PreventADALL
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2013118
- Ansvarlig person
- Karin C. Lødrup Carlsen
- Institusjon
- Oslo universitetssykehus HF
- Prosjektkategori
- Åpen prosjektstøtte
- Helsekategori
- Inflammatory and Immune System
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention
Rapporter
Denne store, prospektive, internasjonale multisenter mor-barn fødselskohortstudien er designet for to hovedformål; først ved et 2x2 faktorielt design å undersøke effekten av to intervensjoner (styrke hudbarriere og tidlig matintroduksjon) for å forebygge allergisk sykdom, dernest en eksplorativ del for å identifisere tidlige risikofaktorer for ikke-smittsomme immun-relaterte sykdommer (NCDs).
Studien er vel etablert med fullført inklusjon av 2702 kvinner i 18. svangerskapsuke i løpet av 22 måneder fra oppstart 14.12.2014. Målet var å inkludere 2700 kvinner for å få totalt 2500 mor-barn par inkludert i studien, der barnet skal følges opp til godt inn i voksen alder.
Per rapporteringstidspunkt er vel 2300 av av kvinnenes nyfødte, friske barn (minst 35 uker svangerskap) inkludert i studien og randomisert til en, to eller ingen av de to forebyggende strategiene. Studien har etablert en omfattende prospektiv forskningsbiobank, med mer enn 70 000 prøver innsamlet og lagret.
Deltagere er rekruttert ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Karolinska Universitetssjukehus, med flere internasjonale vitenskapelige samarbeidspartnere. Studien ble utviklet i samarbeid med deltagere, representanter for alle Norges helseregioner samt brukerrepresentanter (Norges Astma og Allergiforbund og Helsedirektoratet). Studien er beskrevet på www.preventadall.org.
Prøver ved fødsel, en- dags alder, 3, 6 og 12 måneder er gjennomført, med vel 9000 undersøkelser av mor og barn så langt i studien, hvorav nær 1700 barn har gjennomført 3-månedersundersøkelse, ca 1200 6-måneders og vel 600 har fullført 12-måneders undersøkelsene.
Det er samlet inn omfattende elektroniske spørreskjema ved inklusjon (18 uker svangerskap) og i 34. svangerskapsuke, samt for barna ved 3-6-9-12-18-og 24 måneder, med planlagte skjema også hver 6. måned til 3-års alder i denne første del av studien. Vel 37 000 dagbøker for introduksjon av mat, hudpleie samt symptomer fra hud/luftveier er elektronisk utfylt ukentlig fra 2-26 ukers alder. Ved hjelp av spørreskjema samt validerte kostholds-spørreskjema hos mor i 18. Svangerskapsuke, har vi nå datagrunnlag for detaljert innsikt i helse, sosiøkonomiske, livsstil, kost og miiljøfaktorer gjennom svangerskapet og barnas første leveår.
Utvidede ultralyd screeningundersøkelser av fosteret ved 18 uker (samt hos 500 kvinner også ved 30 uker) inkluderer antropometriske mål av generell vekst og lungestørrelse. Disse gir grunnlag for kunnskap om fostervekst, både ved faktorer som påvirker fosteret, og sammenhengen mellom fosterets vekst og helseutfall hos barnet.
Kliniske undersøkelser ved fødsel, 3, 6, 12 og 24 måneder fokuserer på hud, luftveier og allergi med detaljert scoring av utslett og atopisk eksem samt antropometriske mål (fra fødsel). Allergier undersøkes ved detaljert intervju, blodprøver, hudprikktest for allergi og grundig utredning, som for noen også inkluderer fødemiddelprovokasjon. Særskilte styrker i studien, også internasjonalt er målinger av lungefunksjon ved 3 og 12 måneders alder som gir unik innsikt i sammenheng mellom fosterets lunger/vekst og lungefunksjon hos barnet, og målinger av hudbarriere ved trans-epidermisk vanntap fra 3-måneders alder gir mulighet for å identifisere om det er sammenheng mellom redusert barriere i hud og luftveier.
Mikrobiom prøver fra hud, nese og tarm fra fødsel og gjennom de første leveår, samt prøvemateriale som inkluderer blod, urin, spytt hos mor (18 uker svangerskap) og barn fra fødsel gir unike muligheter for å forstå risikofaktorer tidlig i livet for senere NCDs.
