Promoting psychosocial wellbeing following stroke – testing the effect of a dialogue-based intervention in primary care

Prosjektnummer: 2013086
Ansvarlig person: Unni Sveen
Institusjon: Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori: Postdoktorstipend
Helsekategori: Neurological
Forskningsaktivitet: 6. Treatment Evaluation, 8. Health Services

2022 - sluttrapport

Personer med hjerneslag har økt risiko for å utvikle angst, depresjon og sosial isolasjon. Flere studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme psykisk helse etter slag. Med dette som bakgrunn ble det utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon som i dette prosjektet ble testet med en større gruppe slagrammede. Hensikten med studien var å evaluere intervensjonen i en multisenter randomisert kontrollert studie (RCT) for å undersøke dens virkning på psykososial helse, mestring og livskvalitet. Deltagerne hadde nyoppstått hjerneslag, var over 18 år, hadde ingen annen alvorlige lidelser og var kognitivt i stand til å delta i intervensjonen. De var medisinsk stabile og kunne forstå og snakke norsk. Studien hadde en intervensjons- og en kontrollgruppe. Deltagerne i kontrollgruppen fikk vanlig oppfølging. I begge grupper ble psykososial helse, depresjon og angst, fatigue, samt livskvalitet og mestring vurdert 1, 6 og 12 mnd. etter slaget. Data ble forskriftsmessig lagret i dedikert prosjektområde i Tjenester for sensitive data. Rekruttering ble avsluttet ved alle sykehus 15.11.2016. Datasamling ble sluttført i november 2017. Den siste delen av hovedprosjektet ble sluttført i juni 2020 ved at PhD kandidat Hjelle disputerte for graden PhD. Publisering fra prosjektet ble hovedsaklig avsluttet i 2021, og det er fortsatt to artikler i arbeid. En systematisk gjennomgang av psykososiale intervensjoner for personer med hjerneslag utføres i samarbeid med forskere ved UMC Utrecht i Nederland. Denne studien er i sluttføring og artikkelen har gjennomgått første fagfellevurdering i International Journal of Nursing Studies. Den siste er en metodeartikkel som fortsatt er under arbeid. Hovedresultatene fra studien ble publisert i 2019 (Hjelle et al) og 2020 (Bragstad et al). Studien viste at det var ingen statistisk signifikant forskjell på deltagere i intervensjons-og kontrollgruppen hverken ved 6 eller 12 måneder etter slaget, med de utfallsmål som ble benyttet. Begge artikler som er publisert diskuterer grundig alle utfall og potensielle forklaringer på de nøytrale funnene. Prosessevalueringen som ble gjennomført samtidig med RCT'en har gitt oss et godt grunnlag for å forstå utfallene av studien. Funnene fra prosessevalueringen er publisert i Bragstad et al (2019), Kitzmüller et al (2019), Martinsen et al (2021) og Mangset et al (2021). Bragstad et al (2019) gikk i dybden på hvordan intervensjonen ble levert og vurderte "implementation fidelity". Denne artikkelen viste at det var høy grad av etterlevelse av intervensjonsprotokollen og at det var enkelte modererende faktorer for etterlevelse. På tross av at RCT'en viste nøytrale funn, nyanserer intervju med et utvalg av intervensjongruppen i Kitzmuller et al (2019) dette funnet. Denne artikkelen viser at to av de 19 deltagerne som ble intervjuet ikke hadde utbytte av å delta i intervensjonen. De resterende 17 deltagerne rapporterte om utbytte av intervensjonen på ulike måter inkludert økt bevissthet om egen behov og ressurser etter hjerneslaget. Studien viste samtidig at de mente at intervensjonen bidro positivt til deres tilpasningsprosess etter hjerneslaget. Mangset et al (2021) rapporterer fra intervju med et utvalg av kontrollgruppen. Funnene fra denne studien nyanserer videre resultatene fra RCT'en og gir betydelig innsikt i studiens resultater. Blant annet viste intervjuene med kontrollgruppen at også denne gruppen opplevde å ha fått en viktig oppfølging etter hjerneslaget. Dette kan ha bidratt til å påvirke resultatene av RCT'en på den måten at begge grupper opplever å ha fått en intervensjon. Martinsen et al (2021) går i dybden på perspektivene til intervensjonspersonellet som rapporterer at deltagelse i studien har vært svært meningsfullt samtidig som det kunne være vanskelig å balansere sin profesjonelle rolle med personlig involvering. Til sammen gir alle disse artiklene et bredere bilde av intervensjonens effekt. Gitt studiens nøytrale funn fra RCT'en vil det ikke være aktuelt å gå videre fra evaluering til implementering av intervensjonen i den formen den ble testet i denne studien. Konsekvensene for helsetjenesten vil derfor være knyttet til studiens kunnskapsbidrag fra prosessevalueringen.

