comparing effects of multidisciplinary occupational rehabilitations for people with musculoskeletal disorders, mental health problems or both - A randomized controlled trial

Hva virker best for hvem innen arbeidsrettet rehabilitering? En sammenlignende klinisk studieMuskelskjelettplager og vanlige psykiske plager som stress, angst og depresjon, er de vanligste årsakene til langtidsfravær og uførhet blant arbeidstakere. En del av disse henvises til arbeidsrettede rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, men kunnskap om effekten av de arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammene er mangelfull.Det overordnede målet for prosjektet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for klinikere, pasienter og henvisere til arbeidsrettet rehabilitering, slik at de med større sikkerhet kan velge den intervensjonen som vil være mest virksom og kostnadseffektiv. Retur til arbeid er det primære utfallsmålet. Klinikkene som deltar er Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn og AiR klinikk i Rauland. Begge intervensjonene er komplekse og har oppfølging mot arbeidsplass, NAV og andre aktører ved behov. Prosjektet avsluttet rekruttering av deltakere november 2021. Totalt er det rekruttert 80 personer i den randomiserte delen av prosjektet og nesten 880 i den ikke-randomiserte. Det er forventet at vi får inn data på arbeidsdeltakelse i 2023. Personer som henvises til arbeidsrettet rehabilitering er komplekse på mange måter. Data fra de 80 første deltakerne som deltok, viser at nesten halvparten av deltakerne har negative erfaringer med vold, overgrep og omsorgssvikt i barndommen, og at de som har vokst opp med foreldre som har problem med rus eller psyke ofte har opplevd mange negative hendelser i barndom. De som har opplevd minst en negativ hendelse i barndom er også mer utsatt for nye negative livshendelser som voksne enn de som ikke har slike erfaringer. Mange av deltakerne rapporterer om samlivsbrudd og konflikter i nære relasjoner, alvorlige økonomiske problemer og erfaringer med å miste jobben. Fra annen forskning vet vi at stressende hendelser i barndom kan påvirke hjernen og resten av kroppen på en rekke ulike måter langt inn i voksen alder, og at de som er utsatt har større risiko for å utvikle en rekke helseplager, få problemer med jobb og falle ut av arbeid med mer. Foreløpig har vi imidlertid lite kunnskap om betydningen av negative livshendelser for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering. Generelt mangler det også en systematisk kartlegging av omfang av denne type hendelser blant dem som henvises til arbeidsrettet rehabilitering. Mer om livshendelser kan leses på: https://arbeidoghelse.no/forskning-mange-av-de-som-henvises-til-arbeidsrettet-rehabilitering-har-hatt-en-toff-oppvekst/

Hva virker best for hvem innen arbeidsrettet rehabilitering? En sammenlignende klinisk studieMuskelskjelettplager og vanlige psykiske plager som stress, angst og depresjon, er de vanligste årsakene til langtidsfravær og uførhet blant arbeidstakere. En del av disse henvises til arbeidsrettede rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, men kunnskap om effekten av de arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammene er mangelfull.Det overordnede målet for prosjektet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for klinikere, pasienter og henvisere til arbeidsrettet rehabilitering, slik at de med større sikkerhet kan velge den intervensjonen som vil være mest virksom og kostnadseffektiv. Klinikkene som deltar er Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn og AiR klinikk i Rauland. Begge intervensjonene er komplekse og har oppfølging mot arbeidsplass, NAV og andre aktører ved behov. Prosjektet avsluttet rekruttering av deltakere november 2021.

