eRapport

Functional Magnetic Resonance Imaging in Cancer Diagnostics and Radiation Therapy

Prosjekt
Prosjektnummer
2013105
Ansvarlig person
Einar K. Rofstad
Institusjon
Oslo universitetssykehus HF
Prosjektkategori
Postdoktorstipend
Helsekategori
Cancer
Forskningsaktivitet
4. Detection and Diagnosis, 5. Treatment Developement
Rapporter
2017 - sluttrapport
Ondartet tumorvev utvikler ofte et irregulært vaskulært nettverk og et unormalt fysiologisk mikromiljø. Det fysiologiske mikromiljøet i dette tumorvevet kjennetegnes ved lav oksygentensjon, høyt interstitielt væsketrykk, høy laktatkonsentrasjon og områder med hypoksisk vev. Studier av pasienter med lokalavansert livmorhalskreft har vist at et unormalt mikromiljø i primærtumor er forbundet med stor sannsynlighet for spredning, resistens mot strålebehandling og liten sannsynlighet for langtidsoverlevelse, det vil si dårlig prognose. Pasienter med livmorhalskreft som har utviklet tumorvev med et svært unormalt mikromiljø, kan ha god nytte av aggressiv behandling. Livmorhalskreftpasienter med tumorvev med et mer normalt fysiologisk mikromiljø bør derimot ikke få aggressiv behandling. Aggressiv behandling vil for disse pasientene ikke være nødvendig for å oppnå langtidsoverlevelse, men kan føre til skader på sentrale organer og dermed redusert livskvalitet. Persontilpasset strålebehandling av livmorhalskreft forutsetter at man har en god diagnostisk metode for å identifisere pasienter som har dårlig prognose på grunn av abnormaliteter i tumorvevets mikromiljø. Målsettingen med dette prosjektet er å utvikle en MRI-basert diagnostisk metode som kan gi informasjon om abnormaliteter i mikromiljøet i tumorvev og således prognosen til pasienter med livmorhalskreft. I tidsrommet 2012-2016 publiserte vi flere studier hvor vi benyttet ulike prekliniske modeller for livmorhalskreft og viste at dynamisk kontrastforsterket MRI og diffusjonsvektet MRI, både hver for seg og i kombinasjon, kan gi verdifull informasjon om det fysiologiske mikromiljøet (oksygentensjon, interstitielt væsketrykk, laktatkonsentrasjon, andel hypoksisk vev), spredningspotensialet og strålefølsomheten til xenografter etablert fra livmorhalskreft. Parametriske MR-bilder av Ktrans (dynamisk kontrastforsterket MRI) og ADC (diffusjonsvektet MRI) ble beregnet, og hovedkonklusjonen fra disse studiene var at lave Ktrans-verdier og lave ADC-verdier burde være gode biomarkører for dårlig prognose hos pasienter med lokalavansert livmorhalskreft. Vi iverksatte kliniske MR studier av pasienter med lokalavansert livmorhalskreft med utgangspunkt i hovedkonklusjonene fra våre prekliniske studier. De kliniske studiene bekreftet resultatene fra de prekliniske studiene: lave verdier av Ktrans og ADC er gode biomarkører for dårlig prognose hos pasienter med livmorhalskreft. Videre har vi påvist at korttids-MRI, det vil si MRI av varighet ca 1 minutt, er tilstrekkelig for å identifisere pasienter som har dårlig prognose på grunn av et unormalt fysiologisk mikromiljø i kreftvevet. Vi har også vist at langtids-MRI av varighet ca 10 minutter kan gi ytterligere informasjon om det fysiologiske mikromiljøet, strålefølsomheten og spredningspotensialet til tumorvev hos pasienter med livmorhalskreft. Multivariatanalyser som inkluderte MR parametre oppnådd ved korttids-MRI, MR parametre oppnådd ved langtids-MRI, FIGO-stadium, tumorvolum og lymfeknutestatus viste at våre MR parametre er sterke uavhengige prognostiske faktorer for pasienter med lokalavansert livmorhalskreft. Disse MR parametrene gir informasjon om utfallet av kombinert stråle- og kjemoterapi (sykdomsfri overlevelse og