Studien har utvidet det internasjonale, nasjonale og regionale samarbeidet, og er godt i gang med analyser av hudmikrobiota, vi har startet tarmflora analyser, og det er innledet samarbeid om prospektive meta-analyser for å vurdere effekt av hud- og matintervensjoner som primærforebyggende strategier.
Den første artikkelen som beskriver studien og studiekohorten forventes innsendt til publikasjon våren 2017.
PreventADALL studien vil gi svar på om det er mulig å forebygge allergiske sykdommer ved hjelp av en eller to strategier basert på styrket hudbarriere og tidlig introduksjon av vanlige matvarer. Studien vil fylle et internasjonalt kunnskapshull.
Studien har, sammen med Universitetets IT avdeling (USIT) videreutviklet og tilpasset elektroniske dataløsninger til store, prospektive internasjonale multisenterstudier. Brukertilpasning og utvikling etter forskerbehov av det elektroniske ”Nettskjema”, med relevante tilgangsløsninger, har hatt stor betydning for studiens gjennomføring, og er kommet andre forskere til nytte. Således har prosjektutviklingen ført til innovativ utvikling av elektronisk datafangst og –lagring, som nå er nasjonalt tilgjengelig via USIT.
Videre har studiens store fokus på detaljerte undersøkelser og innsamling av biologisk materiale fra starten av livet, med planlagt oppfølging av barnet til voksen alder, et unikt potensiale til å gi svar på faktorer tidlig i livet som kan føre til utvikling av ikke-smittsomme folkesykdommer (inklusive astma og allergi), eller faktorer som er helsefremmende.
Studien er, ved sitt store og detaljerte datagrunnlag fra mor-barn par et unikt grunnlag for multi-disiplinær tilnærming til å bygge opp eksposom. Komplekse eksponeringer satt sammen til et eksposom vil gi grunnlag for avansert livsvitenskapelig tilnærming til helsefremmende forhold som kan påvirke barn fra starten av livet. Dette gir potensiale for innovasjon i diagnostikk og forebyggende strategier i årene som kommer.
Kan astma og allergier forebygges? Har astma/allergi og andre folkesykdommer felles risikofaktorer ved starten av livet? PreventADALLstudien undersøker ca 2700 gravide kvinner (2015-16) og følger deres barn fra fødsel til voksen alder med allergiforebyggingstiltak i første leveår og kartlegging av helsefremmende faktorer ved starten av livet.Allergiske sykdommer (astma, allergisk rhinitt, atopisk dermatitt og fødemiddelallergier) er de hyppigste kroniske sykdommer hos barn, forventes å ramme om lag 50% av befolkningen innen 2030. Omlag 20% av norske 10-åringer har nå astma og 30% allergisk rinitt. Sykdommene starter ofte med atopisk eksem (20% av norske to åringer), allergi til matvarer og utvikling av astma og høysnueplager. Det er derfor mulig at redusert atopisk eksem og allergi kan bidra til å reduser øvrige alleriske sykdommer. Årsakene til sykdommene er ukjente, men en rekke miljø-og genetiske risikofaktorer er identifisert. PreventADALL er en randomisert intervensjons samt observasjons fødselskohortstudie av ca 2500 barn rekruttert i svangerskapet fra desember 2014 ved Oslo Universitetssykehus (OUS) , Sykehuset Østfold og Karolinska Institutet, Stockholm.
I PreventADALL-studien undersøker vi
1. om utvikling av allergiske sykdommer kan forebygges med enkle, lav-kostnad primærforebyggende strategier
2. om det er sammenheng mellom mikrobiologisk mangfold, miljøgifter og allergiske sykdommer i lys av individets arvelighet
3. faktorer tidlig i livet som bidrar til utvikling av folkesykdommer
Studien støttes av Helse SørØst, Norges Forskningsråd, Vårdalsstiftelsen og Svensk forskningsrådet, med flere og ledes av forskningsgruppen ORAACLE (Karin C.L.Carlsen, Kai-H. Carlsen og Geir Håland) med et bredt internasjonalt samarbeid.
Denne populasjonsbaserte, randomisert faktorielt designete multinasjonale fødselskohortstudien har to intervensjoner i hhv 3-4 (systematisk matintroduksjon) og 0.5-9 måneders alder (hudpleie). Kvinner med fødeplass ved deltagende sykehus rekrutteres ved 18-ukers svangerskaps ultralydundersøkelse og deres friske nyfødte barn på minst 35.0 uker gestasjonsalder inkluderes i studien fortløpende. Barna undersøkes ved de aktuelle barneavdelinger ved 3, 6, og 12 måneder og årlig deretter inn i voksen alder. Barna trekkes tilfeldig til en av de fire intervensjonsgrupper (hudpleie, matintroduksjon, begge eller ingen intervensjon), avhengig av bosted. Hovedutfall er atopisk eksem eller allergisk sensibilisering til fødemidler, sekundære utfall er astma og øvrige allergiske sykdommer, og senere i barndommen også fedme, diabetes og markører for hjerte-kar sykdommer.