Forskningsopphold i utlandet

Nei

2021

Promoting psychosocial wellbeing following stroke – testing the effect of a dialogue-based intervention in primary carePersoner med hjerneslag har økt risiko for å utvikle angst, depresjon og sosial isolasjon. Flere studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme psykisk helse etter slag. Med dette som bakgrunn er det utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon som nå testes med en større gruppe slagrammedeMange slagrammede opplever rehabiliteringsprosessen som krevende. De fysiske, kognitive og følelsesmessige konsekvensene av hjerneslaget er komplekse. Depressive symptomer, angst og sosial isolasjon er vanlig. Forskergruppen har utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon med tema knyttet til det å leve med hjerneslag. Hensikten med studien er å evaluere intervensjonen i en multisenter randomisert kontrollert studie (RCT) for å undersøke dens innvirkning på psykososial helse, mestring og livskvalitet. Deltagerne har nyoppstått hjerneslag, er over 18 år, har ingen annen alvorlig lidelse og er kognitivt i stand til å delta i intervensjonen. De er medisinsk stabile og kan forstå og snakke norsk. Studien har en intervensjons- og en kontrollgruppe. Deltagerne i kontrollgruppen får vanlig oppfølging. I begge grupper vurderes psykososial helse, depresjon og angst, fatigue, samt livskvalitet og mestring 1, 6 og 12 mnd. etter slaget. Data innhentes elektronisk, krypteres og lagres ved Tjenester for sensitive data. Rekruttering ble avsluttet ved alle sykehus 15.11.2016. Datasamling ble sluttført i november 2017. I 2021 har forskergruppen primært jobbet med sluttføring av formidling av resultater fra RCT og prosessevaluering. Ingen i forskergruppen har vært lønnet av prosjektet i 2021, men prosjektets formidlingsaktiviteter er ivaretatt innenfor rammene av stillinger hos samarbeidende partnere i prosjektet. Internasjonale og nasjonale samarbeid: Deler av forskerteamet (Sveen, Bragstad, Hjelle og Kirkevold) har videreført samarbeidet med forskere ved UMC Utrecht i Nederland gjennom 2021. Gruppen har jobbet videre med den systematiske gjennomgangen gjennom hele året, og det gjenstår to publikasjoner som er i prosess og planlegges publisert i 2022. I forbindelse med publisering av hovedresultatene fra studien ved 12 måneder etter hjerneslaget har gruppen samarbeidet med Professor Katerina Hilari ved City, University of London og Professor Liz Lightbody ved University of Central Lancashire i Storbritannia. Disse to er medforfattere på den aktuelle publikasjonen. I forbindelse med psykometriske tester av Lee Fatigue Scale og sammenligning mellom personer med hjerneslag og personer med osteoartritt har gruppen samarbeidet med Professor Kathy Lee og Caryl Gay ved School of Nursing ved University of California San Francisco (UCSF), Professor Anders Kottorp ved Malmø Universitet samt forskere fra et miljø ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Den siste delen av hovedprosjektet ble sluttført i 2020 ved at PhD kandidat Hjelle, som har vært finansiert av Stiftelsen DAM, disputerte for graden PhD den 3. juni 2020. Hun skrev sin avhandling på data fra studien. En publikasjon fra hovedprosjektet, om evaluering av den psykososiale intervensjonen ved 12 mnd. har post doctor Line Kildal Bragstad som førsteforfatter. I 2021 har forskergruppen publisert 2 vitenskapelige artikler fra studien. I tillegg har gruppen ytterligere 2 artikler som fortsatt er under arbeid.

Forskningsopphold i utlandet

NEI

2020

Promoting psychosocial wellbeing following stroke – testing the effect of a dialogue-based intervention in primary carePersoner med hjerneslag har økt risiko for å utvikle angst, depresjon og sosial isolasjon. Flere studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme psykisk helse etter slag. Med dette som bakgrunn er det utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon som nå testes med en større gruppe slagrammede.Mange slagrammede opplever rehabiliteringsprosessen som krevende. De fysiske, kognitive og følelsesmessige konsekvensene av hjerneslaget er komplekse. Depressive symptomer, angst og sosial isolasjon er vanlig. Forskergruppen har utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon med tema knyttet til det å leve med hjerneslag. Hensikten med studien er å evaluere intervensjonen i en multisenter randomisert kontrollert studie (RCT) for å undersøke dens innvirkning på psykososial helse, mestring og livskvalitet. Deltagerne har nyoppstått hjerneslag, er over 18 år, har ingen annen alvorlig lidelse og er kognitivt i stand til å delta i intervensjonen. De er medisinsk stabile og kan forstå og snakke norsk. Studien har en intervensjons- og en kontrollgruppe. Deltagerne i kontrollgruppen får vanlig oppfølging. I begge grupper vurderes psykososial helse, depresjon og angst, fatigue, samt livskvalitet og mestring 1, 6 og 12 mnd. etter slaget. Data innhentes elektronisk, krypteres og lagres ved Tjenester for sensitive data. Rekruttering ble avsluttet ved alle sykehus 15.11.2016. Datasamling ble sluttført i november 2017. I 2020 har forskergruppen primært jobbet med sluttføring av prosjektet og formidling av resultater fra RCT og prosessevaluering. Ingen i forskergruppen har vært lønnet av prosjektet i 2020, men prosjektets formidlingsaktiviteter er ivaretatt innenfor rammene av stillinger hos samarbeidende partnere i prosjektet. Internasjonale og nasjonale samarbeid: Deler av forskerteamet (Sveen, Bragstad, Hjelle og Kirkevold) har videreført samarbeidet om en systematisk kunnskapsoppsummering, med forskere ved UMC Utrecht i Nederland gjennom 2020. Gruppen har jobbet videre med den systematiske gjennomgangen gjennom hele året, og arbeidet fortsetter med plan om publisering i 2021. I forbindelse med publisering av hovedresultatene fra studien ved 12 måneder etter hjerneslaget har gruppen samarbeidet med Professor Katerina Hilari ved City, University of London og Professor Liz Lightbody ved University of Central Lancashire i Storbritannia. Disse to er medforfattere på den aktuelle publikasjonen. I forbindelse med psykometriske tester av Lee Fatigue Scale og sammenligning mellom personer med hjerneslag og personer med osteoartritt har gruppen samarbeidet med Professor Kathy Lee og Caryl Gay ved School of Nursing ved University of California San Francisco (UCSF), Professor Anders Kottorp ved Malmø Universitet samt forskere fra et miljø ved Lovisenberg Diakonale Sykehus representert ved Forskningssjef og Professor Anners Lerdal, Maren Falch Lindberg og Ingrid Johansen Skogestad. PhD kandidat Hjelle som har vært finansiert av Stiftelsen DAM, og som har skrevet sin avhandling på data fra studien, disputerte for graden PhD 3. juni 2020. Med dette ble den siste delen av hovedprosjektet sluttført. I 2020 har forskergruppen publisert 2 vitenskapelige artikler fra studien i tillegg til den nevnte PhD-avhandlingen. I tillegg har gruppen ytterligere 4 artikler fortsatt under arbeid, fra prosessevaluering av RCTen.

