospitalizations in multimorbid patients. I denne artikkel beskrives forekomst og risikofaktorer knyttet til medikamentrelaterte sykehusinnleggelser. 404 pasienter var inkludert. Rundt 40% av innleggelsene kunne mulig tilskrives som medikamentrelaterte. Paper III Lea M et. al. Artikkel 3 er en RCT som viser effekten av "Tailer drug therapy". Denne består av to grupper på 193 pasienter i hver gruppe hvor behandlingsgruppen får "Tailer drug therapy", hvor klinisk farmasøyt inngår i vurderingen av pasientens medikamenter og gjennomgår medikamentlisten både ved innleggelse, under oppholdet og ved utskrivelse. Kontrollgruppen får vanlig standard behandling. Her viser resultatene at intervensjon øker tid til reinnleggelse, dog ikke signifikant, mens vi har en økning av tid til reinnleggelse og død i forhold til kontrollgruppen. Prosjektet er nå avsluttet og kandidaten vil disputere våren 2019, så dette er siste rapportering. Følgende mulige konsekvenser for pasienter og helsetjenesten: - Pasienter: Færre uønskede hendelser pga medikamentbehandling Færre unødvendige innleggelser - Helsetjenesten Bedre bruk helsetjenestens ressurser Færre reinnleggelser Resultatet viser at økt fokus på legemiddelgjennomgang og initiere tiltak som kan redusere det totale legemiddelbruket vil ha gevinster for pasientbehandlingen og vil kunne gi bedre