totaloverlevelse) som kliniske parametre (FIGO-stadium, tumorvolum og lymfeknutestatus) ikke kan gi. Resultatene fra de kliniske studiene er blitt publisert i tidsrommet 2014-2017. Studier av pasienter med lokalavansert livmorhalskreft har vist at et unormalt mikromiljø i primærtumor er forbundet med stor sannsynlighet for spredning, resistens mot strålebehandling og liten sannsynlighet for langtidsoverlevelse, det vil si dårlig prognose. Disse studiene har vist at den dårlige prognosen skyldes flere mikromiljøfaktorer og at de to viktigste er omfattende hypoksiske områder og høyt interstitielt væsketrykk i primærtumor. Magnetisk resonansavbildning (MRI, magnetic resonance imaging) er en viktig diagnostisk metode for pasienter med lokalavansert livmorhalskreft. Rutinemessig MRI benyttes hovedsaklig til å tilveiebringe anatomisk informasjon, det vil si informasjon om primærtumors lokalisasjon, form og størrelse og om lymfeknuter i bekkenet er forstørret. Forstørrede lymfeknuter i bekkenet indikerer at kreften har spredd seg og at kirurgisk behandling ikke er tilstrekkelig for å oppnå kurasjon. Våre prekliniske og kliniske studier av livmorhalskreft har vist at MRI kan benyttes til å tilveiebringe informasjon om andelen hypoksisk vev og det interstitielle væsketrykket i primærtumor. For at MRI skal kunne benyttes til dette formålet må selve avbildningen gjøres på en annen måte enn det som blir gjort i dag, og MR bildene må analyseres matematisk, enten ved å benytte semikvantitative metoder eller ved å benytte kvantitative farmakokinetiske metoder. Vi har gjennom våre prekliniske studier identifisert MR parametre som i tillegg til å gi informasjon om hypoksi og interstitielt væsketrykk også gir informasjon om kreftvevets strålefølsomhet og spredningsevne, og våre kliniske studier har vist at disse MR parametrene gir informasjon om sannsynligheten for langtidsoverlevelse etter standard behandling. En viktig konsekvens av dette prosjektet er at MR bilder bør analyseres kvantitativt for å gi biologisk informasjon om kreftvevet i tillegg til den anatomiske informasjonen. Vi har utviklet metoder for slike kvantitative analyser. Disse metodene kan benyttes til å forbedre diagnostikken og behandlingen av lokalavansert livmorhalskreft på flere måter: (a) Ulike behandlingsstrategier benyttes for å forsøke å redusere andelen hypoksisk kreftvev før strålebehandling. Kvantitativ MRI bør benyttes til å velge ut pasienter som er velegnet for å være med i slike studier. (b) Det gjennomføres kliniske studier som har som formål å finne ut om antiangiogeneseterapi eller immunterapi benyttet i kombinasjon med strålebehandling kan gi bedre behandlingsresultater enn strålebehandling i kombinasjon med konvensjonell kjemoterapi. Disse studiene gjennomføres vanligvis uten at man vet hvilken effekt antiangiogeneseterapi og immunterapi har på tumorvevets mikromiljø hos den enkelte pasient. Kvantitativ MRI bør benyttes til å monitorere effekten av behandling på andelen hypoksisk vev og interstitielt væsketrykk i slike studier. (c) Det er gode grunner for å anta at behandlingen av lokalavansert livmorhalskreft kan forbedres dersom behandlingen persontilpasses, det vil si at behandlingen skreddersys for hver enkelt pasient. Våre studier har vist at kvantitativ MRI vil være et viktig redskap for å utvikle gode persontilpassede strategier for pasienter med livmorhalskreft og pasienter med andre kreftsykdommer som behandles med stråling. Med utgangspunkt i resultatene oppnådd i dette prosjektet vil vi nå arbeide videre for å utvikle strategier for persontilpasset strålebehandling av flere kreftformer.

