Pelvic girdle pain after delivery: prognostic factors and consequences

Pelvic pain after childbirth: a longitudinal studyFå studier har undersøkt bekkensmerte som har oppstått i forbindelse med forløsning. Det mangler derfor pålitelig kunnskap om faktorer som har betydning for debut og varighet av slike smerter. I denne studien undersøkte vi blant annet betydningen av forløsningsmetode for bekkensmerte etter forløsning.Over 20 000 deltagere i Den norske mor og barn-undersøkelsen (1999–2008) ble inkludert. Vi ekskluderte alle deltagere som rapporterte om smerter i bekkenet i svangerskapet. Data ble innhentet ved hjelp av fire spørreskjema og koblet mot Medisinsk fødselsregister. Vi fant at 4.5% av kvinner uten bekkensmerte i svangerskapet rapporterte debut av bekkensmerte 0-3 måneder etter forløsning. Forløsning med vakuum eller tang var assosiert med 30% økte odds for bekkensmerte, sammenlignet med uassistert vaginal forløsning (justert odds ratio 1.30; 95% konfidensintervall: 1.06–1.59). Motsatt var planlagt og akutt keisersnitt assosiert med lavere odds for bekkensmerte (justert odds ratio 0.48; 95% CI: 0.31–0.74 og justert odds ratio 0.65; 95% CI: 0.49–0.87, respektivt). Planlagt keisersnitt, ung alder, samt lave nivåer av angst- og depresjonssymptomer var assosiert med lav smerteskåre etter forløsning. Kvinner som hadde andre smertetilstander, hadde økende smerteskåre over tid (P=0.047). Vi konkluderer med at forekomsten av bekkensmerter med debut etter forløsning var lav, særlig etter keisersnitt. Kvinnenes smerteskåre var lav på alle måletidspunkter og forløsningsmetode hadde ikke betydning for utviklingen av bekkensmerter over tid. Den eneste faktoren som var forbundet med økt smerteskåre over tid, var å ha rapportert om andre smertetilstander. Derfor bør klinikere spesielt rette oppmerksomheten mot kvinner med bekkensmerter etter forløsning som samtidig rapporterer om andre smertetilstander.

Hormonal contraception and pelvic girdle pain during pregnancy: a population study of 91 721 pregnancies in NorwayBekkenløsning rammer omtrent hver femte kvinne og er den viktigste årsaken til sykemelding i svangerskap. De aller fleste blir symptomfrie etter fødselen, men 2-3 % har fortsatt alvorlige smerter ett år etterpå. Denne studien har som målsetting å skape kunnskap om årsaker, risikofaktorer og prognostiske faktorer for vedvarende bekkenløsning.Det har eksistert en myte blant helsepersonell og nybakte mødre om at ammestopp kan redusere bekkenleddsmerter som vedvarer etter fødsel. Tidligere studier er basert på små utvalg og har derfor ikke kunnet justere for viktige faktorer som kan ha betydning for sammenhengen mellom amming og bekkenleddsmerter. Vi benyttet derfor data fra 10 603 kvinner i Den norske mor- og barnundersøkelsen som rapporterte om bekkenleddsmerter etter fødsel for å studere om ammemønster og/eller ammevarighet hadde betydning for tilfriskningen. Vi fant at jo lengre kvinnen ammet under barnets første leveår, desto lavere var forekomsten av bekkenleddsmerter 18 måneder etter fødsel, men denne sammenhengen var bare til stede hos kvinner med kroppsmasseindeks under 25 kg/m2. Sammenlignet med kvinner som ammet hele barnets første leveår, hadde kvinner som bare ammet 0-2 måneder om lag 30 % økt sjanse for å rapportere om bekkenleddsmerter 18 måneder etter fødsel (justert odds ratio 1.34; 95 % konfidensintervall: 1.03-1.75). Estimatet er justert for utdanning, røyking i graviditet og kroppsmasseindeks. Vi fant ingen sammenheng mellom ammemønster da barnet var 5 måneder og varighet av bekkenleddsmerter til 18 måneder etter fødsel. Funnene tyder på at amming kan være forbundet med spesielle faktorer som beskytter mot bekkenleddsmerter. For eksempel kan det være slik at høye nivåer av hormonet oxytocin som utskilles i forbindelse med fødsel og amming, påvirker kvinnens smerteregulering gjennom redusert smertefølsomhet. Basert på disse funnene konkluderer vi med at amming har en minimal, men snarere gunstig effekt for prognosen ved bekkenleddsmerter som vedvarer etter fødsel. Myten om at ammestopp kan gi gevinst ved bekkenleddsmerter er feilaktig og kvinner med bekkenleddsmerter bør få samme råd om amming som alle andre kvinner.