Forskningsopphold i utlandet

Ingen forskningsopphold i 2020.

2019

Promoting psychosocial wellbeing following stroke – testing the effect of a dialogue-based intervention in primary carePersoner med hjerneslag har økt risiko for å utvikle angst, depresjon og sosial isolasjon. Flere studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme psykisk helse etter slag. Med dette som bakgrunn er det utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon som nå testes med en større gruppe slagrammede.Mange slagrammede opplever rehabiliteringsprosessen som krevende. De fysiske, kognitive og følelsesmessige konsekvensene av hjerneslaget er komplekse. Depressive symptomer, angst og sosial isolasjon er vanlig. Forskergruppen har utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon med tema knyttet til det å leve med hjerneslag. Hensikten med studien er å evaluere intervensjonen i en multisenter randomisert kontrollert studie (RCT) for å undersøke dens innvirkning på psykososial helse, mestring og livskvalitet. Deltagerne har nyoppstått hjerneslag, er over 18 år, har ingen annen alvorlig lidelse og er kognitivt i stand til å delta i intervensjonen. De er medisinsk stabile og kan forstå og snakke norsk. Studien har en intervensjons- og en kontrollgruppe. Deltagerne i kontrollgruppen får vanlig oppfølging. I begge grupper vurderes psykososial helse, depresjon og angst, fatigue, samt livskvalitet og mestring 1, 6 og 12 mnd. etter slaget. Data innhentes elektronisk, krypteres og lagres ved Tjenester for sensitive data. Rekruttering ble avsluttet ved alle sykehus 15.11.2016. Datasamling ble sluttført i november 2017. I 2019 har forskergruppen primært jobbet med formidling av resultater fra RCT og prosessevaluering. Postdoktor Bragstad kom tilbake fra permisjon til sin stilling ved OUS 01.03.2019 for å sluttføre arbeidet med studien. I perioden fra 01.04.19 til 31.12.19 har Bragstad arbeidet som postdoktor i 20% stilling. Internasjonale samarbeid: Deler av forskerteamet (Sveen, Bragstad, Hjelle og Kirkevold) har innledet et samarbeid med forskere i Nederland for å jobbe videre med en systematisk litteraturgjennomgang knyttet til tema for intervensjonen i denne studien. Oppstartsmøte ble gjennomført i Utrecht i april 2019, og gruppen har jobbet med den systematiske gjennomgangen gjennom hele året, og arbeidet fortsetter i 2020. Kirkevold og Bragstad har i tillegg vært i Århus, Danmark for å gi opplæring til danske sykepleiere som skal i gang med en pilot av en modifisert utgave av intervensjonen i Danmark. I juni hadde forskergruppen studiebesøk av Sarah Northcott fra City, University of London – i den forbindelse ble det arrangert et seminar med presentasjon av studien. Forskergruppen som helhet har deltatt på mange konferanser og jobbet målrettet med publisering av resultater i 2019. Ved IBIA (World Congress on Brain Injury) som ble arrangert i Toronto i mars 2019 ble studien presentert i 3 innlegg, 1 muntlig presentasjon og 2 postere. Postdoc Bragstad presenterte resultater fra studien om implementation fidelity i muntlig presentasjon og hadde i tillegg en poster. Stipendiat Hjelle presenterte en annen del av studien som poster. Ved European Stroke Organization Conference i Milano ble studien presentert i en muntlig presentasjon (Bragstad) og i en e-poster (Hjelle). Ved Nordic Stroke Conference som ble arrangert i Tromsø i august 2019 ble en delstudie fra prosessevalueringen presentert i poster (Mangset). Forskere fra studien deltok også på Baltic and North Sea Conference on Physical and Rehabilitation Medicine (BNC) i Oslo i oktober. Bragstad holdt dessuten et innlegg basert på resultatene fra prosessevalueringen for medlemmene i the European Academy of Rehabilitation Medicine på deres møte i forbindelse med BNC. Stipendiat Hjelle har levert sin PhD avhandling i 2019. Forøvrig har forskergruppen publisert 5 vitenskapelige artikler fra studien. I tillegg har gruppen 3 artikler inne for fagfellevurdering og ytterligere 2 under arbeid.