NEI

2016
Et unormalt mikromiljø i primærtumor er forbundet med stor sannsynlighet for spredning, resistens mot stråleterapi og liten sannsynlighet for langtidsoverlevelse hos pasienter med livmorhalskreft. Vi ønsker å undersøke om MRI kan gi informasjon om mikromiljøet i livmorhalstumorer, sier dr. philos. Einar K. Rofstad ved Oslo Universitetssykehus.Ondartet tumorvev utvikler ofte et irregulært vaskulært nettverk og et unormalt fysiologisk mikromiljø. Det fysiologiske mikromiljøet i dette tumorvevet kjennetegnes ved lav oksygentensjon, høyt interstitielt væsketrykk, høy laktatkonsentrasjon og områder med hypoksisk vev. Studier av pasienter med lokalavansert livmorhalskreft har vist at et unormalt mikromiljø i primærtumor er forbundet med stor sannsynlighet for spredning, resistens mot strålebehandling og liten sannsynlighet for langtidsoverlevelse, det vil si dårlig prognose. Pasienter med livmorhalskreft som har utviklet tumorvev med et svært unormalt mikromiljø, kan ha god nytte av aggressiv behandling. Livmorhalskreftpasienter med tumorvev med et mer normalt fysiologisk mikromiljø bør derimot ikke få aggressiv behandling. Aggressiv behandling vil for disse pasientene ikke være nødvendig for å oppnå langtidsoverlevelse, men kan føre til skader på sentrale organer og dermed redusert livskvalitet. Persontilpasset strålebehandling av livmorhalskreft forutsetter at man har en god diagnostisk metode for å identifisere pasienter som har dårlig prognose på grunn av abnormaliteter i tumorvevets mikromiljø. Målsettingen med dette prosjektet er å utvikle en MRI-basert diagnostisk metode som kan gi informasjon om abnormaliteter i mikromiljøet i tumorvev og således prognosen til pasienter med livmorhalskreft. I tidsrommet 2012-2016 publiserte vi flere studier hvor vi benyttet ulike prekliniske modeller for livmorhalskreft og viste at dynamisk kontrastforsterket MRI og diffusjonsvektet MRI, både hver for seg og i kombinasjon, kan gi verdifull informasjon om det fysiologiske mikromiljøet (oksygentensjon, interstitielt væsketrykk, laktatkonsentrasjon, andel hypoksisk vev), spredningspotensialet og strålefølsomheten til xenografter etablert fra livmorhalskreft. Parametriske MR-bilder av Ktrans (dynamisk kontrastforsterket MRI) og ADC (diffusjonsvektet MRI) ble beregnet, og hovedkonklusjonen fra disse studiene var at lave Ktrans-verdier og lave ADC-verdier burde være gode biomarkører for dårlig prognose hos pasienter med lokalavansert livmorhalskreft. Vi har iverksatt kliniske MR studier av pasienter med lokalavansert livmorhalskreft med utgangspunkt i hovedkonklusjonene fra våre prekliniske studier. De kliniske studiene har bekreftet resultatene fra de prekliniske studiene: lave verdier av Ktrans og ADC er gode biomarkører for dårlig prognose hos pasienter med livmorhalskreft. Videre har vi påvist at korttids-MRI, det vil si MRI av varighet ca 1 minutt, er tilstrekkelig for å identifisere pasienter som har dårlig prognose på grunn av et unormalt fysiologisk mikromiljø i kreftvevet. Vi har også vist at langtids-MRI av varighet ca 10 minutter kan gi ytterligere informasjon om det fysiologiske mikromiljøet, strålefølsomheten og spredningspotensialet til tumorvev hos pasienter med livmorhalskreft. Multivariatanalyser som inkluderte MR parametre oppnådd ved korttids-MRI, MR parametre oppnådd ved langtids-MRI, FIGO-stadium, tumorvolum og lymfeknutestatus viste at våre MR parametre er sterke uavhengige prognostiske faktorer for pasienter med lokalavansert livmorhalskreft. Disse MR parametrene gir informasjon om utfallet av kombinert stråle- og kjemoterapi (sykdomsfri overlevelse og totaloverlevelse) som kliniske parametre (FIGO-stadium, tumorvolum og lymfeknutestatus) ikke kan gi.
2015
Et unormalt mikromiljø i primærtumor er forbundet med stor sannsynlighet for spredning, resistens mot stråleterapi og liten sannsynlighet for langtidsoverlevelse hos pasienter med livmorhalskreft. Vi ønsker å undersøke om MRI kan gi informasjon om mikromiljøet i livmorhalstumorer, sier dr. philos. Einar K. Rofstad ved Oslo Universitetssykehus.Ondartet tumorvev utvikler ofte et irregulært vaskulært nettverk og et unormalt fysiologisk mikromiljø. Det fysiologiske mikromiljøet til dette tumorvevet kjennetegnes ved lav oksygentensjon, høyt interstitielt væsketrykk, høy laktatkonsentrasjon og områder med hypoksisk vev. Studier av pasienter med lokalavansert livmorhalskreft har vist at et unormalt mikromiljø i primærtumor er forbundet med stor sannsynlighet for spredning, resistens mot strålebehandling og liten sannsynlighet for langtidsoverlevelse, det vil si dårlig prognose. Pasienter med livmorhalskreft som har utviklet tumorvev med et svært unormalt mikromiljø, kan ha god nytte av aggressiv behandling. Livmorhalskreftpasienter med tumorvev med et mer normalt fysiologisk mikromiljø bør derimot ikke få aggressiv behandling. Aggressiv