Hva virker best for hvem? En sammenlignende klinisk studie kombinert med prosessevalueringI denne studien sammenligner vi resultatet av to arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten med hensyn på retur til arbeid. Det ene programmet foregår på dagtid over 3 måneder, det andre er et døgntilbud over 4 uker. Målgruppe er personer med muskelskjelettplager og/eller vanlige psykiske plager.Muskelskjelettplager og vanlige psykiske plager som stress, angst og depresjon, er de vanligste årsakene til langtidsfravær og uførhet blant arbeidstakere. En del av disse henvises til arbeidsrettede rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, for at de skal få bistand i prosessen tilbake i jobb. Kunnskap om effekten av de arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammene er imidlertid mangelfull. Det overordnede målet for prosjektet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for klinikere, pasienter og henvisere til arbeidsrettet rehabilitering, slik at de med større sikkerhet kan velge den intervensjonen som vil være mest virksom og kostnadseffektiv. Klinikkene som deltar er Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn og AiR klinikk i Rauland. Begge intervensjonene er komplekse og har oppfølging mot arbeidsplass, NAV og andre aktører ved behov. Studien har gått fra en randomisert til en ikke-randomisert studie på grunn av rekrutteringsproblemer. Hovedutfall er retur til arbeid, i tillegg til opplevd arbeidsevne, helse og livskvalitet med mer. Prosjektet bruker ulike metoder i datainnsamlingen for å øke kvaliteten på prosjektet og kunnskap om årsakssammenhenger. Deltagerne følges opp over lang tid, både ved innhenting av registerdata (5 år) og selvrapportering via spørreskjemaer (1 år). Som en del av følgeforskningen er en gruppe på 35 personer intervjuet 4 ganger i løpet av et år. De intervjues ved oppstart av intervensjonen, ved avslutning og ved ca. 6 og 12 måneder. Tema i intervjuene er forventninger til intervensjonen og retur til arbeid, mottak og nytteverdi av intervensjonen, samhandling mellom nøkkelaktører, og hva som hemmer og fremmer deres prosess tilbake i jobb. Det har også vært et samarbeid med klinikkene for å bidra til utvikling og kunnskap om deres programteorier. Prosjektet fortsetter med rekruttering av deltakere ut 2021.

Hva virker best for hvem? En sammenlignende klinisk studie kombinert med prosessevalueringI denne studien sammenligner vi resultatet av to arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten med hensyn på retur til arbeid. Det ene programmet foregår på dagtid over 3 måneder, det andre er et døgntilbud over 4 uker. Målgruppe er personer med muskelskjelettplager og/eller vanlige psykiske plager.På grunn av problemer med å rekruttere tilstrekkelig antall deltakere, er designet på studien endret fra en randomisert til en ikke-randomisert sammenlignende studie. Rekrutteringen fortsetter ut 2020. Målet er å rekruttere minst 200 deltakere ved det dagbaserte tilbudet og 400 ved det døgnbaserte tilbudet. Endring i design gjør det lettere å rekruttere deltakere, og vil gi oss et bedre grunnlag for å avdekke eventuelle forskjeller i resultat mellom klinikkene. Det vil si, forskjeller i hvilken grad de lykkes med å få deltakerne tilbake i arbeid, og om det er noen grupper av deltakere de lykkes bedre med enn andre. Programmet ved begge klinikkene består av ulike kognitive og fysiske tilnærminger, inkludert undervisning og veiledning individuelt og i gruppe. I tillegg foregår det en samhandling med arbeidsgivere, NAV og fastleger, eventuelt andre aktuelle aktører, for å koordinere og legge til rette for en god prosess tilbake i arbeid etter avsluttet rehabilitering. Basert på klinikkenes egne beskrivelser av sine tverrfaglige program, er det overordnede målet å bidra til at deltakerne oppnår økt arbeidsdeltakelse gjennom bedret funksjons- og arbeidsevne. Umiddelbare resultater av programmene er blant annet at deltakerne skal: - Oppnå økt egeninnsikt og trygghet rundt egen funksjon og deltakelse i arbeidslivet; - Oppleve bedre mestring av egen situasjon; - Ha lært noen gode verktøy eller tiltak de kan bruke for å bedre egen mestring; - Ha utarbeidet en konkret plan for den videre prosessen tilbake i arbeid; I tillegg skal klinikken bidra til at de rette aktørene er koplet på i den videre oppfølgingen av deltakerne etter avsluttet program. Prosessevalueringen i studien har som mål å undersøke og beskrive klinikkenes program og hvordan dette er tiltenkt å virke for pasienter som deltar. I tillegg undersøker vi hvordan deltakerne mottar dette programmet, hvilken nytteverdi det har for dem og hvilke mekanismer som kan bidra til å forklare om de lykkes i prosessen tilbake i arbeid eller ikke.