Undersøkelser inkluderer elektroniske spørreskjema og dagbøker (første 26 uker etter føsel), Ultralydundersøkelse for Fostervekst og – lungeutvikling, Klinisk undersøkelse og Hud-scoring, Lungefunksjonsmålinger, Stress og livskvalitet, Somatisk vekst og kroppssammensetning, Blodtrykksmålinger, Allergiutredning (prikktest og Spesifikke allergenantistoffer (IgE/IgG)), Hudbarriere (transepidermalt vanntap (TEWL)), Mikrobiota (i og på kroppen), Immun-deviasjon/toleranseutviling, Xenobiotika (miljøgifter), Genetikk og epigenetikk samt Kostholds-, Livsstils og Milijøkartlegging i svangerskapet og tidlig barndom. Studiens fokus på innsamling av biologiske prøver det første leveår sikrer senere analysere for å undersøke sammenhenger mellom miljø, kosthold, livsstil og sykdom senere i livet.
Vel 1500 kvinner og 900 barn er inkludert/undersøkt per nå, og vel 500 og vel 200 barn er undersøkt ved hhv 3 og 6 mdr. alder. Rekruttering forventes avsluttet august 2016, med siste barn inkludert ca februar 2017. Biologiske analyser er i gang (hudmikrobiota), første artikkel (bakgrunn og design) er under innsending, mens resultater fra svangerskapet forventes fra primo 2017 og fra intervensjonene primo 2018.
PreventADALL en langtidsstudie etablert i svangerskapet med oppfølgig av barna til voksen alder vil undersøke om allergiske sykdommer kan forebygges ved to enkle tiltak og identifisere faktorer som gjennom svangerskapet og tidlig barneår påvirker utvikling av vanlige folkesykdommer som allergisk sykdom, hjerte-karsykdom, fedme og diabetes.Allergiske sykdommer er de hyppigste kroniske sykdommer hos barn og voksne, og rammer om lag 25-45% av befolkningen. Sykdommene har stor betydning for indivier som rammes, for samfunnet og fører til store økonomiske kostnader. WHO regner med at opp mot 50% av verdens befolkning vil rammes av allergiske sykdommer dersom ikke det finnes effektive forebyggende tiltak.
Årsakene til sykdommene er ikke kjent, men miljøet vi lever i, inklusive redusert mikrobiologisk mangfold, samt økt eksponering til miljøgifter ser ut til å påvirke immunologisk modning i samspill med gener (epigenetikk).
Staren på allergiske sykdommer til felles med andre folkesykdommer synes for mange å være ved starten av livet, dels i svangerskapet med påvirkning på immmunsystemet og organutviklingen.
PreventADALL studien er en stor, fødselskohortstudie med tungt internasjonalt samarbeid som ved hjelp av to intervensjoner skal undersøke om det er mulig å forebygge allergiske sykdommer med to enkle, lav-kostnadstiltak. Studien vil videre identifisere faktorer tidlig i livet som kan påvirke utviklingen av folkesykdommer som allergiske sykdommer, hjerte-karsykdommer, fedme og diabetes, med data allerede fra 18. svangerskapsuke.
PreventADALL skal inkludere omlag 3000 barn ved å inkludere først deres mødre i 18. svangerskapsuke, og deretter deres friske, nyfødte barn fødtfra 35. uker svangerskap. Barna trekkes tilfeldig til ett, to eller ingen tiltak; styrking av hudbarrieren fra 0.5-9 måneders alder og systematisk og/eller tidlig intoduksjon av viktige matvarer.
Studien fokuserer på hyppig innsamling av biologisk materiale og grundige kliniske undersøkelser med henblikk på allergiske sykdommer de første leveår, og deretter årlig med tanke på langtids oppfølging.
Studien er unik i sitt slag, er innovativ og vil, dersom intervensjonene har effekt få en stor betydning for forebyggeing av allergiske sykdommer.
Studieresultatene vil trolig få betydning også for forebygging av andre folkesykdommer.