behandling vil for disse pasientene ikke være nødvendig for å oppnå langtidsoverlevelse, men kan føre til skader på sentrale organer og dermed redusert livskvalitet. Persontilpasset strålebehandling av livmorhalskreft forutsetter at man har en god diagnostisk metode for å identifisere pasienter som har dårlig prognose på grunn av abnormaliteter i mikromiljøet. Målsettingen med dette prosjektet er å utvikle en MRI-basert diagnostisk metode som kan gi informasjon om abnormaliteter i mikromiljøet i tumorvev og således prognosen til livmorhalskreftpasienter. Interessante resultater er allerede blitt oppnådd med dynamisk kontrastforsterket MRI. MR-bilder av en parameter kjent som ”Ktrans” kan tilveiebringes ved dynamisk kontrastforsterket MRI. Vi har vist at Ktrans avtar med økende fraksjon hypoksisk vev, med avtagende respons på strålebehandling, og med økende laktatkonsentrasjon i prekliniske modeller for human livmorhalskreft. Vi har også vist at tumorvev som sprer seg til nærliggende lymfeknuter har lavere Ktrans-verdier enn tumorvev som ikke sprer seg. Våre studier har også vist at diffusjonsvektet MRI er en velegnet metode for å karakterisere det fysiologiske mikromiljøet i tumorvev. MR-bilder av en parameter kjent som ”apparent diffusion coefficient (ADC)” kan tilveiebringes ved diffusjonsvektet MRI. Vi har vist at lav ADC kan være en biomarkør for dårlig prognose hos kreftpasienter som behandles med stråleterapi fordi lav ADC hovedsakelig er en konsekvens av høy celletetthet, og høy celletetthet fører til redusert oksygenering (økt andel hypoksisk vev) og forhøyet interstitielt væsketrykk og derved også stråleresistens og økt sannsynlighet mikromiljø-assosiert spredning til lymfeknuter. Vi har nå påbegynt kliniske MR studier av pasienter med livmorhalskreft. Utgangspunktet for disse studiene er funn gjort i våre prekliniske studier av livmorhalskreft-xenografter. I 2015 publiserte vi en viktig artikkel fra våre kliniske studier hvor vi påviste at korttids-MRI, det vil si dynamisk kontrastforsterket MRI av varighet ca 1 minutt, er tilstrekkelig for å identifisere pasienter med dårlig prognose på grunn av et unormalt fysiologisk mikromiljø i tumorvevet. Multivariatanalyse som involverte MR parametre oppnådd ved korttids-MRI, FIGO-stadium, tumorvolum og lymfeknutestatus viste at våre MR-parametre ga prognostisk informasjon om utfall av behandling, sykdomsfri overlevelse og totaloverlevelse som var uavhengig av kliniske parametre.
2014
Et unormalt mikromiljø i primærtumor er forbundet med stor sannsynlighet for spredning, resistens mot stråleterapi og liten sannsynlighet for langtidsoverlevelse hos pasienter med livmorhalskreft. Vi ønsker å undersøke om MRI kan gi informasjon om mikromiljøet i livmorhalstumorer, sier dr. philos. Einar K. Rofstad ved Oslo Universitetssykehus.Ondartet tumorvev utvikler ofte et irregulært vaskulært nettverk og et unormalt fysiologisk mikromiljø. Det fysiologiske mikromiljøet til dette tumorvevet kjennetegnes ved lav oksygentensjon, høyt interstitielt væsketrykk, høy laktatkonsentrasjon og områder med hypoksisk vev. Studier av pasienter med lokalavansert livmorhalskreft har vist at et unormalt mikromiljø i primærtumor er forbundet med stor sannsynlighet for spredning, resistens mot strålebehandling og liten sannsynlighet for langtidsoverlevelse, det vil si dårlig prognose. Pasienter med livmorhalskreft som har utviklet tumorvev med et svært unormalt mikromiljø, kan ha god nytte av aggressiv behandling. Livmorhalskreftpasienter med tumorvev med et mer normalt fysiologisk mikromiljø bør derimot ikke få aggressiv behandling. Aggressiv behandling vil for disse pasientene ikke være nødvendig for å oppnå langtidsoverlevelse, men kan føre til skader på sentrale organer og dermed redusert livskvalitet. Persontilpasset strålebehandling av livmorhalskreft forutsetter at man har en god diagnostisk metode for å identifisere pasienter som har dårlig prognose på grunn av abnormaliteter i mikromiljøet. Målsettingen med dette prosjektet er å utvikle en MRI-basert diagnostisk metode som kan gi informasjon om abnormaliteter i mikromiljøet i tumorvev og således prognosen til livmorhalskreftpasienter. Interessante resultater er allerede blitt oppnådd med dynamisk kontrastforsterket MRI. MR-bilder av en parameter kjent som ”Ktrans” kan tilveiebringes ved dynamisk kontrastforsterket MRI. Vi har vist at Ktrans avtar med økende fraksjon hypoksisk vev, med avtagende respons på strålebehandling, og med økende laktatkonsentrasjon i prekliniske modeller for human livmorhalskreft. Vi har også vist at tumorvev som sprer seg til nærliggende lymfeknuter har lavere Ktrans-verdier enn tumorvev som ikke sprer seg. Innledende studier har også vist at diffusjonsvektet MRI kan være en velegnet metode for å karakterisere det fysiologiske mikromiljøet i tumorvev. MR-bilder av en parameter