Novel biomarkers for improvement of diagnostic and prognostic evaluation in patients at risk for myocardial cell injury.

Bruk av biomarkører ved forhøyet risiko for hjertecelleskadeUtvikling av nye troponin analysemetoder har ført til at en nå kan oppdage hjertecelleskade i større grad en tidligere. Ved bruk av høyt sensitive teknikker kan en kartlegge skader på mikronivå i ulike pasientgrupper og hos friske individer. Vår forskning undersøker høy sensitive analysemetoder og nye aspekter av andre kardiovaskulære biomarkører.Prosjektet fokuserer på bruk av biomarkører i diagnostisk og prognostisk henseende. Vi fokuserer på ulike sykdomsfremkallende mekanismer og forsøker å måle disse via analyserplatformer for stoffer i blodet og den elektriske aktiviteten i hjertet. To av studiene fokuserer på diagnostikk samt vurdering av risiko hos hjerteinfarktpasienter. Den siste studien kartlegger ulike biomarkører som er målt i blodet til personer som har blitt utredet for søvnforstyrrelsen obstruktiv søvnapné. Vårt første arbeide sammenliknet diagnostikk over to årsperioder ved et Oslo-sykehus. Studien avdekket at en ny troponin analysemetode som benyttes for å evaluere skade på hjertet var forbundet med en økning av antallet innleggelser med diagnosen hjerteinfarkt. Samtidig ble det gjort observasjoner som kan tyde på økt feildiagnostikk og det jobbes nå med å se om funnene kan valideres i andre cohorter. Arbeidet ble presentert som en vitenskapelig artikkel i 2012. Den andre studien er et samarbeid med Cleveland Clinic og Duke University Medical Center. Verdien av troponin som prognostisk verktøy har blitt undersøkt i en stor internasjonal studie av hjerteinfarktpasienter. Vi har vist at en enkelt blodprøve ga viktig informasjon om risikoen for nedsatt hjertefunksjon samt alvorlige kliniske hendelser og død under oppfølgingstiden. Funnene understøtter bruk av troponin som et enkelt hjelpemiddel for risikovurdering av denne typen pasienter og ble i 2015 publisert i papirutgaven til det internasjonale tidsskriftet American Heart Journal. Prosjektet går nå videre med å kartlegge om ulike mål av den elektriske aktiviteten i hjertet kan brukes som tilleggsverktøy i den prognostiske evalueringen av disse pasientene. Som ledd i dette er det gjort en rekke analyser og det jobbes nå med å validere funnene i en annen kohort. Gruppen arbeider for øyeblikket med de statistiske analysene i denne populasjonen og har som mål å få publisert resultatene i 2016. Prosjektet har også gitt ny kunnskap ved å kartlegge hjerteskade og betennelse hos personer som ble utredet for søvnforstyrrelsen obstruktiv søvnapné. To artikler er allerede publisert i 2013-14. Arbeidet har bekreftet at nye analysemetoder gjør det mulig å oppdage pågående stress i hjertet hos flere pasienter enn tidligere. Resultatene antydet samtidig at alle de undersøkte markørene for hjerteskade og betennelse hadde begrenset nytteverdi for diagnostisk utredning av mulig obstruktiv søvnapné. I tillegg har vi nå også ferdigstilt en rekke analyser av eksperimentelle markører som kun kan analyseres ved Universitetet i Otago (New Zealand). Resultatene fra dette samarbeidet har gitt verdifull informasjon om hvilke andre mekanistiske angrepspunkter som kan være verdt å forfølge i denne pasientgruppen. Vi evaluerer for øyeblikket om ytterligere analyser kan bidra til å forklare sammenhengen mellom kardiovaskulær sykdom og obstruktiv søvnapné. Prosjektet har siste året hatt god fremgang med en publisert vitenskapelig artikkel og ferdigstilling av avhandling. Det jobbes nå med å ferdiggjøre gjenværende upubliserte resultater fra prosjektet, og en forventer å avslutte dette arbeidet i løpet av 2016.

Bruk av biomarkører ved forhøyet risiko for hjertecelleskadeBiokjemiske biomarkører er et viktig hjelpemiddel for optimal pasientbehandling. De brukes idag som et nyttig verktøy under diagnostistering av sykdom. I tillegg kan biomarkører gi viktig informasjon om fremtidig risiko og brukes til å evaluere ulike behandlingsprinsipper.Når celler i kroppen blir skadet vil innholdet kunne komme over i blodbanen og være målbare via laboratorisk utstyr. I hjertemusklerceller finnes et stoff som heter troponin, og ved å måle dette stoffet i blodbanen vil en kunne få informasjon om det foreligger skade på hjertemuskelceller. Den vanligste tilstanden som gir forhøyede troponinverdier er hjerteinfarkt, men en har i senere tid ved bruk av bedre målemetoder kunnet påvise at flere andre tilstander gir målbar hjerteskade. Innenfor feltet kardiovaskulær sykdom er også en rekke andre markører på vei frem som supplerende verktøy. Det har eksempelvis de siste årene vært stor interesse knyttet til betennelsesaktivitet som mulig årsak til åreforkalkning. I dette prosjektet undersøkes forskjellige biokjemiske markører som mulige forbedringer innen diagnostisk eller prognostisk evaluering av individer fra tre forskjellige populasjoner, med spesiell fokus på markører som er relatert til hjertecelleskade og betennelse. Den første delen av prosjektet har vært sentrert på diagnostisering av hjerteinfarkt ved et lokalsykehus i Oslo-regionen. Vi har beskrevet forskjeller i diagnostikk etter at en ny metode for analysering av troponin ble tatt i bruk ved sykehuset. Arbeidet ble presentert som en vitenskapelig artikkel i 2012, og er planlagt å inngå som et av delarbeidene i avhandlingen til prosjektets stipendiat. I den andre delen arbeider vi med pasienter som er diagnostisert med hjerteinfarkt ved flere sykehus både nasjonalt og internasjonalt i perioden 2008 til 2010. Prosjektet er et samarbeid med Cleveland Clinic (USA) og Duke University Medical Center (USA). Vi har undersøkt verdien av troponin som prognostisk verktøy i denne pasientgruppen. Resultatene ble fremlagt i poster format ved den europeiske hjertekongressen i august 2014, og ble nylig elektronisk publisert som en vitenskapelig artikkel i det internasjonale tidsskriftet American Heart Journal. Endelig publikasjon i papirformat er ventet i 2015. Arbeidet er planlagt å inngå som et av delarbeidene i avhandlingen til prosjektets stipendiat. Vi har også igangsatt analyser hvor vi undersøker ulike EKG-markørers verdi for prognostikk i denne populasjonen som ikke er ferdigstilt. I den tredje delen fokuserer vi på personer som er undersøkt for mulig obstruktiv søvnapné over et halvt år i perioden 2009-2010 ved Lovisenberg Diakonale Sykehus sitt søvnlaboratorium. Prosjektet gjennomføres som et internasjonalt samarbeide mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo Universitetssykehus Ullevål, Universitetet i Oslo, Universitetet i Otago (New Zealand) og Brigham and Women's Hospital (USA). Vi har i denne populasjonen undersøkt om det er en sammenheng mellom konsentrasjonen av troponin og grad av obstruktiv søvnapné. Resultatene ble presentert i en vitenskapelig artikkel elektronisk i 2013, og i endelig papirformat i 2014. På bakgrunn av at det er mange av pasientene med søvnapne som har sykdommer relatert til åreforkalkning, har vi også fokusert på biomarkører som reflekterer betennelsesaktivitet i denne pasientgruppen. Disse resultatene ble publisert som en vitenskapelig artikkel i det internasjonale tidsskriftet Sleep Medicine i 2014. Begge artiklene er planlagt å inngå som delarbeider i avhandlingen til prosjektets stipendiat. Det er også igangsatt preliminære analyser hvor vi undersøker andre eksperimentelle biomarkører i denne populasjonen som ikke er ferdigstilt.

Bruk av biomarkører ved forhøyet risiko for hjertecelleskadeMåling av biomarkører har i moderene tid blitt en avgjørende og sentral del av hverdagen for helsepersonell. Biokjemiske og andre typer markører er i økende grad brukt innen diagnostisering av sykdom og som viktige verktøy i vurdering av fremtidig prognose.Når ulike prosesser i kroppen vår fører til skade kan en ved bruk av biomarkører detektere og kvantifisere sykdom og fremtidig risiko. Proteinene troponin I og troponin T er de mest sensitive og spesifikke biokjemiske markørene av hjertecelleskade vi har per idag, men innenfor feltet kardiovaskulær sykdom er en rekke andre nye markører på vei frem som supplerende verktøy. Implementering av ny teknologi fører samtidig til at etablerte metoder blir videreutviklet. I dette prosjektet undersøkes ulike biomarkører relatert til kardiovaskulær sykdom som mulige forbedringer innen diagnostisk eller prognostisk evaluering av individer fra tre forskjellige populasjoner med forhøyet risiko for hjertecelleskade. Den første gruppen er pasienter som er diagnostisert med hjerteinfarkt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus over to ett-års perioder; 2007-2008 og 2009-2010. Vi har beskrevet om bruken av en ny blodprøvetest har endret diagnostikken ved sykehuset. Arbeidet ble presentert som en vitenskapelig artikkel i det internasjonale tidsskriftet Clin Lab i 2012. Den andre gruppen er personer som er undersøkt for mulig obstruktiv søvnapné over et halvt år i perioden 2009-2010 ved Lovisenberg Diakonale Sykehus sitt søvnlaboratorium. Vi kartlegger biokjemiske markørers distribusjon for å tilføre kunnskap om prosesser som pågår i kroppen ved obstruktiv søvnapné. Vi har i 2013 gjennomført laboratorieanalyser av en rekke proteiner, bygd opp en database og utført statistiske beregninger. Prosjektet gjennomføres som et internasjonalt samarbeide mellom Lovisenberg Diakonale Sykehus, Oslo Universitetssykehus Ullevål, Universitetet i Oslo, Universitetet i Otago (New Zealand) og Brigham and Women's Hospital (USA). Resultatene skal fremlegges som vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift. Det første arbeidet ble publisert i Sleep Breath i 2013, mens det andre for øyeblikket er til vurdering hos et annet. Den tredje gruppen er pasienter som er diagnostisert med hjerteinfarkt ved flere sykehus både nasjonalt og internasjonalt i perioden 2008 til 2010. Vi undersøker ulike verktøys prognostiske evne i en populasjon med prospektivt definert oppfølgning i etterkant av innleggelsen. Denne delen av prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med Cleveland Clinic (USA) og Duke University Medical Center (USA). Prosjektets doktorgradsstipendiat har vært på et forskningsopphold ved Cleveland Clinic i 2013 for å bygge opp databasen og utføre statistiske analyser. Resultatene er under pågående sammenskrivning og planlegges fremlagt over flere vitenskapelige publikasjoner i perioden 2014-2016.