Forskningsopphold i utlandet

Nei

2018

Promoting psychosocial wellbeing following stroke – testing the effect of a dialogue-based intervention in primary carePersoner med hjerneslag har økt risiko for å utvikle angst, depresjon og sosial isolasjon. Flere studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme psykisk helse etter slag. Med dette som bakgrunn er det utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon som nå testes med en større gruppe slagrammede.Mange slagrammede opplever rehabiliteringsprosessen som krevende. De fysiske, kognitive og følelsesmessige konsekvensene av hjerneslaget er ofte komplekse. Depressive symptomer, angst og sosial isolasjon er vanlig. Studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan fremme mestring og psykososialt velvære etter slag. Forskergruppen har utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon med tema knyttet til det å leve med hjerneslag. Møtene, i alt 8, skjer en til seks mnd. etter slaget og ledes av spesialopplært helsepersonell. Hensikten med studien er å evaluere intervensjonen i en multisenter randomisert kontrollert studie (RCT) for å undersøke dens innvirkning på psykososial helse, mestring og livskvalitet. Deltagerne har nyoppstått hjerneslag, er over 18 år, har ingen annen alvorlig lidelse og er kognitivt i stand til å delta i intervensjonen. De er medisinsk stabile og kan forstå og snakke norsk. Studien har en intervensjons- og en kontrollgruppe. Deltagerne i kontrollgruppen får vanlig oppfølging. I begge grupper vurderes psykososial helse, depresjon og angst, fatigue, samt livskvalitet og mestring 1, 6 og 12 mnd. etter slaget. Data innhentes elektronisk, krypteres og lagres ved Tjenester for sensitive data (TSD). Rekruttering ble avsluttet ved alle sykehus 15.11.2016. Datasamling ble sluttført i november 2017. I 2018 har forskergruppen avsluttet arbeidet med datasamling til prosessevalueringen av studien. Ved European Stroke Conference i april 2018 ble prosjektet presentert i både muntlig presentasjon (v/Kitzmuller) og poster (v/Martinsen). Ved Nordic Conference on Nursing Research i Oslo i juni 2018 presenterte postdoc Bragstad og forsker Bronken fra prosessevalueringen i to muntlige innlegg. Postdoc Bragstad og stipendiat Hjelle har i løpet av 2018 i tillegg sendt inn og fått akseptert tre abstrakter (1 muntlig presentasjon og 2 postere) ved IBIA (World Congress on Brain Injury) som arrangeres i Toronto i mars 2019. Postdoktor Line Kildal Bragstad søkte og fikk innvilget permisjon for å gjennomføre et utenlandsopphold ved University of California San Fransisco (UCSF), USA. Dette ble finansiert av et toårig Scientia Fellows postdoktrostipend ved Universitetet i Oslo. Bragstad fullfører nå det andre året av denne stipendperioden, og har derfor hatt permisjon fra HSØ postdoktor stipendet, men vil gjeninntre som postdoktor ved OUS 01.03.2019 for å sluttføre arbeidet med denne studien i 2019. I permisjonstiden fra HSØ stipendet, har Bragstad og med-forskere i prosjektet kontinuerlig arbeidet med datasamling, analyse og publisering fra studien. Forskergruppen er nå inne i en svært produktiv publiseringsperiode, som vi forventer vil strekke seg til slutten av 2019. Flere vitenskapelige publikasjoner fra studien er i prosess. Studiens protokoll ble publisert i BMC Psychology i 2018. Vi har nylig fått akseptert en artikkel med tittelen “Finding the way forward – The lived experience of people with stroke after participation in a complex psychosocial intervention” i Qualitative Health Research. I tillegg har vi fire manus under fagfellevurdering, og ytterligere fire manus i prosess med planlagt innsending i perioden februar - april 2019. Av disse publikasjonene omhandler tre prosessevaluering av studien og fem rapporterer fra selve RCT’en.

Forskningsopphold i utlandet

Postdoktor Line Kildal Bragstad har gjennomført forskningsopphold som en del av sin Scientia Fellows postdoc ved Universitetet i Oslo i perioden 01.03.2017-28.02.2018. Bragstad var i den perioden tilknyttet ved University of California San Francisco (UCSF) ved School of Nursing, Department of Social and Behavioral Sciences og Institute of Health and Aging.

2017

Promoting psychosocial wellbeing following stroke - testing the effect of a dialogue-based intervention in primary carePersoner med hjerneslag har økt risiko for å utvikle angst, depresjon og sosial isolasjon. Flere studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme psykisk helse etter slag. Med dette som bakgrunn er det utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon som nå testes med en større gruppe slagrammede.Mange slagrammede opplever rehabiliteringsprosessen som krevende. De fysiske, kognitive og følelsesmessige konsekvensene av hjerneslaget er ofte komplekse. Depressive symptomer, angst og sosial isolasjon er vanlig. Studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan fremme mestring og psykososialt velvære etter slag. Forskergruppen har utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon med tema knyttet til det å leve med hjerneslag. Møtene, i alt 8, skjer en til seks mnd etter slaget og ledes av spesialopplært helsepersonell. Hensikten med studien er å evaluere intervensjonen i en multisenter RCT for å undersøke dens innvirkning på psykososial helse, mestring og livskvalitet. Deltagerne har nyoppstått hjerneslag, er over 18 år, ingen annen alvorlig lidelse og er kognitivt i stand til å delta i intervensjonen. De er medisinsk stabile og kan forstå og snakke norsk. Studien har en intervensjons- og en kontrollgruppe. Deltagerne i kontrollgruppen får vanlig oppfølging. I begge grupper vurderes psykososial helse, depresjon og angst, fatigue samt livskvalitet og mestring 1, 6 og 12 mnd. etter slaget. Data innhentes elektronisk med iPad og nettbaserte spørreskjema. Data krypteres og lagres ved Tjenester for sensitive data (TSD). Rekruttering ble avsluttet ved alle sykehus 15.11.2016. I 2017 ble gjenstående intervensjonsforløp og datasamling sluttført i henholdsvis mai og november. Totalt ble 154 intervensjonsforløp gjennomført i denne studien, med i alt 889 datasamlingsintervju i studiens forløp. Ved siste datasamlingstidspunkt (12 måneder etter slaget) er 282 intervju gjennomført med de gjenværende deltagerne i studien. I 2017 har forskergruppen fortsatt det viktige arbeidet med prosessevalueringen av studien. I prosessevalueringen deltok utvalgte fra intervensjons- og kontrollgruppen i kvalitative intervju for å evaluere studien og intervensjonen. Ved utgangen av 2017 var kvalitative intervju med 34 deltagere gjennomført. I tillegg er 5 fokusgruppeintervjuer utført med totalt 17 av interventørene i studien for å undersøke deres erfaringer med å levere intervensjonen. Fokusgruppeintervju med datasamlere i studien gjennomføres primo 2018. Ved Nordic Stroke i Aarhus i august 2017 ble prosjektet bredt presentert. Stipendiat Hjelle med en muntlig presentasjon, postdoc Bragstad med poster fra prosessevalueringen, videre hadde tre seniorforskere postere fra prosessevalueringen (Bronken, Martinsen og Kitzmüller). Studien ble presentert i to muntlige innlegg ved Fagkongress i Ergoterapi i Trondheim i november 2017 av henholdsvis Hjelle og Bragstad. En kortversjon av Bragstads presentasjon ble publisert skriftlig i fagbladet Ergoterapeuten i desember 2017. Flere vitenskapelige publikasjoner fra studien er i prosess. Studiens protokoll er i prosess i BMC Psychology, en vitenskapelig artikkel om forekomst av fatigue er innsendt Sykepleien Forskning. Fra prosessevalueringen utarbeides 3 manuskripter; ytterligere 4 manuskripter knyttet til PhD kandidatens og postdoktorens prosjekter er snart ferdigstilt. Manuskriptene blir fortløpende klargjort for publisering i løpet av 2018. Postdoktor Line K. Bragstad fikk f.o.m 1. mars 2017 innvilget ett års permisjon for et forskningsopphold ved University of California San Francisco i USA finansiert via Scientia Fellows og Det medisinske fakultet ved Universitet i Oslo. Gjennom dette oppholdet har Bragstad fortsatt arbeidet med studien og har vært delaktig i alle pågående publiseringsprosesser.