Studien ble godkjent av REK i desember 2014. Rekrutteringen i ca 12 måneder av kvinner startet umiddelbart deretter, med mer enn 200 kvinner rekruttert ved utgangen av januar 2015. Første barn forventes født ca april 2014.
Studien rekrutterer og undersøker deltagere ved Oslo universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Karolinska Sjukhuset i Sverige, i nært samarbeid med de respektive Universiteter (i Oslo og Karolinska Instituttet) og forskere i flere land, inklusive Finland og Sveits.
Studien baseres hovedsakelig på nett-baserte spørreskjema (svangerskapsuke 18 og 34, samt ved ca 3, 6, 9 og 12 måneder og årlig deretter) og dagbøker (ukentlig fra uke 2-26), (PC, nettebrett eller smart-telefon), utviklet i nært samarbeid med Universitetet i Oslo. Elektronisk direkte registrering av data øker kvaliteten og sikkerheten av datainnsamlingen, og gjør det enklere for deltagerne å svare.
Data fra rutineultralyd med noen tilleggsmål registreres ved 18. svangerskapsuke hovedsakelig av jordmødrene ved de respektive fødeavdelingene, mens enkle undersøkelser av kvinnene skjer av studiepersonell ved inklusjon. Det vil bli tatt mikrobiologiske prøver og blod/urinprøver av babyene i forbindelse ved fødsel og ved senere undersøkelser. Barna undersøkes ved 3, 6 og 12 måneders alder (og planlagt årlig deretter) som inkluderer lengde, vekt, hudfoldtykkelse, lungefunksjon(3 og 12 måneder), blodtrykk, prikktest for allergi (6, 12 og 24 måneder) og klinisk undersøkelse fokusert på tegn på allergisk sykdom.
Allergiske sykdommer er de hyppigste kroniske sykdommer hos barn. Det finnes per i dag ingen dokumenterte primærforebyggende tiltak. Vi vil undersøke om det er mulig å forebygge utvikling av allergisk sykdommer ved bruk av enkle intervensjoner, og undersøke faktorer som tidlig i livet er assosiert med utvikling av allergiske og andre folkesykdommerAllergiske sykdommer inkludert astma, allergisk rhinitt, atopisk dermatitt og fødemiddelallergier er de hyppigste kroniske sykdommer hos barn, og forventes av WHO å ramme om lag 50% av befolkningen innen 2030. Ettersom sykdommene debuterer tidlig i livet, vil livstidsbyrden bli langt større for allergiske sykdommer enn for andre kroniske sykdommer som starter senere, og derved affiserer kortere del av livet. Per i dag, finnes det ingen primærforebyggende tiltak. Selv om årsakene til sykdommene er ukjente, kjenner man til en rekke miljø-og genetiske risikofaktorer som har betydning for sykdomsutvikling. En reduksjon i forekomst av astma og andre allergiske sykdommer vil ha stor betydning både nasjonalt og internasjonalt, ikke bare for pasientene, men også samfunnsøkonomisk.
PreventADALL er en innovativ fødselskohort studie der man ved to enkle intervensjoner skal teste om det er mulig å forebygge utvikling av allergisk sykdom. Sekundært ønsker man å undersøke betydningen av miljøgifter og microbiota i og på kroppen, og i miljøet. Studien er en randomisert, åpen, faktorielt designet intervensjonsstudie som skal teste effekten av to intervensjoner i spedbarnsalderen. Det er planlagt inklusjon av 3000 barn som rekrutteres via deres mødre ved 18-ukers svangerskaps ultralydkontroll, og deretter inkluderes barna ved fødselen. Det blir vektlagt biologisk prøvematerialeinnsamling gjennom det første leveåret, og senere årlig. Studien tar sikte på å følge deltagerne over mange år, og vil tilføre økt viten om sykdomsutvikling tidlig i livet (Early Origins of Health and Disease), og mulig ikke bare for allergiske sykdommer , men også for andre folkesykdommer (non communicable diseases).