Vedvarende bekkenløsning etter fødsel: prognostiske faktorer og konsekvenserBekkenløsning rammer omtrent hver femte kvinne og er den viktigste årsaken til sykemelding i svangerskap. De aller fleste blir symptomfrie etter fødselen, men 2-3 % har fortsatt alvorlige smerter ett år etterpå. Denne studien har som målsetting å skape kunnskap om årsaker, riskofaktorer og prognostiske faktorer for vedvarende bekkenløsning.Hyppigheten av keisersnitt har økt betydelig i senere år til tross for at vaginal fødsel generelt er å foretrekke. Det har blitt rapportert at andelen som ønsker keisersnitt er særlig høy blant kvinner med bekkenløsning. Hvorvidt keisersnitt bør anbefales eller frarådes for kvinner med bekkenløsning er utilstrekkelig studert og mer kunnskap har blitt etterspurt. Vi har nå studert sammenhengen mellom forløsningsmetode og vedvarende bekkenleddssmerter seks måneder etter fødsel. Studien omfattet flere enn 10 400 kvinner i Den norske mor og barn-undersøkelsen som hadde rapportert om smerter over symfysen og begge iliosakralleddene (bekkenleddsyndrom) i svangerskapsuke 30. Vi benyttet spørreskjemadata fra svangerskapsuke 17 og 30, samt 6 måneder etter fødsel. Datafilene ble koblet til Medisinsk fødselsregister. Planlagte keisersnitt var assosiert med en nesten tredoblet risiko for pasientrapportert alvorlig bekkenleddsyndrom, definert som sterke smerter over alle bekkenleddene, 6 måneder etter fødsel. Hos kvinner som brukte krykker i svangerskapet, var både akutt og planlagt keisersnitt assosiert med alvorlig grad av bekkenleddsyndrom. Vaginal forløsning med vakuum eller tang var også assosiert med økt risiko for bekkenleddsyndrom. Ved rådgivning om fødselsmetode for kvinner med sterke bekkenleddsmerter i svangerskapet, bør klinikere være seg bevisst at keisersnitt kan øke risikoen for sterke vedvarende smerter etter fødsel. Vår studie tyder på at der det ikke foreligger medisinske grunner til keisersnitt, er vaginal fødsel det tryggeste alternativet for kvinner med sterke bekkenleddsmerter. Smertene ved bekkenløsning utvikles i forbindelse med svangerskap og avtar som regel kort tid etter fødsel, noe som tyder på at hormonelle faktorer er medvirkende. Noen tidligere studier har foreslått at bruk av hormonell prevensjon har betydning for utvikling av bekkenleddssmerter, men kunnskapen spriker. Siden mange kvinner i fertil alder bruker hormonell prevensjon, er det behov for økt kunnskap på dette området. Vi har derfor undersøkt sammenhengen mellom hormonell prevensjon før svangerskap og utvikling av bekkenleddsmerter under svangerskap. Studien omfattet over 90 000 svangerskap i Den norske mor og barn-undersøkelsen som hadde besvart spørreskjema i svangerskapsuke 17 og 30. Spørreskjemaene inneholdt spørsmål om bruk av hormonell prevensjon (p-piller, mini-piller, hormoninjeksjoner og hormonspiral) samt spørsmål om smerter i bekkenet. Bekkenleddssmerter ble definert som smerter over symfysen og begge iliosakralleddene i svangerskapsuke 30. Bruk av p-piller det siste året før svangerskapet hadde ikke sammeneng med utvikling av bekkenleddssmerter inntil svangerskapsuke 30. Derimot fant vi at kvinner som hadde brukt hormonspiral siste år før svangerskapet og kvinner som rapporterte langvarig bruk av mini-piller hadde en lett økt risiko for å utvikle bekkenleddssmerter. Resultatene tyder på at kombinasjonspreparater kan brukes uten fare for å utvikle bekkenleddssmerter i svangerskapet. Siden funnene indikerer en lett økt risiko ved bruk av hormonspiral og langvarig bruk av mini-piller er det behov for flere studier for å undersøke sammenhengen mellom rene progestinpreparater og svangerskapsrelaterte bekkenleddssmerter.