kjent som ”apparent diffusion coefficient (ADC)” kan tilveiebringes ved diffusjonsvektet MRI. Vi har vist at lav ADC kan være en biomarkør for dårlig prognose hos kreftpasienter som behandles med stråleterapi fordi lav ADC hovedsakelig er en konsekvens av høy celletetthet, og høy celletetthet fører til redusert oksygenering (økt andel hypoksisk vev) og forhøyet interstitielt væsketrykk og derved også forhøyet sannsynlighet mikromiljø-assosiert spredning til lymfeknuter. Våre prekliniske studier har resultert i nye metoder for analyse av MRI opptak, analysemetoder som gir informasjon om tumorfysiologiske parametre som det tidligere ikke har vært mulig å måle med noninvasive metoder. Den viktigste av disse parametrene er hastigheten (V0) på den interstitielle væsken som flyter ut av tumor og inn i omkringliggende vev. I 2012 publiserte vi en artikkel hvor vi påviste at høy V0 korrelerer med høyt interstitielt væsketrykk i tumor og høy forekomst av lymfeknutemetastaser. Vi undersøker nå den prognostiske verdien av V0 i kliniske studier, og i 2014 publiserte vi en artikkel hvor vi viser at V0 er en sterk prognostisk faktor hos pasienter med lokalavansert cervixcarcinom. Pasientene ble behandlet med cisplatin-basert kjemoradioterapi, og multivariatanalyse som involverte V0, stadium, tumorvolum og lymfeknutestatus viste at det kun var V0 som ga uavhengig prognostisk informasjon om sykdomsfri- og totaloverlevelse.
2013
Et unormalt mikromiljø i primærtumor er forbundet med stor sannsynlighet for spredning, resistens mot stråleterapi og liten sannsynlighet for langtidsoverlevelse hos pasienter med livmorhalskreft. Vi ønsker å undersøke om MRI kan gi informasjon om mikromiljøet i livmorhalstumorer, sier dr. philos. Einar K. Rofstad ved Oslo Universitetssykehus.Ondartet tumorvev utvikler ofte et irregulært vaskulært nettverk og et unormalt fysiologisk mikromiljø under vekst. Det fysiologiske mikromiljøet til dette tumorvevet kjennetegnes ved lav oksygentensjon, høyt interstitielt væsketrykk, høy laktatkonsentrasjon og områder med hypoksisk vev. Studier av pasienter med lokalavansert livmorhalskreft har vist at et unormalt mikromiljø i primærtumor er forbundet med stor sannsynlighet for spredning, resistens mot strålebehandling og liten sannsynlighet for langtidsoverlevelse, det vil si dårlig prognose. Pasienter med livmorhalskreft som har utviklet tumorvev med et svært unormalt mikromiljø, kan ha god nytte av aggressiv behandling. Livmorhalskreftpasienter med tumorvev med et mer normalt fysiologisk mikromiljø bør derimot ikke få aggressiv behandling. Aggressiv behandling vil for disse pasientene ikke være nødvendig for å oppnå langtidsoverlevelse, men kan føre til skader på sentrale organer og dermed redusert livskvalitet. Persontilpasset strålebehandling av livmorhalskreft forutsetter at man har en god diagnostisk metode for å identifisere pasienter som har dårlig prognose på grunn av abnormaliteter i mikromiljøet. Undertegnede mener at rutinemessig karakterisering av mikromiljøet i tumorvev må utføres ved å benytte en diagnostisk metode som er akseptabel for de fleste pasienter og som passer lett inn sammen med etablerte diagnostiske undersøkelser. Funksjonell MRI er en slik metode. Denne metoden er ikke-invasiv, muliggjør gjentatte undersøkelser, og har den fordel at hele tumorvolumet kan undersøkes. MRI blir dessuten benyttet rutinemessig for å tilveiebringe anatomisk informasjon om tumorvevet til pasienter med livmorhalskreft. Målsettingen med dette prosjektet er å utvikle en MRI-basert diagnostisk metode som kan gi informasjon om abnormaliteter i mikromiljøet i tumorvev og således prognosen til livmorhalskreftpasienter. Prosjektet er basert på den generelle hypotese at et unormalt fysiologisk mikromiljø i tumorvevet forårsaker resistens mot strålebehandling og fremmer aggressiv vekst og spredning til nærliggende lymfeknuter. Humant tumorvev transplantert til immundefekte mus benyttes som modellsystem for kreft hos mennesker. Interessante resultater er allerede blitt oppnådd for dynamisk kontrastforsterket MRI. Tre hovedtyper parametriske MR bilder kan tilveiebringes ved dynamisk kontrastforsterket MRI: Ktrans-bilder (bilder av opptakshastigheten til et kontrastmiddel i tumorvev), ve-bilder (bilder av distribusjonsvolumet til et kontrastmiddel i tumorvev) og Vb-bilder (bilder av blodvolumet i tumorvev). Vi har vist at Ktrans avtar med økende fraksjon hypoksisk vev, med avtagende respons på strålebehandling, og med økende laktatkonsentrasjon hos to eksperimentelle modeller for human livmorhalskreft. Ved å benytte de samme to eksperimentelle modellene har vi også vist at tumorvev som sprer seg til nærliggende lymfeknuter har lavere Ktrans-verdier enn tumorvev som ikke sprer seg.
Vitenskapelige artikler
Andersen LMK, Wegner CS, Simonsen TG, Huang R, Gaustad JV, Hauge A, Galappathi K, Rofstad EK