Forskningsopphold i utlandet

Postdoktor Line K. Bragstad fikk f.o.m 1. mars 2017 innvilget ett års permisjon fra OUS for et forskningsopphold ved University of California San Francisco i USA finansiert via Scientia Fellows og Det medisinske fakultet ved Universitet i Oslo.

2016

Promoting psychosocial wellbeing following stroke – testing the effect of a dialogue-based intervention in primary carePersoner med hjerneslag har økt risiko for å utvikle angst, depresjon og sosial isolasjon. Flere studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme psykisk helse etter slag. Med dette som bakgrunn er det utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon som nå testes med en større gruppe slagrammede.Mange slagrammede opplever rehabiliteringsprosessen som krevende. De fysiske, kognitive og følelsesmessige konsekvensene av hjerneslaget er ofte komplekse. Depressive symptomer, angst og sosial isolasjon er vanlig. Slagrammede med afasi er spesielt utsatt for å utvikle sosial isolasjon. Studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan fremme mestring og psykososialt velvære etter et hjerneslag. Forskergruppen har utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon. Intervensjonen består av 8 møter (á 1 time) mellom den slagrammede og spesialopplært helsepersonell, i perioden fra 1 til 6 mnd. etter slaget. Møtene omhandler tema knyttet til det å leve med hjerneslag. Hensikten med denne studien er å evaluere den samtalebaserte intervensjonen i en multisenter RCT for å undersøke dens innvirkning på psykososial helse, mestring og livskvalitet. Deltagerne har nylig hatt hjerneslag, er over 18 år, har ikke annen alvorlig lidelse og er kognitivt i stand til å delta i intervensjonen. De er medisinsk stabile og har tilstrekkelig språklig funksjon til å forstå og snakke norsk. Studien har en intervensjons- og en kontrollgruppe. Deltagerne i kontrollgruppen får vanlig oppfølging. Begge grupper blir kartlagt for psykososial helse, depresjon og angst, fatigue samt livskvalitet og mestring 1, 6 og 12 mnd. etter slaget. Data innhentes elektronisk med iPad og nettbaserte spørreskjema. Alle data krypteres og sendes til Tjenester for sensitive data (TSD) for lagring. Forskergruppen har videreført samarbeidet med sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner i Oslo, Akershus, Buskerud, Nordland, Hedmark og Oppland gjennom 2016. På grunn av vesentlig forsinket rekruttering til studien ble det i 2016 etablert samarbeid med ytterligere to sykehus og nye utvalgsstørrelsesberegninger ble gjennomført. De nye beregningene viser at vi totalt trenger 300 deltagere for å opprettholde tilstrekkelig styrke i studien. Det ble tatt høyde for 10 % frafall, det betyr at målet er å rekruttere totalt 330 deltagere til studien. Sentralsykehuset i Vestfold, Kysthospitalet og Lovisenberg sykehus startet rekruttering i februar 2016. Totalt 353 deltagere var rekruttert da rekruttering ble avsluttet ved alle sykehus 15.11.2016. Etter frafall før T1 (31 deltagere) er det 322 aktive deltagere i studien. Av de aktive deltagerne er 163 randomisert til intervensjonsgruppen. De siste intervensjoner avsluttes medio mai 2017. Per 16.12.16 har forskergruppen gjennomført totalt 730 datasamlingsintervju og 172 deltagere har fullført T3 og sluttført sin deltagelse i studien. I 2016 har forskergruppen igangsatt prosessevaluering av studien gjennom en kvalitativ delstudie. I denne delstudien har vi invitert deltagere fra både intervensjons- og kontrollgruppen til å delta i kvalitative intervju for å evaluere studien og intervensjonen, i tillegg til de utfallsmål som inngår i RCT’en. Ved utgangen av 2016 har forskergruppen gjennomført kvalitative intervju med 26 deltagere. Arbeid med publisering av baseline data (T1) er påbegynt i desember 2016, og vil videreføres inn i 2017 i påvente av komplette data fra alle tre målepunkter (forventet avslutning er desember 2017). Studien ble presentert av stipendiat Ellen G. Hjelle ved ESOC2016 (Eur. Stroke Org. Conference) i Barcelona, mens postdoc Line Kildal Bragstad presenterte arbeidet med prosessevaluering og evaluering av ”intervention fidelity” ved Nordic Conference on Nursing Research i Stockholm.