Hva virker best for hvem? En randomisert klinisk studie kombinert med prosessevalueringI denne studien undersøkes effekten av to arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten. Personer med muskelskjelettplager og/eller vanlige psykiske plager kan delta. Vi ønsker å undersøke hvilket tilbud som er mest effektivt for hvem med hensyn på arbeidsdeltagelse.På grunn av problemer med å rekruttere tilstrekkelig antall deltakere til studien, har vi i 2018 jobbet med å legge om studien. I tillegg til de ca 80 deltakerne som er rekruttert til de to randomiserte armene, har vi har lagt til to nye armer som ikke er randomiserte. Alle som nå blir forespurt om å være med, får det tilbudet de er søkt inn til. Prosjektet vil fortsette å rekruttere deltakere ut 2020. Målet er å rekruttere minst 200 personer i hver av de to ikke randomiserte armene. Prosessevalueringen i studien har som mål å undersøke og beskrive klinikkenes program og hvordan dette er tiltenkt å virke for pasienter som deltar. I tillegg undersøker vi hvordan deltakerne mottar dette programmet, hvilken nytteverdi det har for dem og hvilke mekanismer som kan bidra til å forklare om de lykkes i prosessen tilbake i arbeid eller ikke. Det er også planlagt datinnhenting fra NAV, arbeidsgivere og fastleger for å belyse samspillet mellom klinikker og disse aktørene for å lette prosessen tilbake i arbeid for de som deltar i et arbeidsrettet rehabiliteringsprogram. Det er gjennomført en prosess ved begge deltakende klinikker for å kartlegge hva som er klinikkenes programteorier, der vi har brukt observasjoner og dialogmøter med klinikerne. Oppsummert er det overordnede målet med disse programmene å bidra til at de som deltar oppnår økt arbeidsdeltakelse gjennom bedret funksjons- og arbeidsevne. Umiddelbare resultater av programmene er blant annet at deltakerne skal oppnå økt egeninnsikt og trygghet rundt egen funksjon og deltakelse i arbeidslivet; oppleve bedre mestring av egen situasjon; at de har lært noen gode verktøy eller tiltak de kan bruke for å bedre egen mestring; at de har utarbeidet en konkret plan for den videre prosessen tilbake i arbeid; og at de rette aktørene er koplet på i den videre oppfølgingen. Disse resultatene skal klinikkene oppnå ved bruk av et tverrfaglig team som først gjennomfører en grundig kartlegging av deltakerne og deres situasjon. Det jobbes også for å etablerer gode allianser mellom klinikere og deltakere for at deltakerne skal ha tillit til programmet og gjennom det bli motivert til å gjennomføre nødvendige endringer. Selve programmet består av ulike kognitive og fysiske tilnærminger, inkludert undervisning og veiledning individuelt og i gruppe. I tillegg foregår det en samhandling med arbeidsgivere, NAV og fastlege, eventuelt andre aktuelle aktører for å koordinere og legge til rette for en god prosess tilbake i arbeid etter avsluttet rehabilitering. Kartleggingen av klinikkenes programteorier er fulgt opp med intervjuer av snaut 40 deltakere for å undersøke deres opplevelser av det rehabiliteringstilbudet de har mottatt, hvilke endringer som er oppnådd som følge av rehabiliteringen og hva som hemmer eller fremmer deres prosess tilbake i arbeid. Deltakeren har blitt intervjuet 4 ganger i løpet av et år. Alle deltakere fyller i tillegg ut spørreskjema ved de ulike tidspunktene. Analysene av intervjuene starter i 2019.

Hva virker best for hvem? En randomisert klinisk studie kombinert med prosessevalueringI denne studien undersøkes effekten av to arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten. Personer med muskelskjelettplager og/eller vanlige psykiske plager kan delta. Vi ønsker å undersøke hvilket tilbud som er mest effektivt for hvem med hensyn på arbeidsdeltagelse, og hvilke prosesser som bidrar til støtte retur til arbeid.Muskelskjelettplager og vanlige psykiske plager som stress, angst og depresjon, er de vanligste årsakene til langtidsfravær og uførhet blant arbeidstakere. En del av disse henvises til arbeidsrettede rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, for at de skal få bistand i prosessen tilbake i jobb. Kunnskap om effekten av de arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammene er imidlertid mangelfull. Det overordnede målet for prosjektet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for dem som henviser til arbeidsrettet rehabilitering, slik at de med større sikkerhet kan velge den intervensjonen som vil være mest virksom og kostnadseffektiv for ulike grupper av personer. Vi sammenligner to ulike arbeidsrettede tilbud, ett poliklinisk ved Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn og ett døgntilbud ved AiR klinikk i Rauland. Begge intervensjonene har oppfølging mot arbeidsplass, i tillegg til NAV og andre aktører ved behov. Hvilken intervensjon deltakerne mottar, er basert på en tilfeldig trekning. Uavhengig av hvilket program de mottar, blir de imidlertid møtt av et tverrfaglig team som leverer et program som bygger på anerkjent forskning og hva som anses som beste praksis innen arbeidsrettet rehabilitering. Prosjektet bruker ulike metoder i datainnsamlingen for å øke kvaliteten på prosjektet. Deltagerne følges opp over lang tid, både ved innhenting av registerdata (5 år) og selvrapportering via spørreskjemaer (2 år). Det gjennomføres en følgeforskning med prosessevaluering ved siden av den randomiserte studien. Så langt er ca. 80 personer rekruttert. Nærmere 40 personer har takket ja til deltagelse i intervju-undersøkelser. Personene intervjues ved oppstart av intervensjonen, ved avslutning og ved ca. 6 og 12 måneder. Tema i intervjuene er forventninger til intervensjonen og retur til arbeid, opplevd innhold i intervensjonen, samhandling mellom nøkkelaktører, og hva som hemmer og fremmer prosessen tilbake i jobb. I inneværende år har hovedaktivitet i prosjektet vært intervju med deltagere. I tillegg har en av forskerne i prosjektet (Ulrik Gensby) bidratt i en systematisk review vedrørende effektive intervensjoner for å øke retur til arbeid med utgangspunkt i arbeidsplass. Konklusjonen fra denne studien er at multikomponentintervensjoner som både omfatter helseintervensjoner, koordinering av tjenester og tilpassinger på arbeidsplass er mest effektive med hensyn på retur til arbeid (Cullen m.fl. 2017).