Lymph node metastasis and the physicochemical micro-environment of pancreatic ductal adenocarcinoma xenografts.

Oncotarget 2017 Jul 18;8(29):48060-48074.

PMID: 28624797

Gaustad JV, Simonsen TG, Andersen LM, Rofstad EK

The Effect of Sunitinib Treatment in Human Melanoma Xenografts: Associations with Angiogenic Profiles.

Transl Oncol 2017 Apr;10(2):158-167. Epub 2017 feb 3

PMID: 28167241

Gaustad JV, Simonsen TG, Andersen LMK, Rofstad EK

Antiangiogenic agents targeting different angiogenic pathways have opposite effects on tumor hypoxia in R-18 human melanoma xenografts.

BMC Cancer 2017 Jun 12;17(1):411. Epub 2017 jun 12

PMID: 28606060

Gaustad JV, Simonsen TG, Andersen LMK, Rofstad EK

Vascular abnormalities and development of hypoxia in microscopic melanoma xenografts.

J Transl Med 2017 Nov 28;15(1):241. Epub 2017 nov 28

PMID: 29183378

Hauge A, Wegner CS, Gaustad JV, Simonsen TG, Andersen LMK, Rofstad EK

DCE-MRI of patient-derived xenograft models of uterine cervix carcinoma: associations with parameters of the tumor microenvironment.