2015

Promoting psychosocial wellbeing following stroke – testing the effect of a dialogue-based intervention in primary careSlagrammede er i en risikogruppe for å utvikle angst, depresjon og sosial isolasjon. Flere studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme psykisk helse etter slag. Med dette som bakgrunn er det utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon som nå testes med en større gruppe slagrammede.Mange slagrammede opplever rehabiliteringsprosessen som krevende. De fysiske, kognitive og følelsesmessige konsekvensene av hjerneslaget er ofte komplekse. Depressive symptomer, angst og sosial isolasjon er vanlig. Slagrammede med afasi, ofte utelatt fra prosjekter, er spesielt utsatt for å utvikle sosial isolasjon. Studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell er til god hjelp for å fremme mestring og psykososialt velvære etter et hjerneslag. Professor Kirkevold og kollegaer har utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon tilpasset norske forhold. Den er prøvd ut i ulike pilotstudier med slagrammede, inkl. personer med afasi. Hensikten med studien er å evaluere den samtalebaserte intervensjonen i en multisenter RCT (randomized controlled trial) for å se dens innvirkning på psykososial helse, mestring og livskvalitet. Studien har en intervensjons- og en kontrollgruppe med 200 deltagere i hver. Begge grupper blir kartlagt for psykososial helse, depresjon og angst, samt livskvalitet og mestring 1, 6 og 12 mnd. etter slaget. Deltagerne skal nylig ha hatt hjerneslag, være over 18 år, ikke ha annen alvorlig lidelse og kognitivt være i stand til å delta i intervensjonen. De er medisinsk stabile og har tilstrekkelig språklig funksjon til å forstå og kommunisere på norsk. Intervensjonen består av 8 møter mellom den slagrammede og spesialopplært helsepersonell, i perioden fra 1 til 6 mnd. etter slaget. Møtene varer en time, og tar utgangspunkt i tema knyttet til det å leve med hjerneslag. Deltagerne i kontrollgruppen får den oppfølging og hjelp som er vanlig etter hjerneslag. Forskergruppen samarbeider med en rekke nevrologiske avdelinger, slagenheter, medisinske avdelinger og rehabiliteringsinstitusjoner i Oslo, Buskerud, Akershus, Nordland, Hedmark og Oppland. Sykehusene Innlandet og Drammen startet rekruttering i nov. 2014, mens Oslo Universitetssykehus og Ahus startet i jan. 2015. I jan. 2015 ble forskergruppen utvidet med en stipendiat finansiert av Extrastiftelsen. Ny postdoc tiltrådte stillingen 1. mai 2015. Rekruttering av deltagere har pågått i hele 2015. Status pr 15.01.16: totalt 223 deltagere er rekruttert, 319 datasamlingsintervju er gjennomført. 88 intervensjonsforløp er gjennomført i 2015. Per 15.01.16 har 21 deltagere fullført alle datasamlingsintervju. Data innhentes elektronisk med nettbaserte spørreskjema og iPad, koblet direkte mot en dedikert server for sensitive forskningsdata (TSD). Løsningen er utviklet av prosjektet i samarbeid med senter for IT-teknologi (USIT) ved Universitetet i Oslo. Alle data som innhentes sendes kryptert til TSD og lagres der. Rekruttering ved Oslo Universitetssykehus ble avsluttet i okt. 2015. Høsten 2015 ble det innledet samarbeid med flere rehabiliteringsinstitusjoner og sykehus for rekrutteringen av nye deltagere. Det er innledet samarbeid med tre nye rehabiliteringsavdelinger knyttet til Sykehuset Innlandet. På Østlandet er det innledet samarbeid med Lovisenberg Diakonale sykehus og Sentralsykehuset i Vestfold-Kysthospitalet, rekruttering starter første kvartal 2016. I mars og des. 2015 ble det holdt to 3-dagers opplæringsseminar hvor ni nye «interventører» fikk opplæring i intervensjonen. Presentasjoner av studien i 2015: Nordic Stroke 2015 i Malmø 26-28.08, med to muntlige og en poster presentasjon. CHARM Int. Seminar 2015 i Oslo 10-11.11 med et muntlig og en poster presentasjon. Forskergruppen planlegger deltagelse ved flere internasjonale konferanser i 2016.

2014

"Promoting psychosocial wellbeing following stroke – testing the effect of a dialogue-based intervention in primary care"Slagrammede er i en risikogruppe for å utvikle angst, depresjon og sosial isolasjon. Flere studier har vist at strukturerte, samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme psykisk helse etter slag. Med dette som bakgrunn er det utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon som nå testes på en større gruppe slagrammede.Mange slagrammede opplever rehabiliteringsprosessen som svært krevende. De fysiske, kognitive og følelsesmessige konsekvensene av hjerneslaget er ofte komplekse. Depressive symptomer, angst og sosial isolasjon er vanlig etter hjerneslag. Slagrammede med afasi er spesielt utsatt for å utvikle sosial isolasjon, og er ofte utelatt fra forskningsstudier. Flere studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme mestring og psykososialt velvære etter et hjerneslag. Professor Marit Kirkevold og kollegaer har utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon tilpasset norske forhold. Intervensjonen er prøvd ut i ulike pilotstudier med slagrammede, og med afasirammede. Hensikten med denne studien er å evaluere den samtalebaserte intervensjon på en større deltagergruppe og måle intervensjonens innvirkning på psykososial helse, mestring og livskvalitet. Studien er en randomisert multisenterstudie (RCT: randomized controlled trial) med en intervensjonsgruppe (200 deltagere) og en kontrollgruppe (200 deltagere). Begge grupper blir kartlagt for psykososial helse, depresjon og angst, samt livskvalitet og mestring ved tidspunktene 1, 6, 12 og 18 måneder etter hjerneslaget. Deltagerne skal nylig ha hatt hjerneslag, være over 18 år og kognitivt i stand til å samtykke og delta i intervensjonen. De er medisinsk stabile, har tilstrekkelig språklig funksjon til å forstå og kommunisere på norsk, og har ikke annen alvorlig lidelse i tillegg til hjerneslaget. Intervensjonen er en strukturert, samtalebasert psykososial intervensjon. Den består av 8 møter mellom den slagrammede og spesialopplært helsepersonell, i perioden fra 1 til 6 måneder etter hjerneslaget. Hvert møte varer en time, og tar utgangspunkt i tema knyttet til det å leve med hjerneslag. Deltagerne i kontrollgruppen vil få den oppfølging og hjelp som er vanlig etter hjerneslag. Våren 2014 ble det holdt kurs for «interventører» i Narvik, og høsten 2014 to tilsvarende kurs i Elverum og Oslo. Vi samarbeider med en rekke nevrologiske avdelinger, slagenheter, medisinske avdelinger og rehabiliteringsinstitusjoner i Oslo, Buskerud, Akershus, Nordland, Troms, Hedmark og Oppland. Det har vært noe forsinkelse i oppstart av prosjektet i forbindelse med innhenting av avtaler fra rekrutterings-sykehusene. Alle avtaler er nå på plass, opplæring av rekrutteringspersonalet er gjennomført og rekruttering er i gang ved alle deltakende institusjoner. Sykehuset Innlandet og Drammen Sykehus var de første som startet rekruttering i november 2014, mens Oslo universitetssykehus-Ullevål og Ahus startet rekruttering i januar 2015. Datasamling gjennomføres fortløpende med alle rekrutterte pasienter. Data innhentes elektronisk ved hjelp av nettbaserte spørreskjema og iPad. De nettbaserte spørreskjemaene er utviklet av prosjektet og er i samarbeid med USIT ved UiO koblet direkte opp mot en dedikert server for sensitive forskningsdata (TSD). Alle data som innhentes i prosjektet sendes kryptert til TSD og lagres der. Postdoktor som opprinnelig var ansatt valgte å tre ut av stillingen våren 2014. Ny postdoktor ansettes om kort tid, når den aktuelle kandidaten har disputert. Søknad angående denne endringen ble behandlet i desember 2014 av Helse Sør-øst (ref. 12/00718-160). Framdriften i prosjektet har i mellomtiden vært sikret gjennom en prosjektgruppe med seniorforskere som arbeider med den praktiske gjennomføringen av prosjektet.