Hva virker best for hvem? En randomisert klinisk studie kombinert med prosessevalueringI denne studien undersøkes effekten av to arbeidsrettede rehabiliteringstilbud; ett poliklinisk dagtilbud og et døgntilbud. Personer med muskelskjelettplager og/eller vanlige psykiske plager kan delta. Vårt hovedmål er å undersøke hvilket tilbud som er mest effektivt for hvem med hensyn på arbeidsdeltagelse.Muskelskjelettplager og vanlige psykiske plager som stress, angst og depresjon, er de vanligste årsakene til langtidsfravær og uførhet blant arbeidstakere. En del av disse henvises til arbeidsrettede rehabilitering i spesialisthelsetjenesten, for at de skal få bistand i prosessen tilbake i jobb. Kunnskap om effekten av de arbeidsrettede rehabiliteringsprogrammene er imidlertid mangelfull. Det overordnede målet for prosjektet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for dem som henviser til arbeidsrettet rehabilitering, slik at de med større sikkerhet kan velge den intervensjonen som vil være mest virksom og kostnadseffektiv for ulike grupper av personer. Vi sammenligner to ulike arbeidsrettede tilbud, ett poliklinisk ved Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk ved Sykehuset Telemark i Porsgrunn og ett døgntilbud ved AiR klinikk i Rauland. Hvilken intervensjon deltakerne mottar, er basert på en tilfeldig trekning. Uavhengig av hvilket program de mottar, blir de imidlertid møtt av et tverrfaglig team som leverer et program som bygger på anerkjent forskning og hva som anses som beste praksis innen arbeidsrettet rehabilitering. Prosjektet bruker ulike metoder i datainnsamlingen for å øke kvaliteten på prosjektet. Deltagerne følges opp over lang tid, både ved innhenting av registerdata (5 år) og selvrapportering via spørreskjemaer (2 år). Det gjennomføres en følgeforskning med prosessevaluering ved siden av den randomiserte studien. Så langt er ca. 70 personer rekruttert, målet er 400. Drøyt 20 personer har fått tilbud om deltagelse i en intervju-undersøkelse, og takket ja. Personene intervjues ved oppstart av intervensjonen, ved avslutning og ved ca. 6 og 12 måneder. Tema i intervjuene er forventninger til intervensjonen og retur til arbeid, opplevd innhold i intervensjonen, samhandling mellom nøkkelaktører, og hva som hemmer og fremmer prosessen tilbake i jobb. Prosjektet er registrert i ISRCTN registeret: ISRCTN12033424

Hva virker best for hvem? En randomisert klinisk studie kombinert med prosessevalueringI denne studien undersøkes effekten av to arbeidsrettede rehabiliteringstilbud, ett poliklinisk dagtilbud og et døgntilbud. Personer med muskelskjelettplager og/eller vanlige psykiske plager kan delta. Vårt hovedmål er å undersøke hvilket tilbud som er mest effektivt for hvem med hensyn på arbeidsdeltagelse.Muskelskjelettplager og vanlige psykiske plager som stress, angst og depresjon, er de vanligste årsakene til langtidsfravær og uførhet. For å bistå personer med slike plager, slik at de øker sin sannsynlighet for å komme (raskere) tilbake til jobb, kan de henvises til et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten. Kunnskap om effekten av disse tjenestene er imidlertid mangelfull. I dette prosjektet sammenligner vi to ulike arbeidsrettede tilbud, ett poliklinisk ved Arbeidsrettet rehabiliteringspoliklinikk i Porsgrunn og ett døgntilbud ved AiR klinikk i Rauland. Det overordnede målet for prosjektet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for dem som henviser til arbeidsrettet rehabilitering, slik at de med større sikkerhet kan velge den intervensjonen som vil være mest virksom og kostnadseffektiv for ulike grupper av personer. I tillegg til å se på eventuelle forskjeller i arbeidsdeltagelse og kostnadseffektivitet, undersøkes også eventuelle forskjeller i effekt på opplevd helse, livskvalitet og arbeidsevne m.m.. Hvilken intervensjon deltakerne mottar, er