J Transl Med 2017 Nov 03;15(1):225. Epub 2017 nov 3

PMID: 29100521

Hauge A, Wegner CS, Gaustad JV, Simonsen TG, Andersen LMK, Rofstad EK

Diffusion-weighted MRI-derived ADC values reflect collagen I content in PDX models of uterine cervical cancer.

Oncotarget 2017 Dec 01;8(62):105682-105691. Epub 2017 nov 11

PMID: 29285283

Lund KV, Simonsen TG, Kristensen GB, Rofstad EK

Pretreatment late-phase DCE-MRI predicts outcome in locally advanced cervix cancer.

Acta Oncol 2017 May;56(5):675-681. Epub 2017 feb 28

PMID: 28447564

Wegner CS, Hauge A, Gaustad JV, Andersen LMK, Simonsen TG, Galappathi K, Rofstad EK

Dynamic contrast-enhanced MRI of the microenvironment of pancreatic adenocarcinoma xenografts.

Acta Oncol 2017 Dec;56(12):1754-1762. Epub 2017 jun 29

PMID: 28661213

Rofstad EK, Simonsen TG, Huang R, Andersen LM, Galappathi K, Ellingsen C, Wegner CS, Hauge A, Gaustad JV

Patient-derived xenograft models of squamous cell carcinoma of the uterine cervix.

Cancer Lett 2016 Apr 10;373(2):147-55. Epub 2016 jan 29

PMID: 26828134

Wegner CS, Gaustad JV, Andersen LM, Simonsen TG, Rofstad EK

Diffusion-weighted and dynamic contrast-enhanced MRI of pancreatic adenocarcinoma xenografts: associations with tumor differentiation and collagen content.

J Transl Med 2016 Jun 07;14(1):161. Epub 2016 jun 7

PMID: 27268062

Huang R, Rofstad EK

Cancer stem cells (CSCs), cervical CSCs and targeted therapies.

Oncotarget 2016 Jun 19. Epub 2016 jun 19

PMID: 27343550

Rofstad EK, Huang R, Galappathi K, Andersen LM, Wegner CS, Hauge A, Gaustad JV, Simonsen TG

Functional intratumoral lymphatics in patient-derived xenograft models of squamous cell carcinoma of the uterine cervix: implications for lymph node metastasis.

Oncotarget 2016 Aug 30;7(35):56986-56997.

PMID: 27486768

Gaustad JV, Simonsen TG, Andersen LM, Rofstad EK

Thrombospondin-1 domain-containing peptide properdistatin improves vascular function in human melanoma xenografts.

Microvasc Res 2015 Mar;98():159-65. Epub 2014 feb 17

PMID: 24555949

Lund KV, Simonsen TG, Hompland T, Kristensen GB, Rofstad EK

Short-term pretreatment DCE-MRI in prediction of outcome in locally advanced cervical cancer.

Radiother Oncol 2015 Jun;115(3):379-85. Epub 2015 mai 18

PMID: 25998804

Ellingsen C, Andersen LM, Galappathi K, Rofstad EK

Hypoxia biomarkers in squamous cell carcinoma of the uterine cervix.

BMC Cancer 2015;15():805. Epub 2015 okt 26

PMID: 26502718

Gaustad JV, Simonsen TG, Smistad R, Wegner CS, Andersen LM, Rofstad EK

Early effects of low dose bevacizumab treatment assessed by magnetic resonance imaging.

BMC Cancer 2015;15(1):900. Epub 2015 nov 14

PMID: 26573613

Gorad SS, Ellingsen C, Bathen TF, Mathiesen BS, Moestue SA, Rofstad EK

Identification of Metastasis-Associated Metabolic Profiles of Tumors by (1)H-HR-MAS-MRS.

Neoplasia 2015 Oct;17(10):767-75.

PMID: 26585232

Simonsen TG, Gaustad JV, Rofstad EK

Intertumor heterogeneity in vascularity and invasiveness of artificial melanoma brain metastases.

J Exp Clin Cancer Res 2015;34(1):150. Epub 2015 des 15

PMID: 26667022

Hompland Tord, Lund Kjersti V, Ellingsen Christine, Kristensen Gunnar B, Rofstad Einar K

Peritumoral interstitial fluid flow velocity predicts survival in cervical carcinoma.