2013

Psykososial helse etter hjerneslagSlagrammede er i en risikogruppe for å utvikle angst, depresjon og sosial isolasjon. Flere studier har vist at strukturerte, samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme psykisk helse etter slag. Med dette som bakgrunn er det utviklet en samtalebasert psykososial intervensjon som nå testes på en større gruppe slagrammede.Mange slagrammede opplever rehabiliteringsprosessen som svært krevende. De fysiske, kognitive, kommunikative og følelsesmessige konsekvensene av hjerneslaget er ofte komplekse og påvirker hverandre. Depressive symptomer, angst og sosial isolasjon er vanlig etter hjerneslag. Slagrammede med afasi er spesielt utsatt for å utvikle både depresjon og sosial isolasjon, men er ofte utelatt fra forskningsstudier. Flere studier har vist at strukturerte samtaler med helsepersonell kan være til god hjelp for å fremme mestring og psykososialt velvære etter et hjerneslag. Professor Marit Kirkevold og kollegaer har utviklet en strukturert, samtalebasert psykososial intervensjon tilpasset norske forhold. Intervensjonen er prøvd ut i ulike pilotstudier med eldre og yngre slagrammede, og med afasirammede. Hensikten med denne studien er å evaluere den samtalebaserte intervensjon på en større deltagergruppe og måle intervensjonens innvirkning på psykososial helse, mestring og livskvalitet. Studien er en randomisert, kontrollert, singel blindet multisenterstudie med en intervensjonsgruppe (200 deltagere) og en kontrollgruppe (200 deltagere). Begge grupper vil bli kartlagt for psykososial helse, depresjon og angst, samt livskvalitet og mestring ved tidspunktene 1, 6, 12 og 18 måneder etter hjerneslaget. Intervensjonen er en samtalebasert psykososial intervensjon. Den består av 8 møter mellom den slagrammede og spesialopplært sykepleier, i perioden fra 1 til 6 måneder etter hjerneslaget. Hvert møte vil vare rundt en time, og tar utgangspunkt i et bestemt tema knyttet til det å leve med hjerneslag som for eksempel stemningsleie/ humør, meningsfulle aktiviteter, kropp, nettverk / samvær med andre, og selvforståelse. Samtalene vil være fleksible og tilpasses den enkeltes behov. Møtene vil foregå der den slagrammede ønsker. Pårørende kan delta i samtalen. Møtene vil i utgangspunktet være individuelle, men det vil kunne bli tilbud om gruppesamtale i siste del av intervensjonsperioden. Deltagerne i kontrollgruppen vil få den oppfølging og hjelp som er vanlig etter hjerneslag. Deltagerne i intervensjonsgruppen vil i tillegg til det vanlige behandlingsopplegget bli fulgt opp med samtalebasert psykososial intervensjon.. Deltagerne skal nylig ha hatt hjerneslag, være over 18 år og kognitivt i stand til å samtykke og delta i intervensjonen. De er medisinsk stabile, har tilstrekkelig språklig funksjon til å forstå og kommunisere på norsk, og har ikke annen alvorlig lidelse (f. eks. alvorlig demens, psykose og terminal kreftsykdom) i tillegg til hjerneslaget. Personer med afasi kan delta dersom de er i stand til å gi informert samtykke. Personer med språk / talevansker vil bli vurdert av logoped før oppstart av studien (1 måned etter slaget). Vi samarbeider med en rekke nevrologiske avdelinger / slagenheter / medisinske avdelinger / rehabiliteringsinstitusjoner i Oslo, Buskerud, Vestfold, Akershus, Nordland, Troms, Hedmark og Oppland. Postdoktoren ble ansatt fra september 2013. Studien ble godkjent av REK i desember 2013. Det planlegges opplæring av interventører i mars og oppstart rekruttering i april 2014.

