Development of a prophylactic treatment for the prevention of fetal/neonatal alloimmune thrombocytopenia (FNAIT)
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 2013127
- Ansvarlig person
- Cigdem Akalin Akkök
- Institusjon
- Oslo universitets-sykehus HF
- Prosjektkategori
- Insentiver
- Helsekategori
- Blood, Reproductive Health and Childbirth
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement
Rapporter
Etter å ha samlet 54 L plasma med høyt innhold av anti-HPA-1a har prosjektet gått videre hos nasjonale (Universitetssykehuset i Nord-Norge) og internasjonale samarbeidspartnere. Amerikanske plasmagivere ble rekrutert og donert plasma til prosjektet. Samarbeidspartnerne jobber for fase II studien som er "doseetablering" og "trombocytt-clearance". Det er foreløpig ingen forskningsresultater å rapportere. Det kan også se ut som det vil bli en del forsinkelser i prosjektgjennomføring.
Ved hjelp av profylaksen (en slags vaksine) som prosjektet ønsker å fremstille, håper vi at kvinner med blodplatetype HPA-1bb ikke vil danne antistoff, slik at deres barn ikke vil stå i fare for hjerneblødning. Hjerneblødning kan i verste fall føre til sekvele og dødsfall. Dette vil være en stor belastning for familien og helsetjenesten. For å kunne identifisere kvinner/gravide som har en sjelden trombocytt(blodplate)-type, må det innføres screening av alle gravide. Gravide som har trombocytt-type HPA-1bb vil tilbys denne profylaksen. Blodprøver fra gravide til screening kan tas hos primærhelsetjenesten og sendes til spesiallaboratoriet.
En ”vaksine” (profylakse) som skal hindre hjerneblødning hos foster og nyfødte med lavt antall blodplater (trombocytopeni) når dette oppstår på grunn av morens antistoffer mot blodplater (trombocytter).I dag får kvinner med blodtype Rhesus(Rh) D negativ en ”vaksine” eller rettere kalt profylakse innen 72 timer, når de føder et RhD positivt barn. Barnet har da arvet RhD positiviteten fra far. Profylaksen hindrer at mor utvikler antistoffer mot RhD egenskap. Uten profylakse kan mor danne anti-D, som ved neste svangerskap kan gå over morkaken til fosteret, feste seg til fosterets røde blodlegemer og destruere dem. Det ville da være fare for alvorlig anemi hos fosteret og i verst fall dødsfall. Liknende mekanisme gjelder ved Føtal/Neonatal Alloimmun Trombocytopeni (FNAIT), det vårt prosjekt ønsker å lage en vaksine mot (anti-HPA1a-profylakse). I FNAIT-sammenheng er antistoffene fra mor rettet mot fosterets blodplater (trombocytter) og fører til destruksjon av fosterets blodplater. FNAIT forekommer i 1 av 1200 svangerskap. Bare 10% av kvinner som er i risikogruppe utvikler antistoff, og ca 10% av barna som fødes med FNAIT får varige skader. I dag finnes det ingen tiltak for å hindre eller forebygge antistoffutvikling hos mor.
Hovedprosjektet som har fått EU-støtte på 6 millioner euro, er et internasjonalt samarbeidsprosjekt med Universitetssykehuset i Nord-Norge, Sverige (Karolinska og Lund universitetsykehus), Danmark (Aarhus), Tyskland og USA.
Kun 2% av befolkningen har blodplatetype Human Platelet Antigen (HPA) 1bb. Gravide som har blodplatetype HPA-1bb og bærer et foster som har arvet en annen blodplatetype (HPA-1a) fra far, kan bli immunisert mot HPA-1a, og danne antistoff. Antistoffene fra mor kan deretter passere over morkaken til fosteret og destruere fosterets blodplater. Fosteret kan da være utsatt for blødninger, og i verste fall hjerneblødning eller fosterdød. . Ved hjelp av profylaksen vi ønsker å fremstille, håper vi at kvinner med blodplatetype HPA-1bb ikke vil danne antistoff, slik at deres barn ikke vil stå i fare for hjerneblødning. Vi har samlet plasma ved en prosedyre som heter plasmaferese (ca 0,6 liter ved hver plasmaferese) fra kvinner som allerede har anti-HPA-1a antistoff. For å kunne starte plasmainnsamlingen gikk vi gjennom en inspeksjon fra et tysk firma (Biotest) som skulle fremstille profylaksen fra plasma som inneholder anti-HPA-1a. I Norge er det kun vår avdeling ved Blodbanken i Oslo godkjent og startet innsamlingen i mai 2013. Fremtil mars 2014 samlet vi totalt 54 L takket være flere kvinner som stilte opp gang på gang og donerte plasma nærmere 100 ganger. Sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere ønsker vi å samle totalt 500 L plasma. I mars 2014 stanset vi plasmasamlingene. Etter fremstilling av vaksinen skal fase I og fase II studier begynne ved det tyske Røde Kors og Universitetet i Norge med sikkerhetstester og doseberegningsstudier.