basert på en tilfeldig trekning. Uavhengig av hvilket tilbud de mottar, blir de imidlertid møtt av et tverrfaglig team som leverer et program som bygger på anerkjent forskning og hva som anses som beste praksis innen arbeidsrettet rehabilitering. Prosjektet bruker ulike metoder i datainnsamlingen for å øke kvaliteten på prosjektet. Deltagerne følges opp over lang tid, både ved innhenting av registerdata (5 år) og selvrapportering via spørreskjemaer (2 år). Det gjennomføres en følgeforskning med prosessevaluering ved siden av den randomiserte studien. Hensikten er å avdekke eventuelle forhold som kan ha betydning for resultatene gjennom å øke vår kunnskap om prosessen deltakerne går igjennom for å komme tilbake i arbeid, å gi en grundig beskrivelse av ARR programmene, inklusive innhold i, leveranse og mottak av tjenesten, samt samhandling mellom ulike nøkkelaktører som ARR-personell, deltakere, fastleger, NAV, arbeidsgivere og eventuelle andre. De første deltakerne i prosjektet ble rekruttert i april 2014. Rekruttering vil pågå inntil 400 deltakere er nådd. Ca. 60 personer er så langt inkludert i studien. Markedsføring av prosjektet for å rekruttere deltagere er en pågående prosess. Første protokollartikkel ble sendt inn til et fagfellevurdert tidsskrift ved nyttår, en til er underveis. Som del av følgeforskningen som vil ligge til grunn for prosessevalueringen, er det gjennomført flere dialogverksteder ved de to deltagende klinikkene. Observasjoner og fokusgruppeintervjuer ved klinikkene, samt innsamling av kvalitative data gjennom intervjuer av enkeltdeltakere er også påbegynt. Prosjektet er registrert i ISRCTN registeret: ISRCTN12033424

Hva virker best for hvem? En randomisert klinisk studieI denne studien undersøkes effekten av to arbeidsrettede rehabiliteringstilbud, ett poliklinisk dagtilbud og et døgntilbud. Personer med muskelskjelettplager og/eller vanlige psykiske plager kan delta. Vårt hovedmål er å undersøke hvilket tilbud som er mest effektivt for hvem med hensyn på arbeidsdeltagelse.Muskelskjelettplager og vanlige psykiske plager som stress, angst og depresjon, er de vanligste årsakene til langtidsfravær og uførhet. For å bistå personer med slike plager (raskere) tilbake til jobb, kan de henvises til et arbeidsrettet rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten. Kunnskap om effekten av disse tjenestene er imidlertid mangelfull. I dette prosjektet sammenligner vi derfor to ulike arbeidsrettede tilbud, ett poliklinisk ved den arbeidsrettede poliklinikken i Porsgrunn og ett døgntilbud ved AiR klinikk i Rauland. Det overordnede målet for prosjektet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for dem som henviser til arbeidsrettet rehabilitering, slik at de med større sikkerhet kan velge den intervensjonen som vil være mest virksom og kostnadseffektiv for ulike grupper av personer. I tillegg til å se på eventuelle forskjeller i arbeidsdeltagelse og kostnadseffektivitet, undersøkes også eventuelle forskjeller i effekt på opplevd helse, livskvalitet og arbeidsevne m.m.. Hvilken intervensjon deltakerne mottar, er basert på en tilfeldig trekning. Uavhengig av hvilket tilbud de mottar, blir de imidlertid møtt av et tverrfaglig team som leverer et program som bygger på anerkjent forskning og hva som anses som beste praksis innen arbeidsrettet rehabilitering. Prosjektet bruker ulike metoder i datainnsamlingen for å øke kvaliteten på prosjektet. Deltagerne følges opp over lang tid, både ved innhenting av registerdata (5 år) og selvrapportering via spørreskjemaer (2 år). For å avdekke eventuelle forhold som kan ha betydning for resultatene, gjennomføres det følgeforskning ved klinikkene, og det innhentes erfaringer fra et utvalg av deltakere, fastleger, NAV, arbeidsgivere og eventuelle andre sentrale aktører. De første deltakerne i prosjektet ble rekruttert i april 2014. Rekruttering vil pågå i ca. 3 år, eller inntil 400 deltakere er nådd. Første publikasjoner er planlagt i 2015. Prosjektet er registrert i ISRCTN registeret: ISRCTN12033424