Vitenskapelige artikler

Martinsen R, Kitzmüller G, Mangset M, Kvigne K, Evju AS, Bronken BA, Bragstad LK, Hjelle EG, Sveen U, Kirkevold M

Nurses' and occupational therapists' experiences of conducting a home-based psychosocial intervention following stroke: a qualitative process evaluation.

BMC Health Serv Res 2021 Aug 11;21(1):791. Epub 2021 aug 11

PMID: 34376188

Mangset M, Kitzmüller G, Evju AS, Angel S, Aadal L, Martinsen R, Bronken BA, Kvigne KJ, Bragstad LK, Hjelle EG, Sveen U, Kirkevold M

Perceived study-induced influence on the control group in a randomized controlled trial evaluating a complex intervention to promote psychosocial well-being after stroke: a process evaluation.

Trials 2021 Nov 27;22(1):850. Epub 2021 nov 27

PMID: 34838094

Bragstad LK, Hjelle EG, Zucknick M, Sveen U, Thommessen B, Bronken BA, Martinsen R, Kitzmüller G, Mangset M, Kvigne KJ, Hilari K, Lightbody CE, Kirkevold M

The effects of a dialogue-based intervention to promote psychosocial well-being after stroke: a randomized controlled trial.

Clin Rehabil 2020 Aug;34(8):1056-1071. Epub 2020 jun 10

PMID: 32517513

Bragstad LK, Lerdal A, Gay CL, Kirkevold M, Lee KA, Lindberg MF, Skogestad IJ, Hjelle EG, Sveen U, Kottorp A

Psychometric properties of a short version of Lee Fatigue Scale used as a generic PROM in persons with stroke or osteoarthritis: assessment using a Rasch analysis approach.

Health Qual Life Outcomes 2020 Jun 05;18(1):168. Epub 2020 jun 5

PMID: 32503548

Bragstad LK, Bronken BA, Sveen U, Hjelle EG, Kitzmüller G, Martinsen R, Kvigne KJ, Mangset M, Kirkevold M

Implementation fidelity in a complex intervention promoting psychosocial well-being following stroke: an explanatory sequential mixed methods study.

BMC Med Res Methodol 2019 03 15;19(1):59. Epub 2019 mar 15

PMID: 30876403

Hjelle EG, Bragstad LK, Kirkevold M, Zucknick M, Bronken BA, Martinsen R, Kvigne KJ, Kitzmüller G, Mangset M, Thommessen B, Sveen U

Effect of a dialogue-based intervention on psychosocial well-being 6 months after stroke in Norway: A randomized controlled trial.

J Rehabil Med 2019 Sep 03;51(8):557-565.

PMID: 31411337

Hjelle EG, Bragstad LK, Zucknick M, Kirkevold M, Thommessen B, Sveen U

The General Health Questionnaire-28 (GHQ-28) as an outcome measurement in a randomized controlled trial in a Norwegian stroke population.

BMC Psychol 2019 Mar 22;7(1):18. Epub 2019 mar 22

PMID: 30902115

Kitzmüller G, Mangset M, Evju AS, Angel S, Aadal L, Martinsen R, Bronken BA, Kvigne K, Bragstad LK, Hjelle EG, Sveen U, Kirkevold M

Finding the Way Forward: The Lived Experience of People With Stroke After Participation in a Complex Psychosocial Intervention.

Qual Health Res 2019 Mar 12. Epub 2019 mar 12

PMID: 30862270

Kirkevold M, Kildal Bragstad L, Bronken BA, Kvigne K, Martinsen R, Gabrielsen Hjelle E, Kitzmüller G, Mangset M, Angel S, Aadal L, Eriksen S, Wyller TB, Sveen U

Promoting psychosocial well-being following stroke: study protocol for a randomized, controlled trial.

BMC Psychol 2018 Apr 03;6(1):12. Epub 2018 apr 3

PMID: 29615136

Linnerud SCW, Bragstad LK

Faktorer som har sammenheng med fatigue etter hjerneslag

Sykepleien forskning, 2019

Kitzmüller G, Mangset M, Evju AS, Angel S, Aadal L, Martinsen R, Bronken BA, Kvigne K, Bragstad LK, Hjelle EG, Sveen U, Kirkevold M

Finding the way forward – The lived experience of people with stroke after participation in a complex psychosocial intervention.

Qualitative Health Research, 2019

Doktorgrader

Ellen Gabrielsen Hjelle

Evaluating the effect of a complex intervention aiming to promote psychosocial well-being after stroke.

Disputert:: juni 2020
Hovedveileder:: Unni Sveen

Deltagere

Kari Kvigne Prosjektdeltaker
Gabriele Kitzmüller Prosjektdeltaker
Margrete Mangset Prosjektdeltaker
Randi Elisabeth Martinsen Prosjektdeltaker
Berit Arnesveen Bronken Prosjektdeltaker
Marit Kirkevold Prosjektleder
Ellen Gabrielsen Hjelle Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
Line Kildal Bragstad Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
Unni Sveen Prosjektleder
Dagmar van Niemwegen Prosjektdeltaker
Janneke de Man van Ginkel Prosjektdeltaker
Ingrid Johansen Skogestad Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
Maren Falch Lindberg Forsker (annen finansiering)
Anners Vetle Lerdal Forsker (annen finansiering)
Anders Kottorp Forsker (annen finansiering)
Katerina Hilari Forsker (annen finansiering)
Liz Lightbody Forsker (annen finansiering)
Manuela Karola Zucknick Forsker (annen finansiering)
Anne Svelstad Evju Forsker (annen finansiering)
Sanne Angel Forsker (annen finansiering)
Lena Aadal Forsker (annen finansiering)
Silje Christin Wang Linnerud Forsker (annen finansiering)
Siren Eriksen Kouwenhoven Forsker (annen finansiering)
Torgeir Bruun Wyller Forsker (annen finansiering)
Dag Hofoss Forsker (annen finansiering)

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern - Informasjonskapsler