PreventADALL er bygget over et bredt nettverk av forskere og klinikere, både nasjonale og internasjonale, som har høy ekspertise innen sitt felt og etablerte metoder for analyser. Studien har planlagt oppstart sommeren 2014. I 2013 har vi arbeidet med etablering av metoder, få på plass studieteam, forberede og utvikle intervensjonene. Det er blitt noe forsinkelse i rekruttering, da finansiering for helseregionene Vest og Midt ikke ble realisert. Vi har derfor omstrukturert studien og vil gjennomføre datainnsamling ved Oslo universitetssykehus i samarbeid med Sykehuset Østfold og Karolinska Institutet i Stockholm, Sverige. Ettersom studien skal gå over mange år, har vi lagt stor vekt på å etablere "state of the art" innenfor elektronisk data-innsamling og biologisk innsamling og lagring ved Oslo universtitetssykehus i samarbeid med Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet. . Administrativt er det opprettet en uavhengig evalueringskomite, samt vitenskapelig advisory board, styringsgruppe, referansegruppe, publikasjonsgruppe og biobankgruppe for å sikre en langtidsoppfølging av studien med translusent og etisk høy-kvalitetshåndtering av biobanken knyttet til . Det arbeides med å etablere en elektronisk sporbar biobank i samarbeid med Avdeling for Biobank ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Parallelt opprettes det elektroniske spørreskjema, intervjuskjema og dagbøker slik at all informasjon kan innhentes elektronisk.
Fremdriftsplan for studien er at rekrutteringen av gravide kvinner skal gå mellom sommeren 2014 og sommeren 2016, med påfølgende inklusjon av deres barn i perioden høsten 2014 til høsten 2016. Rekrutteringen skal gjøres ved Oslo Universitetssykehus, Sykehuset Østfold og Karolinska Universitetssjukehus i Stockholm.
Deltagere
- Karin C. Lødrup Carlsen Prosjektleder
- Anne Elisabeth Eriksrud Brukerrepresentant
- Marianne Bjerke Brukerrepresentant
- Sigrid Sjelmo Prosjektdeltaker
- Malen Gudbrandsgard Prosjektdeltaker
- Mari Rønning Kjendsli Prosjektdeltaker
- Ingvild Essen Prosjektdeltaker
- Carina Madelen Schinagl Prosjektdeltaker
- Katharina Hilde Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Live Solveig Nordhagen Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Kim Andre Endre Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Hrefna Katrín Gudmundsdóttir Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Karen-Eline Stensby Høstmark Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Ina Kreyberg Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Eva Maria Rehbinder Doktorgradsstipendiat (annen finansiering)
- Thea Aspnes Fatnes Prosjektdeltaker
- Muhammad Riyas Vettukattil Forsker (annen finansiering)
- Petter Mowinckel Forsker (annen finansiering)
- Petri Auvinen Forsker (annen finansiering)
- Benjamin Marsland Forsker (annen finansiering)
- Gunilla Hedlin Forsker (annen finansiering)
- Kai-Håkon Carlsen Forsker (annen finansiering)
- Anne Cathrine Staff Forsker (annen finansiering)
- Bjorn Nordlund Forsker (annen finansiering)
- Jon Lunde Prosjektdeltaker
- Linn Aina Ysland Landrø Forsker (annen finansiering)
- Håvard Ove Skjerven Forsker (annen finansiering)
- Magnus Borres Forsker (annen finansiering)
- Kajsa Sedergren Prosjektdeltaker
- Ellen Tegnerud Prosjektdeltaker
- Ann Berglind Prosjektdeltaker
- Oda C. Lødrup Carlsen Prosjektdeltaker
- Peder Granlund Prosjektdeltaker
- Karianne Espeseth Prosjektdeltaker
- Mari Kjendsli Prosjektdeltaker
- Henrik Bengt Holmstrøm Medveileder
- Christine M. Jonassen Forsker (annen finansiering)
- Cilla Søderhall Forsker (annen finansiering)
- Unni Cecilie Nygaard Forsker (annen finansiering)
- Ingebjørg Skrindo Postdoktorstipendiat
- Magdalena Værnesbranden Doktorgradsstipendiat
- Line Kvenshagen Doktorgradsstipendiat
- Katarina Hilde Doktorgradsstipendiat
- Thea Fatlund Aspnes Prosjektdeltaker
- Berit Brunstad Granum Forsker (annen finansiering)
- Bjørn Nordlund Forsker (annen finansiering)
- Katrine Dønvold Sjøborg Medveileder
- Guttorm Haugen Hovedveileder
- Bente Kvenshagen Forsker (annen finansiering)
- Hrefna Gudmundsdottir Prosjektdeltaker
- Oda Cecilie Carlsen Prosjektdeltaker
- Liv-Julie Sødal Prosjektdeltaker
- Liv Julie Sørdal Prosjektdeltaker
- Kjetil Klaveness Melby Prosjektdeltaker
- Peter Gaustad Prosjektdeltaker
- Linn Landrø Postdoktorstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport