Carriage, Risk Factors and Treatment of ESBL Producing Bacteria – The ESCAPE-II study

Pasienter med urinveisinfeksjon forårsaket av antibiotikaresistente bakterier er fulgt opp i tre år. Vi har vist at bakteriene overlever lenge i tarmen, selv etter vellykket behandling av infeksjonen. For å belyse hvordan bakteriene kan spres mellom mennesker og miljø, er det også tatt prøver fra vann og kloakkanlegg i pasientenes nærområde. E. coli bakterier blir ofte resistente mot antibiotika. Gjennom tre år har vi fulgt 101 personer med urinveisinfeksjon forårsaket av antibiotikaresistente E. coli bakterier av typen ESBL. Hver tredje måned har pasientene avgitt fæcesprøver og fylt ut et spørreskjema om reiseaktivitet og medisinbruk. På bakgrunn av dette ser vi at etter ett år har bare halvparten av de inkluderte kvittet seg med de resistente tarmbakteriene. Etter tre år er fortsatt 15 % bærere. Dette kan ha betydning for hva slags antibiotikabehandling disse personene bør få dersom det oppstår nye infeksjoner. E. coli bakterier av phylogruppe B2 og D ser ut til å være vanskeligere å bli kvitt enn andre typer E. coli. Mange av infeksjonene er forårsaket av en bestemt bakterieklon som har spredd seg epidemisk i mange deler av verden. Vi ser også at mange av deltakerne har flere typer av resistente bakterier i tarmfloraen sin, hvilket kan tas som en bekreftelse på at resistensgenene lett overføres fra en bakterietype til en annen. Vi har ikke kunnet vise noen sammenheng mellom antibiotikabruk eller utenlandsreiser og langvarig bærerskap. I en annen del av prosjektet har vi tatt prøver av vann fra badeplasser i Oslo- og Akershus, samt avløpsvann fra kloakkanlegg. Vi har lett etter ESBL- bakterier i prøvene, og funnet at bakteriene også forekommer i miljøet i et visst omfang. Sammenligner vi det genetiske "fingeravtrykket" hos bakterier fra ulike kilder, kan vi se at ESBL-bakterier som forårsaker urinveisinfeksjoner også er til stede i vannet ved populære badeplasser, og i avløpsvann. I en av prøvene fra badeplassene fant vi E. coli bakterier som også var resistente mot colistin, et antibiotikum som er siste-linje behandling ved multiresistente bakterieinfeksjoner. Dette funnet er spesielt bekymringsfullt, fordi colistinresistens-genene er bundet til DNA-biter som lett kan overføres fra en bakterie til en annen, og også mellom ulike bakteriearter. Selv om colistin ikke brukes til dyr i Norge, og kun helt unntaksvis brukes til behandling av infeksjoner hos mennesker, kan vi altså finne overførbare colistinresistensgener i bakterier fra sjøvann i Norge. Dette illustrerer at antibiotikaresistens er et globalt problem som må løses gjennom internasjonalt samarbeid, og hvor man må finne tiltak gjennom en helhetlig tilnærming der det tas hensyn til både miljøfaktorer, dyrehelse og menneskehelse. ESCAPE-prosjektet skulle avsluttes 31.12.2018, men ett års forlengelse er innvilget av REK begrunnet i at det gjenstår å fullføre en artikkel knyttet til bærerskap av ESBL hos familiekontakter til de 101 kasuspasientene som ble inkludert i studien. Denne artikkelen er ennå ikke publisert, men prosjektet avsluttes nå. For pasienter: Valg av empirisk behandling ved urinveisinfeksjoner, blodbårne infeksjoner og andre infeksjoner som kan være forårsaket av gram-negative stavbakterier, må - spesielt for pasienter som har reist utenlands, tidligere hatt infeksjon med ESBL-produserende (multiresistente) bakterier eller er husstandsmedlem av en erkjent ESBL-bærer - valg av antibiotika ta høyde for muligheten av ESBL-bakterie som årsak, inntil dyrkning kan bekrefte eller avkrefte dette. For helsetjenesten: Pasienter, som er spesielt nevnt over, bør testes for bærerskap av ESBL-bakterier ved innleggelse i sykehus og isoleres til svar foreligger for å forhindre utilsiktet spredning av multiresistente mikrober i sykhusmiljøet. For samfunnet: Multiresistente bakterier er påvist i miljøet, i badevann hyppig benyttet av lokalbefolkningen. Med økende forekomst av ESBL-bakterier hos mennesker vil også dette kunne være en kilde til spredning og infeksjoner med multiresistente mikrober.