Radiother Oncol 2014 Oct;113(1):132-8. Epub 2014 okt 15

PMID: 25443501

Rofstad Einar K, Galappathi Kanthi, Mathiesen Berit S

Tumor interstitial fluid pressure-a link between tumor hypoxia, microvascular density, and lymph node metastasis.

Neoplasia 2014 Jul;16(7):586-94.

PMID: 25117980

Hompland Tord, Ellingsen Christine, Galappathi Kanthi, Rofstad Einar K

DW-MRI in assessment of the hypoxic fraction, interstitial fluid pressure, and metastatic propensity of melanoma xenografts.

BMC Cancer 2014;14():92. Epub 2014 feb 15

PMID: 24528854

Ellingsen Christine, Hompland Tord, Galappathi Kanthi, Mathiesen Berit, Rofstad Einar K

DCE-MRI of the hypoxic fraction, radioresponsiveness, and metastatic propensity of cervical carcinoma xenografts.

Radiother Oncol 2014 Feb;110(2):335-41. Epub 2013 nov 11

PMID: 24231244

Hompland Tord, Ellingsen Christine, Galappathi Kanthi, Rofstad Einar K

Connective tissue of cervical carcinoma xenografts: associations with tumor hypoxia and interstitial fluid pressure and its assessment by DCE-MRI and DW-MRI.

Acta Oncol 2014 Jan;53(1):6-15. Epub 2013 feb 27

PMID: 23445339

Hompland Tord, Gulliksrud Kristine, Ellingsen Christine, Rofstad Einar K

Assessment of the interstitial fluid pressure of tumors by dynamic contrast-enhanced magnetic resonance imaging with contrast agents of different molecular weights.

Acta Oncol 2013 Apr;52(3):627-35. Epub 2012 nov 6

PMID: 23126523

Øvrebø Kirsti Marie, Ellingsen Christine, Hompland Tord, Rofstad Einar K

Dynamic contrast-enhanced magnetic resonance imaging of the metastatic potential of tumors: a preclinical study of cervical carcinoma and melanoma xenografts.

Acta Oncol 2013 Apr;52(3):604-11. Epub 2012 jun 7

PMID: 22671573

Ellingsen Christine, Walenta Stefan, Hompland Tord, Mueller-Klieser Wolfgang, Rofstad Einar K

The Microenvironment of Cervical Carcinoma Xenografts: Associations with Lymph Node Metastasis and Its Assessment by DCE-MRI.

Transl Oncol 2013;6(5):607-17. Epub 2013 okt 1

PMID: 24151541

Gaustad Jon-Vidar, Pozdniakova Viktoria, Hompland Tord, Simonsen Trude G, Rofstad Einar K

Magnetic resonance imaging identifies early effects of sunitinib treatment in human melanoma xenografts.

J Exp Clin Cancer Res 2013;32(1):93. Epub 2013 nov 19

PMID: 24245934

Doktorgrader
Kirsti Marie Øvrebø

DCE-MRI in assessment of tumor hypoxia, radiation response, and metastatic potential

Disputert:
februar 2013
Hovedveileder:
Einar K Rofstad
Tord Hompland

Functional magnetic resonance imaging of the microenvironment and microenvironment-associated metastatic potential of tumors

Disputert:
november 2013
Hovedveileder:
Einar K Rofstad
Deltagere
  • Gunnar S Balle Kristensen Prosjektdeltaker
  • Kjersti Vassmo Lund Prosjektdeltaker
  • Lise Mari Klepp Andersen Prosjektdeltaker
  • Ruixia Huang Postdoktorstipendiat (annen finansiering)
  • Jon-Vidar Gaustad Forsker (annen finansiering)
  • Anette Hauge Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
  • Catherine E Sem Wegner Postdoktorstipendiat (annen finansiering)
  • Trude Golimo Simonsen Postdoktorstipendiat (finansiert av denne bevilgning)
  • Einar K Rofstad Prosjektleder
  • Kanthi Galappathi Prosjektdeltaker
  • Christine Ellingsen Prosjektdeltaker
  • Tord Hompland Prosjektdeltaker
  • Kirsti marie Øvrebø Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til eRapport

Personvern  -  Informasjonskapsler