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering. En sammenligning av intervensjonene ved ARR poliklinikk STHF og AiR Klinikk, STAiR-prosjMuskel-/skjelettplager og psykiske plager er de viktigste årsakene til langvarig sykefravær og uførhet i Norge, samtidig som kunnskap om effektive intervensjoner er mangelfull. I dette prosjektet ønsker vi å sammenligne effekten av to arbeidsrettede rehabiliteringstilbud i en randomisert klinisk studie, der hovedutfallsmål er arbeidsdeltagelse.Diagnoser relatert til muskel-/skjelettplager og psykiske plager utgjør over 60 % av sykefraværet i Norge. Blant dem som mottar rehabiliteringsstjenester i spesialisthelsetjenesten, er det vanlig at personene har muskulære smerter og uspesifikke plager fra flere områder samtidig, ofte i kombinasjon med psykiske plager som tristhet, angst og depresjon, søvnproblemer eller andre plager. En rekke spesialiserte arbeidsrettede rehabiliteringsprogram tilbys denne gruppen, men vi vet fremdeles svært lite om de ulike intervensjonene har en effekt på arbeidsdeltakelse eller ikke. Det er også få studier som har gjennomført en økonomisk analyse sammen med evaluering av intervensjonene. I denne studien vil vi sammenligne effekten av to arbeidsrettede rehabiliteringsprogram i en randomisert klinisk studie - et poliklinisk tilbud ved Sykehuset Telemark og et 4-ukers døgnbasert tilbud ved Rehabiliteringssenteret AiR. Begge programmene er tverrfaglige og komplekse. Målgruppe for studien er personer med muskel/skjelettplager og/eller vanlige psykiske plager som stress, angst og depresjon, og som trenger et tilbud ut over det som det lokale hjelpeapparat kan gi. De må være i alderen 18-60 år og hatt et sykefravær på minst 6 uker siste 12 måneder relatert til aktuelle helseplager. Vi regner med å rekruttere deltagere i 2-3 år, eller til vi har nådd 400 personer. Prosjektets hovedmålsetting er å undersøke om døgn- og dagbasert rehabilitering har forskjellig effekt på tilbakeføring til arbeid. Vi vil også undersøke om det er: - noen undergrupper av pasienter som har større utbytte av den ene eller andre intervensjonen - forskjeller i effekt mellom intervensjonene med hensyn på kostnadseffektivitet og kost-nytte - forskjeller i effekt med hensyn på endring i opplevd helse, arbeidsevne, livskvalitet, mestringstro i forhold til retur til arbeid med mer. Vi vil følge deltakerne spørreskjema i 2 år etter inklusjon i studien og 5 år med registerdata. Prosjektet vil også utforske deltakernes opplevelse av prosessen tilbake i jobb med hensyn på hva som fremmer og hemmer denne, og det skal gjennomføres følgeforskning ved klinikkene for å fange opp endringer av betydning for resultatene i studien. Et overordnet mål for prosjektet er å bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for dem som henviser til arbeidsrettet rehabilitering, slik at de med større sikkerhet kan velge den eller de intervensjonen(e) som vil være mest effektiv(e) og kostnadseffektiv(e) for ulike grupper av personer. Prosjektet er et samarbeid mellom Sykehuset Telemark HF, Rehabiliteringssenteret AiR, Uni Helse og Uni Rokkansenteret. I 2013 er det utarbeidet en elektronisk spørreskjemapakke som deltakerne skal besvare. Den helseøkonomiske evalueringsmodellen er utviklet, prosjektprotokoll er revidert og godkjent av REK Vest. Det er utarbeidet samarbeidsavtaler mellom partene i prosjektet, og organiseringen av prosjektet er fastlagt. Stilling som post doktor er utlyst. Prosjektet er presentert på felles forskningsseminar mellom Sykehuset Telemark og Sykehuset i Telemark mars 2013, med poster på Arbeid og Helse Åpen Arene i januar og på FARVE-konferanse i oktober 2013, samt i Varden i mai 2013.