Når resultatene foreligger, skal man i fase III studien tilby vaksinen/profylaksen til HPA-1bb gravide for å hindre immunisering også i vår helseregion. For å kunne identifisere hvilke gravide er HPA-1bb og kan tilbys profylaksen, skal det gjøres screening av alle gravide i Helse Sør-Øst i samarbeid med både primær- og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for svangerskapsomsorgen.
En ”vaksine” (profylakse) som skal hindre hjerneblødning hos foster og nyfødte med lavt antall blodplater (trombocytopeni) når dette skyldes antistoffer mot blodplater (trombocytter).I dag får kvinner som har røde blodlegemer av blodtype Rhesus(Rh) D negativ en ”vaksine” eller rettere kalt profylakse, når de føder et RhD positivt barn. Fosteret har da arvet RhD positiviteten fra far. Ved hjelp av denne profylaksen hindres det at mor utvikler antistoffer mot RhD egenskap. Uten profylaksen kan mor danne anti-D, som går over morkaken til fosteret, fester seg til fosterets røde blodlegemer og destruerer dem. Det ville da være fare for alvorlig anemi og i verst fall dødsfall hos fosteret. Liknende mekanisme gjelder ved Føtal/Neonatal Alloimmun Trombocytopeni (FNAIT), men i dette tilfelle er antistoffene rettet mot fosterets blodplater og fører til destruksjon av fosterets blodplater. FNAIT forekommer i 1 av 1200 svangerskap. Bare 10% av kvinner som er i risikogruppe utvikler antistoff, og ca 10% av barna som fødes med FNAIT får varige skader. I dag finnes det ingen tiltak for å hindre eller forebygge antistoffutvikling hos mor.
Hovedprosjektet som har fått EU-støtte på 6 millioner euro, er et internasjonalt samarbeidsprosjekt med Universitetssykehuset i Nord-Norge, Sverige (Karolinska og Lund universitetsykehus), Danmark (Aarhus), Tyskland og USA. Kun 2% av befolkningen har blodplatetype Human Platelet Antigen (HPA) 1bb. Kvinner som er HPA-1bb og bærer et foster som har arvet en annen blodplatetype HPA-1a fra far, kan bli immunisert mot HPA-1a, og danne antistoff. Antistoffene fra mor kan deretter passere over morkaken til fosteret og destruere fosterets blodplater. Fosteret kan da være utsatt for blødninger, og i verste fall hjerneblødning eller fosterdød. Vi ønsker å fremstille anti-HPA1a-profylakse. Ved hjelp av profylaksen håper vi at HPA-1bb kvinnene ikke vil danne antistoff, slik at deres barn ikke vil stå i fare for hjerneblødning. Vi samler plasma ved såkalt plasmaferese (ca 0,6 liter ved hver plasmaferese) fra kvinner som allerede er immunisert og dannet anti-HPA-1a antistoff. For å kunne starte plasmainnsamlingen gikk vi gjennom en inspeksjon fra et tysk firma (Biotest) som skulle fremstille profylaksen fra plasma som inneholder anti-HPA-1a. I Norge er det kun vår avdeling ved Blodbanken i Oslo godkjent og startet innsamlingen i mai 2013.
I første omgang er målet å samle 50 L plasma, og vi samlet 42 L i løpet av 2013 takket være flere kvinner som stilte opp gang på gang og donerte plasma. Sammen med våre internasjonale samarbeidspartnere ønsker vi å samle totalt 500 L plasma. Fase I og fase II studier planlegges som safetytester og doseberegningsstudier. Når resultatene foreligger, skal man i fase III studien tilby profylaksen til HPA-1bb gravide for å hindre immunisering. For å kunne identifisere hvilke gravide er HPA-1bb og kan tilby profylaksen, skal det gjøres en screening av alle gravide i Helse Sør-Øst i samarbeid med både primær- og spesialisthelsetjenesten som har ansvar for svangerskapsomsorgen.
I deres artikkel (Mechanisms and Prevention of Alloimmunization in Pregnancy, Obstetrical and Gynecological Survey, 2013) omtaler forskerne Jens Kjeldsen-Kragh og Bjørn Skogen i vår internasjonal gruppe, mekanismene for hvordan kvinner immuniseres i svangerskap og hvordan man kan lage strategier for å hindre dette. Prosjektet er i en tidlig fase og vi forventer spennende resultater.
Deltagere
- Thomas Larsen Titze Prosjektdeltaker
- Cigdem Akalin Akkök Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til eRapport